Sølvrosen prøver å komme i aktivitet

[Sølvrosen]

De siste dagene

Søndag:
49.79 planke
1 pushup helt ned
10 pushup på knærne helt ned

Jeg kjente de lange plankene fra dagene før veldig godt i ryggen, så jeg tok det litt kortere.
 

Mandag:
56.77 planke
7 pushup på knærne
35 knebøy

Til tross for en misfornøyd mage klarte jeg å holde planken nesten et minutt, men pushup ble for tungt.

Dagens aktiv:
43.27 planke
7 pushup på knærne, noen helt ned, noen bare halvveis
25 knebøy  

I dag har jeg vært på "besøk" på jobben og fått opplæring. Det endte opp med å bli ganske fysisk slitsomt, så jeg klarte ikke gi så mye. Når jeg begynner skikkelig i august må jeg passe på at jeg ikke gjør tyngre ting enn jeg må, for da kommer jeg ikke til å klare det i lengden.

[Sølvrosen]

Jeg sa i går at jeg ikke kunne hoppe over noen dager.

Ikke snakk om at jeg skal gjøre noe av det i dag.

Det ene låret mitt er alvorlig stivt, så jeg nesten ikke kan gå, for ikke å snakke om knebøy.

Skuldrene mine er stive etter i går.

Jeg sov lite og dårlig i natt, og gjorde mye i dag, så hodet mitt er helt kake. Det hjelper ikke at dette kommer etter lengre tid med dårlig søvn og en veldig slitsom dag.

Jeg er sliten!

[Sølvrosen]

Den siste tiden med stress og lite søvn har gått så hardt utover formen min at jeg må revurdere planene mine.

Torsdag prøvde jeg, men jeg klarte ikke å ta en eneste pusups, heller ikke på knærne. Planke litt over et halvt minutt, mindre en første gang. Jeg klarte 20 knebøy. Jeg var nødt til å ta bussen til biblioteket fordi jeg ikke trodde jeg ville klare å sykle hjem, og ble helt utslitt av å rydde og vaske leiligheten.

Fredag reiste jeg endelig til der mannen min jobber, for å få litt ferie. Dagen ble veldig stressende, for jeg våknet kl 5 etter en dårlig natt. Jeg klarte ikke å tenke klart, og dermed klarte jeg heller ikke å slappe av og bruke tiden effektivt. På toget kunne jeg heldigvis slappe av, men å sitte stille i over 6 timer er ikke helt bra det heller. Siden jeg stresset så mye mens jeg pakket hadde jeg tatt med alt for mye, så bagasjen jeg måtte bære fram til dit jeg skulle tok nesten knekken på meg.

Jeg klarte de planlagte 15 knebøy på fredag, men ikke mer.

I natt har jeg endelig sovet godt og lenge, så hodet mitt er klarere. Jeg merker likevel at kroppen er utslitt. I dag dro vi på badetur, og jeg var utslitt etter å ha svømt 20 meter. Vanligvis klarer jeg mye mer. Jeg håper noen flere netter med søvn vil gi kroppen min  en mulighet til å restituere seg.

Jeg har kommet fram til at selv om planken og pushups var et bra tiltak, og jeg har tydelig framgang, så må jeg kutte det ut til jeg får mer krefter. Jeg skal fortsette med knebøyingen, men vil vurdere fortløpende hvorvidt det blir for mange repetisjoner. Jeg kommer også til å fortsette å prøve å være aktiv, for til tross for god innsats sist jeg var her har jeg ennå ikke sett alt som er å se i denne byen.

Dagens aktivitet:
Sykling til og fra stranda, med en del bakker.
Litt svømming. 

[Sølvrosen]

Jeg glemte å gjøre knebøy i går Jeg gikk litt på sneglejakt i hagen jeg er på besøk i, men ellers var jeg ikke særlig aktiv. Det regnet.

Mens jeg gikk på sneglejakt ble jeg bitt eller stukket av noe, så utover kvelden begynte foten min å hovne opp. I morges var foten ganske stor, men jeg fant et par sko jeg fikk på meg så jeg kunne bli med på den omvisningen jeg hadde planlagt. Etter det passet ikke skoen mer.

Resten av dagen har jeg tenkt å tilbringe med foten høyt, noe som utelukker aktivitet. Knebøy er ikke mulig, for jeg har ikke mobilitet i ankelen. 

