Få barn etter man har blitt ufør?

[AnonymBruker]

18 timer siden, Arabella skrev:

Hvor mange år er foreldre i denne situasjonen? Sitter du selv hjemme "på vent" når du har tenåringsbarn, i alle tilfelle?

Jeg får vel skrive det på nytt. Siden innlegget ikke ble redigert.

Man kan ikke sammenligne spedbarn mot en tenåring.

Anonymkode: 7b79d...5b5

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis de er i stand til å ta seg av barn halve dagen, altså etter barn er ferdig i bhg og skole, så kan de likevel jobbe (f.eks jobber på kveld/natt). Uansett hvordan du vrir og vender på det her så viser det bare at det er utnytting av systemet! 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

Nå er det heldigvis lovpålagt at alle mennesker har rett til ett privatliv, og hvis man kun kan fungere enten i jobb (men må ligge rett ut resten av døgnet) eller privat (ved at man kan slappe av periodevis hele døgnet f.eks.) så er det faktisk med i kriteriene for uføretrygd. En frisk person klarer begge deler, en syk person klarer gjerne en av delene, og det er faktisk lov og legitimt at privatlivet da velges fremfor arbeidslivet. Dette pr. lov. 

Anonymkode: ca176...60f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det heldigvis lovpålagt at alle mennesker har rett til ett privatliv, og hvis man kun kan fungere enten i jobb (men må ligge rett ut resten av døgnet) eller privat (ved at man kan slappe av periodevis hele døgnet f.eks.) så er det faktisk med i kriteriene for uføretrygd. En frisk person klarer begge deler, en syk person klarer gjerne en av delene, og det er faktisk lov og legitimt at privatlivet da velges fremfor arbeidslivet. Dette pr. lov. 

Anonymkode: ca176...60f

Nja. Ikke helt, nå dro du den veldig langt.

Anonymkode: 7b79d...5b5

[AnonymBruker]

Kjenner ei som er så sliten og har så vondt alle plasser at hun ikke kan jobbe. Hun hadde 2 barn fra før og fikk nettopp nummer 3. Hvor er logikken spør du kanskje? Vell det lurer jeg å på..

Anonymkode: ba1fb...eaa

[Arabella]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner ei som er så sliten og har så vondt alle plasser at hun ikke kan jobbe. Hun hadde 2 barn fra før og fikk nettopp nummer 3. Hvor er logikken spør du kanskje? Vell det lurer jeg å på..

Anonymkode: ba1fb...eaa

Er denne damen en belastning for deg?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Arabella skrev:

Er denne damen en belastning for deg?

Herregud...

Anonymkode: 7b79d...5b5

[AnonymBruker]

Den 20.7.2016 at 13.32, AnonymBruker skrev:

Er jeg den eneste som blir lei meg av dette innlegget?  Herlighet så trist!

Anonymkode: afddd...acb

Har ikke lest hele tråden enda, men nei du er ikke den eneste! Jeg har selv ME og vet at for øyeblikket er jeg for syk til å få barn. Heldigvis er jeg enda i midten av 20-årene og har fortsatt noen år på meg. Synes det var en veldig ufin ting å si til alle andre ME-syke, egentlig. Ja, jeg skjønner at om man er blant de sykeste så kan det være en stor utfordring og ikke optimalt. Men det er ikke gitt at man er slik for alltid! Eller syk for alltid. Det er spennende ting som skjer med forskning for tiden, så jeg har et stort håp om å bli frisk, og i tillegg kunne jobbe og bli mor

Anonymkode: 81f04...616

[AnonymBruker]

Tror mange ikke forstår det at mange som er uføretrygdede er det fordi de ikke har stabil arbeidsevne. Mange uføre har en sykdom eller funksjonshemming som gjør at de har gode og dårlige dager, slik at de egentlig kunne ha jobbet på de gode dagene. Men ingen arbeidsgivere kan ha arbeidstakere som er fine den ene dagen og dårlige dagen etter. Dermed blir mange uføre selv om de egentlig har 50% arbeidsevne eller til og med mer. 

Kan snakke for meg selv også. Jeg er ikke uføretrygdet, men vet at sjangsen for at jeg blir det er der. Har epilepsi, noe som er en svært ustabil sykdom. Får jeg et anfall, kan jeg være slått ut hele dagen. Jeg vet aldri når anfallene kommer. I noen perioder har jeg anfall nesten hver dag, i andre perioder kan jeg gå opptil 2-3 mnd uten. Det sier seg selv at dette skaper problemer i arbeidslivet.

Det å være forelder er imidlertid mer fleksibelt enn det å jobbe. De to tingene kan dermed ikke sammenlignes.  

