Lesbisk og singel - holder på å bli gal!

[AnonymBruker]

Skal prøve å holde meg saklig her, men merker også at jeg har et lite behov for en utblåsning. 

Saken er at jeg er lesbisk, 25 år gammel og singel. Aldri vært i et forhold med noen. Har hatt 2-3 dater som endte med 1-2 møter, og 2 stykker som jeg drev på med litt mer seriøst, men likevel ikke mer enn 1-3 måneder. Nå var jeg rett nok ikke ute av skapet før jeg var 22, men synes likevel dette er ganske lite, tatt i betraktning at jeg er ute etter noe seriøst og faktisk er aktivt på leting. 

Har bodd i Bergen siden jeg var 20, og skal da i teorien hvertfall ha greie muligheter for å treffe på noen (i større grad enn om jeg ennå befant meg i hjembygda med 800 innbyggere, hvertfall). Er også på Tinder, og har profil på Gaysir. 

Om meg selv kan jeg vel si at jeg kanskje er sånn midt-på-treet utseendemessig. Har til gjengjeld høy utdannelse, svært god økonomi og (mener selv) er generelt "snill" - strekker meg litt for å gjøre andre glad, uten å forvente noe særlig tilbake. Men er nok litt sjenert og stille, slik at det tar en stund å komme skikkelig innpå meg, men jeg har jobbet og jobber fortsatt med dette. 

Uansett, jeg begynner nå nesten å bli litt desperat. I det virkelige liv er det vanskelig å komme innpå folk, og treffe nye. Samme klientell på homosteder hver eneste helg, og få spesielle arrangementer/møteplasser ellers. Det lesbiske miljøet er dessuten ganske lite, så er litt redd for å bli uglesett om man flørter med for mange. På Tinder liker kanskje 1 av 10 som jeg liker meg tilbake, og under halvparten av disse gidder å svare når man faktisk tar kontakt. På Gaysir er det litt samme greien, og de som faktisk gidder å svare, melder som oftest seg "ut" av samtalen etter en ukes tid. Føler på en måte nesten at jeg nå har "kommet rundt" alle "tilgjengelige" lesber i hele Norge, uten napp.  

Jeg tror ikke selv jeg er så altfor kresen; utseendet betyr ganske lite (men så klart, et lite minimum av tiltrekning må jo være der fra starten av, men jeg tåler helt fint at noen har et par kg ekstra, er lav/høy og så videre). Utdanning/personlighet er nok det viktigste for meg; jeg er nok selv ganske nerdete og belest, og ønsker så klart en partner som deler disse "verdiene" og har (litt) samme tankesett. Er videre villig til å flytte på meg for den rette personen. 

Litt usikker på hvor jeg vil hen med dette, men tror nesten det bunner ut i spørsmålet: Hvor gjemmer alle lesbiske seg?!  Alle er umulig på Tinder, og på Gaysir er det bare sånn 8000 damer - til sammenligning over 30.000 homser. Noen som har tips til andre møteplasser eller egne erfaringer å dele? :-)

Anonymkode: 792ff...103

[Paeonia]

Tror det beste kanskje er gjennom venner som har venner som er lesbiske. Har kun en lesbisk venninne og hun har møtt sine kjærester igjennom bekjente.

Er det viktig for deg at folk er høyt utdannet? Mange glemmer at man kan være god og utfordrende samtalepartner selvom man ikke ønskerhøy utdanning  

[Gjest Evans]

haha, jeg kjenner meg så igjen i hva du skriver! Jeg var også der, og datet en periode alt som hadde to bein og pupper for å prøve å finne drømme dama

Det viktigste for meg var at hun skulle være smart, og kunne utfordre meg tankemessig, samt at personligheten og kjemien så klart måtte være der. Jeg syns det var vanskelig å finne, og var på veldig mange rare dater og mange mislykkede lengre datingperioder. Men en dag så fikk jeg jaggu napp! 

Vi har nettopp gått igjennom en skikkelig vanskelig periode i forholdet, og dama tok turen inn på gaysir - viste meg siden og sa: "Evans, det er jo de samme folka som er der nå som da vi ble sammen! Om vi gjør det slutt nå kommer vi aldri til å finne noen andre!" haha 

Uff, nei, det er ikke lett å være lesbisk og kjærestefrustrert altså. Men en dag så får du napp på drømme jenta - og da må du holde på henne

[Testosteron]

Hvorfor må du absolutt være i et forhold? Hva er galt med å være singel?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Testosteron skrev:

Hvorfor må du absolutt være i et forhold? Hva er galt med å være singel?

Det er ikke noe "galt" med å være singel, og det er ikke slikt at jeg ABSOLUTT og for enhver pris MÅ være i et forhold. Men det er samtidig heller ikke slik at jeg ønsker å være singel, tvert i mot så ønsker jeg et menneske jeg kan dele livet mitt med; sovne og våkne ved siden av, oppleve ting med og slikt. Det innebærer ikke at det er noe galt med å være singel, men jeg tror det er helt naturlig (for noen av oss, hvertfall) å ønske seg noen å dele livet sammen med. 

Anonymkode: 792ff...103

[AnonymBruker]

Mine lesbiske venninner har funnet damene sine gjennom bekjente, og noen gjennom Gaysir, men hovedsakelig nettverk. Noe av problemet er jo at man ikke automatisk vet hvem som liker jenter. Har du venninner som kanskje kjenner andre lesbiske? Forstår at det er frustrerende!

Anonymkode: 0a46e...d44

[AnonymBruker]

Facebook? Jeg er med i ei stor gruppe for lesbiske og bifile jenter, og den er aktiv og har treff ganske ofte, også på din kant av landet. 

Anonymkode: 9f267...809

[mintgrønn]

Jeg kjenner meg bare så godt igjen! jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger heller. jeg skulle ønske alle lesber gikk rundt med et skilt slik at det går an å kjenne dem igjen. Jeg har egentlig bestemt meg for å dra på byen engang (i byen min har de ikke noe møteplass for skeive) og be dj-en si et eller anna som: 'All the lesbians in the house, put you hands up in the air' og da vet man på en måte hvem man kan flørte med.

[Raven Emerald]

Ryddet for kontaktannonse.

Raven Emerald, mod.

[opprørsk]

Velkommen i klubben :/ Spesielt det å finne noen med like interesser og verdier som en selv er vanskelig. Ikke går jeg noe særlig på byen heller, så det er ganske vanskelig å møte noen. Heldigvis er det snart Pride i Teondheim, så dit skal jeg!