Få barn etter man har blitt ufør?

[Tamina82]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bra for barn å ikke gå i barnehage eller SFO. Slik samfunnet fungerer nå er det der det sosiale foregår.

Anonymkode: e1836...c63

Hvem har sagt at barnet ikke skal gå i barnehage/SFO??? 🤔 

Og den påstanden finner du heller ikke relevant forskning som backer opp, i alle fall ikke mer forskning enn den som viser til det totalt motsatt også! Men det er nå en helt annen diskusjon som jeg ikke har planer om begi meg ut på.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, momo skrev:

Nå er jeg helt alene, med sykdom, og klarer fint å ta meg av barna. Var det jeg skulle fram til. For jeg regner virkelig med at TS. har en frisk mann som kan ta seg av barnet. Er mor for syk, kan far få hele permisjonen, så går barnet i barnehage, mens far er på jobb. Og de fleste som er ufør, kunne gjerne jobbet litt, men det går ikke, da man aldri vet hvilken dag man kan gå på jobb. Så jeg regner og med at TS. kan hjelpe til og bidra.

Det du sier er så sant! Er dessverre så mange ureflekterte personer her, som er totalt ute av stand til å se variabler. De er av den tro at er man ufør bør man helst ligge rett ut å ikke ha noe liv i det hele tatt. Det at det blir så mange uføre i dag har faktisk med hvordan arb.livet fungerer i disse dager. Mange mennesker blir desverre overflødige derfor blir arbeidslivets lite fleksibelt når det gjelder sykdommer og funksjonsnedsettelser Vi  får håpe det kommer bedre tider, men frem til da bør vi alle prøve å ha litt forståelse for de som sliter med å fungere 110%. 

Anonymkode: eef58...746

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bra for barn å ikke gå i barnehage eller SFO. Slik samfunnet fungerer nå er det der det sosiale foregår.

Anonymkode: e1836...c63

For meg personlig er dette riktig. Jeg ville mye heller gått i barnehage enn å ha "kvalitetstid" med min uføre mor. Det var ikke mye kvalitet over den tida, kan jeg love, selv om hun selv rosemalte situasjonen og satte seg selv på en pidestall.

Synsing og gjetting er verdiløst. Det er realiteten som teller, og realiteten er at det eneste som teller er svaret på spørsmålet "Har barnet det bra?" 

Noen barn av uføre vil si de hadde en bra oppvekst, andre ikke. Det er disse erfaringene man skal lytte til, ikke synsere som tror og mener, eller uføre som ikke nødvendigvis klarer å sette seg inn i barnets situasjon. Barn trenger mer enn mat, klær og tak over hodet.

Anonymkode: e2d30...4cf

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ME og har valgt å ikke få barn. Ja, jeg har gode dager hvor jeg får gjort noen ærender eller går en lang tur. Noen ganger klarer jeg attpåtil å passe tantebarna mine men da er jeg utslitt lenge etterpå. Men det er verdt det fordi jeg elsker dem! Jeg vil ALDRI frivillig utsette et barn for å ha en mor som meg. Jeg har masse omsorg og skulle så gjerne hatt barn men energien mangler. Det gjelder å være realistisk  

Anonymkode: 06acf...f52

Er jeg den eneste som blir lei meg av dette innlegget?  Herlighet så trist!

Anonymkode: afddd...acb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Tamina82 skrev:

Hvem har sagt at barnet ikke skal gå i barnehage/SFO??? 🤔 

 

Jeg siterte noen som skrev at det var bra å være ufør, for da kunne man ta barnet ut av barnehage og SFO oftere.

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg den eneste som blir lei meg av dette innlegget?  Herlighet så trist!

 

Jeg synes det var realistisk og jeg blir veldig glad for å høre at det finnes uføre som ser begrensningene med sin diagnose.

Det er mer trist å skulle ha barn for enhver pris.

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at det automatisk er utelukket å få barn selv om man er ufør. Kjenner ei som fikk to barn og er en fantastisk mor til disse. På samme måte som at det finnes flere i jobb som ikke burde hatt barn, finnes det begge deler blant de som er uføre også. Bare TS kjenner sin egen situasjon og så kan man snakke med legen sin om dette. Det er mye bedre enn en haug uvitende kålhuer på nett. 

Anonymkode: 4a8b2...3d0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det var realistisk og jeg blir veldig glad for å høre at det finnes uføre som ser begrensningene med sin diagnose.

Det er mer trist å skulle ha barn for enhver pris.

Anonymkode: e1836...c63

Ja men tenk deg å bli fratatt noe av det viktigste i livet på den måten da! Miste evnen til å jobbe og miste muligheten til å få barn i samme slengen. Når hun ønsker det så sterkt  

Anonymkode: afddd...acb

[Gjest Jessica]

Nå vet jeg Ikke hvorfor du er ufør, men svar meg på følgende.  

