Ukonsentrert...

[Kid-a]

Når man sover tolv timer i døgnet, ikke klarer å gjøre noe annet enn å spise, se på tv og være på nett... må det da være noe galt?

Spiser masse, sover masse... og gjør ingenting resten av tiden, altså. Det kan ikke være sunt?! Jeg har lyst til å gjøre masse, men føler meg så fryktelig energiløs. Når jeg først setter igang med noe, klarer jeg ikke å konsentrere meg. Begynner nesten å bli bekymra over meg selv...

Trenger noen gode kjærringråd her!

Kid-a

...frustrert...

[ElleVille]

Kjerringråd er det dårlig med. Andre råd også, i grunnen.

Jeg har det på cirka samme måte som deg, Kid-a, det er jævlig slitsomt. Også så dumt det høres ut å klage over at man er sliten når det mest strevsomme i løpet av dagen var å zappe TV-kanaler...

Jeg har hatt et ganske hardt press på meg (og har det forsåvidt fremdeles) - hva med deg? Tror dette er grunnen til at jeg oppfører meg som et slakt om dagen, i allefall. Forventninger, nerver, og liten tid til meg selv. Du trenger så klart ikke fortelle om dine grunner, men om du har det litt tøft over en lengre periode kræsjer det som oftest.

Hadde jeg hatt tid (...) skulle jeg reist vekk, for meg selv. Helt alene, et sted jeg enten virkelig var alene, eller et sted jeg var fullstendig anonym.

Da hadde kanskje kreftene kommet. Tillatt meg å være sliten, og la kreftene komme når de måtte føle for det.

Har du mulighet til noe sånt?

Kanskje jeg bomma totalt på hvordan du føler deg nå, da. Har en tendens til å tro at alle har det som meg.

Vet dette ikke er noe du får hjelp i, men poeng: ikke noe å være redd for -> normalt. Frustrerende likevel så klart.

Håper det går bra med deg.

[Kid-a]

Du har vel rett du, Amandavennen....

Jeg har hatt et jævla press... eksamen og skolearbeid i tillegg til psykiske problemer. Nå skulle jeg endelig gjøre alt det jeg ikke har rukket før dette året. Ting jeg bare MÅ gjøre før skolen begynner igjen. Jeg er nødt til å forbedre meg på enkelte områder... Samtidig som jeg vet at jeg må slappe av... jeg vet at jeg er utslitt. Jeg er stressa, men klarer ikke å gjøre noen ting. Uffamei, det er en ekkel følelse.

Jeg har ikke tid til å komme meg bort... jeg tar meg ikke tid til det. Jeg har ikke samvittighet til det, enda jeg vet at det hadde vært det beste. Jeg er dessuten redd for at det hadde blitt en enda større belastning enn å bli hjemme (morro å snakke om belastninger her... zappe tv-kanaler, som du sier).

Det er vel ikke så mye å gjøre med dette, bortsett fra å slappe av. Nå skal jeg drikke en god kopp kaffe... før jeg tar meg en real løpetur. Kanskje det kan roe meg?!

Alle følelsene blir liksom så forsterket i perioder som dette. Samvittigheten er svart som aldri før...

Håper det går bra med deg, da....

Kid-a

[ElleVille]

Hei igjen.

Mm, tenkte meg det.

Full pinne, helt til fjellveggen er fem centimeter fra nesetippen - på tide å bremse.

Skal ikke komme med det der at du MÅ ta deg tid "til deg selv" likevel, selv om du sier du ikke har mulighet.

Jeg er nemlig akkurat sånn selv - av og til nytter det ikke.

Om du ikke bestemmer deg for drastisk forandring så klart, men det er sjelden det blir noe av.

Ja, sterke, ekle, kjipe og vonde følelser blir ekstra tungt når du er fysisk sliten i tillegg.

Løpetur høres ut som en god idè.

Og du - hva har du dårlig samvittighet for (ikke ment for å få svar egentlig)?

Jeg hadde en forferdelig syk samvittighet en gang - ille. Men den døde, og da gikk alt så mye bedre...

[Gjest Tristessa]

Hei på dere begge!

