Gå til innhold

Når har men rett til å kalle seg kristen? (kun seriøse svar)


Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

King James versjon ble satt sammen flere hundre år før de eldste utgavene vi har av tekstene i dag ble funnet. Knausgaard aner jeg ingenting om, men dette er en kjent sak for alle som driver historisk forskning på bibelen. Man lærer også om det hvis man studerer til å bli prest.

Anonymkode: 8db51...543

really

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

52 minutter siden, mjauritz skrev:

Vi kaller oss kristne, men vi leser ikke bibelen hver dag eller renner ned kirkedørene.

Vi følger kristne verdier og tradisjoner, og vi tror på Gud. Vi er i kirken ved spesielle anledninger (dåp, bryllup, begravelse, julaften), men også hvis vi trenger det. Noen ganger så føler jeg at jeg har et behov for å være i kirken og å samle meg og tankene. Jeg sitter ikke å ber nødvendigvis, men jeg føler en slags tilknytting og nærhet som jeg kun føler der. 

Vi kan fadervår og de ti bud, synger kristne sanger (kjære Gud jeg har det godt) og sånn for barnet vårt, men hvis hun som konfirmant ikke ønsker å konfirmere seg i kirken (heller borgerlig eller ikke i det hele tatt) så er det helt i orden for oss. Vi skal heller aldri tvinge henne med i kirken. Når jeg var barn fikk jeg fint lov å bli hjemme om jeg ikke ønsket å bli med, og det gjorde at jeg i voksen alder fikk et positivt forhold til kirke og kristendom - altså at det aldri var en tvang å sitte der i time etter time på søndagen. Eneste jeg ble "tvunget" med på var bryllup, dåp, konfirmasjon eller begravelse, men det har jeg aldri hatt noe imot å bli med på heller. 

Så ja, vi definerer oss som kristne, men vi lar det ikke kontrollere livet våre eller begrense oss på noe vis. Det er mer tilknyttingen og nærheten vi har med religionen som betyr noe for oss :) 

Høres ut som noen fine kristne mennesker! :) Det du skriver, og spesielt om tilknytningen og nærheten med troen, syns jeg var fint, og tenker at det er nettopp det som handler om å være kristen, den følelsen man selv har om det. At man ikke er kristen pr. definisjon av om man leser Bibelen, eller hvor ofte, mye osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 3.02, Haru skrev:

Dette er kanskje litt for personlig å skrive her på forumet, dette er ikke lett for meg men jeg tar sjangsen alikevel. Vit derfor at det vil overhodet ikke føles komfortabel å få sarkastiske, fornærmende og useriøse tilbakesvar. Ja, jeg innser dette kan virke utrolig "eksotisk"
og sinnsykt for en ateist, men vær så snill vær seriøs, for en gangs skyld. Helst vil jeg ha svar fra kristne

Når det kommer til kristendom, har jeg en identitetskrise. Av og til kan det presse frem tårer. Jeg liker Kristendommen og det er mange elementer med religionen som betyr mye for meg. Jeg føler jeg ønsker å tilhøre den, men likevel føler jeg det er noe jeg mangler for å kunne kvalifiseres som kristen.

Jeg vet at alle Kristne synder og at ingen er fri fra det. Men grunnen til at jeg er så forvirret er fordi jeg synder utrolig frekvent, jeg klarer ikke la vær. Jeg liker å være menneskelig, men samtidig vet jeg at dette fører også til brudd på det kristendommen står for. Og jeg føler heller ikke stor anger eller sorg etter å ha syndet. Hvor lei seg, eller hvor mye må en angre på sine synder, for å kunne be om tilgivelse og fortsatt ha rett til å kalle seg en kristen? Jeg føler at om jeg skulle kalt meg for Kristen, ville rett og slett Gud bare ledd seg ihjel av meg og stemplet meg som tilbakestående (vet det kan høres humoristisk ut men jeg er litt seriøs også). Jeg klarer heller ikke å lese bibelen, jeg har prøvd, men jeg mister interessen med en gang. Men likevel, så dumt som det kan virke, ønsker jeg fortsatt å tilhøre denne religionen. Men hvordan kvalifiseres jeg da, når alt failer?

