Gå til innhold

Til dere med ett barn og som er fornøyde med "kun ett" :)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg hadde opprinnelig tenkt at vi skulle ha to barn, men nå som jeg har fått en, så føler jeg meg komplett. Jeg er superforelska i henne og vil ikke dele kjærligheten til henne med et søsken ;) Mannen min vil ha ett barn til, og absolutt ALLE rundt oss mener at hun må få et søsken og at hun blir rar sosialt sett hvis hun forblir et enebarn. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg har holdt flere nyfødte i det siste, og kan virkelig si at jeg ikke blir fristet ett sekund til å få en til ;) Jeg synes det er superdigg å ha masse tid til mannen min også. Hvordan er erfaringene deres med ett barn? Da tenker jeg først og fremst på de som har fått et og er fornøyde med det, ikke de som ikke kan få flere men egentlig ønsker det.

Anonymkode: be9d7...91a

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde opprinnelig tenkt at vi skulle ha to barn, men nå som jeg har fått en, så føler jeg meg komplett. Jeg er superforelska i henne og vil ikke dele kjærligheten til henne med et søsken ;) Mannen min vil ha ett barn til, og absolutt ALLE rundt oss mener at hun må få et søsken og at hun blir rar sosialt sett hvis hun forblir et enebarn. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg har holdt flere nyfødte i det siste, og kan virkelig si at jeg ikke blir fristet ett sekund til å få en til ;) Jeg synes det er superdigg å ha masse tid til mannen min også. Hvordan er erfaringene deres med ett barn? Da tenker jeg først og fremst på de som har fått et og er fornøyde med det, ikke de som ikke kan få flere men egentlig ønsker det.

Anonymkode: be9d7...91a

Glemte å skrive at det eneste som får meg til å vurdere flere barn er for å ha en lekevenn på ferie, i juleferier osv. TS.

Anonymkode: be9d7...91a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør det som passer best for dere! Selv hadde jeg ikke brukt lekevenn som et argument for å få flere barn. Jeg fikk to på engang så jeg har og vil aldri være med på problemstillingen. Men jeg syns du gjør det som føles riktig for dere. Det e viktig å ikke la seg bli for påvirket av omgivelsene.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn ennå, men er enebarn selv :) (26 år gammel, men tror ikke oppvekst har endret seg så mye). Har selv hatt samme diskusjon med venninner som føler eneste alternativ er å ha 0 eller 2 barn, og jeg blir litt oppgitt :) 

jeg tror det både er fordeler eller ulemper med å være enebarn, utifra meg selv og andre jeg kjenner. Vi har ofte lettere å få venner har jeg merket, nettopp fordi vi har vært nødt til å finne oss venner selv. Og så er det ikke så lett å krangle med seg selv i bilen :P

Vi enebarn er kanskje mer bortskjemte på den måten at vi oftere får det som vi vil, men ingen av de jeg kjenner forventer mer av den grunn, og vi har ofte lettere for å dele med andre nettopp fordi vi aldri har trengt å kjempe for ting. Vi blir også vant til å klare oss for oss selv, jeg kjedet meg aldri på ferier om jeg hadde bok, tegnesaker eller en game boy. Men jeg fikk meg også ofte venner på hytta og pratet lett med både voksne og barn på familieferier. Og de jeg kjenner av enebarn gjør det også bra på skolen, fordi vi får så mye oppfølging og har mye tid til å lese :)

Om et barn føles perfekt ser jeg ingen grunn til å få et barn til sånn for barnets skyld, å ha foreldrene for seg selv føles bra for et barn også, bare vi får en god oppvekst med passe grenser, og nok andre barn å leke med og lære empati av :)

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Belle âme

No er ikkje eg einebarn, men kjenner 3 1/2 aleinebarn.

To av dei har halvsøsken som er mykje eldre. Den eine r skikkelig usosial, einaste sosiale han gjer er å chatte med sine engelske venner han aldri har møtt. Den andre klarer seg kjempebra. Har bra jobb, gift, har unger osv.

Den tredje er heilt aleinebarn, 0 venner og er veldig veldig spesiell. Har 0 sosiale antenner.

Den fjerde er og heilt aleinebarn, og har òg veldig få venner. Skikkelig mammadalt sjølv om ho er myndig og vel så det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det finnes noe forskning som bekrefter at enebarn er så spesielle, så tror det der er mest vås.

