Joda... babytid og fordeling :(

[AnonymBruker]

Meg og min mann har snakket mye om hvordan det skulle bli å få barn. Vi var på bølgelengde på alt og tenkte at dette var noe vi skulle klare bra. Vi har alltid hatt det fint og samarbeidet godt på ting, men plutselig skjedde det noe med mannen... To uker inn og jeg har lyst til å kaste han ut! 

Ja, jeg ammer og ønsker ikke å bruke MME. Ei heller mat på flaske så tidlig (sugeforvirring). Men utover mating, kan mannen bidra på alle områder. Men hva har han gjort siden babyen kom? Sovet, spist og hatt babyen på fanget. Jeg gjør ALT av husarbeid, sover maks tre timer sammenhengende og har komplikasjoner etter fødsel, noe som gjør ting ekstra tungt. Sliter med smerter og har behov for å bearbeide fødselen psykisk. Er sterk, så ikke bekymret for fødselsdepresjon, men er skikkelig psykisk sliten og har behov for å snakke med noen om det som skjedde. Jeg er så ufattelig takknemlig for at alt har gått bra med babyen, men skulle virkelig ønske at min mann så hvor mye jeg egentlig gjør.

Han har for eksempel sovet 8 timer i natt (sammenhengende), stod opp, så på serien sin, mobilen, spiste (mat som jeg lagde til han....) og har faen meg gått og lagt seg igjen.  Spurte om han kunne skifte en bleie, joda "om to minutter",så lukket han øynene på sofaen. Sa han bare kunne gå å legge seg på rommet om han hadde tenkt å sove, så kunne jeg gjøre det selv.  Og joda, han gikk og la seg. Sitter ammende og smågråter litt jeg... Er så skuffet. Når jeg ammer, spør jeg om han kan hente vann/etc for meg. Han offer seg ofte over det eller sier "straks" mens han har nesa i mobilen. Når han har babyen på fanget, kommer han PLUTSELIG på at HAN er tørst/sulten og spør om ikke JEG kan hente/lage noe til/for han. Og joda, jeg gjør det så gjerne, men han forstår ikke at jeg spør kun når jeg ammer og fordi jeg da er ganske låst når babyen spiser. Når jeg "bare holder babyen", kan jeg fint hente ting til meg selv med han på armen eller legge han litt i vogna. Men mannen får det ikke til. Noe som gir meg ekstra arbeid med å serve mannen i tillegg. Da kan jeg like gjerne la babyen sove på mitt fang. 

Jeg er ufattelig sliten og trøtt selv, og kunne fint tenke meg å sove litt. Har sovet 5 timer i natt. Og han har nå planer om å sove til jeg skal legge meg.... Jeg skulle så gjerne ha tatt meg en dusj. Er lei av å ta 'kattevasker' med klut. Npr jeg tar meg en halvtime på badet, føler jeg at jeg må takke mannen for at jeg fikk lov til å ta meg en dusj. Og slik skal det ikke være.  Babyen får ikke sove i seng eller vogn, og er avhengig av nærkonkakt (mye magesmerter). Skulle ønske mannen kunne ta ÉN klesvask, kanskje rydde kjøkkenet eller støvsuge og tørke støv av og til. Rydde ting. Men når han har mulighet så får jeg høre "jeg er så trøtt/sliten/skal ta det etterpå/glemte det" etc. Hva med meg da? Ikke bare er jeg trøtt, men må gjøre alt med smerter i tillegg!! 

Flere som har opplevd at partner plutselig endrer personlighet og alt dere har planlagt sammen ikke lengre er aktuelt? Noen som kjenner seg igjen og har noen råd til hvordan jeg kan få han til å bidra? Har han fått en form for fødselspedresjon (har hørt at menn kan få det) eller noe som skjedde når han ble far som har påvirket denne oppførselen? 

Anonymkode: 3feca...a67

[Gjest Grastusta]

Ikke godt å si. Men han bør i hvert fall få en forsiktig påminner om årsaken til at han har fått to uker fri fra jobb. 

