Book lovers never go to bed alone - Lesesirkel

[Frida]

Jeg har nå kommet til s. 120 

Spoiler

Gutten i barnehagen og Sebastian, de "eter" seg inn i kjøttet hennes begge to og etterlater stygge arr (bittet og ringen av fiskesnøre). Og de blir på den måten en del av henne, eller setter sitt merke på henne for alltid.

Noe er galt med både gutten og Sebastian. Den lille gutten blir mishandlet og ingen tar tak i situasjonen. Noe var riv ruskende galt i barndommen til Sebastian også. Kanskje det er derfor faren aldri er hjemme? Fordi han ikke klarte å gjøre noe og ikke orker å minnes på det?  

 

 

 

[Frida]

På 16.11.2016 den 17.41, Rainstorm skrev:

Jeg begynte på den i går kveld, har kommet til side 93. Jeg liker den også, og så er den lettlest, så den har gått fort, det er litt deilig med sånne bøker innimellom også. + at man blir jo veldig dratt inn i historien. Synes det funka bra å åpne med slutten for så å begynne på begynnelsen. Det husker jeg godt en norsklærer på ungdomsskolen forklarte, hva var det det hette in presens res? Nei, in medias res!

Men herlighet, det virker jo som de knapt kjenner hverandre. Her er hva jeg tror er greia: (Spoiler s.93)

  Skjul innhold

Daniel er den biologiske sønnen til foreldrene hans, men han døde da han var et lite barn, eller ungdom. Sebastian kom til disse i fosterfamilie, og sykt som det nok er så var moren til Daniel så satt ut og utbrent etter at Daniel døde at hun ville at Sebastian skulle fylle rollen til sin avdøde sønn. De inngikk en "byttehandel", Sebastian gikk inn i rollen som Daniel i bytte mot at han hadde en familie å vise til når han fikk kjærester og venner, moren skulle også late som at hun tidligere hadde vært veldig utdannet (lege), slik at Sebastian kunne være stolt over sin familie. Grunnen til at faren ikke er noe hjemme når Sebastian er der er fordi han synes greia med moren og S er ganske syk, og han går bare med på den for moren sin skyld. Han er en hyggelig kar, men klarer ikke å holde oppe skuespillet. Grunnen til at moren driter i at Sebastian antageligvis driver med basehopp osv. er at hun egentlig ikke bryr seg, han er jo bare en fostersønn, og hun vet innerst inne at han ikke er hennes virkelige sønn. Muligens tok Daniel livet sitt? Evt. ble han drept? Jeg bare har på følelsen at noen, en eller annen har skutt seg selv i denne historien.  

Tror heller ikke Sebastian noen gang tok den eksamenen, er mulig han faktisk har studert filosofi, men tror ikke at han har tatt eksamen. Han driver heller ikke med basehopping. Men hva søren er det han driver med hele tiden? Hvor får han pengene fra? 

Og det med fingeren er bare ekkelt. Hva søren? Hvem gjør sånt da? Jeg bare ser og kjenner for meg fingeren min som en stor klumpete, verkende byll, og jeg tenker at man hadde da vel gjort noe med det før det gikk så langt? 

Noen som har bedre spekulasjoner? 

Nå skal jeg eeegentlig vaske huset, men er såå mye mer fristende å lese videre i denne rare boka! Huset kan vel vente, kan det ikke det?  (Jeg hater husarbeid!)

Jeg husker ikke hva det var med oppveksten til Sebastian. Jeg husker best den dystre stemningen som var en rød tråd i hele boka på tross av at det også er en inderlig kjærlighetshistorie. Men det er vel en ganske usunn relasjon, de isolerer seg ganske mye, kanskje er de to dyrene (elgen og rådyret?) et bilde på det? De er ensomme og finner sammen til tross for ulikheter, kanskje er det en paralell til dette underlige paret som har nok med hverandre stort sett? 

Men nå skal jeg lese litt videre, kanskje leses boken ferdig nå i helga. 

[Gjest supernova_87]

Ågudamegågudameg! Jeg er helt forferdet! Denne skrivestilen bare griper tak i deg og river deg med seg inn i denne galskapen! 

