Joda... babytid og fordeling :(

[Høsta]

Klem til deg og GRATULERER! Du overlever dette!

Mannen din må jo ha flyttet inn i en alternativ verden? Støtter alle svarene over her, du må sette hardt mot hardt. Han får 8 timer med sammenhengende søvn på natten, han har virkelig ingenting å klage over og bør avlaste deg på dagen/ettermiddagen. Hva i alle dager får han til å tro at han slipper unna baby OG klage over at han er sliten??!

[AnonymBruker]

Dump han, og finn en ny far til barnet.

Anonymkode: 79e07...80a

[AnonymBruker]

Setter veldig pris på at flere her inne har tatt seg tid til å gi lange og behjelpelige innlegg! 

Snakket med han i kveld. Vi tok en kjøretur, for der trives lille venn veldig godt, så da får man snakke uten gråt. Fortøye hvordan jeg opplevde det, og han tok det greit og sa han skulle bidra mer. Så kommer vi hjem, babyen må skiftes på, og jeg spør om han kan ta den... Han tuller det bort og vil at jeg skal ta det, men jeg gir meg ikke (takket være dere). Han tok bleia og spurte av fri vilje om jeg skulle ha noe å drikke når jeg ammet. 

Så får vi se da hvordan det går fremover, men jeg skal bli flinkere til å kreve og ikke gi meg. 

Jeg fortalte også om smertene og hvordan jeg har opplevd smertene siden fødselen, og han ble overrasket over at jeg hadde det slik, fordi jeg ikke klager over det. Så han visste faktisk ikke hvor ille det var. :/ 

Håper det forandrer seg til det bedre, for han er en fantastisk mann som har vært helt utrolig kjærlig og omtenksom hele svangerskapet (og siden vi møttes). Plutselig endret det seg når babyen kom, så håper det endrer seg tilbake til slik det var. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[Høsta]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Setter veldig pris på at flere her inne har tatt seg tid til å gi lange og behjelpelige innlegg! 

Snakket med han i kveld. Vi tok en kjøretur, for der trives lille venn veldig godt, så da får man snakke uten gråt. Fortøye hvordan jeg opplevde det, og han tok det greit og sa han skulle bidra mer. Så kommer vi hjem, babyen må skiftes på, og jeg spør om han kan ta den... Han tuller det bort og vil at jeg skal ta det, men jeg gir meg ikke (takket være dere). Han tok bleia og spurte av fri vilje om jeg skulle ha noe å drikke når jeg ammet. 

Så får vi se da hvordan det går fremover, men jeg skal bli flinkere til å kreve og ikke gi meg. 

Jeg fortalte også om smertene og hvordan jeg har opplevd smertene siden fødselen, og han ble overrasket over at jeg hadde det slik, fordi jeg ikke klager over det. Så han visste faktisk ikke hvor ille det var. :/ 

Håper det forandrer seg til det bedre, for han er en fantastisk mann som har vært helt utrolig kjærlig og omtenksom hele svangerskapet (og siden vi møttes). Plutselig endret det seg når babyen kom, så håper det endrer seg tilbake til slik det var. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Så bra at det endelig begynner å demre hvordan det er for deg. KLAG MER! Fortell han om smerter. Han aner jo ikke!

 Sett regler. Du er ikke hushjelpen, du er i mammapermisjon!

Endret 21. juli 2016 av Høsta

[AnonymBruker]

Er en grunn til at far er far men nor er nor. Den likestillingene kan man aldri oppnå.

Anonymkode: 74196...7b3

[Høsta]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er en grunn til at far er far men nor er nor. Den likestillingene kan man aldri oppnå.

Anonymkode: 74196...7b3

Nei, men da kan far ta mye mer ansvar i husvask og middagslaging når mor er stuck i amming, kroppskontakt og nattevåk, syns du ikke?

Endret 21. juli 2016 av Høsta

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er en grunn til at far er far men nor er nor. Den likestillingene kan man aldri oppnå.