Du bør kanskje være tydeligere på hva du trenger og droppe hint - passiv-aggressive utsagn som "bare legg deg på rommet, du" er ikke veien å gå. Prøv å forklare dine behov, og helst før du er så lei at ting kommer feil ut. Det er ikke sikkert han innser hvor "låst" man blir med baby på seg hele tiden, og hvor intenst det er (det ser jo ikke nødvendigvis så slitsomt ut selv om det er det - ikke minst mentalt).

Mange menn blir veldig usikre på den nye rollen sin, og kan velge å trekke seg litt unna. Jeg foreslår at du tar en skikkelig prat med ham, og eventuelt ber ham bli med på neste kontroll hos helsesøster så dere kan snakke litt om ansvarsfordelingen innad i familien. Eventuelt vis ham innlegget ditt her. 

Håper ting løser seg! 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Grastusta skrev:

Ikke godt å si. Men han bør i hvert fall få en forsiktig påminner om årsaken til at han har fått to uker fri fra jobb. 

Du bør kanskje være tydeligere på hva du trenger og droppe hint - passiv-aggressive utsagn som "bare legg deg på rommet, du" er ikke veien å gå. Prøv å forklare dine behov, og helst før du er så lei at ting kommer feil ut. Det er ikke sikkert han innser hvor "låst" man blir med baby på seg hele tiden, og hvor intenst det er (det ser jo ikke nødvendigvis så slitsomt ut selv om det er det - ikke minst mentalt).

Mange menn blir veldig usikre på den nye rollen sin, og kan velge å trekke seg litt unna. Jeg foreslår at du tar en skikkelig prat med ham, og eventuelt ber ham bli med på neste kontroll hos helsesøster så dere kan snakke litt om ansvarsfordelingen innad i familien. Eventuelt vis ham innlegget ditt her. 

Håper ting løser seg! 

De to ukene er over og han har ferie et par uker til. Virker som om han ser på denne tiden som ferie og at han 'sløser bort tiden' på å være pappa og være 'stuck' hjemme.

Har ikke hintet, men spurt rett ut om han kan gjøre ulike ting. Han sier ja, men ingenting skjer... Eller jo, han har lagd middagen for så vidt, noe som dessverre resulterer i ubeskrivelig mye oppvask! Og ber jeg han ta det, er 'etterpå' et vanlig svar, sol betyr at jeg må ta det når jeg finner tid til det, fordi han er så mett/trøtt/sliten. Om jeg spør flere ganger, oppleves det som mas på at han må bidra og han gjør det i sinne eller frustrasjon.  

Ja, det som skjedde i dag kunne vært sagt mindre passiv aggressivt, men ble utrolig oppgitt over at han ikke kan ta ÉN  bleie i løpet av en dag, slik at jeg kan få to minutter til å strekke meg litt og få litt pusterom. Han klager over at han har vondt her og der, er trøtt og jeg synes det er vanskelig å skulle vise empati daglig over disse tingene. Jeg har nettopp vært gjennom en fødsel, revnet to steder, sydd og har pådratt meg kneskade i svangerskapet som gjør det vanskelig for meg å gå om jeg sitter for lenge. Jeg har mensenaktige smerter kontinuerlig, er übertrøtt og såre brystvorter som til tider gjør det smertefullt å amme. Men jeg syter ikke kontinuerlig over det.

Han vil ha 100 bekreftelser på hvor fantastisk han har vært om han har lagd en middag. Om jeg ikke hauser det nok opp, lager nok 'mmmm' lyder eller skryter nok mens jeg spiser, så virker han oppriktig lei seg for at jeg ikke syntes det var godt... :/ Dette er ikke mannen jeg var med før babyen kom og jeg skjønner ikke hva som går av han. 

Han trekker seg kun unna på alt som ikke har med babyen å gjøre. Bortsett fra bleieskift. Da kan han fint høre at det kommer bæsj, for så å gi han til meg og si "ååå, så flink å bæsje. Sånn, (*gir han til meg*) mamma skifte bleia di". Alt annet er visst min jobb. Selv å rydde opp etter han. For han har lagt fra seg ALT ansvar. Absolutt alt!

