Gå til innhold

Småbarnsliv og irritasjon over partner


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det irriterer meg at mannen min heller ikke klarer å seg i rimelig tid. Han legger seg ofte ikke før kl ett, og gjør han det, ligger han gjerne og surfer på mobilen til klokka er like mye. Hvilket betyr at han kan gå i lengre tid med kun fem timers søvn per natt, selv når barna faktisk sover om nettene. Han blir ikke sånn trøtt og surrete, slik jeg blir, men får ganske kort lunte, samtidig som han ikke alltid har særlig innsikt i hvordan lite søvn påvirker ham.

Og så må det sies at han er en særdeles effektiv type, som gjør masse praktiske ting hjemme om kvelden, men han holder på for seint og så blir han sittende og se på tv osv etter at jeg har lagt meg. Og han tar sin del med barna, og er over hodet ikke noen slapp type, rydder sin del hjemme osv. Men det å ha barn og hus, gjør at han blir så oppsatt på å bruke knappere tid på å være minst like effektiv som før. Noe som gjør at søvn prioriteres lavt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Vi...?

 

Hun behøver alenetid og tankene helt for seg selv. Hun må kjenne at hun er et individ og må få leve.

 

Derfor. 

Anonymkode: 0d945...4ec

Klart det er fristende å bli sittende å slappe av utover kvelden. Gjør det noen ganger selv, men vet jo at konsekvensen er at jeg da blir trøtt neste dag. Om jeg ikke er villig til å være trøtt uten å klage, må jeg pelle meg til sengs før.

Når det gjelder å føle seg som et levende individ, er min erfaring at mobil og TV ikke bidrar til det. Veldig fristende som avslappende gjøremål, men hvis jeg trenger et løft i humøret, må jeg finne på noe annet. Så er man sliten og orker ikke sette i gang med noe mer krevende, men har man et varig problem med å føle seg fanget i småbarnslivet, hjelper det ikke å bruke telefonen som eneste avkobling.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det ikke er noe tid til en selv vil endel foreldre måtte tvinge seg til egentid. 

Som du forstår, TS, så er det en grunn til at mange parforhold ryker i småbarnsfasen!!

Anonymkode: 0d945...4ec

Ja, det blir nok vanskelig å holde ut over tid med en partner som ikke evner å innrette seg etter småbarnslivets grenser, men insisterer på å beholde de samme sene kveldene som før barna kom.

Anonymkode: 9f2b8...e34

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like greit å være aleneforelder skjønner jeg :) 

Anonymkode: 5e097...2d0

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg over at han er treg. "5 min bare" og "det går fort" han håper at det går fort hit og dit men ting går aldri på skinner med små barn.

Anonymkode: d125f...d2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fjott
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva irriterer deg med partner når dere har småbarn?

Jeg har to ting som irriterer meg spesielt med moren til mine barn:

-Hun sier hver dag at hun er sliten, trøtt og vondt i hodet. Likevel sitter hun oppe lenge etter alle dagens plikter er unnagjort. Enten på mobilen eller en dårlig TV-serie. Hvorfor ikke legge seg når man er trøtt og har hodepine?

-Vi er enige om at ungene får brus og godteri kun 2 dager pr uke (lørdager + fredag eller søndag), dette brytes nesten hver dag.

Anonymkode: 6e4c7...a54

FOR en kronidiot du må være å bo med når du i fullt alvor mener kona skal måtte droppe behov for egentid fordi "pliktene jo er over". 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mye indirekte klaging på at jeg gjør så mye på kveldene utenfor hjemmet. Jeg har jobbting ca 3 kvelder i måneden på hverdager. Han har trening fast en kveld i uka, og jobber ofte flere kvelder i uka.

Skylder på at "fikk ikke tid til" når ting ikke blir gjort. Irriterende når problemet er prioritering. Jeg har også fulle dager, men enten så blir ting prioritert inn eller satt på liste for en annen dag. 

At det er så vanskelig å lære seg rytmen for barna. Den siste halvtimen før sengetid er roligtid, ikke herjetid. Kroppen trenger å sette ned tempoet for å gjøre seg klar til soving.

