Avslutte utveksling - trenger råd

[Gjest pernillefn]

Det kan virke som om du allerede har bestemt deg for at du ikke vil prøve noe særlig lenger, men husk at det enkle ikke alltid er det beste. 

Var selv på utveksling i USA for tre år siden, og som sagt over: det er sjeldent en dans på roser - men verdt det. Jeg vet det er vanskelig å sitte på andre siden av kloden mens man føler seg både alene, usikker og distansert. 

Problem: Dyrehår
SNAKK med vertsfamilien din om dette. Du kan nevne at du føler deg smått plaget av dette, og eventuelt at du kan støvsuge. Kommunikasjon er egentlig nøkkelen til alt. Men én og en halv uke er ikke lenge nok til å ha kjent på halvparten av de godene som kommer.

Du nevnte ikke noen flere faktiske grunner til at du vil hjem, annet enn at det er praktisk å dra hjem tidlig med tanke på skoleplass. Det gir deg minst fire uker til å virkelig prøve på. 

Du nevner også at det er vanskelig å komme seg rundt; prøv å snakk med medelever som har vokst opp der å få tips! Kvelden er enda ung kl. 18, det gjelder bare å utnytte den. Hva med å bli igjen med nye venner etter skolen og få vertsfamilien til å hente deg senere? 

Sist, men ikke minst: Det tar tid. Prøv og lat som om det var en ny skole i Norge du begynte på. Man må jobbe for å få et nytt nettverk med venner, for å finne ut hvordan det funker "over there". Mest sannsynlig er det veldig, veldig verdt det! Litt dyrehår kan støvsuges opp  Det er et liv på et år, så det vil ha både ups and downs. Jeg heier på deg, men du må kjempe! 

Og snakk så lite som mulig med de hjemme i Norge; de er her når du kommer tilbake - og ting vil stort sett være akkurat som før.

[AnonymBruker]

Ikke dra hjem ennå, gi det mer tid! Hvis du drar hjem nå, før du egentlig har prøvd å trives, vil det alltid forbli det utvekslingsoppholdet du mislyktes med. 

Det er tøft å flytte til et annet land, helt alene. Jeg har prøvd det selv. Det var knallhardt, noe av det vanskeligste jeg har gjort noen gang. Men jeg holdt ut de første tøffe månedene, og fikk en belønning jeg alltid vil ta med meg - et langt utenlandsopphold som formet meg, gjorde meg sterkere, og lærte meg mye om meg selv og andre. 

Nå virker det som om du leter etter grunner til å mistrives og dra hjem. I stedet må du lete etter grunner til å trives! Dyrehår kan man gjøre noe med (og hvilke mengder snakker vi om? Er det du som er for prippen her eller ikke?). Du kan ikke forvente at vertsfamilien din skal tilbringe all sin tid sammen med deg, og det må da vel være litt godt for deg med alenetid også? Angående skolen, lengre skoledager er en del av gamet. En større del av det sosiale livet foregår på skolen - bli en del av det! Og så kan du sette pris på skoledager som bare varer til kl 15 når du kommer hjem. 

Anonymkode: 517aa...353

[Gjest pernillefn]

Hvordan går det med deg?

[AnonymBruker]

Den 13.7.2016 at 11.02, AnonymBruker skrev:

Huff, tror det er mange som ikke helt vet hva de går til når de velger utveksling. Tror det er mange som angrer en del. Selv holdt jeg ut i fire måneder og hatet hver eneste dag. Var helt herlig å komme hjem! Nå har jeg lært at jeg aldri skal gjøre noe slikt igjen og jeg skal heller aldri dra på utveksling på uni. 

Anonymkode: 83ee7...118

JEg var også på utvekskling, og hadde ikke en god erfaring heller. Men jeg stortrivdes da jeg studerte utenlands noen år senere! Når man studerer utelands er det helt annerledes, så ikke skriv det av helt om du fortsatt har et ørlite ønske om å bo utenlands Man bor ikke hos en familie og styrer livet sitt selv. Og om man har en bra familie eller ikke på utveksling på vgs er alfa omega.