Etter at jeg leste videre utifra det du sa @Frida om at de to er elgen og rådyret, det ga veldig mening, spesielt satt i sammenheng med det siste veddemålet, der hun sier at hun vil bli i det til siste slutt, til det ødelegger henne. Eller noe sånt. Her er mine spekulasjoner utifra s.198 (Spoiler, spekulerer i hvordan boken slutter):

Spoiler

Jeg tror Sebastian er broren til Daniel, og at Daniel er hans egentlige navn. Daniel  Sebastian døde i en ulykke som barn, der muligens moren har litt skyld. Uansett er det dét som gjorde at faren tippet over kanten, og ble så voldelig. Jeg tror på at Daniel (Sebastian) ikke vet hva han har gjemt under gulvet. Jeg tror han er syk. Og som jeg spekulerte sist for over hundre sider siden tror jeg at det kommer et selvmord. Jeg tror at da hun kommer hjem i første scene, med sengen deres ute på plenen og hun sier at "du er midt på gulvet, men jeg ser ikke på deg, går bare til vinduet og spyr" (fritt sitert) så tror jeg han har hengt seg i taket midt på soverommet deres, og for å få det til måtte han ta bort sengen. Å henge seg i en løkke er som Daniel sier den eneste måten å virkelig vise at det var det du ønsket å gjøre, alle de andre måten kan man være i tvil om det var det man ønsket. Men jeg skjønner ikke, kjenner han skyld for brorens død? Var barndommen så traumatisk at han er alvorlig psyk og dissosierer? 

Jeg føler i alle fall at det er frampek at noe alvorlig kommer til å skje med en av dem, og jeg ser nå på boken som et langt brev til Daniel fra jenta, som hun sa "dette er din historie, men min versjon", og alle frampek til at dette er siste gangen, og hvis hun hadde valgt andre ord måtte det kanskje ikke ende sånn. Uff, fælt bok ass. 

Jeg håper han ikke tar livet sitt. Hvorfor er han så fucka? Var det volden fra faren eller var det mer, jeg tror det må være noe mer, jeg tror det må være noe med brorens død å gjøre. Muligens ble de begge utsatt for noe fælt, og broren tok livet sitt som barn? Nei, jeg vet da søren! Jeg må bare lese videre, samtidig vet jeg ikke om jeg orker! Det er bare så tragisk. Og jeg kunne jo lest om slike ting og ikke brydd meg så veldig, men den har bare grepet taket i meg og til tross for at kjærlighetsrelasjonen virker usunn, og at han er helt forvirret som menneske, og jeg synes han ikke behandler jenta riktig, og jeg har følt på en del antipati mot ham, så kjenner jeg det bare også som jeg gjør for mange mennesker som er litt på skråplanet, at de trenger at noen ser dem, og jeg vil bare ikke (selv om det er en fiksjonell karakter) at han skal DØ! Æsj. Neste bok jeg leser skal være Ole Brumm eller noe sånt.  

 

Endret 23. november 2016 av Rainstorm

[Angeleye]

15 timer siden, Rainstorm skrev:

Ågudamegågudameg! Jeg er helt forferdet! Denne skrivestilen bare griper tak i deg og river deg med seg inn i denne galskapen! 

Etter at jeg leste videre utifra det du sa @Frida om at de to er elgen og rådyret, det ga veldig mening, spesielt satt i sammenheng med det siste veddemålet, der hun sier at hun vil bli i det til siste slutt, til det ødelegger henne. Eller noe sånt. Her er mine spekulasjoner utifra s.198 (Spoiler, spekulerer i hvordan boken slutter):

  Vis skjult innhold

Jeg tror Sebastian er broren til Daniel, og at Daniel er hans egentlige navn. Daniel døde i en ulykke som barn, der muligens moren har litt skyld. Uansett er det dét som gjorde at faren tippet over kanten, og ble så voldelig. Jeg tror på at Daniel (Sebastian) ikke vet hva han har gjemt under gulvet. Jeg tror han er syk. Og som jeg spekulerte sist for over hundre sider siden tror jeg at det kommer et selvmord. Jeg tror at da hun kommer hjem i første scene, med sengen deres ute på plenen og hun sier at "du er midt på gulvet, men jeg ser ikke på deg, går bare til vinduet og spyr" (fritt sitert) så tror jeg han har hengt seg i taket midt på soverommet deres, og for å få det til måtte han ta bort sengen. Å henge seg i en løkke er som Daniel sier den eneste måten å virkelig vise at det var det du ønsket å gjøre, alle de andre måten kan man være i tvil om det var det man ønsket. Men jeg skjønner ikke, kjenner han skyld for brorens død? Var barndommen så traumatisk at han er alvorlig psyk og dissosierer? 