Godt å få det ut et sted. For jeg prøver virkelig å skape god stemning for oss alle. Men jeg holder på å sprekke, for jeg kommer ingen vei med å forklare noe. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

Da må du være enda tydeligere. Har du sagt hva du trenger og han svarer etterpå, så vent til etterpå. Ikke gjør det allikevel bare fordi du ikke orker å vente til etterpå.

Får han ikke rene klær så er det han som må gå møkkete. Lager han mat og oppvask så må han ta det, selv om det er etterpå. 

Sett evt. opp en liste eller lignende hvis det kan hjelpe.

Legg ungen i fanget til faren og gå ut en tur, gå og sov eller gå på badet. Det er sånn man oppdrar guttemenn. 

Drit nå i husarbeid. Ta det viktigste og la det andre være. Og få han med på at dere må dra skuta sammen. Kjenner jeg blir skikkelig irritert på dine vegne.

Det er faktisk sånn vi var mot moren vår da vi var barn, fordi vi visste at "snart" eller "om 2 minutter" fikk henne til å gjøre det selv. 

Anonymkode: 7d015...a51

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks som så frem til fri med FIFA! Og han har passert 30 år. Holdt ut i to år. Kan telle på ei hånd ila de to årene han faktisk tok seg tid til trilletur ute. Er først når jeg drog han tar initiativ hos mekler til å få samvær. Huset hans er så skittent nå, står gryter langs benken, dritelurer flyter i doen, gulvene har jeg ikke ord på. Faktisk litt godt å få det ut. 

Men håper dere finner ut av det. Kan være din mann føler seg litt håpløs i situasjonen og er redd for å gjøre feil. Om du feks tar å gir baby mat, så ta en dusj og eventuelt en tur bort til ei venninne. Trenger ikke å være å være lenge. Men så kan han ta litt ansvar. 

Anonymkode: 4610c...9c0

[Gjest Fjott]

Jeg tror jeg hadde vært brutalt ærlig og tatt en alvorsprat. 

For meg hadde dette vært en enorm skuffelse, og jeg hadde sagt at dersom jeg visste dette på forhånd hadde jeg ikke fått barn med ham. Og, at dersom det ikke det ble drastisk endring er familievernkontor neste stopp. 

For meg hadde dette vært ekstremt skuffende. 

Slutt å lage middag til ham, ikke vask hans klær- og gi ham babyen og forklar at du har pumpet melk for og blir ute noen timer. 

Ikke minst, pump deg og få ham til å ta nattevåk med koppmating. 

Babyen blir ikke sugeforvirret av å bli koppmatet litt. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må du være enda tydeligere. Har du sagt hva du trenger og han svarer etterpå, så vent til etterpå. Ikke gjør det allikevel bare fordi du ikke orker å vente til etterpå.

Får han ikke rene klær så er det han som må gå møkkete. Lager han mat og oppvask så må han ta det, selv om det er etterpå. 

Sett evt. opp en liste eller lignende hvis det kan hjelpe.

Legg ungen i fanget til faren og gå ut en tur, gå og sov eller gå på badet. Det er sånn man oppdrar guttemenn. 

Drit nå i husarbeid. Ta det viktigste og la det andre være. Og få han med på at dere må dra skuta sammen. Kjenner jeg blir skikkelig irritert på dine vegne.

Det er faktisk sånn vi var mot moren vår da vi var barn, fordi vi visste at "snart" eller "om 2 minutter" fikk henne til å gjøre det selv. 

Anonymkode: 7d015...a51

Siste ting jeg ba han om å gjøre, tok fem dager.... FEM dager. Så jeg prøver å gi 'etterpå' litt tid. Men noe kan ikke vente så lenge. Føler det blir for dumt og sløsende å la hans klær ligge, og kun vaske mitt, babyens og resten. Men det er jo fristende... 