Anonymkode: c1864...52c

[Nuttery]

Jeg har også vært på utveksling. Begynnelsen var helt jævlig, men det ordna seg etter en mnd eller to. Bare hold ut

[AnonymBruker]

Ei venninne hadde utvekslingsprogram fra helvete. Hun, som medlem av humanetisk forbund og som aldri hadde hatt en eneste kristendomstime i løpet av skolegangen, havnet i en liten by i Utah, delstaten med desidert flest kristenfundamentalister i USA. Hun ble først plassert i en mormonerprestefamilie, hvor pater familias ikke tok fem øre for å bruke fysisk avstraffelse mot barna i familien, inkl min venninne. Hun måtte naturligvis også delta i det som fantes av gudstjenester, ungdomsklubber etc i menigheten. Etter at hun hadde klaget i noen måneder, bestemte hun seg for å avbryte utvekslingen. Da endelig fikk hun bytte familie, og hun flyttet inn hos skolens sosiallærer. Denne var vant til å overta utvekslingsstudenter nesten årlig. Hun måtte fortsatt leve i mormonersamfunn, med alle begrensninger det la (ikke data uten å ha med anstand, f.eks., og null fysisk kontakt med daten), men hun fikk mye mer frihet nn hun hadde i prestefamilien, og kunne være ute med jentene hun ble kjent med på kveldstid.

Anonymkode: d8f5e...6a7

[AnonymBruker]

Den ‎13‎.‎07‎.‎2016 at 16.05, pernillefn skrev:

Det kan virke som om du allerede har bestemt deg for at du ikke vil prøve noe særlig lenger, men husk at det enkle ikke alltid er det beste. 

Var selv på utveksling i USA for tre år siden, og som sagt over: det er sjeldent en dans på roser - men verdt det. Jeg vet det er vanskelig å sitte på andre siden av kloden mens man føler seg både alene, usikker og distansert. 

Problem: Dyrehår
SNAKK med vertsfamilien din om dette. Du kan nevne at du føler deg smått plaget av dette, og eventuelt at du kan støvsuge. Kommunikasjon er egentlig nøkkelen til alt. Men én og en halv uke er ikke lenge nok til å ha kjent på halvparten av de godene som kommer.

Du nevnte ikke noen flere faktiske grunner til at du vil hjem, annet enn at det er praktisk å dra hjem tidlig med tanke på skoleplass. Det gir deg minst fire uker til å virkelig prøve på. 

Du nevner også at det er vanskelig å komme seg rundt; prøv å snakk med medelever som har vokst opp der å få tips! Kvelden er enda ung kl. 18, det gjelder bare å utnytte den. Hva med å bli igjen med nye venner etter skolen og få vertsfamilien til å hente deg senere? 

Sist, men ikke minst: Det tar tid. Prøv og lat som om det var en ny skole i Norge du begynte på. Man må jobbe for å få et nytt nettverk med venner, for å finne ut hvordan det funker "over there". Mest sannsynlig er det veldig, veldig verdt det! Litt dyrehår kan støvsuges opp  Det er et liv på et år, så det vil ha både ups and downs. Jeg heier på deg, men du må kjempe! 

Og snakk så lite som mulig med de hjemme i Norge; de er her når du kommer tilbake - og ting vil stort sett være akkurat som før.

Veldig enig i dette innlegget. Kommunikasjon er viktig, hvis du blir plaget av dyrehårene er det mulig å ta det opp på en pen måte.

Har selv vært utvekslingsstudent og kan bare skrive under på det som er sagt her, det er slett ikke en dans på roser. Men noen av de vanskelige erfaringene er det man vokser mest på. Å godta at andre gjør ting annerledes, har andre regler, setter andre grenser og forventer helt andre ting enn man er vant til er en del av pakka, det er jo dette som er poenget  Å havne i en mormonerfamilie når man er ateist, er helt kurant spør du meg (og alle som reiser til USA er vel forberedt på at det er landlige områder som har flest studenter, blant annet Utah...)- men selvsagt ikke at de drev med fysisk avstraffelse og hadde gudstjenestetvang og det hele (der har du en god grunn til å bytte familie!!). Man MÅ være litt tolerant og godta å bøye seg etter regler som man ikke har hjemme. Jeg var i et asiatisk land og måtte pent lære meg å spise pølser til frokost og være hjemme klokka åtte om kvelden. Sånn var det der, og selv om det ikke var moro der og da var det interessant å ha vært med på det i ettertid.