Jeg føler i alle fall at det er frampek at noe alvorlig kommer til å skje med en av dem, og jeg ser nå på boken som et langt brev til Daniel fra jenta, som hun sa "dette er din historie, men min versjon", og alle frampek til at dette er siste gangen, og hvis hun hadde valgt andre ord måtte det kanskje ikke ende sånn. Uff, fælt bok ass. 

Jeg håper han ikke tar livet sitt. Hvorfor er han så fucka? Var det volden fra faren eller var det mer, jeg tror det må være noe mer, jeg tror det må være noe med brorens død å gjøre. Muligens ble de begge utsatt for noe fælt, og broren tok livet sitt som barn? Nei, jeg vet da søren! Jeg må bare lese videre, samtidig vet jeg ikke om jeg orker! Det er bare så tragisk. Og jeg kunne jo lest om slike ting og ikke brydd meg så veldig, men den har bare grepet taket i meg og til tross for at kjærlighetsrelasjonen virker usunn, og at han er helt forvirret som menneske, og jeg synes han ikke behandler jenta riktig, og jeg har følt på en del antipati mot ham, så kjenner jeg det bare også som jeg gjør for mange mennesker som er litt på skråplanet, at de trenger at noen ser dem, og jeg vil bare ikke (selv om det er en fiksjonell karakter) at han skal DØ! Æsj. Neste bok jeg leser skal være Ole Brumm eller noe sånt.  

 

Jeg er ferdig med boken, og FOR en leseopplevelse! Jeg satt som forsteinet under store deler av boken, og visste knapt nok hva jeg skulle tenke og tro! Jeg liker spekulasjonene dine (og engasjementet!) @Rainstorm:D Det var iallefall en bok som jeg kommer til å huske en god stund.

[Frida]

Det var en veldig vond bok å lese, den krøp skikkelig under huden min. Må berømme forfatteren for det fantastiske språket som suger deg inn i historien og medvirker til at boken blir vanskelig å legge fra seg, både bokstavelig og i overført betydning. Dette er noe av det jeg sitter igjen med etter å ha lest ferdig boken: 

Spoiler

Jeg har spekulert litt på tittelen på boken, "Unnskyld". Hvem er det som ber om unnskyldning? Er det Sebastian eller er det hun? Kanskje er det begge to. Hun refererer til øyeblikk hvor hun kunne gjort noe eller sagt noe annet slik at historien kunne endt på en annen måte. Men kunne den det egentlig? 

Jeg tror Sebastian ble oppspist av skyldfølelse etter brorens død. Han tok på seg hele skylden, selv om moren vel egentlig var den som hadde ansvaret. Jeg har ikke helt klart for meg om hun drakk allerede da, eller kanskje led hun av fødselsdepresjon? Noe var iallfall galt i familien, og Sebastian fikk altfor mye ansvar for lillebroren (etter min mening). Kanskje var dette roten til farens sinne, at han ikke så at kona trengte hjelp og at han derfor retter sitt sinne mot kona og sønnen istedet for å ta innover seg at han i en viss grad sviktet? 

Sebastian har tydeligvis helt fortrengt den siste episoden der moren ble mishandlet så ille at hun havnet på sykehuset. Han har byttet ut den sannheten med en sannhet som er lettere å leve med, nemlig at moren falt ned trappen og skadet seg. Jeg tror at når han blir "påtvunget" den egentlige sannheten så får det ham til å bikke over. Han har fortrengt så mye av fortiden, og det var nok nødvendig for å overleve, for ham. Han har laget seg et liv bygget på løgner, en stor ballong som sprekker når kjæresten begynner å pirke i den. Da raser korthuset hans sammen, løgnene om fortiden og løgnene om nåtiden avsløres. 

Historien handler om mishandling, vi får et hjerteskjærende innblikk i livet til den lille gutten i barnehagen også. Det illustrerer godt hvor lett det er å overse tegnene, og hvor mye enklere det er for de rundt. Det er ubehagelig å ta tak i slike ting, og dermed ofres små barn. Den livsglade gutten var først utagerende (rop om hjelp), så ble han innesluttet og helt tom. De rundt sukket lettet, nå var han jo mye enklere å ha med å gjøre. Jeg tror Sebastian også var "tom" inni seg, noe i ham døde da broren døde. Moren og faren skjøv ham unna etter brorens død, og det er hjerteskjærende å se. Hvordan overlever et lite barn så mye ensomhet og skyldfølelse? Hva gjør det med relasjonen til andre mennesker?Hvordan kan han klare å stole på og knytte bånd til andre?