Vil starte med å si at den identitetskrisen er vel ganske vanlig å ha når det kommer til sin tro? Det jeg har uthevet i siteringen av dine ord, er nok i massevis for å kvalifiseres (som du sier) som kristen, tenker jeg! :) Du skriver at du vet at alle kristne synder, også du selv, hva går dine synder ut på? Du skriver at du vil være menneskelig, men at det samtidig er brudd på hva kristendommen står for. Hvilke menneskelige ting er dette? Gjelder det eks å drikke alkohol, og delta på fester, byturer? Vet ikke om du tenker på akkurat det da med alkohol, men om du gjør... Jeg vil påstå at dersom man har sin tro, men likevel velger å feste og ha det fint, uten anger i forbindelse med dette, er man likevel fortsatt like kristen som en som er i mot alkohol. Kjenner til mange i begge kategorier, og tenker at de verste synderne er de som studerer Bibelen hver eneste dag, og følger den slavisk, og samtidig fordømmer andre som velger et litt annet levesett, både innenfor kategorien kristen og ikke! ;) Så lenge du har din tro, og ikke synder ved å bevisst utfører handlinger som påfører andre lidelse og tap (kriminelle handlinger som bevisst vold, stjeler, ødelegger, dreper el), er du en fin kristen i mine øyne! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kristen" kan jo bety nær sagt hva som helst i dag, alt fra å være brennende overbevist om at hvert ord i bibelen er feilfritt inspirert av Gud, til å være døpt som barn og/eller tro at det "finnes noe mer mellom himmel og jord, men ikke de der Jesus-greiene da."

Begrepet kristen ("Kristus-etterfølger") ble opprinnelig brukt som en nedsettende betegnelse på de første troende, som de etter hvert tok til seg. De trodde Jesus var Messias og verdens frelser, at han døde og sto opp etter tre dager og at man ble frelst ved tro, sånn helt enkelt forklart. Mye av det vi tenker på som kristendom i dag er tradisjoner som har kommet mye senere, som kirkebygninger, barnedåp, vielse og ikke minst presteskap. Kristendom i sin reneste og opprinnelige form finner man hos Paulus, som var den som var kalt til å bringe evangeliet til hedningene. Spesielt hans brev til romerne kan ses på som "malen" for kristendom.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 3.02, Haru skrev:

Dette er kanskje litt for personlig å skrive her på forumet, dette er ikke lett for meg men jeg tar sjangsen alikevel. Vit derfor at det vil overhodet ikke føles komfortabel å få sarkastiske, fornærmende og useriøse tilbakesvar. Ja, jeg innser dette kan virke utrolig "eksotisk"
og sinnsykt for en ateist, men vær så snill vær seriøs, for en gangs skyld. Helst vil jeg ha svar fra kristne

Når det kommer til kristendom, har jeg en identitetskrise. Av og til kan det presse frem tårer. Jeg liker Kristendommen og det er mange elementer med religionen som betyr mye for meg. Jeg føler jeg ønsker å tilhøre den, men likevel føler jeg det er noe jeg mangler for å kunne kvalifiseres som kristen.

Jeg vet at alle Kristne synder og at ingen er fri fra det. Men grunnen til at jeg er så forvirret er fordi jeg synder utrolig frekvent, jeg klarer ikke la vær. Jeg liker å være menneskelig, men samtidig vet jeg at dette fører også til brudd på det kristendommen står for. Og jeg føler heller ikke stor anger eller sorg etter å ha syndet. Hvor lei seg, eller hvor mye må en angre på sine synder, for å kunne be om tilgivelse og fortsatt ha rett til å kalle seg en kristen? Jeg føler at om jeg skulle kalt meg for Kristen, ville rett og slett Gud bare ledd seg ihjel av meg og stemplet meg som tilbakestående (vet det kan høres humoristisk ut men jeg er litt seriøs også). Jeg klarer heller ikke å lese bibelen, jeg har prøvd, men jeg mister interessen med en gang. Men likevel, så dumt som det kan virke, ønsker jeg fortsatt å tilhøre denne religionen. Men hvordan kvalifiseres jeg da, når alt failer?

Ta det fra en ikke-religiøs, en som identifiserer seg selv til kristendommen på utelukkende et kulturelt grunnlag. Jeg tror vi begge danner grunnlaget for noe som er positivt, uavhengig om du er avhengig av at dette er knyttet til Jesus.

 

Det viktige her, ifølge meg selv, er at du prøver. Du har de rette verdiene og prøver.

 

Det faktum at du prøver, står i sterk kontrast til de som ikke prøver, og ikke en gang vil prøve fordi de ikke anerkjenner Jesus Kristus.