Anonymkode: bb326...57a

[AnonymBruker]

Den 7/20/2016 at 2.43, AnonymBruker skrev:

Kjenner flere som er uføre og som har valgt å få barn og jeg forakter dem. Det viser så tydelig at de har snyltet til seg uføretrygden. Som for eksempel de med fibromyalgi og lignende symptomdiagnoser. De er jo på farten hele tiden, de jeg kjenner, har overskudd til å jobbe i hagen, dra til Sverige, gå på fjellturer osv. Klart de kunne jobbet.

Har man ikke overskudd til å være i jobb klarer man vel ikke å få barn. Men det viser seg, med alle sammen, at de har masse energi og overskudd til det da hr lyst til. Bare ikke jobb.

Anonymkode: e1836...c63

Fy f. DU vet NADA om disse folkene sin medisinske histore. Det skal MYE  til og er laaaaang prosess å bli.uføretrygdet. 0.0000002 syns det er kjempestas.   At forståsegpåere som deg forakter er ille. Konsentrerer deg om BLODSUGERE, skattesnyltere, de møkkafolka som har penger i skatteparadiser du om du er så engasjert. Men  du tør vel ikke  det!?.

Må være veldig enkel i hodet for å vise så lite forståelse for sammensatte temaer. Lenge leve den sure idiot! Ps.jeg er ikke uføretrygded selv men møkk lei folk som TROR de kjenner hver krok av andre menneskers liv. Konsentrer deg om ditt eget !

Anonymkode: 5f12b...c17

[Gjest Klopp]

Den 20. juli 2016 at 6.43, Evilposelos skrev:

Hvis det er psykisk, må du tenke på at barnevernet kan ta fra deg ungen. Det er tungt for et barn å vokse opp sånn, jeg hadde ikke tatt sjansen. 

Folk som sliter psykisk er jo null verdt og må holde seg borte fra mennesker. Spesielt barn ikke sant? De kan jo ingen ting bare ødelegge barn!? Alle andre er perfekte foreldre. 

Jeg har skjønt jeg må holde meg unna mitt eget barn for alltid. Vondt men sånn alle vil ha det! Eneste jeg kan er å trekke til meg damer pga utseende. Ja å ha sex. Det jeg lever for. Men jeg er ufør og sliter psykisk. Har ingentning med barn å gjøre så stakkars barnet må vokse opp uten en ekte far. Hva har jeg her på jorden å gjøre egentlig. Null verdt og verden blir et bedre sted for barn uten sånne som me.

Endret 21. juli 2016 av Klopp

[QueenOfTheSidewalk]

5 timer siden, Klopp skrev:

Folk som sliter psykisk er jo null verdt og må holde seg borte fra mennesker. Spesielt barn ikke sant? De kan jo ingen ting bare ødelegge barn!? Alle andre er perfekte foreldre. 

Jeg har skjønt jeg må holde meg unna mitt eget barn for alltid. Vondt men sånn alle vil ha det! Eneste jeg kan er å trekke til meg damer pga utseende. Ja å ha sex. Det jeg lever for. Men jeg er ufør og sliter psykisk. Har ingentning med barn å gjøre så stakkars barnet må vokse opp uten en ekte far. Hva har jeg her på jorden å gjøre egentlig. Null verdt og verden blir et bedre sted for barn uten sånne som me.

Jeg skrev man må tenke på at barnevernet kan ta ungen og at man må tenke på hva slags liv et barn får, om de blir tatt av barnevernet. Det var det jeg mente og tenkte på. 

[QueenOfTheSidewalk]

Den 20.7.2016 at 18.59, AnonymBruker skrev:

Så lenge man har en sykdom som ikke kan fikse, her og nå så burde man ikke sjanse på bekostning av barna.

Fordi det kan hende engang i framtiden at det kommer en løsning, du kan ikke sammenligne det ved at man kan brekke ett bein mot en alvorlig sykdom søm gjør det ufør.

Anonymkode: 7b79d...5b5

Det gjør jeg da heller ikke. Den jeg svarte påsto at man snylter om man er borte en arbeidsdag for å fikse en sykdom.

[AnonymBruker]

Den 7/20/2016 at 19.04, AnonymBruker skrev:

Kan man få barn, kan man jobbe. Det er så enkelt.

Anonymkode: e1836...c63

Hvis ting er så enkelt er jorda flat fordi den er flat i min stue.

Anonymkode: 73b9b...56e

[tussi680]

Den 20.7.2016 at 18.39, AnonymBruker skrev:

De færreste vil si rett ut til foreldrene at de har slitt med/skammet seg over at foreldrene er uføre.