Anonymkode: 74196...7b3

Man KAN oppnå det, men problemet ligger i at menn (hvertfall min mann) ikke gidder å bidra til annet enn ting som gagner han selv. Han kandre gjerne lage middag, for da får han noe han selv vil ha. Ellers er det lite han bidrar med... 

Anonymkode: 3feca...a67

[MCH09]

Mannen min var i "feriemodus" da eldstemann ble født, eller det virket hvertfall sånn. Det viste seg at han var veldig usikker på hva han skulle gjøre med babyen, hvordan skifte bleie, hvordan roe ned babyen osv osv Kan det være at mannen din er usikker på hvordan han skal gjøre ting som f.eks å skifte bleie? 

Det enkleste for mannen min var jo at jeg gjorde alt. Så jeg bare ga han babyen og sa at jeg skulle ta meg en dusj. Han fikk finne ut av hvordan HAN kunne roe babyen på sin egen måte. 

Babyen måtte ha ny bleie; jeg overleverte babyen og instruerte han i å skifte bleie første gangen (vi har jente så må passe på hvordan man vasker) og sa at neste gang klarte han det selv. Jeg har min måte, han fikk finne sin måte å gjøre ting på.

Hver_bidige_gang fikk han babyen overlevert med beskjed om at nå var det hans tur og han fikk finne ut av det selv. Nei, ok så syns han det var bedre å skifte bleie på senga enn stellebordet -helt ok for meg så lenge bleia ble skiftet. Hvis han syns det roet baby ved at han satte på kjøkkenvifta, istedenfor å synge som jeg gjorde -helt greit. Han fant ut av ting selv og fikk mestringsfølelse. Jo mer han fikk til, jo mer ville han gjøre! 

Et par dager med dette og tilslutt følte han seg såpass sikker i sin rolle som far at han tok med babyen på trilletur en times tid slik at jeg fikk sove ekstra. Nå har vi fått andremann og han har hatt yngste alene en helg mens jeg dro med eldste på tur.

Svigermor oppdro mannen min til å hjelpe til med husarbeid, Kanskje din svigermor må på banen og komme med litt kritikk til sin sønn  

Du må ikke spørre om å få et glass vann, men du må kreve. Hvis du spør så får du akseptere at han sier "vent", "etterpå" e.l. Hvis du sier "jeg er tørst og kan ikke røre på meg grunnet babyen. Hent et glass vann er du snill" Kanskje det blir vanskeligere for han å si vent?

Klesvask hadde jeg glatt tatt for kun meg selv og babyen. Hvis han spør angående sine klær hadde jeg svart at jeg gjør det etterpå. Kanskje litt passiv-aggressiv måte, men ett sted må jo grensa gå! 

[MCH09]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Setter veldig pris på at flere her inne har tatt seg tid til å gi lange og behjelpelige innlegg! 

Snakket med han i kveld. Vi tok en kjøretur, for der trives lille venn veldig godt, så da får man snakke uten gråt. Fortøye hvordan jeg opplevde det, og han tok det greit og sa han skulle bidra mer. Så kommer vi hjem, babyen må skiftes på, og jeg spør om han kan ta den... Han tuller det bort og vil at jeg skal ta det, men jeg gir meg ikke (takket være dere). Han tok bleia og spurte av fri vilje om jeg skulle ha noe å drikke når jeg ammet. 

Så får vi se da hvordan det går fremover, men jeg skal bli flinkere til å kreve og ikke gi meg. 

Jeg fortalte også om smertene og hvordan jeg har opplevd smertene siden fødselen, og han ble overrasket over at jeg hadde det slik, fordi jeg ikke klager over det. Så han visste faktisk ikke hvor ille det var. :/ 

Håper det forandrer seg til det bedre, for han er en fantastisk mann som har vært helt utrolig kjærlig og omtenksom hele svangerskapet (og siden vi møttes). Plutselig endret det seg når babyen kom, så håper det endrer seg tilbake til slik det var. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Jeg la nettopp til et svar før jeg så oppdateringen din.