Klarer å mange dager uten søvn med oppkast , feber og barn som gråter konstant? Hva med henting og levering i barnehage der et eller flere barn mest sannsynlig må kokvaskes i full fart før du kan slippe de inn til sofaen? Kan du løfte , løpe etter og bøye deg ned par hundre ganger om dagen ? 

Er du istand til å sitte i sandkassa flere timer om dagen og klatre etter en ivrig toåring mens du balanserer på tynt rør ? 

Dette er bare små utfordringer en mor må gjennom hver eneste dag. Mye av dette går løs på psyken og det fysiske.  Klarer du ikke å være i arbeid synes jeg vekt ærlig ikke at du bør få barn med vilje. Jeg tenker litt på det økonomiske også og hva et barn koster deg. Vi har et familiemedlem som er ufør mens mannen er i 100% jobb. Mor sover dagen lang, og far er utslitt av å både jobbe hjemme og på jobb . Økonomien deres er også veldig dårlig og de 2 barna de har er bekymret konstant for penger og hva de har råd til. 

Jeg syns det er dårlig gjort å regne med at familie og partner skal gjøre alt. De har også et liv 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja men tenk deg å bli fratatt noe av det viktigste i livet på den måten da! Miste evnen til å jobbe og miste muligheten til å få barn i samme slengen. Når hun ønsker det så sterkt  

 

Livet er dessverre ganske så urettferdig.

Anonymkode: e1836...c63

[Tamina82]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg personlig er dette riktig. Jeg ville mye heller gått i barnehage enn å ha "kvalitetstid" med min uføre mor. Det var ikke mye kvalitet over den tida, kan jeg love, selv om hun selv rosemalte situasjonen og satte seg selv på en pidestall.

Synsing og gjetting er verdiløst. Det er realiteten som teller, og realiteten er at det eneste som teller er svaret på spørsmålet "Har barnet det bra?" 

Noen barn av uføre vil si de hadde en bra oppvekst, andre ikke. Det er disse erfaringene man skal lytte til, ikke synsere som tror og mener, eller uføre som ikke nødvendigvis klarer å sette seg inn i barnets situasjon. Barn trenger mer enn mat, klær og tak over hodet.

Anonymkode: e2d30...4cf

Men dette du skriver gjelder jo alle som velger å få barn ikke bare de uføre. At man klarer å jobbe 100% betyr ikke det samme som man er gode foreldre. 

Men som du også poengterer. Synsing og gjetting er verdiløst. Men alle tror jo de gjør det beste for sine barn. Men at kg-brukere vet bedre en f.eks ta om dette er lurt eller ikke, blir i alle fall helt utpå viddene. 

[Tamina82]

Et øyeblikk siden, momo skrev:

Nå er det ikke snakk om onkler. Det er snakk om Far, en likestilt omsorgsperson med mor. Og hans ønsker og rolle i dette, er faktisk en viktig del av diskusjonen.

Enig! Og mange kvinner i slutten av trettiårene velger også å få barn helt på egen hånd da den rette enda ikke er dukket opp. På hvorfor skal man ikke kunne stole på at mannen til ts kunne stille mer opp enn andre muligens andre fedre? Han vil jo likevel komme lettere ut av det enn om han var aleneforsørger. 

Synd å ta fra mannens mulighet for å få barn fordi ts muligens ikke fungere 100% alle dager. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tamina82 skrev:

Men dette du skriver gjelder jo alle som velger å få barn ikke bare de uføre. At man klarer å jobbe 100% betyr ikke det samme som man er gode foreldre. 

Men som du også poengterer. Synsing og gjetting er verdiløst. Men alle tror jo de gjør det beste for sine barn. Men at kg-brukere vet bedre en f.eks ta om dette er lurt eller ikke, blir i alle fall helt utpå viddene. 

Nei, alle som jobber 100 % er selvsagt ikke nødvendigvis gode foreldre. Forskjellen er at uføre får penger gratis fra staten for å leve fordi de er for syke til å jobbe, så hvorfor skulle de da klare alle de slitsomme utfordringene som kreves ved barn som er en jobb som krever 24/7 av deg?! Da klarer man også å jobbe. 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tamina82 skrev:

Og mange kvinner i slutten av trettiårene velger også å få barn helt på egen hånd da den rette enda ikke er dukket opp.

Men de kvinnene er ikke trygdede, de er i jobb. 

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man må jo være to for å få barn. Dersom den andre partneren er i stand til å stille opp ekstra og kompensere for den som ikke greier det, kan det sikkert gå fint.

Anonymkode: 9692a...c8b

Dersom det meste av ansvaret ligger på den ene kan det medføre stor slitasje og frustrasjon over tid for den som alltid må ta tak. Noe som igjen påvirker hele familien og spesielt barn.

Anonymkode: df27c...6b7

[Tamina82]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg siterte noen som skrev at det var bra å være ufør, for da kunne man ta barnet ut av barnehage og SFO oftere.