At han ikke registrerer alt jeg gjør. Jeg kan legge barna 5 kvelder på rad. Hvis han så tar 2 kvelder på rad, er det "jeg ikveld også?"

At han ikke kan sette ting på plass/rydde opp etterhvert! Det skaper så utrolig mye merarbeid. Når jeg lager middag, så rydder jeg bort underveis, vasker noen kopper mens vannet koker opp osv. Når middag er ferdig er ofte kjøkken blitt rent også. Han er motsatt, alt blir stående til etterpå. Så synes han jeg er slapp til å hive meg over kjøkkenrydding... Når han insisterer på den metoden, så får han rydde sjøl.

Anonymkode: 0b214...0d2

Akkurat de der kjenner jeg igjen. Lurer på om det er en mannfolkgreie, faren min er helt lik. Virker som om de må bruke dobbelt så mange kjeler/boller/skjærefjøler etc også som kvinner gjør :fnise:

Anonymkode: e4b6b...e84

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eks gikk ut for å røyke hele tiden, uten å si ifra. Hvis jeg sto og lagde mat eller annet, antok jeg jo at det var åpenbart at han hadde ansvaret for barna når de var små. Men nei, fyren var plutselig ute og ingen passet på. 

Anonymkode: a19b9...f3a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han aldri kan gjøre noe som helst uten at jeg har sagt han skal gjøre det. Han ser ingen ting selv, alt husarbeid må mases om. Og når jeg blir så lei av og mase at jeg bare gjør det selv blir han sur, for han skulle jo ta det. 

At han er så forferdelig treig hele tiden! Både jeg og barna kan være kledd/pakket og sitte i bilen, mens han svirrer rund inne og leiter etter ett eller annet. 

 

Anonymkode: 91e40...c8f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke store utfordringene sånn sett, men irritasjonen over at mannen vil ha meg til å skifte ALLE bleiene og at han ikke gjør noe husarbeid når babyen sover vokser stadig. Babyen våt er tre uker bare, og jeg begynner å bligne mektig lei av å måtte gjøre disse tingene. Han har støvsuge EN GANG siden gutten vår ble født. Ellers.... ikke en ting . Søvn? Han klager på at han er så trøtt og får 8 timer sammenhengende søvn. Meg? Får kanskje seks timer maks, med mating to-tre ganger mellom søvnen. :( For all del, han får ikke matet vennen,men tydeligvis får han heller ikke til NOE ANNET enn å glo på TV, mobil eller spille med eller uten babyen på fanget. Greit nok, han har ferie, men det er tungt å måtte gjøre alt selv. Når jeg ber han om å gjøre loe er det enten "etterpå", "jeg er så sliten" eller "ja, jeg skal bare....", hvor jeg ender opp med å gjøre det. For en uke siden ba jeg han om å kaste mat som ligger i fire bokser i kjøleskapet. Det får bare råtne, for jeg rører det ikke! Så lenge det ikke påvirker annen mat i kjøleskapet, så gir jeg faen i deg frem til soppen gjør det!

Anonymkode: 517db...a8b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han aldri finner noe. Han finner ikke sine egne ting engang. Og det er ikke jeg som har gjemt unna, han har bare ikke evnen til å lete etter noe eller huske hvor det er. F.eks så spør han meg om jeg har sett dykkermasken hans (som han selv har ryddet ut av bagen sin), forklarer han at de ligger i skapet på vaskerommet (så de der da jeg tok ut vaskemiddel). Han går ned, åpner døra og kikker inn, kommer opp igjen og erklærer at der var de ikke. Jeg går ned, åpner døra og kikker inn, flytter på ei grønnsåpeflaske og der ligger de. 

Sofasoving. Han sovner på sofaen hver kveld. Prøver å vekke han, men han bare dupper av videre. Tilslutt går jeg å finner senga, vekker han på nytt for å si at jeg legger meg. Kommer snart får jeg til svar, før han sovner videre. Kommer å legger seg etter en time eller to. Neste morgen klager han over at han er så trøtt og at han må legge seg tidligere... Men neste kveld; repeat. 