Han finner henne og historien deres sammen starter. Jeg får hele tiden en følelse av at Sebastian iscenesetter kjærlighetshistorien deres. Den er på en måte overbevisende, men samtidig er det så mye som skurrer. De isolerer seg, historien blir nok for vanskelig hvis andre skal spille en rolle i den. De få personene de av og til omgås truer idyllen, de stiller spørsmål og utfordrer paret. De har det aller best alene, når de er de eneste i verden. 

Kjæresten lot seg suge inn i hans univers, hvorfor? Var det forelskelsen bare? Eller bar hun også på et savn etter noe? Vi fikk ikke vite særlig mye om hennes oppvekst, men jeg sitter igjen med et inntrykk av en mor som kanskje er veldig opptatt av seg selv og sitt. Kanskje savnet datteren å bli sett? Å være unik for en person? Dette er bare spekulasjoner. 

Kanskje er det så enkelt at hun så i ham den personen han kunne/skulle vært. Alt det som ingen rundt dem så, det unike og gode i ham. Og når hun først var fanget inn i det så ble hun blind for alle faresignalene, for de var der. 

Jeg leser boken som en bok om barndom. En bok om hvordan traumer etser seg inn i menneskene og tilslutt ødelegger dem. Og ikke minst en bok om mishandling og de som står rundt og ikke ser eller kan/vil se. Kanskje fordi det er ubehagelig, og vi vil ikke ta tak i det som er ubehagelig. Da lager vi istedet en annen historie, en som vi kan leve med. Akkurat som Sebastian gjorde.

Hvorfor flyttet han senga ut?  Pent oppredd, ikke bare kastet ut. Har dere noen tanker om det? 

Umiddelbart tenker jeg at det de hadde delt i sengen, det ville han ikke ødelegge med selvmordet. Det skulle holdes utenfor, derfor måtte sengen ut. Men den måtte ut i offentligheten også, har det noe med den siste leken deres der de hadde sex med to andre? 

Sengen er vel et symbol på samliv, var det en beskjed til henne at selvmordet ikke hadde noe med deres samliv/kjærlighet å gjøre? At hun ikke skulle føle skyld? At selvmordet var på grunn av det som skjedde ham før han møtte henne? 

Han hengte seg fordi han ville at det skulle være tydelig og klart for henne at han tok sitt eget liv, det var ingen ulykke. Han ville også at kjæresten skulle finne ham, derfor var inngangsdøren deres låst, bare hun hadde nøkkel. Var det viktig at det var hun som fant ham fordi hun var den eneste virkelige personen i hans univers? 

edit. Kanskje bokens egentlige tema er selvmord (som resultat av mishandling/traume). Den gir iallfall et godt bilde av hvor ødelagt Sebastian er. Han gikk helt i stykker da broren døde og mishandlingen startet, og han har ikke klart å sette sammen bitene av seg selv igjen. Kjæresten prøver også, men han er for ødelagt? Til slutt vil hun også bli ødelagt, jeg tror @Rainstorm har helt rett når hun sier at ringen (båndet til Sebastian) vil ta livet av henne før eller siden. 

Spoiler

"Etter at jeg leste videre utifra det du sa @Frida om at de to er elgen og rådyret, det ga veldig mening, spesielt satt i sammenheng med det siste veddemålet, der hun sier at hun vil bli i det til siste slutt, til det ødelegger henne. Eller noe sånt."

Veldig godt poeng @Rainstorm  Jeg så ikke sammenhengen før du satte ord på nettopp dette. 

 

Endret 24. november 2016 av Frida
la til noe

[Gjest supernova_87]

@Angeleye og @Frida:

Er enig med dere begge, kommer til å huske den, og den krøp inn under huden min! Jeg har tenkt litt på hvordan en slik bok kunne "hit so close to home", hvordan et sånt dysfunksjonelt forhold og en fullstendig tragisk historie kan nå frem til meg på en sånn måte, for det er jo ikke som at det er så veldig relaterbart. Men jeg kom frem til at det nok er noe med måten det er skrevet på. I begynnelsen er de bare et par. Et fint par. Han er en mann som går ut i havet og kaster den største steinen, de blir forelsket og de spiller backgammon og har sex mellom hver runde. De er som hvert annet par. Bare at det er de jo ikke. Men i begynnelsen var de det. Og forfatteren har fått det til på en sånn måte at vi blir minnet på at dette kunne vært relaterbart, det kunne skjedd med oss, for hvor godt kjenner vi egentlig menneskene vi møter, og blir glad i? Hva tror dere om det, eller har dere andre forklaringer på hvordan en så grusom, og ekkel historie kan komme under huden vår? 