Jeg håper Han fikk en liten aha opplevelse og at han endrer seg til(bake) til det bedre!

[Gjest Blondie65]

Hurra!

Husk å ha regelmessige bilmøter. En annen ting som kan være lurt er å si "jeg blir så glad når du gjør ting av deg selv - f.eks som i sted da du kom med vann mens jeg ammet!". Da understreker du det positive.

 

[vyzvyz]

Den 21. juli 2016 at 17.12, AnonymBruker skrev:

Meg og min mann har snakket mye om hvordan det skulle bli å få barn. Vi var på bølgelengde på alt og tenkte at dette var noe vi skulle klare bra. Vi har alltid hatt det fint og samarbeidet godt på ting, men plutselig skjedde det noe med mannen... To uker inn og jeg har lyst til å kaste han ut! 

Ja, jeg ammer og ønsker ikke å bruke MME. Ei heller mat på flaske så tidlig (sugeforvirring). Men utover mating, kan mannen bidra på alle områder. Men hva har han gjort siden babyen kom? Sovet, spist og hatt babyen på fanget. Jeg gjør ALT av husarbeid, sover maks tre timer sammenhengende og har komplikasjoner etter fødsel, noe som gjør ting ekstra tungt. Sliter med smerter og har behov for å bearbeide fødselen psykisk. Er sterk, så ikke bekymret for fødselsdepresjon, men er skikkelig psykisk sliten og har behov for å snakke med noen om det som skjedde. Jeg er så ufattelig takknemlig for at alt har gått bra med babyen, men skulle virkelig ønske at min mann så hvor mye jeg egentlig gjør.

Han har for eksempel sovet 8 timer i natt (sammenhengende), stod opp, så på serien sin, mobilen, spiste (mat som jeg lagde til han....) og har faen meg gått og lagt seg igjen.  Spurte om han kunne skifte en bleie, joda "om to minutter",så lukket han øynene på sofaen. Sa han bare kunne gå å legge seg på rommet om han hadde tenkt å sove, så kunne jeg gjøre det selv.  Og joda, han gikk og la seg. Sitter ammende og smågråter litt jeg... Er så skuffet. Når jeg ammer, spør jeg om han kan hente vann/etc for meg. Han offer seg ofte over det eller sier "straks" mens han har nesa i mobilen. Når han har babyen på fanget, kommer han PLUTSELIG på at HAN er tørst/sulten og spør om ikke JEG kan hente/lage noe til/for han. Og joda, jeg gjør det så gjerne, men han forstår ikke at jeg spør kun når jeg ammer og fordi jeg da er ganske låst når babyen spiser. Når jeg "bare holder babyen", kan jeg fint hente ting til meg selv med han på armen eller legge han litt i vogna. Men mannen får det ikke til. Noe som gir meg ekstra arbeid med å serve mannen i tillegg. Da kan jeg like gjerne la babyen sove på mitt fang. 

Jeg er ufattelig sliten og trøtt selv, og kunne fint tenke meg å sove litt. Har sovet 5 timer i natt. Og han har nå planer om å sove til jeg skal legge meg.... Jeg skulle så gjerne ha tatt meg en dusj. Er lei av å ta 'kattevasker' med klut. Npr jeg tar meg en halvtime på badet, føler jeg at jeg må takke mannen for at jeg fikk lov til å ta meg en dusj. Og slik skal det ikke være.  Babyen får ikke sove i seng eller vogn, og er avhengig av nærkonkakt (mye magesmerter). Skulle ønske mannen kunne ta ÉN klesvask, kanskje rydde kjøkkenet eller støvsuge og tørke støv av og til. Rydde ting. Men når han har mulighet så får jeg høre "jeg er så trøtt/sliten/skal ta det etterpå/glemte det" etc. Hva med meg da? Ikke bare er jeg trøtt, men må gjøre alt med smerter i tillegg!! 