Helt ærlig kunne jeg tenke meg å være alene med babyen, rett og slett fordi det hadde blitt mindre å gjøre og mindre å bli skuffet/lei seg for. Mindre husarbeid hadde det også blitt. Jeg har ingenting imot å gjøre alt, og er så takknemlig for å være så heldig å få et barn. 

Har tidligere vært så oppgitt over at kvinnerett fra menn etter at de får barn. Aldri forstod jeg at en mann totalt endrer personlighet når babyen kommer og hvor tungt det er. Må innrømme at det er deilig når mannen sover, for da er det ingen som glor på TV/mobil, som roter og klager over smerter eller hvor trøtt man blir av baby i hus. Fatter ikke hvordan han kan bli så forbaska trøtt når han ikke gjør en ting  

TS

 

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

Du må snakke med han. Lag en liste på forhånd, i tilfelle det blir hett. Vær brutalt ærlig:

• Jeg føler det som jeg er alene med babyen.
• Hadde jeg visst dette hadde jeg aldri fått barn med deg.
• Hvorfor synes du det er riktig at jeg skal bytte alle bleiene?
• Hvorfor skal jeg, som fortsatt har smerter etter fødsel gjøre alt husarbeidet?
• Du skjønner at dette kommer til å ødelegge alt jeg har av kjærlige følelser for deg?

Anonymkode: 234a1...49b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Fjott skrev:

Jeg tror jeg hadde vært brutalt ærlig og tatt en alvorsprat. 

For meg hadde dette vært en enorm skuffelse, og jeg hadde sagt at dersom jeg visste dette på forhånd hadde jeg ikke fått barn med ham. Og, at dersom det ikke det ble drastisk endring er familievernkontor neste stopp. 

For meg hadde dette vært ekstremt skuffende. 

Slutt å lage middag til ham, ikke vask hans klær- og gi ham babyen og forklar at du har pumpet melk for og blir ute noen timer. 

Ikke minst, pump deg og få ham til å ta nattevåk med koppmating. 

Babyen blir ikke sugeforvirret av å bli koppmatet litt. 

Blir lei meg av å høre at familievernkontoret blir nevnt i tråden. For jeg ser ikke hvordan jeg skal klare dette....

Han har barn fra før, som snart kommer og skal være her. Da blir det ENNÅ EN å skulle ta hensyn til og rydde etter, passe på og som tar energi (han er bare 7). 

Koppmating! DET kan vi jo prøve. Må en kjøpe en spesiell kopp eller kan man bruke noe hjemme, og eventuelt hva? :/

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[Pearl2.0]

Du må faktisk si at du ikke aksepterer at han sover på dagen. Du må bli streng. Si at nå skal du lage mat/ støvsuge/vaske bad/bli med og bade baby/passe baby så du kan dusje. Gi ham en skikkelig reality check, ikke vær redd for at han blir sint. Han vet at du har rett så bare la han høre det, det har han godt av! 

[AnonymBruker]

Har du prøvd og bli sint? Det pleier og hjelp her i huset hvertfall. 

Anonymkode: 6b9f5...74d

[Gjest Blondie65]

Når

oppvasken er tatt

klærne er vasket

klærne er ryddet

mor har dusjet

 

kan far leke med mobil. 

 

Når

bleie må skiftes

mor trenger drikke mens hun er låst under amming

 

avbrytes mobillek til behov er dekket.

 

Hvis ikke far kan akseptere disse reglene må du få en venninne til å komme å hjelpe - og det blir da tydelig at far svikter. Er det det far vil?

Skjerp deg pappa! Alle skjønner at du er trøtt, men det får da være grenser for ansvarsfraskrivelse.

 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må snakke med han. Lag en liste på forhånd, i tilfelle det blir hett. Vær brutalt ærlig:

• Jeg føler det som jeg er alene med babyen.
• Hadde jeg visst dette hadde jeg aldri fått barn med deg.
• Hvorfor synes du det er riktig at jeg skal bytte alle bleiene?
• Hvorfor skal jeg, som fortsatt har smerter etter fødsel gjøre alt husarbeidet?
• Du skjønner at dette kommer til å ødelegge alt jeg har av kjærlige følelser for deg?