Anonymkode: e1836...c63

Du siterte meg. Jeg skrev aldri at det var bra å være ufør! Men at mange som er ufør mange dager fungere normalt, og kan ta igjen mye "tapt" disse dagen, f.eks ved å få kvalitetstid med barnet istede for barnehage/SFO den dagen, noe andre fulltidsarbeidende ikke kan gjøre. Skrev ikke at barnet aldri skulle gå i barnehage/SFO. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Tamina82 skrev:

Men at mange som er ufør mange dager fungere normalt, og kan ta igjen mye "tapt" disse dagen, f.eks ved å få kvalitetstid med barnet istede for barnehage/SFO den dagen

Men det er ikke optimalt for et barn å gå glipp av verken barnehage eller SFO.

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Tamina82 skrev:

Men dette du skriver gjelder jo alle som velger å få barn ikke bare de uføre. At man klarer å jobbe 100% betyr ikke det samme som man er gode foreldre. 

Men som du også poengterer. Synsing og gjetting er verdiløst. Men alle tror jo de gjør det beste for sine barn. Men at kg-brukere vet bedre en f.eks ta om dette er lurt eller ikke, blir i alle fall helt utpå viddene. 

Ja, det gjelder selvsagt alle som velger å få barn. Min mor var frisk (på overflaten i hvert fall) da de tåpelig nok bestemte seg for å produsere meg. Både hun og min far visste hun var syk, men barneønsket var større enn vettet, og de har stukket huet i sanden og latt som alt var bra.

Uansett, min mor har i realiteten vært syk hele tiden, men den konkrete diagnosen (og trygd) fikk hun etterpå. Så en (på overflaten) frisk person er ikke nødvendigvis frisk heller, og en ufør kan sikkert godt klare å ta seg av et barn. Det er sikkert rotete skrevet. Uførhet bør ikke automatisk utelukke det å få barn, men det er en utfordring man er nødt til å ta med i betraktningen. 100% jobb er jo ikke, som du sier, garanti for at man er gode foreldre heller. Men det er en indikasjon på at man fungerer bedre i hverdagen enn en som er ufør.

Anonymkode: e2d30...4cf

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere om å velge å få barn etter at man har blitt ufør? Jeg/vi har utrolig lyst på barn, men føler liksom ikke at jeg har "lov" til det siden jeg er ufør. Tiden løper også litt i fra meg snart.. Aner ikke hva vi skal gjøre. Er det noen som har råd og erfaringer å komme med?

Anonymkode: 38435...d29

Det er bra at dere tenker igjennom dette på forhånd! Har du en god tone med fastlegen din? Han/hun kan gjerne være en god samtalepartner når det gjelder å vurdere dette. Det kommer jo helt an på hva som er grunnen til at du er ufør, og hvordan støtteapparatet rundt deg er. Det er så mange som har sterke meninger om uføre at jeg tror det kan være nyttig å enten distansere deg fra eller skjerme deg for alle disse meningene. Når du skriver at du føler du liksom ikke har "lov" til å få barn siden du er ufør, så tenker jeg at den følelsen kommer utenfra på en måte? 

Eller er det det at du innerst inne mener at det er feil av dere å få barn? Det er det bare du som kan vite.Vi kan synse i vei, folk kan komme med sine erfaringer, men det er dere som vet best. Så mitt råd vil være å rett og slett snakke med legen din, eventuelt psykolog.

Og så vil jeg si meg enige i de(n) som sier at morsevne er ikke det samme som arbeidsevne. Lykke til med beslutningen, og håper dere velger det beste for dere!

Anonymkode: 1fad2...d6d

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra at dere tenker igjennom dette på forhånd! Har du en god tone med fastlegen din? Han/hun kan gjerne være en god samtalepartner når det gjelder å vurdere dette. Det kommer jo helt an på hva som er grunnen til at du er ufør, og hvordan støtteapparatet rundt deg er. Det er så mange som har sterke meninger om uføre at jeg tror det kan være nyttig å enten distansere deg fra eller skjerme deg for alle disse meningene. Når du skriver at du føler du liksom ikke har "lov" til å få barn siden du er ufør, så tenker jeg at den følelsen kommer utenfra på en måte? 

Eller er det det at du innerst inne mener at det er feil av dere å få barn? Det er det bare du som kan vite.Vi kan synse i vei, folk kan komme med sine erfaringer, men det er dere som vet best. Så mitt råd vil være å rett og slett snakke med legen din, eventuelt psykolog.

Og så vil jeg si meg enige i de(n) som sier at morsevne er ikke det samme som arbeidsevne. Lykke til med beslutningen, og håper dere velger det beste for dere!

Anonymkode: 1fad2...d6d

Morsevne er ikke det samme som arbeidsevne nei, men å være mamma er likevel en jobb. En veldig slitsom jobb man står i 24/7. 

Anonymkode: 1c0c6...5d3