Flere som har opplevd at partner plutselig endrer personlighet og alt dere har planlagt sammen ikke lengre er aktuelt? Noen som kjenner seg igjen og har noen råd til hvordan jeg kan få han til å bidra? Har han fått en form for fødselspedresjon (har hørt at menn kan få det) eller noe som skjedde når han ble far som har påvirket denne oppførselen? 

Anonymkode: 3feca...a67

Åh gud. Høres bortskjemt ut! Har en følelse av at folk (kanskje menn spesielt) har en forventning om at kvinnen skal ta mesteparten, og at kvinnen uansett er så sterk at hun takler det. "Alle andre mødre har jo takla det". 

 

Irriterende holdning. Min mann har litt det samme, men ikke så ille som det du beskriver. Jeg har også veldig behov for å slappe av, hvile, ta en lang dusj, spise i fred - og det har mannen min endelig skjønt (etter 4 uker). Lærte han det ved å bare gi han babyen. Hvis han satt i godstolen med en serie la jeg babyen på fanget hans og sa "må dusje, ta han". Han fikk ikke noe valg da. Du må nesten bare stå på ditt. Du kan kanskje ikke få han til å skjønne at du må bearbeide fødsel, at du er øm og sår og at løfting gjør vondt og at du er psykisk sliten - men krev ting av han, tørr og gidd å ta diskusjonene. Og skjønner han ikke forklar han hva fødselsdepresjon er og at ha f meg skal stille opp og hjelpe deg så du ikke får det. For hvis du får det blir der han som må ta babyen og styre skuta.

[AnonymBruker]

Må si dette kommer og går...

Han har innsett at om han lyver om søvn, så kan han få ekstra timer. "Uff, nei det var så vanskelig å sove, så jeg har bare sovet to timer i natt. Så jeg kommer til å legge meg noen timer i dag". 

Javel... Jeg sa at hans barn våkner snart; så han må være våken når hun står opp (første tid med baby, så ønsker at pappaen skal bruke tid med henne). 

Så jeg sa jeg ønsket å sove nå som babyen har spist, fordi jeg selv har sovet svært lite, men han ga meg en skikkelig spydig en om at han også kunne tenke seg å sove, men det fikk han tydeligvis ikke lov til, så.... Og siden babyen ikke sov, så var det hvertfall ikke aktuelt å ta han (han sa det ikke direkte, men så det på hele han  ). Så jeg la meg ikke, men satt med babyen. Babyen sovnet etterhvert, så jeg la han i senga, og så la meg litt på sofaen. Halvsov litt og så våknet lille venn. Spurte om han kunne ta han opp, men da skulle han lage seg noe mat, for han var så sulten.... 

Jeg forstår ikke hva som går av mannen. Samme var det med skift av bleie. Han bar babyen når jeg gjorde klar til amming, og så kom en skikkelig bæsj. Han prøvde å overrekke babyen til meg så fort han kunne og sa "mamma skifte bleia di". Jeg spør hvorfor ikke han kan gjøre det... Svaret? "Jeg har ikke kledd på meg ennå" (bukse). Men med anbefaling fra ande i tråden her, så ga jeg ikke opp og han endte opp med å ta den.

Når jeg tar meg fem minutter for å slappe av, så er det mas om å hjelpe med ditt og datt, som han fint kan gjøre selv. Når han og dattera skulle spise frokost (baby sover litt) og jeg tar bekkenbunnsøvelser, så spør han om jeg kan komme å hjelpe han på kjøkkenet. Hva han trenger hjelp til? Kna maten til dattera.... Hvor han selv sitter og spiser og kunne FINT gjort det selv.  

Sånn, godt med en liten utblåsning. Men det var fint de to dagene det varte etter at jeg snakket m han om det. #Lei! 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

Det hadde vært ille nok om han var sånn uten barn. Med barn må han ihvertfall skjerpe seg.