Anonymkode: 11cf8...eac

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Snowbrigade skrev:

Jeg har ikke barn ennå, men er enebarn selv :) (26 år gammel, men tror ikke oppvekst har endret seg så mye). Har selv hatt samme diskusjon med venninner som føler eneste alternativ er å ha 0 eller 2 barn, og jeg blir litt oppgitt :) 

jeg tror det både er fordeler eller ulemper med å være enebarn, utifra meg selv og andre jeg kjenner. Vi har ofte lettere å få venner har jeg merket, nettopp fordi vi har vært nødt til å finne oss venner selv. Og så er det ikke så lett å krangle med seg selv i bilen :P

Vi enebarn er kanskje mer bortskjemte på den måten at vi oftere får det som vi vil, men ingen av de jeg kjenner forventer mer av den grunn, og vi har ofte lettere for å dele med andre nettopp fordi vi aldri har trengt å kjempe for ting. Vi blir også vant til å klare oss for oss selv, jeg kjedet meg aldri på ferier om jeg hadde bok, tegnesaker eller en game boy. Men jeg fikk meg også ofte venner på hytta og pratet lett med både voksne og barn på familieferier. Og de jeg kjenner av enebarn gjør det også bra på skolen, fordi vi får så mye oppfølging og har mye tid til å lese :)

Om et barn føles perfekt ser jeg ingen grunn til å få et barn til sånn for barnets skyld, å ha foreldrene for seg selv føles bra for et barn også, bare vi får en god oppvekst med passe grenser, og nok andre barn å leke med og lære empati av :)

Er enebarn selv, og er fullstendig enig. Har aldri savnet søsken, og har vært nødt til å lære meg til å være selvstendig fra ung alder. Jeg måtte ut alene og spørre nabobarna om de ville leke. 

Selv har jeg to små barn (barnehagealder), og ser forskjell på barn som har søsken og barn som er enebarn. Barn med søsken lærer seg tidligere sosiale koder, og har enklere både med å komme midt inn i en lek, og dele på goder. Men synes enebarn som oftest er flinke til å roe ned, og ha rolig lek, støynivået og energinivået blir som oftest ikke like høyt. 

Mange voksne mennesker, som ofte har søsken selv, påstår nesten at det er barnemishandling å ikke gi et barn et søsken. Det er det ikke! Du har mulighet til å følge opp barnet ditt fullstendig :) 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enebarn, og tro det eller ei, jeg fungerer sosialt! Har til og med venner også. Har riktignok slitt med angst og diverse, men det har ikke en dritt med at jeg er enebarn å gjøre, men problemer som oppsto da jeg kom i tenårene. Som barn var det ikke noe spesielt med meg. Borsett fra at jeg var en smule sjenert, men jeg vet om massevis av barn som var enda verre enn meg til tross for at de hadde både et, to og tre søsken.

Kjenner personlig tre andre enebarn som alle var mer sosiale og trygge enn de fleste.

Anonymkode: 6bca7...6cf

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tamsi

Kjenner bare to enebarn. Den ene er det mest omsorgsfulle og oppegående mennesket jeg kjenner. Den andre er en arbeidsløs slask som får alt i henda og forventer at alle han kjenner skal danse etter hans forventninger. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Stum481 skrev:

Du gjør det som passer best for dere! Selv hadde jeg ikke brukt lekevenn som et argument for å få flere barn. Jeg fikk to på engang så jeg har og vil aldri være med på problemstillingen. Men jeg syns du gjør det som føles riktig for dere. Det e viktig å ikke la seg bli for påvirket av omgivelsene.

Enig. Og Ts. Drit i andres idiotiske fordommer mot enebarn. Er bare bullshit. Det blir folk av enebarn også. Mange av de lærer å bli selvstendige og ressursterke mennesker. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Fireproof skrev:

No er ikkje eg einebarn, men kjenner 3 1/2 aleinebarn.

To av dei har halvsøsken som er mykje eldre. Den eine r skikkelig usosial, einaste sosiale han gjer er å chatte med sine engelske venner han aldri har møtt. Den andre klarer seg kjempebra. Har bra jobb, gift, har unger osv.

Den tredje er heilt aleinebarn, 0 venner og er veldig veldig spesiell. Har 0 sosiale antenner.

Den fjerde er og heilt aleinebarn, og har òg veldig få venner. Skikkelig mammadalt sjølv om ho er myndig og vel så det. 

Har null å gjøre med at de er enebarn

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke i teorien enebarn (mor fikk en halvbror da jeg var 16 år. Så i praksis har jeg følt meg som enebarn. Mitt savn da jeg vokste opp og fortsatt nå (er i 40-arene), var at jeg ikke hadde en søster el bror på min alder som jeg kunne dele mine tanker med. En søster å krangle med, å handle med og etterhvert som jeg ble voksen, en å dele problemene mine. Jeg missunte mine venner som hadde søsken på samme alder. 