Anonymkode: 234a1...49b

Takk for tips. Tror jeg må gjøre det... Snakke med han om hvordan jeg har opplevd barseltiden og hvor mye det tærer på meg at han ikke bidrar.

Regner med at han kommer til å sove en stund til, så skal tenke ut en fin måte å legge det frem på. 

1 minutt siden, Pearl2.0 skrev:

Du må faktisk si at du ikke aksepterer at han sover på dagen. Du må bli streng. Si at nå skal du lage mat/ støvsuge/vaske bad/bli med og bade baby/passe baby så du kan dusje. Gi ham en skikkelig reality check, ikke vær redd for at han blir sint. Han vet at du har rett så bare la han høre det, det har han godt av! 

Opplever at jeg bare maser og er redd for at han skal bli mer oppgitt. Han opplever nok at han faktisk gjør ganske mye og vil nok ikke se at jeg har rett i det jeg sier. 

Han sover på dagen i dag fordi han er så utrolig trøtt etter ikke å sove 100% de åtte timene han fikk i natt og derfor er så trøtt. Babyen har grått i natt må vite, og det våkner man jo av.

Det hadde løftet meg stort hadde han bare en gang i blant etter at babyen har spist sagt "Vet du, nå tar jeg lille vennen, så går du og slapper av/dusjer/får litt tid for deg selv/koser deg". Men jeg må omtrent spør om det er greit at jeg går på toalettet eller lager meg en skive. 

Det blir nok bedre når babyen ikke lengre har så mye luftsmerter og behov for nærhet, men jeg håper ikke det er så lenge til. 

Min mann er egentlig helt fantastisk, men akkurat denne tiden har jeg virkelig behov for hjelp, og jeg føler jeg står alene. Plutselig sluttet han være den han alltid har vært og jeg skjønner ingenting.  

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[Gummibjørn]

Hei, er full av sympati og vet hvordan du har det.

Jeg tror faktisk ikke mannen din har forandret seg i det hele tatt. Men det har du. Og det kan være litt sjokk hvor mye tid som går med til baby og amming, og hvor ekstremt lite tid som blir igjen til noe som helst annet. Mannen din har det omtrent som før. Hvis du husker tilbake til tiden før baby; det var jo kjedelig å bli avbrutt fra mobilen, deilig å sove lenge/utrivelig å bli vekt, en selvfølge med tid til egenpleie/dusjing, og naturlig at du var glad om han lagde middag til deg helt uten at du var med/hjalp til.

Er vanskelig med gode råd, men prøv å vær tydelig. Og ikke tenk at han skal gi deg fri. Har babyen nettopp spist kan den godt bli plassert i armene til pappa mens du forteller at du først tar en dusj og etterpå sover litt. Og at han kan vekke deg hvis babyen blir urolig om en tre timers tid.

 

[AnonymBruker]

Hei TS!

jeg kjenner meg igjen her! Hadde samme følelser for mannen helt i starten her, og ja, han forandret seg etter fødsel. nå er jeg gift med en godt integrert utlending med ikke-vestlig bakgrunn, så mulig mine forventninger til hans rolle var annerledes enn hos deg... Men på alle andre områder samarbeider vi kjempebra, og vi har snakket MYE om forventninger nettopp pga kulturforskjell osv. Og ut fra samtalene hadde jeg forventet noe annet enn hva som skjedde. For han ble helt rar etter vesla ble født... Jeg følte også at han ikke gjorde NOE, knapt nok det jeg ba han om... Nå er dette 5 mnd siden, og alt er myyyye bedre og mer som forventet. Når jeg ser tilbake så tror jeg han fikk en eller annen reaksjon på det hele, hvilket ikke er rart egentlig. Livet forandret seg bokstaveligtalt over natta. Jeg hadde ikke annet valg enn å henge med, han brukte nok lenger tid på å innse endringen. I tillegg var jeg superhormonell og sliten. Tilsammen følte jeg akkurat som du gjør nå! Men jeg fokuserte på baby og sa bare klart i fra de få gangene jeg virkelig fikk nok. Glad for det i etterkant, for han vokste inn i rollen over litt tid! Nå er han like flink som meg  