Jeg har kjøpt og tatt allergimedisin, og håper det over natten reduserer foten til sin normale størrelse. Hvis ikke blir jeg nok nødt til å tilbringe morgendagen her. Håper ihvertfall dette går over snart, for jeg hadde tenkt å se byen. Heldigvis har jeg enkel tilgang på hage, så jeg trenger ikke å bli sittende inne.

[Gjest gjest- silje]

Huff, så kjedelig med foten din  Håper at du snart blir bedre igjen!

Ser at du har vært flink siden du starta dagboka  

Jeg kan også merke at det kan ta på de dagene jeg trener. Spesielt i starten, så var det tungt! Alle sier at en får mer energi av trening, men det merket jeg ikke noe til før jeg hadde trent nokså lenge.

[KaDust]

Sett foten i et bad med eplecidereddikk. Det er vidunderkur for insektbitt og stikk.

Planken og pushups kan være ganske anstrengende, så når du starter igjen ville jeg heller tatt det annenhver dag. Da blir det ikke en like stor påkjenning.

Ellers synes jeg du er flink.

[Sølvrosen]

Foten min er endelig blitt bra igjen, så i dag kan jeg endelig bedrive intensiv turistme som planlagt.

Den fungerte allerede på onsdag, så da kunne jeg komme meg rundt, selv om jeg ble nødt til å ta bussen selv om jeg bare skulle to stopp.

Torsdag kunne jeg gå normalt med pauser. så da ble det enda et museum.

Fredag hentet vi mannen min på jobb så vi kunne reise til ei hytte ved sjøen. Det var seint, men vi padlet en liten tur.

Lørdag padlet vi en lengre tur, badet og gikk en lang tur på et fort fra krigen.

Søndag var jeg så sliten at jeg hadde vondt i hodet, så da tok jeg det helt med ro før vi kjørte hjem.

Den 27.6.2016 at 21.36, KaDust skrev:

Sett foten i et bad med eplecidereddikk. Det er vidunderkur for insektbitt og stikk.

Planken og pushups kan være ganske anstrengende, så når du starter igjen ville jeg heller tatt det annenhver dag. Da blir det ikke en like stor påkjenning.

Ellers synes jeg du er flink.

Takk for tipset, jeg skal huske det om jeg har eplecidereddikk neste gang noen stikker meg. Jeg har lett etter et middel til å smøre på stikk siden de sluttet å produsere det middelet som faktisk fungerte (det var visst farlig, hmpf)

Jeg vet ikke når jeg skal begynne med treningen igjen, men når jeg gjør det skal jeg veksle annenhver dag som du sier. I tillegg tror jeg at jeg skal droppe knebøy-utfordringen og heller ta 15-25 hver kveld etter dagsform, med mulighet for å redusere til 10.

[Sølvrosen]

De siste dagene har jeg vekslet mellom å være veldig aktiv og så ta det ganske med ro for å komme meg. Det har fungert ganske greit.

Nå har mannen min fått ferie, så i natt starter reisen til vår kjære hytte ved havet, der jeg kan padle, ro og fiske. Jeg gleder meg, for det er et av mine yndlingssteder i verden. Tiden går på en annen måte der, så jeg klarer å stresse helt ned.

Det er også deilig at det ikke er så tilkoblet alt mulig, for det gir mer avstand fra verden. Den viktigste kontakten med omverdenen er via radio. Det er blitt ganske god telefondekning, men etter gammel vane lar vi telefonene ligge der det tradisjonelt har vært best dekning. Det er også mulig å få internett, men lite strøm reduserer databruken. 

I august må jeg være tilbake i sivilisasjonen og min nye jobb, men frem til da planlegger jeg å holde meg på hytta.

[Sølvrosen]

Endelig er jeg hjemme fra ferie! Det er veldig fint å være på hytta, men det er slitsomt å være omgitt av folk hele tiden. Skulle ønske vi hadde vært eget hus der så jeg kunne styre litt mer på egenhånd. Tre kvinner på et kjøkken er to for mange. Selv et lite hus med plass til en seng, et klesskap og et lite tekjøkken ville vært fint, et slikt et som min manns onkel ordnet seg da han følte seg voksen.