Har han ikke gjort noe før heller, så er det jo ikke rart han plutselig begynner å styre og stelle så mye.

Anonymkode: 1192e...f22

[AnonymBruker]

Den 21.7.2016 at 1.57, AnonymBruker skrev:

men problemet ligger i at menn (hvertfall min mann) ikke gidder å bidra til annet enn ting som gagner han selv. Han kandre gjerne lage middag, for da får han noe han selv vil ha. Ellers er det lite han bidrar med... 

Dette bør jo fra man begynner å bli kjent, være klart. Begynner en dame å gjøre det meste av husarbeid, matlaging osv i starten, så blir det antakelig hun som gjør det senere også. Såå mange damer vil skjemme bort litt, vise hvor "flinke" de er osv. Og så blir de sinte når mannen ikke helt av seg selv begynner å ta tak etterhvert.

Ikke f om det hadde vært greit at mannen min bare i ny og ne laget mat, men ellers ikke gjorde en dritt. Jeg har heldigvis en mann som gjør husarbeid med den største selvfølge. Jeg gjør litt mer nå, men det er fordi han jobber mer enn meg.

Å forvente at en sånn man skal ta mer tak når man får barn, er urealistisk. Enkelte menn tror sikkert man ved et veiv med tryllestav sorterer tøy, legger i vaskemaskin, henger opp, bretter og legger i skapet. Mens det faktisk tar litt tid. De tror også det bare er rent og pent av seg selv, at det liksom ikke blir støvete iløpet av ganske kort tid. Tror ikke de skjønner at dama sveiper over med klut her og der relativt ofte for at støv og skitt forsvinner.

Anonymkode: 1192e...f22

[Aamu]

Men sier du dette til ham, da? Du lar ham jo bli bortskjemt, du må stille krav. Vi tar annenhver natt og deler på alt. At han er mann betyr ikke at han skal slippe unna, han er like mye pappa som du er mamma....!!!

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Aamu skrev:

Men sier du dette til ham, da? Du lar ham jo bli bortskjemt, du må stille krav. Vi tar annenhver natt og deler på alt. At han er mann betyr ikke at han skal slippe unna, han er like mye pappa som du er mamma....!!!

Sier ifra og ting ble bedre et par dager, før det sklei tilbake... selv med påminnelser. Pluss at han som sagt har lært at han kan lyve om ting... som søvn.

Han har sovet seks timer i natt (med ti minutter våken med babyen. Jeg har sovet fem, med amming imellom. Jeg er skikkelig trøtt, men det er han som nå ligger og sover. Hvorfor? Fordi han sier han kun har sovet TO timer, fordi han syntes det var så vanskelig å sove og at han har våknet så ofte. Slik har han vært tidligere også, men da har han bare tatt bort bare en eller to timer, for å sikre at han sier at han har sovet mindre enn meg og kan rettferdiggjøre at han skal sove på dagtid. 

Om jeg spør om han kan hente noe for meg mens jeg ammer, har han begynt å virke oppgitt over at jeg maser. Av og til ligger ting litt for langt borte, og jeg ønsker ikke å avbryte mating,  bare for å strekke meg de ekstra 15 cm, når han likevel sitter i den andre sofaen og kan gi det til meg. Men har begynt å holde kjeft eller sikre at alt er på plass før jeg ammer, slik at jeg slipper å høre på sukk og akk fra han. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier ifra og ting ble bedre et par dager, før det sklei tilbake... selv med påminnelser. Pluss at han som sagt har lært at han kan lyve om ting... som søvn.

Han har sovet seks timer i natt (med ti minutter våken med babyen. Jeg har sovet fem, med amming imellom. Jeg er skikkelig trøtt, men det er han som nå ligger og sover. Hvorfor? Fordi han sier han kun har sovet TO timer, fordi han syntes det var så vanskelig å sove og at han har våknet så ofte. Slik har han vært tidligere også, men da har han bare tatt bort bare en eller to timer, for å sikre at han sier at han har sovet mindre enn meg og kan rettferdiggjøre at han skal sove på dagtid. 