Men hovedirritasjonen må være snorkina hans. Det har blitt helt ekstremt. Sover med ørepropper hver natt, og det irriterer meg også siden jeg klør sånn i ørene av de. Flere netter jeg seriøst vurderer å nappe ut drøvelen hans. Heldigvis så har vi flere gjesterom, så jeg ender ofte opp på et gjesterom for å få sove i fred uten ørepropper. Prøver å pushe han til å få legen til å henvise han til øre/nese/hals, for det kan være noe så enkelt som polypper som kan fjernes (yngstejenta hadde polypper, hun snorket som en gammel sjømann før hun opererte bort polyppene), men han har ikke lyst til legen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At han aldri kan gjøre noe som helst uten at jeg har sagt han skal gjøre det. Han ser ingen ting selv, alt husarbeid må mases om. Og når jeg blir så lei av og mase at jeg bare gjør det selv blir han sur, for han skulle jo ta det. 

At han er så forferdelig treig hele tiden! Både jeg og barna kan være kledd/pakket og sitte i bilen, mens han svirrer rund inne og leiter etter ett eller annet. 

 

Anonymkode: 91e40...c8f

Ååååh, kjenner jeg blir irritert og kjenner så igjen dette selv... "Å, er det skittent, jeg synes ikke det ser så ille ut" (*støvdotter flyter overalt*). "Ja, jeg skal gjøre det, jeg må bare ..... først" (*ingenting blir gjort før jeg har mast 10 ganger*). 

Hva er det med menn og deres evne til å svirre rundt sin egen akse når familien skal noe sted?? Jeg kan gjøre klart to barn, pakke alles ting og fikse meg selv som om jeg har åtte armer og all tid i verden, få alt og alle ut i bilen. Men likevel... så kommer vi for sen fordi mannen plutselig kommer på ett eller annet han har glemt eller må gjøre. *sukker tungt*.

Anonymkode: 517db...a8b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Vera Vinge skrev:

Det irriterer meg at mannen min heller ikke klarer å seg i rimelig tid. Han legger seg ofte ikke før kl ett, og gjør han det, ligger han gjerne og surfer på mobilen til klokka er like mye. Hvilket betyr at han kan gå i lengre tid med kun fem timers søvn per natt, selv når barna faktisk sover om nettene. Han blir ikke sånn trøtt og surrete, slik jeg blir, men får ganske kort lunte, samtidig som han ikke alltid har særlig innsikt i hvordan lite søvn påvirker ham.

Og så må det sies at han er en særdeles effektiv type, som gjør masse praktiske ting hjemme om kvelden, men han holder på for seint og så blir han sittende og se på tv osv etter at jeg har lagt meg. Og han tar sin del med barna, og er over hodet ikke noen slapp type, rydder sin del hjemme osv. Men det å ha barn og hus, gjør at han blir så oppsatt på å bruke knappere tid på å være minst like effektiv som før. Noe som gjør at søvn prioriteres lavt.

Ja ja skjønner samlivsbrudd ligger rundt 50%. Heller ikke rart det blir krig I verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest AryaKillie

Mange på KG lurer på hvorfor noen blir aleneforeldre.

Dette. Det er faktisk så mye lettere å være alene med barn enn å gå sånn som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter snart 15 år sammen med mannen, så har vi blitt så vant til hverandre, at det faktisk er lite som irriterer meg. Vi har to barn sammen, og vi har fått til en veldig fin arbeidsdeling som fungerer godt for begge. Han har sine ansvarsområder; jeg har mine, og jeg legger meg sjelden opp i hans arbeidsoppgaver. Vi føler begge at vi bidrar like mye til fellesskapet, så om oppvaskmaskinen ikke ble satt på en dag eller om jeg finner sokkene hans strødd rundt forbi (dette skjer ofte), blir jeg ikke irritert. 

Hos oss har gode rutiner og tydelig kommunikasjon vært nøkkelen for å unngå å irritere hverandre. I tillegg er vi flinke til å prioritere litt tid fra hverandre, slik at vi ikke er sammen absolutt hele tiden. En helg i mnd ca tar jeg barna med til mine foreldre, mens han får en frihelg. Søndag kveld kommer jeg hjem til strøkent hus, et kjøleskap og fryser som er fylt til randen, og flere ferdiglagde middager. Han er opplagt etter mye alenetid, så dette er vinn-vinn for alle parter. Kanskje et tips til dere som irriterer dere mye over partner?  