Vil råde deg til å gi han litt tid, tydeligvis er det noe som må takles også av mannfolkene, og de reagerer på sitt vis. Vær klar og spesifikk på tingene du vil han skal gjøre. Husker jeg også måtte si til han at når jeg ber om et glass vann, så mener jeg NÅ og ikke om en halvtime... Han skjerpet seg på alt jeg sa, så han prøvde ikke å være lei. Vet du, sett tilbake, det var nesten som om det var helt krisetilstand og han bare venter på ordre fra sjefen, og beskjed om hvordan jeg ville ha det. Sikkert redd for å gjøre feil også...

Vær klar og tydelig på det viktigste, og gi han litt tid til å ta det hele inn over seg. Får håpe det bedrer seg snart! Ikke umulig det er en mannfolk-reaksjon på den nye tilværelsen...

Anonymkode: 33c95...211

[Trampe]

Jeg tar ABSOLUTT ikke mannens side her, men det kan være en mulighet for at han sliter litt han også? At han synes det er helt overveldende å bli far - at han ikke aner hva han skal gjøre og dermed velger den letteste utveien, som er å "bo på hotell" og legge alt på deg? Nekte å endre livet sitt på en måte? Det er ikke OK på noen måte, men det kan være noe i det. Jeg har opplevd det samme med min mann. I tillegg til å "leve som før" de første dagene, sove lenge, ikke gjøre husarbeid og sitte på mobilen, var han plutselig sinna og irritert. Jeg tok praten som så mange andre har snakket om i denne tråden, og det kom frem at han var helt overveldet av følelser og ikke ante hva han skulle gjøre. Jeg kjente ikke igjen min mann, som hadde vært støttende, laget middag mens jeg lå på sofaen med bekkenløsning, aldri klaget og overøste meg med komplimenter gjennom hele graviditeten. Det løste seg fort hos oss, og vi kom kjapt inn i rutiner som fungerte for alle. 

Kommunikasjon er nøkkelen her. Sett hardt mot hardt. Be ham legge vekk mobilen, for nå skal du snakke. Forbered deg godt, og tenk over hvordan du ordlegger deg. Avbryter han, så be om å få snakke ferdig. Vær tydelig og høflig, ikke angrip, vær saklig. Å gå for hardt ut kan slå feil vei, ihvertfall hvis han er av typen som går i forsvar og blir sint. Forklar ham hva du føler, og bruk tipsene du har fått her. Han ser garantert hvor sliten du er, men av en eller annen grunn velger han å overse det. Et viktig tips du har fått her er dette med følelser. Veldig mange går fra hverandre i løpet av de første årene etter barnet er født - er dette noe han ønsker? Jeg syns ikke du skal tvinge ham opp om natta for å mate med kopp. Holder det ikke at han gjør husarbeid og tar babyen noen timer på dagen så du får sovet litt? 

Funker ikke det, syns jeg tipset om å få ei venninne til å komme og hjelpe til var godt. Den svir - at venninna di kommer for å passe babyen mens du får dusjet - selv om mannen er hjemme. Har du ei babyvant venninne kan hun knyte babyen på magen og få støvsuget samtidig som du dusjer. Kanskje han da skjønner at det faktisk er mulig. Funker ikke det, bli så sint som du greier og spark ham ut av sofaen. Funker ikke det, gi beskjed om at du bestiller time hos helsesøster/ samlivsterapeut/ familievernkontor. 

Lykke til, jeg håper virkelig det løser seg for dere. Uansett er du nødt til å ta tak i det nå, for dette kan velte hele forholdet fortere enn du aner. 