 

Her vil jeg si du skiller deg positivt ut. Du ønsker å forbedre deg selv, med utgangspunkt i Jesus Kristus, og akkurat det finner jeg positivt uavhengig av religion eller ikke.

 

Så derfor ønsker jeg deg lykke til med Jesus. Og jeg er glad Jesus er en del av vår felles kulturarv.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 timer siden, Carrot skrev:

Jeg likte svaret du fikk fra @LuxLucet og gav det et pluss rett og slett fordi det for det meste var så godt skrevet. Det eneste jeg er "uenig" i er det med frelsen :fnise: jeg tror, min tro vi frelse meg selv om jeg som menneske er synder, ingen mennesker er syndfrie - så enkelt er det, derfor sier også jesus; la den helt uten synd kaste den første steinen... 

Jeg tror TS at du fint kan være en personlig kristen, tro på Gud og Jesus og likevel være menneske, så ikke "beat yourself up" over livet ditt, så lenge du prøver være et godt menneske og gjøre de gode tingene og ikke bevisst går ut og (satt på spissen) driver hor, stjeler, dreper osv så er du nok innafor.. :ler:

Kanskje jeg var litt uklar, synden vil eksistere helt til Jesus kommer igjen, og mennesket blir ikke perfekt før den tid. Hadde jeg sagt at mennesket måtte bli synfri for å bli tilgitt, så hadde jeg vært en løgner. Jeg forsøkte å presisere at det er forskjell på han som virkelig forsøker å ikke synde, og den som er helt likegyldig til evangeliet og synden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Kaffekrus skrev:

Det hører med til den samme historien at Jesus sier: "Gå bort, og synd ikke mer fra nå av."

til kvinnen som skulle stenes ja, etter at ingen av de som anklaget kvinnen var i stand til å kaste noen sten og i følge Jesus (og bibelen) er dommen herrens alene (hans far) og ikke menneskets... Siden vi går i detalj og jele historien finner man i Johannesevangeliet kap 8 :fnise: for de som vil lese hele..

Å være en kristen er å tro på gud som vår far, å tro på Jesus som hans sønn, eller som definisjoner ellers bruker "å bekjenne seg til jesus, og tilhøre en kristen tro"

Å være kristen handler ikke om det å synde / være syndfri - det handler om hva du tror på, streber etter (være et godt menneske, følge de ti bud så godt du kan osv) heller enn hvor ofte du er i kirken, leser bibelen, predikerer for andre osv.. Kirken har en side som tar for seg det de mener definerer det å være kristen; https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/

Personlig er jeg litt ambivalent mot den norske kirke om dagen med det som skjer mtp homofili, prester som melder seg ut osv, jeg syns kanskje kirken er mer ekskluderende enn inkluderende osv - men det er en helt annen debatt selvsagt.. :P

Når det gjelder oversettelsene og King James var del det den offidsielle i 1997 mens det har kommet nyere versjoner direkte fra orginale tekster etter dette, sist i 2011 mener jeg (litt usikker på årstallene..) men listen ligger tilgjengelig mener jeg på bibel.no nettsidene for de som evt vil lese om dem der.

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kaffekrus
4 timer siden, Carrot skrev:

til kvinnen som skulle stenes ja, etter at ingen av de som anklaget kvinnen var i stand til å kaste noen sten og i følge Jesus (og bibelen) er dommen herrens alene (hans far) og ikke menneskets... Siden vi går i detalj og jele historien finner man i Johannesevangeliet kap 8 :fnise: for de som vil lese hele..

Å være en kristen er å tro på gud som vår far, å tro på Jesus som hans sønn, eller som definisjoner ellers bruker "å bekjenne seg til jesus, og tilhøre en kristen tro"

Å være kristen handler ikke om det å synde / være syndfri - det handler om hva du tror på, streber etter (være et godt menneske, følge de ti bud så godt du kan osv) heller enn hvor ofte du er i kirken, leser bibelen, predikerer for andre osv.. Kirken har en side som tar for seg det de mener definerer det å være kristen; https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/

Personlig er jeg litt ambivalent mot den norske kirke om dagen med det som skjer mtp homofili, prester som melder seg ut osv, jeg syns kanskje kirken er mer ekskluderende enn inkluderende osv - men det er en helt annen debatt selvsagt.. :P

Når det gjelder oversettelsene og King James var del det den offidsielle i 1997 mens det har kommet nyere versjoner direkte fra orginale tekster etter dette, sist i 2011 mener jeg (litt usikker på årstallene..) men listen ligger tilgjengelig mener jeg på bibel.no nettsidene for de som evt vil lese om dem der.