Anonymkode: e1836...c63

Jeg har selv aldri skammet meg over at min mor ble ufør pga skikkelig arbeidsuhell. Hvorfor skal man skjemmes for sånt, når uhånderlige ting dukker opp som gjør at en ikke kan jobbe lenger? Alle forstår når en er åpen og forklarer hvorfor. Og de ungene som skammer seg tror jeg er i mindretall.

[mjauritz]

Har ikke lest hele tråden, men svarer utifra HI.

Det kommer selvsagt ann på grunnen til at man er ufør. Er det slik at man har mistet 3 fingre på den ene hånden eller noe i den duren så tviler jeg ikke på at de kan være en god mor, men kanskje ikke fungere i alle stillinger. Syntes dog man kan gjøre sitt for å finne en jobb som er tilpasset.

Sykdommer hvor man kan fungere 5 av 7 dager eller trenger å hente seg inn, syntes jeg ikke passer med å ha barn. Det kan fungere i en uke, men en annen kan det bli vanskelig. Det er mye oppfølging, og selv om man kan si at man kan hente seg inn mens barnet er i barnehage/skole, så er det faktisk mye å gjøre på dagen også. Husvask, klesvask, middag, rydding, handling og sånne ting er mye viktigere når man har barn. Kjøre på fritidsaktiviteter, hente fra venner, ha venner på besøk når man har lav terskel for å bli dårlig, etc. 
Også på ferier. Man kan ikke bestemme når man blir dårlig, men hvordan føles det for en 7 åring å måtte sitte inne på hotellrommet hele dagen i syden fordi mamma er dårlig? Kommer dere dere i det hele tatt til syden når du ikke har jobb? 

Plutselig faller man ut når man virkelig trengs for barnet og da fungerer det ikke. Man kan ikke lage en timeplan for når man er "normal" og når man er dårlig - kan man det så kan man ha en jobb.

Det handler også om å vise barnet hvordan ting fungerer. Har barnet aldri sett mamma i jobb vil nok ungen som tenåring stille spørsmål med hvorfor han/hun må gjøre lekser og få seg en jobb - for mamma ligger jo bare hjemme. 

Det handler om å være i stand til å dra i dyreparken, dra på ferie, dra på kamper og turneringer, stille opp til dugnader og aksjoner og å være der 100% fra morgen til kveld. Det blir ditt barn, og det er feil å få et barn vel vitende om at en stor del av lasten legges på besteforeldre og andre familiemedlemmer/venner. Det er ikke nettverket ditt sitt barn - det er ditt, og du må regne med at noen ganger får du ikke barnevakt, uansett hvor dårlig du er.

Å ha barn handler om å være mamma 100% fra morgen til kveld. Det handler om mye mer enn bare kos. Hjelpe med lekser mens man egentlig henger etter med egne plikter og lage en god middag selv om man er så sliten at øynene går i kryss. Man kan ikke bare ligge på sofaen med barn!

Jeg mener at om du ikke klarer en A4 hverdag så kan du ikke få barn som trenger det. Man kan argumentere med mere tid og friske dager, men hva med de dagene når ingenting fungerer. Når du er så dårlig at du ikke kommer deg opp av sengen, men barnet skriker og trenger deg. 

Jeg tviler ikke på kjærligheten eller at personen kan være en god mor 80% av tiden, men det er ikke nok, dessverre. I mine øyne er det dårlig å få barn vel vitende om hvor mye man blir avhengig av hjelp fra andre. 

Så nei, jeg syntes ikke det.

[Lykkehjerte]

Den ‎21‎.‎07‎.‎2016 at 17.02, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest hele tråden enda, men nei du er ikke den eneste! Jeg har selv ME og vet at for øyeblikket er jeg for syk til å få barn. Heldigvis er jeg enda i midten av 20-årene og har fortsatt noen år på meg. Synes det var en veldig ufin ting å si til alle andre ME-syke, egentlig. Ja, jeg skjønner at om man er blant de sykeste så kan det være en stor utfordring og ikke optimalt. Men det er ikke gitt at man er slik for alltid! Eller syk for alltid. Det er spennende ting som skjer med forskning for tiden, så jeg har et stort håp om å bli frisk, og i tillegg kunne jobbe og bli mor

Anonymkode: 81f04...616

Hørte av en tidligere kollega, som nå har ME, at på spørsmål til sin lege, om hva skjer om hun skulle bli gravid, var at det kunne fort snu om om gjøre helsen til det bedre, pga alle de voldsomme hormonendringene i kroppen som er ved graviditet. Kollegaen min sa at legen hadde opplevet at ME pasienter hadde blitt svært mye bedre både under og etter graviditeten, og at det gikk fint mht å ha omsorg for babyen. Alt det beste til deg som er ung med ME, godt du har et stort håp om å bli frisk, er mange som blir det, og det håper og tror jeg du også blir!  