Anonymkode: 31bf9...831

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter snart 15 år sammen med mannen, så har vi blitt så vant til hverandre, at det faktisk er lite som irriterer meg. Vi har to barn sammen, og vi har fått til en veldig fin arbeidsdeling som fungerer godt for begge. Han har sine ansvarsområder; jeg har mine, og jeg legger meg sjelden opp i hans arbeidsoppgaver. Vi føler begge at vi bidrar like mye til fellesskapet, så om oppvaskmaskinen ikke ble satt på en dag eller om jeg finner sokkene hans strødd rundt forbi (dette skjer ofte), blir jeg ikke irritert. 

Hos oss har gode rutiner og tydelig kommunikasjon vært nøkkelen for å unngå å irritere hverandre. I tillegg er vi flinke til å prioritere litt tid fra hverandre, slik at vi ikke er sammen absolutt hele tiden. En helg i mnd ca tar jeg barna med til mine foreldre, mens han får en frihelg. Søndag kveld kommer jeg hjem til strøkent hus, et kjøleskap og fryser som er fylt til randen, og flere ferdiglagde middager. Han er opplagt etter mye alenetid, så dette er vinn-vinn for alle parter. Kanskje et tips til dere som irriterer dere mye over partner?  

Anonymkode: 31bf9...831

Hva var tipset? Bytte til din mann da mener du? Aldri om jeg hadde kommet hjem tim strøkent hus og full fryser. Huset ser bombadert ut når han har lagd en middag. 

Anonymkode: 91e40...c8f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den 7/19/2016 at 19.17, AnonymBruker skrev:

Hva var tipset? Bytte til din mann da mener du? Aldri om jeg hadde kommet hjem tim strøkent hus og full fryser. Huset ser bombadert ut når han har lagd en middag. 

Anonymkode: 91e40...c8f

Rutiner og god kommunikasjon. :P Jeg får ta det opp med mannen min som helst ikke kan si når han er hjemme, eller planlegge noe som helst med meg.

Anonymkode: d125f...d2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 17.7.2016 at 22.00, AnonymBruker skrev:

Det der hadde ikke jeg tolerert over tid..

Anonymkode: 6e4c7...a54

Det er jo kjempelurt!!! 

Anonymkode: 14e71...5bf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 17.7.2016 at 21.35, AnonymBruker skrev:

Hva irriterer deg med partner når dere har småbarn?

Jeg har to ting som irriterer meg spesielt med moren til mine barn:

-Hun sier hver dag at hun er sliten, trøtt og vondt i hodet. Likevel sitter hun oppe lenge etter alle dagens plikter er unnagjort. Enten på mobilen eller en dårlig TV-serie. Hvorfor ikke legge seg når man er trøtt og har hodepine?

-Vi er enige om at ungene får brus og godteri kun 2 dager pr uke (lørdager + fredag eller søndag), dette brytes nesten hver dag.

Anonymkode: 6e4c7...a54

Jeg har irritert meg mye - men kommet over det. Det er sløsing med energi..... Tenk heller  hver dag: hvordan kan jeg gjøre min partners dag bedre? La vedkommende sove lenge? Støvsuge selv om det ikke er "din tur" eller "din oppgave". Organisere barnevakt og be partner ut på romantisk middag/ kino? Kjøp favorittgodteriet på en onsdag? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg kunne komme med hode råd over et godt forhold når en har små barn, men etter at jeg fikk min første, har forholdet allerede gått skjeis. Ja, vi kan fint leve livet ut sammen, men da ser jeg at det er mange kameler jeg må svelge, at jeg kommer til å være mye sliten, gråte en del for meg selv på badet og ofre mye livsglede for at mannen ikke skal bli sint fordi jeg spurte om han kunne ta kjøkkenet eller sette på oppvaskmaskina når han er opptatt med å bla på facebook, hvorpå jeg allerede har gjort alt annet i hjemmet og ønsker å slippe kjøkkenrydding bare for én dag. :( 

Begynner å forstå alenemødre... det må da være mye enklere å være alene med barn enn å plutselig få et barn ekstra, på 30 år! 

Anonymkode: 517db...a8b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...