Det var bare en tilføyelse, noe som ofte utelates. Poenget er at vi kalles til å vende om fra synden, og det er et viktig poeng gjennom hele Bibelen. Jakobs brev, for eksempel, dreier seg mye om forholdet mellom tro og gjerninger - troen er ment til å føre til et forandret liv.

Det er viktig å presisere at vi er frelst ved tro alene, det vil si at i det øyeblikket vi velger å si ja til Jesus, er vi rettferdige. Jesu død på korset var nok, det gir oss rett til å være Guds barn. Vi kan selv ikke legge noe til eller trekke noe fra. 

En god definisjon på synd er det som ødelegger vårt forhold til Gud, til oss selv, til våre medmennesker, og til skaperverket. Det innebærer at å vende seg bort fra synden, er å leve et liv som er til det beste for andre. Når jeg sier at jeg tror på Gud, innebærer det for meg også at jeg stoler på at Gud vet hva som er best for mitt liv. Så velger jeg da å lese Bibelen, be, gå i kirken for å bli kjent med Gud og hans vilje for mitt liv, og for å lettere kunne leve slik at Jesus får prege meg.

Jeg er altså rettferdig ene og alene fordi Guds egen sønn valgte å dø for meg. Som en konsekvens av det, kan jeg (og velger også) å leve i en relasjon til min himmelske far :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hver får definere hva "tro" er for dem og hvor dypt de ønsker gå i sin ransakelse av sin tro, det som er riktig for meg er ikke dermed riktig for noen annen i form av hvordan de utøver sin tro - fellesnevneren er rett og slett troen på Gud som allmektig, Jesus som hans sønn og treenigheten i hovedsak sammen med den gyldne regel som går igjen i omtrent alle trosretninger; gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg; 

Sitat
  • Kristendommen

I Tredje Mosebok 19:18 står det at «Du skal elske din neste som deg selv.»

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7:12)

  • Jødedommen

«Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg. Dette er hele loven. Resten er kommentarer.» (Talmud Shabbat, 31a)

  • Islam

«Handle ikke urettferdig, og dere skal ikke bli behandlet urettferdig.» (Koranen, 2:279)

  • Hinduismen

«Dette er pliktens sum: gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg.» (Mahabharata, 5:1517)

  • Buddhismen

«Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret.» (Udana Varga, 5:18)

  • Livssynshumanismen

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» (I Norge ved Human-Etisk Forbund, i brosjyren «Humanisme - et livssyn» s. 8)

  • Bahá'í-troen

«Velsignet er den som foretrekker sin bror framfor seg selv.» (Tablets of Bahá?u?lláh, s. 71)

  • Zoroastrismen

«Bare det menneske er godt som avstår fra å gjøre noe mot andre som det ikke finner godt for seg selv.» (Zarathustra: Dadistan-i-dinik, 94:5)

  • Jainismen

«Et menneske bør vandre omkring og behandle alle vesener som det selv ville ha blitt behandlet.» (Sutrakritanga 1.11.33)

  • Konfusianismen

«Gjør ditt beste for å behandle andre slik du ville ønske å bli behandlet selv.» (Mencius VII. A.4)

  • Taoismen

«Se på din nabos vinning som din egen vinning, og din nabos tap som ditt eget tap.» (T'ai Shang Kan Yin P'ien)

  • Ordtak fra Yoruba, Nigeria

«Den som er iferd med å ta en spiss pinne for å pirke i en fugleunge bør først prøve det på seg selv for å kjenne hvor vondt det gjør.»

  • Shawnee-indianerne (Nord-Amerika)

«Hverken drep eller skad din neste, for det er ikke ham du skader, det er deg selv du skader. Gjør godt mot ham og gi ham derfor flere lykkelige dager slik du gir det til deg selv. Gjør ikke galt mot eller hat din neste, for det er ikke ham du gjør galt mot, men deg selv.»

Jeg tror også at å kalle seg en troende, kristen, religiøs - hva man velger er mindre viktig enn troen i seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 24.7.2016 at 16.22, debatant skrev:

really

Hvis du vil se en spennende dokumentar om funnene av forskjellige bibelske tekster kan jeg anbefale denne:

Eller du kan begynne med å søke etter Codex Sinaiticus og følge lenkene fra Wikipedia og andre sider.