Datteren min reiser om noen uker, og jeg må innrømme at jeg blir bra sur hvis hun ombestemmer seg etter halvannen uke. Det er, ærlig talt, "ingenting" når det gjelder tid. Du bør gi det minst en måned, aller helst 2-3. Det tar tid å komme inn ting. Pengene igjen kan du antagelig bare glemme, når du først har reist er mesteparten av utgiftene allerede betalt og jeg blir overrasket hvis dere får noe særlig igjen.

Når man er på utveksling er de en del saker og ting man bare må lære seg å leve med. Men ting som virkelig plager deg bør du ta opp. Dette med dyrehårene er et godt eksempel på det- hvis familien ellers er helt ok, synes jeg det er merkelig at du får råd om å bytte familie kun pga hårene. Da må det kommunikasjon til, og du har vel en kontaktperson eller noe lignende du kan snakke med om dette hvis du trenger råd eller hjelp til å ta det opp.

At ønsket for utvekslingen var dårlig fundert, og at du egentlig ikke hadde så lyst, var jo synd (min datter reiser med en annen organisasjon, der hun måtte intervjues og skrive flere begrunnelser, måtte ikke du det?). Men se den fra den andre siden: nå er du i Australia. Å reise hjem er alltids en mulighet hvis det blir for tøft, det er ikke noe vits i å lide hver eneste dag i et helt år. Men, har du gitt det en fair sjanse? Gir du opp for lett? Når du sitter i Norge i november med den samme gamle norskleksa er det ikke sikkert at det er en god følelse, det heller. Vanskelig å gi råd når man ikke er i den andres sko, men jeg håper du har litt utholdenhet og at det på de to ukene som har gått har blitt litt bedre for deg.

Lykke til!

Anonymkode: 637e1...efa

[AnonymBruker]

Den 21. juli 2016 at 2.39, pernillefn skrev:

Hvordan går det med deg?

Det går ikke så veldig bra, mistrives fortsatt en god del. Jeg hater å dra på skolen, men har bestemt meg for å prøve så hardt jeg kan helt til jeg har vært her en og en halv måned. Har jeg enda ikke fått meg venner eller føler at jeg ikke trives da, drar jeg nok hjem.

Anonymkode: cb2fa...5b2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går ikke så veldig bra, mistrives fortsatt en god del. Jeg hater å dra på skolen, men har bestemt meg for å prøve så hardt jeg kan helt til jeg har vært her en og en halv måned. Har jeg enda ikke fått meg venner eller føler at jeg ikke trives da, drar jeg nok hjem.

Anonymkode: cb2fa...5b2

Hva gjør du om dagene da? Hvordan går en vanlig dag der? Og hva finner du på i helgene?

Anonymkode: 04e37...d3a

[Rosalie]

Du bør finne deg en fritidsaktivitet. Det er ofte organiserte fritidsaktiviteter på skolen i Australia. Alt fra div idretter, via skolekor og skoleorkester til sjakklubb. Du må også bare svelge unna den norske blygheten, og bare kaste deg ut i samtaler med de du går i klasse med. Vi hadde en utvekslingselev fra Australia i klassen på vgs, og vi var veldig nysgjerrig på ham, men han måtte ta litt i iniativ selv. Når han først hadde bekreftet hvor ekstrem overgangen fra sommer i Australia til vinter i Norge var, var han helt inne. Mer skulle ikke til. Du bør også høre med vertsfamilien om de vet om noen som kan låne deg en sykkel. Det kan du også spørre utvekslingskoordinator om. Alternativt kan det være en frase å bryte isen med overfor de du går i klasse med. Gabor til en gruppe som ser hyggelige ut i en pause, og si unnskyld? Jeg er jo helt ny her, og jeg lurer på om dere vet om noen som kunne lånt meg en sykkel dette året? Familien jeg bor hos bor jo "der-og-der", og det hadde vært suverent å kunne komme seg litt rundt på egenhånd. Da er du i gang. 

[unefille]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du om dagene da? Hvordan går en vanlig dag der? Og hva finner du på i helgene?

Anonymkode: 04e37...d3a

Jeg drar på skolen og der prøver jeg og snakke og bli kjent med så mange som mulig, gjør lekser, drar hjem, spiser og er med vertsfamilien, og legger meg. I helgene drar vi av og til rundt i området og ser, eller så er jeg litt med to av de andre utvekslingsstudentene. 