Jeg har som deg Frida tenkt på tittelen, men jeg vet ikke hvem som sier det til hvem. Jeg tenker kanskje at det er mer sånn alt over. Denne historien, hva skal man si? Unnskyld? Det er på et tidspunkt i boken som jeg lurte på om refererte til nettopp tittelen, skal finne det ... "[...] munnen din ble hengende, uforstilt åpen, og mot et ord som aldri kom. Jeg så det ordet, jeg tror det. Som en bjørk på veg bak sola i en blå dags skygge, noe sånt. Jeg så det ordet, og jeg hadde det nesten. Men jeg visste ikke hvem av oss det skulle komme fra, og heller ikke visste jeg at dette ordet, selv dette sanneste riktigste ordet, ikke bare var feil, men også alt for lite." Kan det referere til tittelen? Og kanskje de mener at hva faen sier man når noen har tatt livet sitt? Unnskyld for at du hadde det så vondt? Ord blir jo for små. 

1 dumt spørsmål: Den gugga i badekaret, hva var det? For han var blitt kokt ikke sant, vannet var alt for varmt? Og det glasset i boksen, der var det vel denne gugga han alltid hadde tatt vare på? For det er ganske sykt. Jeg tror oppriktig at han ikke visste hva han hadde i den boksen. At han hadde bært det med seg, men undertrykt det. Alltid levd så hastig (veddemålene) og falskt, vært så opptatt med å leve et liv han ikke hadde råd til, slik at han slapp å føle på alt det forferdelige, men da han ble konfrontert med sannheten om hans liv, så var det for mye. Men hvorfor gikk det så bra, før det skjedde? Hadde han planlagt det lenge? De hadde jo nettopp begynt å ha det bra igjen. 

1 spørsmål til: "Men jeg vet, og jeg vil du skal vite, når du kommer til hjerte, så dør jeg." Hva betyr dette? Haha, boken kan liksom ikke slutte med en setning jeg virkelig ikke forstår! Jeg prøvde å tenke hva det betydde, men jeg skjønner ikke. Jeg tenkte først at det betydde at deres forhold og kjærlighet for hverandre var kvelende, og når han kom inn i hjertet hennes så var det slutten hennes. Men sannheten er jo at HAN er i hjertet hennes allerede. Det er bare det fiskesnøret som ikke er det, og som hun snakker om, så hvorfor i alle dager skal hun dø når han kommer til hjertet? Er HAN ikke allerede der? Skjønner ingenting. 

1 siste ting: Det som står bakpå boka, står det noen som helst plass INNI boka? For hvis ikke, eller kanskje uansett, jeg synes den var litt skummel og creepy og talende, og fantastisk, for det er som om hele boka blir et brev, og det summes opp i det til slutt "[...] jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. [...] du skulle bladd i meg, lest i meg. [...] Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største." Sikter ikke dette kanskje til nettopp "Unnskyld, alt jeg vil er at du tilgir meg for at jeg ikke kunne redde deg." og "Alt jeg vi ler at det var jeg og du for alltid". Fader nå får jeg helt vondt igjen av denne historien! 

Jeg ble dratt inn i boka, og oppslukt, men fra i alle fall halvveis var det med et forferdet uttrykk og en slags pine. Det var så fælt. Men det kjentes likevel ut som en viktig og verdt det bok å lese. Men jeg kan ikke si at jeg likte den kjempegodt, for den var jo forferdelig. Nå leser jeg og Anne Franks dagbok, og den er mye lettere. Den er full av håp til tross for hvordan det ender, og at det handler om jøder i dekning, mens Unnskyld er bare knusende, deprimerende, vond. Samtidig som den snakker om hvordan å elske noen er så sterkt, og det er ikke alltid rasjonelt eller riktig, eller lurt, men det er noe av det største man opplever. Jeg står mellom å gi den 4 eller 5 stjerner. Hva med dere? 