Spørsmålet er bare om du tør.

Anonymkode: 8db51...543

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Til TS: Så flott at du failer i alt. Det er eit godt utgangspunkt for å bli ein kristen. Du må bli fødd på ny. Dette skjer ved at du trur på Jesus, dvs at han døydde på krossen for di synd og stod opp frå dei døde. Heile kristentrua byggjer på det Jesus har gjort, ikkje ditt eige strev. Slapp av, sjå på Jesus. I Han har du alt du treng.

Vegen til frelse er denne:

1. Erkjenn at du er ein syndar. Synd er ikkje berre noko du gjer, men noko du er. Vi er alle avla i synd.

2. Vend om frå synda. La den Heilage Ande vise deg synd og ønsk å følgje Guds vilje.

3. Ta imot Jesus som din personlege herre og frelsar.

Lukke til og hugs at Gud er glad i deg :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 24.7.2016 at 9.20, AnonymBruker skrev:

Jeg kaller meg kristen, men jeg leser aldri bibelen og går aldri i gudstjenester, jeg tror ikke på alt som står i bibelen heller, 

jeg lyger og banner... fy! Men jeg "ber" om tilgivelse da, og ber kveldsbønn hver kveld.En venninne av meg spurte om jeg var kristen. Ja, sa jeg. Leser du bibelen? Spurte hun... Da måtte jeg bare si meg svar skyldig at det var lenge siden....

 

Anonymkode: f32dd...c0d

Du leser aldri i Bibelen, skriver du. Ikke tror du på alt i Bibelen, heller. Hvordan kan du vite hva som står i Bibelen hvis du aldri leser i den, og hvordan kan du si at du ikke tror på det som står i Bibelen når du ikke vet hva som står i den? Hvem stiler du kveldsbønnen til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 20. juli 2016 at 1.06, debatant skrev:

Kristen betyr å være en etterfølger av Kristus, Jesus. Hverken mer eller mindre. Jesus søkte å følge budene i kjærlighet til Gud og vår neste.

Å kalle katolikker kristne som tilber paven og Maria, Blir meningsløst Da det strider mot det 1 bud. (ingen andre Guder)

Om en bekjenner sin synd er Gud trofast og renser oss fr all uretferdighet. 1 Joh 1.9.

Gud er Ånd og sanne tilbedere er det i ånd og sannhet. Les bibelen (en god oversettelse), og la den forme deg.

God bless!

Du er ikke første jeg har hørt det ifra.

Men det er altså ikke slik at vi tilber helgene men vi ber via dem, de er på en måte dørvaktene til Gud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Når du tar imot Jesus som din personlige herre og frelser - omvender deg og ikke lever bevisst i synd og tror på at Jesus er Guds sønn. Som skal komme tilbake for å dømme levende og døde 

Anonymkode: fd135...bcf

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Du er ikke første jeg har hørt det ifra.

Men det er altså ikke slik at vi tilber helgene men vi ber via dem, de er på en måte dørvaktene til Gud.

Hvorfor? Kan dere ikke bare be direkte til Gud? 

Helgenene er døde, og bibelen forbyr oss å kontakte de døde. Gud har ikke dørvakter som formidler bønner. 

Anonymkode: 8dab6...d55

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Gladius Veritatis skrev:

Til TS: Så flott at du failer i alt. Det er eit godt utgangspunkt for å bli ein kristen. Du må bli fødd på ny. Dette skjer ved at du trur på Jesus, dvs at han døydde på krossen for di synd og stod opp frå dei døde. Heile kristentrua byggjer på det Jesus har gjort, ikkje ditt eige strev. Slapp av, sjå på Jesus. I Han har du alt du treng.

Vegen til frelse er denne:

1. Erkjenn at du er ein syndar. Synd er ikkje berre noko du gjer, men noko du er. Vi er alle avla i synd.

2. Vend om frå synda. La den Heilage Ande vise deg synd og ønsk å følgje Guds vilje.

3. Ta imot Jesus som din personlege herre og frelsar.

Lukke til og hugs at Gud er glad i deg :)

Det er nettopp dette som er feil, og veldig farlig med kristendommen. Troen på at alle er født syndere.

I virkeligheten, altså ikke i kristendommen, er barn helt uskyldige og rene.

Det har vært mye barnemishandling på grunn av kristendommen. Jeg har hørt og lest om foreldre som banker synden og djevelen ut av barna.

Anonymkode: cb2a7...887

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...