[Byjenta!]

Den 20.7.2016 at 6.33, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere om å velge å få barn etter at man har blitt ufør? Jeg/vi har utrolig lyst på barn, men føler liksom ikke at jeg har "lov" til det siden jeg er ufør. Tiden løper også litt i fra meg snart.. Aner ikke hva vi skal gjøre. Er det noen som har råd og erfaringer å komme med?

Anonymkode: 38435...d29

Veit jo ikke grunnen til hvorfor du er ufør, men selvfølgelig kan du få barn selvom. Du skal ha et fullverdig liv selvom du er ufør, du skal leve så godt du kan. 

[Sp89123]

Personlig synes ikke jeg dette er helt i orden i forhold til det økonomiske aspektet. Synes ikke det er helt rettferdig at skattebetalere rundt om i landet skal brødfø og finansiere et barn du har lyst på, som du vet du ikke kan ta økonomisk ansvar for. 

[Gjest Chroma]

Den 20. juli 2016 at 17.27, AnonymBruker skrev:

 

 

Kjære dere. Jeg kommenterer kun disse innleggene, orker ikke lese mer. Heldigvis er helsenorge, Nav og leger svært uenige med dere. Når man bestemmer om noen skal få innvilget uføretrygd, så betyr ikke det at de ikke klarer noenting. Det handler om at man skal ha overskudd til jobb, etter at basale behov er dekket. 

Feks. kan man sette det opp sånn: 

1. Krefter til å ordne basale, fysiske behov, som mat, hygiene, personlig pleie. 

2. Krefter til å ordne basale plikter for å klare seg selv, som husarbeid, transport, omsorgsarbeid (ta vare på barn, annen familie) etc.

3. Krefter til å ordne basale, psykiske behov, som familie, sosialt liv og fritidsaktiviteter. 

4. Krefter til jobb. 

 

Dere tror at nr. 4 er førstepri, det er feil. Det skal ikke forventes at å bruke energien på nr. 4 skal gå på bekostning av 1, 2 og 3. 

Noen er så syke at de klarer bare nr. 1 og 2, noen klarer ingen på egenhånd, noen klarer kanskje 1, 2 og 3. Noen klarer ikke nr. 4 fordi de har en svært krevende nr. 2, noen klarer kanskje 1, 3 og 4 fordi de har hjelp til nr. 2. Noen klarer kanskje 1 og 2, men ved å skaffe hjemmehjelp, ha et godt nettverk og minke behovet for å bruke opp kreftene på husarbeid vil de få krefter til å kunne få barn. 

Vanligvis er det nr. 3 som svikter aller først når noen blir syke. Det er ikke slik det skal være, det er jobb som skal utgå først, ifølge legestanden. Grunnen til det er fordi hvis man mister nr.3 vil det gå utover spesielt nr. 1 og også nr.2, da man blir dårligere fysisk av å være dårlig psykisk. Gleden ved å ha familie og barn (nr. 3) vil kanskje øke kreftene til å utføre nr. 2 (ta vare på barnet). Alt dette henger sammen. Mange som er friske vil i perioder måtte nedprioritere nr. 3 fordi de er slitne og i dårlig form. En som er kronisk syk vil alltid måtte nedprioritere nr. 3 eller kanskje også nr. 2. Det er ikke noe liv å leve, og heldigvis mener både Nav og legene dette. 

Dette er nok grunnen til at mange tror folk snylter seg til ufør også. Når man slipper å bruke alle kreftene til nr. 4 vil man endelig ha krefter nok til nr. 3. Hvorfor skal noen mene det er feil? 

 

Anonymkode: 289fa...dd0

Beste innlegget i hele tråden.

Dette med sykdom og uføretrygd er vanskelig å forstå og sette seg inn i da det finnes tusenvis av forskjellige diagnoser og situasjoner.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Chroma skrev:

Beste innlegget i hele tråden.

Dette med sykdom og uføretrygd er vanskelig å forstå og sette seg inn i da det finnes tusenvis av forskjellige diagnoser og situasjoner.

Absolutt. Men det forandrer ikke det faktum at de er 100% avhengige av statlige ytelser. Og når man er så avhengig av staten for å i det hele tatt ha tak over hodet og mat på bordet, da burde man virkelige tenke seg om før man for barn. Både for sin egen del, og for de som bidrar inn til statskassen slik at dette mennesket får trygd. 

Anonymkode: 46d7c...e07