[Frida]

23 minutter siden, Rainstorm skrev:

@Angeleye og @Frida:

Jeg har som deg Frida tenkt på tittelen, men jeg vet ikke hvem som sier det til hvem. Jeg tenker kanskje at det er mer sånn alt over. Denne historien, hva skal man si? Unnskyld? Det er på et tidspunkt i boken som jeg lurte på om refererte til nettopp tittelen, skal finne det ... "[...] munnen din ble hengende, uforstilt åpen, og mot et ord som aldri kom. Jeg så det ordet, jeg tror det. Som en bjørk på veg bak sola i en blå dags skygge, noe sånt. Jeg så det ordet, og jeg hadde det nesten. Men jeg visste ikke hvem av oss det skulle komme fra, og heller ikke visste jeg at dette ordet, selv dette sanneste riktigste ordet, ikke bare var feil, men også alt for lite." Kan det referere til tittelen? Og kanskje de mener at hva faen sier man når noen har tatt livet sitt? Unnskyld for at du hadde det så vondt? Ord blir jo for små. 

 

Jeg tror du har rett her, så fint at du så dette! Det gikk meg hus forbi i forbindelse med tittelen. 

26 minutter siden, Rainstorm skrev:

1 spørsmål til: "Men jeg vet, og jeg vil du skal vite, når du kommer til hjerte, så dør jeg." Hva betyr dette? Haha, boken kan liksom ikke slutte med en setning jeg virkelig ikke forstår! Jeg prøvde å tenke hva det betydde, men jeg skjønner ikke. Jeg tenkte først at det betydde at deres forhold og kjærlighet for hverandre var kvelende, og når han kom inn i hjertet hennes så var det slutten hennes. Men sannheten er jo at HAN er i hjertet hennes allerede. Det er bare det fiskesnøret som ikke er det, og som hun snakker om, så hvorfor i alle dager skal hun dø når han kommer til hjertet? Er HAN ikke allerede der? Skjønner ingenting. 

Jeg tror hun snakker om fiskesnøret rundt fingeren. Vil ikke det løse seg opp i biter med tiden? Og så følge blodbanen til hjertet og dermed dør hun? Det var det jeg trodde da jeg leste det iallfall. Det stod vel noe om at hun kjente at ringen rørte på seg, eller noe lignende? Fiskesnøreringen var et symbol på at de to var ett nå, og dermed er det ham hun har inni seg, og når han når hjertet så dør hun. Trur eg. 

Hun kunne valgt å operere ut ringen, men velger å la den være og til slutt vil den ta livet av henne. 

30 minutter siden, Rainstorm skrev:

Den gugga i badekaret, hva var det? For han var blitt kokt ikke sant, vannet var alt for varmt? Og det glasset i boksen, der var det vel denne gugga han alltid hadde tatt vare på? For det er ganske sykt. Jeg tror oppriktig at han ikke visste hva han hadde i den boksen. At han hadde bært det med seg, men undertrykt det. Alltid levd så hastig (veddemålene) og falskt, vært så opptatt med å leve et liv han ikke hadde råd til, slik at han slapp å føle på alt det forferdelige, men da han ble konfrontert med sannheten om hans liv, så var det for mye. Men hvorfor gikk det så bra, før det skjedde? Hadde han planlagt det lenge? De hadde jo nettopp begynt å ha det bra igjen. 

Jeg vet ikke, men når mennesker får sjokk, er ikke ufrivillig avgang av urin og avføring vanlig da? Og avføringen så ble grålig i det kokvarme vannet? Jeg aner ikke, men det var det jeg trodde. 

Selvmordet tror jeg han hadde planlagt lenge, kan det ikke være derfor han tilsynelatende ble bedre? Såvidt jeg husker så er mange roligere når de har tatt avgjørelsen om selvmord og pårørende tolker det som "faren over". 

Ellers vil jeg gi boken full pott av stjerner, en grusom bok, men så inderlig godt skrevet. 

[Gjest supernova_87]

8 timer siden, Frida skrev:

Jeg tror du har rett her, så fint at du så dette! Det gikk meg hus forbi i forbindelse med tittelen. 

Jeg tror hun snakker om fiskesnøret rundt fingeren. Vil ikke det løse seg opp i biter med tiden? Og så følge blodbanen til hjertet og dermed dør hun? Det var det jeg trodde da jeg leste det iallfall. Det stod vel noe om at hun kjente at ringen rørte på seg, eller noe lignende? Fiskesnøreringen var et symbol på at de to var ett nå, og dermed er det ham hun har inni seg, og når han når hjertet så dør hun. Trur eg. 