[karella]

Gjorde han noe særlig husarbeid før babyen kom da? Jeg skjønner deg veldig godt og enig med flere her at denne "ferien" må ta slutt og han må rett og slett bidra mer.

Jeg ville ikke begynt å kreve at han tar babyen om natten enda (med mindre dette er veldig viktig for deg). Jeg hadde startet med å kreve at han gjorde mer husarbeid, triller tur osv på dagtid sånn at du kan få lagt deg litt ned på dagen du også. Hvis han sover 8 timer om natten så har han ingen unnskyldning. Lykke til

[Gjest Fjott]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir lei meg av å høre at familievernkontoret blir nevnt i tråden. For jeg ser ikke hvordan jeg skal klare dette....

Han har barn fra før, som snart kommer og skal være her. Da blir det ENNÅ EN å skulle ta hensyn til og rydde etter, passe på og som tar energi (han er bare 7). 

Koppmating! DET kan vi jo prøve. Må en kjøpe en spesiell kopp eller kan man bruke noe hjemme, og eventuelt hva? :/

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Kopp som far kan bruke de første ukene om du er redd for sugeforvirring kan være eksempelvis egne begre som selges på apoteket. Etter amming er etablert kan dere forsøke flaske og. 

Grunnen til at jeg nevner familievernkontor er fordi personen som nevner følelser som forsvinner raskt og avogtil er vanskelig å få tilbake jo gjerne er resultatet av sånn oppførsel. 

Han trenger se alvoret her, han oppfører seg som en uansvarlig forelder som ikke tar normalt hensyn til partneren sin. 

Det er godt under forventet innsats, rett og slett. 

Kanskje du kan vise ham tråden her og gjøre ham oppmerksom på at enhver ville reagert. 

Vi hadde ikke en rosenrød start selv, men det var ikke fars innsats det stod på. 

[AnonymBruker]

Uff, jeg skjønner hvordan du har det. Mannen min er også sånn...men egentlig tror jeg det bunner ned i usikkerhet. I tillegg til at mora hans aldri oppdro han til å ta ansvar. 

Jeg måtte ta en skikkelig opprensk her når jeg bad han om å gjøre noe og han lagde et nummer ut av det. Jeg mener ærlig talt. Når jeg bruker hvert ledige sekund på husarbeid med baby på armen, også kan han ikke rydde utav oppvaskmaskinen én gang uten å bli sur og smelle i dører og oppføre seg som en bortskjemt dritunge. Da fikk han klar beskje om at slik oppførsel fant jeg meg f**n ikke i. Han er en voksen mann og må kunne oppføre seg som en. Det sank inn når jeg sa det sånn, og nå gjør han faktisk litt mer i huset. Men jeg måtte tydeligvis bli ubehagelig direkte og litt sint før han skjønte det. 

Jeg vet det er kjipt, det er ikke morro å lage dårlig stemning, men du må for din egen del ta tak i det. Jo fortere jo bedre. Det blir nok ikke bedre av seg selv nødvendigvis. Han bør komme i gang med det og oppleve at dette klarer han, litt mestringsfølelse. Minn han på at dere er to om dette og hvis han prøver å legge det over på deg igjen så bare avfei det. Prøver han å få deg til å skifte bleia feks, så si "Nei, nå er det din tur. Det får du til." og ikke gi deg. Ikke noe "javel da", ikke noe "neste gang". Den tar pappa og skifter. Rop hvis det er noe, jeg er på kjøkkenet. Ferdig snakka!

 

Anonymkode: 46377...00e

[AnonymBruker]

Og han kan forresten først som sist lære at det ikke et noe som heter etterpå med en liten babys behov. Han er visst kjapp nok med å tilfredsstille sine egne behov høres det ut som. Og det er ærlig talt viktigere at ikke babyen hans sitter og marinerer i bæsj enn at han får sjekket facebook eller what not for ørtende gang. Babyens behov kommer først. For mor OG far!

Anonymkode: 46377...00e