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men velger du å få en til, så skal du se at du har kjærlighet til dem begge og de har en venn i hverandre. Jeg personlig har to jenter og følte meg komplett først når sistemann kom. Det var fortsatt et hulrom og savn etter den første. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min er enebarn, og maken til sosial type har jeg aldri møtt :) føles ut som ALLE liker han og han blir venner med alle!

Anonymkode: 6c8a2...1f3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Belle âme
6 minutter siden, Maleficenta skrev:

Har null å gjøre med at de er enebarn

Nei vel, men no er no desse personane aleinebarn, og er det eg assosiera det med ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå har ikke jeg barn selv, men min mor klarte en gang å svare (da jeg spurte hvorfor hun ville ha tre barn) at vi barna "skulle kunne leke sammen". Mine søsken og jeg har hatet hverandre hele barndommen, og resultatet ble slitsomme år for alle involverte og at vi som søsken har tilnærmet null kontakt i dag. Konstant kamp om mors kjærlighet og oppmerksomhet har også satt sine spor. Så uansett synes jeg at "lekevenn" argumentet er utrolig dårlig- dette kan slå skikkelig feil det også. 

Anonymkode: 6ba36...42d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å skrive at det eneste som får meg til å vurdere flere barn er for å ha en lekevenn på ferie, i juleferier osv. TS.

Anonymkode: be9d7...91a

Dårlig grunn på sikt. :P Kanskje de første årene, men mitt enebarn er 5 år nå, og har allerede begynt å ha med seg bestevennen på kortere ferier (under en uke). Mye bedre med en venn du velger selv enn en du er tvunget sammen med og kanskje ikke har kjemi med i det hele tatt og/eller som bare plager og erter deg. ;)

Veldig greit å alltid kunne si ja til at en venn kan bli med uten at det blir for mye å passe på, for dyrt eller for trangt. Eller "urettferdig" for den som ikke får ha med noen.

Ikke at det er grunnen til at vi har valgt å ha bare 1, men jeg ser det som en bonus. :) I juleferier pleier også han og bestevennen å besøke hverandre. Bestevennen er også enebarn, så vi har jo vært heldige der da, da har de på en måte samme behov for noen å være sammen med ved sånne anledninger. På selve julaften er han eneste barn til stede, men det går fint, han koser seg med all oppmerksomheten. ;)

Anonymkode: a8669...67f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg tror ikke hun er dømt til å bli rar sosialt sett. Det kommer jo mye an på hvordan dere som foreldre er. Det er ikke alle som gjør enebarn bortskjemt med å kjøpe alt de vil osv. Men noe av det viktigste, tror jeg, er å sørge for at barnet har gode venner. Det er alltids greit å ha noen å støtte seg på senere i livet som er som en "søster/bror". Også er det nok viktig at barnet vår oppleve og lære av det som skjer mellom søsken. F.eks dette med å dele, vise omsorg for andre osv. Men jeg tror ikke det er noe problem så lenge dere er oppegående og normal som en hvilken som helst annen familie :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest wildfig

Viktigst av alt er å ikke få flere barn enn dere klarer å håndtere :) Om du føler det er nok med en, så er det nok med en. Det er foreldres skyld om de får bortskjemte utakknemlige unger, da blir det slik uavhengig av antall barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde opprinnelig tenkt at vi skulle ha to barn, men nå som jeg har fått en, så føler jeg meg komplett. Jeg er superforelska i henne og vil ikke dele kjærligheten til henne med et søsken ;) Mannen min vil ha ett barn til, og absolutt ALLE rundt oss mener at hun må få et søsken og at hun blir rar sosialt sett hvis hun forblir et enebarn. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg har holdt flere nyfødte i det siste, og kan virkelig si at jeg ikke blir fristet ett sekund til å få en til ;) Jeg synes det er superdigg å ha masse tid til mannen min også. Hvordan er erfaringene deres med ett barn? Da tenker jeg først og fremst på de som har fått et og er fornøyde med det, ikke de som ikke kan få flere men egentlig ønsker det.

Anonymkode: be9d7...91a

Hvor gammel et datteren din?

Anonymkode: 7cdf9...3b9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke begi meg inn på en diskusjon om enebarn er greit, jeg synes bare at mannen din skal få bli hørt her. Når man går med et brennende ønske om å få et barn til så mener jeg det trumfer det å "ikke ville dele gullungen med andre". Man angrer sjelden på de barna man fikk.

Anonymkode: ec5df...649

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...