Jeg har klart å være mer aktiv enn jeg har pleid å være hjemme, jeg har ikke så mye valg når doen står flere meter unna huset og ned en liten bakke, og det meste av aktivitet skjer ved kaia 50 meter unna huset. Det var mange dager det var ganske fint vær, så da ble det opp og ned til kaia mange ganger i løpet av dagen. Svømt fikk jeg også gjort, en dag så mye at jeg kjente det i flere dager. 

Det har ikke blitt så mye padling som planlagt, for det var litt for varmt mye av tiden (vesten måtte jeg ta av for å ikke bli dyvåt av svette, og jeg måtte stadig øse kaldt vann over spruttrekket eller padle uten for å ikke koke beina). Jeg fikk noen turer, bl.a en lang til butikken (1 mil tur/retur), en der jeg rotet meg bort inne blant skjær, holmer og grunner på fjære sjø, ganske mange korte rundturer og en fantastisk tur helt ut mot havet en dag det blåste fra vest. Da bare padlet jeg ut rett mot vinden og bølgene til jeg var på fritt hav, der det bare var min dyktighet og balanse som holdt meg fra en våt svømmetur. Jeg forstår de som driver med ekstremsport. Etterpå vendte jeg litt om og lot meg drive inn så jeg kunne padle bak et skjær og hvile, før jeg tok en omvei  lunere farvann for å komme tilbake.

Noe særlig med gåturer ble det ikke, holmeliv oppfordrer ikke til slikt. Jeg fikk mulighet til å bli med på en fjelltur på land, men jeg kjenner min svigerfamilie og min egen fysiske form nok til å si nei. De er ikke akkurat kjent for å velge den enkleste veien, ta skikkelige pauser eller være forberedt på at man trenger mat på langturer (vanligvis en kjekspakke og en halv sjokoladeplate på deling, denne gangen hadde de faktisk med en liten niste). 

 

Jeg har lagt store planer for hvordan jeg skal holde rutiner nå som jeg er hjemme. Opp kl 0730, ut døren 0900, middag 1800, oppvask og litt husarbeid 1900, noe trening og tøying kl 2200 og så rett i seng. I dag våknet jeg med vondt i halsen, og nå er feberen på vei.  Håper det går over snart, og at jeg klarer å gjennomføre noe av planen min. Det viktigste er nok det søvnrelaterte og måltidene, og det skal jeg klare å gjennomføre på tross av sykdom.

Disse dagene skal jeg av husarbeid fokusere mest på å bli kvitt bergene med skittentøy. Det blir noen maskiner, og dessverre er tørkekapasiteten omtrent en maskin om dagen. Noen maskiner tar litt mindre tørkeplass, f.eks Bh-er og arbeidsbukser, men jeg trenger nok denne uka for å bli ferdig uansett.

 

Jeg har også bestemt meg for å gi meg selv ros for minst en ting hver dag, for det får jeg alt for lite av. Vanligvis har jeg tenkt at jeg ikke fortjener ros for noe jeg gjør fordi jeg "må" eller fordi det er en plikt, men det er galt. Selv om jeg vokste opp med at plikter var noe man fikk skjenn for ikke å gjøre heller en ros for å gjøre mener jeg at det er feil måte å oppdra barn til å bli arbeidsomme mennesker. Det enkleste er å ikke gjøre noe, så bare det å gjøre noe som  helst mer enn ingenting fortjener ros. Positiv forsterkning er den rådende trenden innen dyreoppdragelse for tiden, og jeg tror mennesker er mer dyr enn vi liker å innrømme. 

Dagens ros: Jeg dro på butikken, selv om jeg først måtte flytte tørkestativet og en av haugene med skittentøy for å komme til, selv om jeg var sliten, selv om det nesten regnet, selv om jeg kunne klart meg på tørrmat en dag til, jeg gikk på butikken! FLINK SØLVROSE! 

Jeg har pakket ut mye av baggasjen, og grovsorterte ALT skittentøyet! FLINK SØLVROSE!

[Sølvrosen]

I går gikk jeg masse nede i byen, og siden jeg valgte høye hæler fikk jeg veldig vonde føtter etterhvert. Jeg glemte at etter tre uker barbeint er kanskje ikke høye hæler det beste valget. 