Uff, det er som å høre meg selv når jeg leser innleggene deres... Har det på samme måten for tiden. Orker nesten ikke å stå opp om morgenen, orker ikke å trene, orker ikke å lage skikkelig mat, orker ingen ting! Har også hatt et djevels press på meg dette året, har måttet slite en god del mer med skole enn hva jeg er vant til (fag og slikt pleier å gå ganske enkelt for meg), fikk til slutt 5,25 i snitt på standpunktskarakterene fra GK allmenne fag. I tillegg blusset en åregammel depresjon opp igjen og drev meg til psykolog, noe jeg helst vil holde skjult for mine foreldre.

Nå som grunnkurset er ferdig og noen interressante fag venter på meg, kjæresten er kommet hjem etter to år høyskolestudier og jeg nå er alene hjemme fordi foreldrene har reist vekk, føler jeg meg helt tom. I tillegg er jeg blitt syk og har verk i alle ledd i kroppen, grunnet ryggskade. Orker knapt å sitte foran tven, er for sliten til å sove og for dårlig til å gå ute. Tror rett og slett jeg trenger denne apatiske stillstanden for å komme meg igjen, rett og slett.

Kom kanskje ikke med noen råd her jeg heller, men nå føler jeg meg i det minste ikke alene om denne slappheten lenger... Takk skal dere ha!

[Kid-a]

Gratulerer med så høyt snitt, Lily!!

Jeg føler meg så sinnssykt utslitt, men vet at jeg ikke har jobba ræva av meg, heller. Året som har gått ble stort sett brukt på café og hos psykologen. Det ble fint lite skolejobb, sett bort ifra arbeidet med eksamen til slutt. Allikevel har jeg klart å kjøre et altfor stort tempo. På feil område... Men det er andre ting enn skolejobb som betyr noe også...

Det er nok noe annet enn skolearbeidet som presser og stresser meg: Meg selv, som aldri blir fornøyd med min egen innsats, og derfor ikke klarer å gjøre noe. Jeg sliter meg ut på å tenke...

Det er så mye annet enn skolearbeid som opptar tankene mine. Jeg klarer ikke tenke klart på noe som helst plan. Alt er bare rot... jeg er så sliten!

Kid-a

...frustrert og utslitt....

[Gjest Tristessa]

Takk skal du ha Kid-a!

Vet nå ikke hvor fortjent karakterene mine var (er) da, ble en god del skulk på meg i løpet av året, gikk heller på stamkafeen min for å røyke og drikke te. Fraværet jeg fikk da, sa jeg var psykologfravær, noe som ikke kommer på vitnemålet.

Sånn ellers har det vært tøft med vekkreist kjæreste, det var vel egentlig det som dro meg mest ned. Var fælt å savne noen så mye. Mot slutten av skoleåret gikk jeg skjeldnere og skjeldnere til psykologen, og fikk mye mer selvtillit, og med det kom også en del krangler som kunne gjøre meg helt psykisk utslitt flere dager fremover. Alt i alt, det ble for mye på en gang, håper det kommer til å gå bedre nå til høsten, både for deg og meg! Prøv å snakke med faglærerne dine om problemene dine (med min tidligere klasseforstander var dette helt hull i hodet) og be dem om å ta hensyn til det, hvis du ikke har gjort det allerede.

Ta vare på deg selv, slapp av med god samvittighet du!

[Gjest Anonymous]

Hei!

Har det noenlunde slik du beskriver innimellom, men har funnet noe som hjelper en hel del (i alle fall på meg og en kompis)...

Vitaminer og vann...

Er helt utrolig hvor våken og energirik en plutselig kan bli av å drikke en 1/2-1 liter vann på styrten!

Ett symptom på vitaminmangel (gjelder flere typer vitaminer) er nettop tretthet, slapphet, og depresjoner!

Ps.

(Te og kaffe (kanskje også cola) virker dehydrerende!!!)

Men for all del, ta en liten ferie også

[Majken]

Sånn har jeg det også! Trudde jeg var den eneste som var så daff, så jeg har aldri turt å si noe..... Men nå har noen jenter begynt å drasse meg med på body jam, body pump og body combat, og masse rart (har helt vondt i kroppen, men vondt på en god måte). Har bedt dem fortsette og mase på meg, ellers faller jeg tilbake til gamle vaner igjen.

[Augustbrud02]

Vil anbefale deg å ta en tur til legen jeg. Moren min har hatt slike prioder der hun kan ha sovet døgnet rundt og har rett og slett vært skikkelig slapp. Det viste seg at man mangler B12-vitaminer og hun får nå regelmessig sprøyter hos legen. Dette hjelper utrolig bra, så vitaminmangel kan nok være en grunn ja.