Om jeg spør om han kan hente noe for meg mens jeg ammer, har han begynt å virke oppgitt over at jeg maser. Av og til ligger ting litt for langt borte, og jeg ønsker ikke å avbryte mating,  bare for å strekke meg de ekstra 15 cm, når han likevel sitter i den andre sofaen og kan gi det til meg. Men har begynt å holde kjeft eller sikre at alt er på plass før jeg ammer, slik at jeg slipper å høre på sukk og akk fra han. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Må bare si det ... han høres ekstremt lite sympatisk ut!

Anonymkode: 089db...ced

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare si det ... han høres ekstremt lite sympatisk ut!

Anonymkode: 089db...ced

Føler selv at alle omsorg plutselig ble borte over natta når babyen kom og at hans egne behov ble viktigst. For all del, vi er to om det og jeg ønsker at han også skal ha det bra, men synes det er sårt at han klager over søvn og egne smerter. Klart han også kan få uttrykke det, men han kan idet minste ta smertestillende for det... (jeg har fire uker senere smerter og skade som må opereres, og skulle GJERNE gomlet paralgin forte eller ttamadol)... og få sammenhengende søvn. 

Det som sårer meg mest er nok likevel at han dytter babyen over på meg så lenge babyen ikke sover og at han lyver for å få dekket sine behov. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[Whiskas]

uff får vondt av lese hovedinnlegget. Er selv høygravid og blir min mann slik som beskrevet over kaster jeg ham ut sporenstreks,. Det er ikke tull engang! At du i tillegg må varte ham opp???? Vi har lagd en "plan" om hvem som skal gjøre hva og hva som forventes. Ikke sånn i detalj men litt på hva en forventer og hvordan en skal fordele/avlaste. Blir jo selvsagt mor som tar seg av mating og de fleste netter da han må på jobb men han må avlaste i helger o.l. En kan forvente at far avlaster med husvask, middagslaging etc. Kanskje du må bli overtydelig iforhold tl hvordan du har det og hva som forventes av farsrollen. Er jo en grunn til at de får 14 dagers perm. Dette går jo ikke, da er det jo nesten bedre å være alene!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Whiskas skrev:

uff får vondt av lese hovedinnlegget. Er selv høygravid og blir min mann slik som beskrevet over kaster jeg ham ut sporenstreks,. Det er ikke tull engang! At du i tillegg må varte ham opp???? Vi har lagd en "plan" om hvem som skal gjøre hva og hva som forventes. Ikke sånn i detalj men litt på hva en forventer og hvordan en skal fordele/avlaste. Blir jo selvsagt mor som tar seg av mating og de fleste netter da han må på jobb men han må avlaste i helger o.l. En kan forvente at far avlaster med husvask, middagslaging etc. Kanskje du må bli overtydelig iforhold tl hvordan du har det og hva som forventes av farsrollen. Er jo en grunn til at de får 14 dagers perm. Dette går jo ikke, da er det jo nesten bedre å være alene!

Han har hatt et par uker ekstra (sommerferie), så det kan faktisk være derfor han oppfører seg som om han blir plaget i ferien med en baby og kone som maser. Men ferie ble jo for så vidt tatt ut til barseltid og at vi gledet oss sånn til baby og skulle være der for hverandre.  

Vi hadde en plan og han har siden dag én vært fantastisk. Men som sagt, dagen etter fødsel, kanskje fordi babyen gråter en del, så snudde han helt personlighet. 

Hadde kastet han ut selv, hadde det ikke vært for at jeg venter på gode dager og at det vil bli bedre. Ellers ryker mannen på 'gis bort' på Finn.

TS

Anonymkode: 3feca...a67