[jatti]

Begynnelsen av et utvekslingsår er den vanskeligste tiden. Men etter en stund vil fremmede plutselig være venner og familie. Jeg snakker av egen erfaring, og husker hvor tøft det var å reise fra alle sammen. Et tips er å finne og prøve nye aktiviteter, enten det er idrett, diverse hobbyer så blir man kjent med noen. Og når det føles dritt så hjelper det å klage litt med andre utvekslingsstudenter, de har garantert også fått kjenne på hjemlengselen av og til. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, jatti skrev:

Begynnelsen av et utvekslingsår er den vanskeligste tiden. Men etter en stund vil fremmede plutselig være venner og familie. Jeg snakker av egen erfaring, og husker hvor tøft det var å reise fra alle sammen. Et tips er å finne og prøve nye aktiviteter, enten det er idrett, diverse hobbyer så blir man kjent med noen. Og når det føles dritt så hjelper det å klage litt med andre utvekslingsstudenter, de har garantert også fått kjenne på hjemlengselen av og til. 

Jeg har ikke hjemmelengsel, så det er ikke det som er problemet. Det er mer at jeg generelt ikke trives og det gjør at jeg ikke trives med meg selv... 

Anonymkode: cb2fa...5b2

[AnonymBruker]

Den 25. juli 2016 at 3.13, unefille skrev:

Jeg drar på skolen og der prøver jeg og snakke og bli kjent med så mange som mulig, gjør lekser, drar hjem, spiser og er med vertsfamilien, og legger meg. I helgene drar vi av og til rundt i området og ser, eller så er jeg litt med to av de andre utvekslingsstudentene. 

Hvordan går det med deg?
Det høres ut som du er i gang med å bli kjent i området, med familien som forsøker å vise deg rundt, og med andre utvekslingselever som er i samme situasjon som deg. Prøv å se positivt på situasjonen, på din fantastiske mulighet til å oppleve noe helt spesielt, skolesituasjon som er ganske ulik "vår" skole. Kjenner ei jente som var på utveksling i Storbritannia, og hun trivdes ikke med familien. Men hun fikk gode venner på skolen, gjennom idrett, på Burger King og et treffsted for leksegjøring sammen med andre. I ettertid ser hun på året som spennende, men vanskelig den første tida.

Har selv et barn som var 5 år på universitet i Australia. Det var uvant og veldig langt hjemmefra når hjemlengselen brøt ut. Men det var mange, mange flere dager med spennende opplevelser, reiser, venner, studier og campus, og ingen anger!

 

Lykke til1

Anonymkode: ed6e8...7a2

[ElineRB]

Jeg har også vært på utveksling for ikke mange år siden og det er et tøft år. Det er ikke lett å skulle flytte inn til en fremmed familie og leve etter deres regler og vaner. Det tar tid å innstille seg. Jeg husker året mitt som mange opp og nedturer men jeg lærte så utrolig mye om meg selv og andre kulturer. Hold ut litt til! Det med hygenen i familien er jo noe du kan hjelpe med. Begynn å støvsug / vask uoppfordret. Kanskje de blir imponert av deg og tenker at de skal være like flinke? 

Når det gjelder fag her i Norge så kan du bestemme deg for å prøve frem til jul. Om du fremdeles ikke trives da så kan du reise hjem til Norge og melde deg opp i alle andreklasse fagene som privatist. Om du er litt strukturert så er det ingen problemer. Har selv tatt flere fag på vgs som privatist. Du kan eventuelt snakke med en privatskole og få undervisning i de vanskeligste fagene eller ta fagene over nett. Det jeg prøver å si her er at du ikke skal bekymre deg over skolen. Bare vær klar over når søknadsfristen for oppmelding av privatist eksamen er, ( februar tror jeg )  og finn ut hvilke fag du må melde deg opp i. 

Utveksling er en flott måte å oppleve nye kulturer og mennesker på! Håper du finner utav det. Jeg reiste med AFS og de sa alltid at, bare fordi noen gjør noe anderledes enn sånn du ville ha gjort det, betyrt det ikke at de gjør det feil. Ha den i bakhode Den er veldig fin. 

Masse lykke til! Håper du finner utavdet!