Hun kunne valgt å operere ut ringen, men velger å la den være og til slutt vil den ta livet av henne. 

Jeg vet ikke, men når mennesker får sjokk, er ikke ufrivillig avgang av urin og avføring vanlig da? Og avføringen så ble grålig i det kokvarme vannet? Jeg aner ikke, men det var det jeg trodde. 

Selvmordet tror jeg han hadde planlagt lenge, kan det ikke være derfor han tilsynelatende ble bedre? Såvidt jeg husker så er mange roligere når de har tatt avgjørelsen om selvmord og pårørende tolker det som "faren over". 

Ellers vil jeg gi boken full pott av stjerner, en grusom bok, men så inderlig godt skrevet. 

Jeg også tenkte at hun mente at fiskesnøret ville følge blodet, innover mot hjertet. Men så sier hun når HAN kommer til hjertet vil hun dø, og det gir bare ikke mening. Okei, la gå at man hadde dødd av fiskesnøre i hjertet, men hvorfor skal det at HAN når hjertet hennes få henne til å dø? Jeg bare skjønner ikke helt den der. Eller er det kanskje ment å være en slags kjærlighetserklæring? 

Det gir mening om avføring og urin, jeg tenkte i min skrekk på om det kunne være at huden ble kokt av. Så det gjorde meg litt fortvilet. Akkurat dette med at han samla opp "gugga" og tok det med på sykehuset, og har tatt vare på det alle disse årene siden synes jeg er en god illustrasjon på hvor ung han faktisk var, og hvor mye et barn han var på det tidspunktet. Det viser godt hvor urettferdig det er at en storebror som plukker opp "gugga" og tar det med på sykehuset og i sin naive barnlighet skal måtte bære ansvaret for at det gikk som det gikk. Han er muligens 8 år på tidspunktet (det jeg har sett for meg i alle fall), men 8 år er ikke gammelt nok til å ta dette ansvaret. Og for foreldrene å ikke ta vare på ham og passe på at han ikke måtte slite med dette traumet alene, og i tillegg gjøre det større, det er noe av det som gjorde meg litt kvalm med denne historien. 

Jeg har også lest og hørt det om selvmord, så du har nok rett at det var sånn det var. At han hadde planlagt det lenge. Men jeg føler likevel at det ikke gir mening, men det er vel kanskje det sannheten om selvmord ikke gjør? Det føles så meningsløst at når de endelig hadde det litt bra så skulle han ende det! Men det han tenkte (haha, en fiksjonell karakter og jeg har levd meg så inn i det at jeg tenker på det som en ekte person!) var kanskje at nå tar jeg meg sammen og har det litt fint med kjæresten min så hun slipper å engste seg i tillegg til at han kanskje tenkte at siden han hadde tatt valget på å dø så var det lettere å leve litt til, og kjente kanskje en lettelse. Men jeg tror jo samtidig han må ha følt det litt bedre den siste tiden, men kanskje det også var en grunn til å ende det? At "nå føler jeg meg litt bra, la meg gi meg på topp"? Æsj, jeg ville bare ikke at han skulle dø. Jeg blir trist igjen jeg ass. 

Den sitter fast i meg den boka! Jeg vet det er fiktivt, men det viser styrken til boken at den sitter så fast i meg likevel! 

[Gjest supernova_87]

Jeg endte på 5 stjerner for boken Unnskyld. Hva med deg @Angeleye?

Har noen begynt på The Night Manager? 

Jeg har ikke fått begynt enda. Biblioteket mitt måtte bestille den fra nabobiblioteket + at versjonen de har inne er en gammel oversettelse, som - skal jeg være ærlig - virker såpass dårlig at jeg er litt usikker på om jeg har lyst til å lese den. Jeg liker best å lese ting på originalspråket, så hadde likt best å lese The Night Manager på engelsk, men jeg vet ingen steder det er mulig å låne den på engelsk, er det noen som har noen forslag til det? 

God helg!  

Endret 3. desember 2016 av Rainstorm

[Angeleye]

Jeg ender også opp på 5 stjerner for "Unnskyld". Den grep  meg virkelig, og den var bare utrolig god! Så 5 stjerner fra meg også

Tror jeg hopper over neste bok (The night manager). Har allerede en hel haug av bøker på leselisten min, så vil prioritere dem frem til jul. Men kommer sterkere tilbake over nyttår

[Frida]

Jeg hopper også over "The night manager". Jeg har litt problemer med å lese bøker når jeg har sett filmen/serien, det ødelegger leseopplevelsen med boken. Kanskje merkelig, men sånn er det. 

[Gjest supernova_87]

Jeg droppa The Night Manager jeg også, siden jeg uansett ikke ville hatt noen å diskutere den med så prioriterte jeg andre bøker. En mann ved navn Ove derimot har jeg tenkt å lese. Jeg har lest Mormor hilser og sier unnskyld (samme forfatter) for en stund tilbake, og etter å ha irritert meg igjennom de første kapitlene synes jeg den var fantastisk. Så jeg håper jeg liker denne like godt! 

Er det noen andre som har tenkt å lese den?  

Ellers leser jeg endelig A Christmas Carol, både fordi jeg alltid har tenkt å fått lese den og for å få julestemning. Jeg spør meg selv om julestemning burde være noe man bare får, eller har det alltid vært sånn at det er noe man må jobbe for å oppnå? 

[tunaen]

På Tuesday, December 20, 2016 den 21.39, Rainstorm skrev:

Jeg droppa The Night Manager jeg også, siden jeg uansett ikke ville hatt noen å diskutere den med så prioriterte jeg andre bøker. En mann ved navn Ove derimot har jeg tenkt å lese. Jeg har lest Mormor hilser og sier unnskyld (samme forfatter) for en stund tilbake, og etter å ha irritert meg igjennom de første kapitlene synes jeg den var fantastisk. Så jeg håper jeg liker denne like godt! 

Er det noen andre som har tenkt å lese den?  

Ellers leser jeg endelig A Christmas Carol, både fordi jeg alltid har tenkt å fått lese den og for å få julestemning. Jeg spør meg selv om julestemning burde være noe man bare får, eller har det alltid vært sånn at det er noe man må jobbe for å oppnå? 

Jeg har. Begynte med den i dag  

Kan vel egentlig bare si atkanskje vi alle har en Ove inni oss..😂 

Ps..datt litt ut, men er tilbake nå ;p

[Blossom86]

Kan jeg være med her??  

[Gjest supernova_87]

På 27.12.2016 den 2.22, tunaen skrev:

Jeg har. Begynte med den i dag  

Kan vel egentlig bare si atkanskje vi alle har en Ove inni oss..😂 

Ps..datt litt ut, men er tilbake nå ;p

Haha! Kanskje vi har det! Jeg har tatt en sjefsavgjørelse på at vi holder på med den boken 2 uker til, så kanskje flere kan slenge seg på. Har du blitt ferdig allerede kanskje?

13 timer siden, susannee skrev:

Kan jeg være med her??  

Hei! Det kan du helt klart! For tiden holder vi på med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman. Den holder vi på med i 2 uker til. På første side i tråden står bøkene vi skal ha fremover. Snart blir det en ny avstemming og da må du bare komme med forslag til bøker hvis du har noen du ønsker å lese! Bare kjekt at du er med. Har vært litt lite aktivitet, men vi kan jo fremdeles håpe at det blir mer. Velkommen! 

[Blossom86]

2 timer siden, Rainstorm skrev:

 

Hei! Det kan du helt klart! For tiden holder vi på med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman. Den holder vi på med i 2 uker til. På første side i tråden står bøkene vi skal ha fremover. Snart blir det en ny avstemming og da må du bare komme med forslag til bøker hvis du har noen du ønsker å lese! Bare kjekt at du er med. Har vært litt lite aktivitet, men vi kan jo fremdeles håpe at det blir mer. Velkommen! 

Takk! Da skal jeg få skaffet meg den boken så fort som mulig

[Mari Y]

Bøker jeg har lest så langt: Sagaen om isfolket. 

Bøker jeg enda skal lese: Sagaen om isfolket. Fantasy av Margit Sandemo. Bokserie 

Sånn går no dagan. 

[Frida]

Jeg har bestilt En mann ved navn Ove i dag og håper jeg får den raskt fra biblioteket. Gleder meg!

[Stueloff]

Jeg har hatt en lengre pause fra KG, men nå er jeg sånn halvveis tilbake (ihvertfall på litteraturforumet), og er klar til å være med i lesesirkelen igjen "En mann ved navn Ove" leste jeg for en stund siden og gleder meg til å diskutere den med dere litt senere i måneden. Den er absolutt en av de beste bøkene jeg leste i fjor!

[Frida]

Har kommet omtrent halvveis i "en mann ved navn Ove". Liker boken virkelig godt.