Gårsdagens ros: Jeg la meg før kl 23! 
Jeg gikk til butikken for å kjøpe masse tunge ting på tilbud selv om jeg var sliten etter byturen! 

Dagens ros: Jeg satte på en klesvask i morges som alt henger på snora, og jeg har lagt en ny inn i maskina som er programmert til å starte i ettermiddag! 

Tenk at jeg har noe å skryte av før kl 11, det er ikke dårlig bare det!

[Sølvrosen]

Tingen med store planer er at det ikke blir som planlagt. Heldigvis har ting gått i rett retning selv om det ikke ble helt etter planen.

Jeg har hatt en vegg i leiligheten som bare er gips fordi det har vært store planer for den veggen. Etter fire år har ingenting skjedd, så da har jeg malt den hvit, med et stort felt tavlemaling (jeg har alltid ønsket meg tavle). Torsdag forrige uke begynte jeg malingen. Siden det ikke er lurt å sove i et nymalt rom dro jeg til foreldrene mine og overnattet der. Fredag kom jeg tilbake for å male neste strøk, og dro så tilbake til foreldrene mine og ble der til søndag kveld.

Da jeg kom hjem var jeg sliten, så mandag fikk jeg ikke gjort så mye. Leiligheten var derfor like ille som da jeg forlot den fredag, selv om jeg fikk ryddet bort maletingene. Egentlig er jeg litt skuffet over hvordan jeg var mandag, for jeg skled helt tilbake til gamle vaner. Jeg la meg selvfølgelig alt for sent, men med en intensjon om å få gjort noe dagen etter.

Tirsdag ble jeg vekket av at jobben ringte og spurte om jeg kunne komme fordi noen var blitt syke. De ville jeg skulle komme en time senere, og det rakk jeg selv om jeg måtte vaske håret. Det ble en veldig slitsom dag, for i tillegg til at alt var nytt for meg var det også andre ting som gjorde dagen ekstra slitsom. Da jeg kom hjem måtte jeg bare hive i meg noe rester før jeg sank sammen i sofaen.

Senere på kvelden klarte jeg faktisk å få gjort noe, og jeg laget også masse suppe så jeg fikk middag og fikk frosset ned en del til senere. Jeg var veldig flink tirsdag

Onsdag var jeg også på jobb, men da klarte jeg ikke å gjøre noe etterpå. Jeg vet ikke hvor kvelden forsvant, men jeg la meg ihvertfall tidlig.

Torsdag begynte jeg å lære rutinene, men det at jeg var så sliten fra før gjorde det vanskelig likevel. Etterpå dro jeg og kjøpte tavlekritt til den nye fine tavla mi, den nye Harry Potter-boka og litt mat.

De ville egentlig at jeg skulle jobbe i dag også, men jeg sa at jeg ikke kunne. Det er forsåvidt sant, for jeg har vært veldig sliten i dag og tror ikke jeg ville klart oppgavene mine godt nok. Jeg dro heller på besøk til en god venninne som snart skal flytte, og tilbrakte en veldig rolig dag sammen med henne.

De tre dagene jeg jobbet har jeg vært ganske fysisk aktiv, og ikke minst veldig mentalt aktiv. Samtidig har det vært lite sosial interaksjon, noe som er litt synd.

Dagens ros: Jeg syklet til venninnen min selv om jeg egentlig hadde tenkt å ta buss

[Gjest gjest- silje]

Flink som syklet istedenfor å ta buss

Du er jo ikke nødt til å si ja til jobben - uansett grunn, så lenge det ikke er en fast vakt. Så det trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for.

Det høres ut til at du har fått ny jobb?

[Sølvrosen]

16 timer siden, gjest- silje skrev:

Flink som syklet istedenfor å ta buss

Du er jo ikke nødt til å si ja til jobben - uansett grunn, så lenge det ikke er en fast vakt. Så det trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for.

Det høres ut til at du har fått ny jobb?

Takk for at du gir støtte til min avgjørelse om å si nei til å jobbe. Jeg merker at jeg er veldig lettet for å få bekreftelse på at det var riktig avgjørelse, og innser at jeg ikke har fortalt det til noen andre i frykt for å ikke få støtte. Alle virker så glade over at jeg endelig jobber, så jeg vil ikke skuffe noen ved å si at jeg sa nei til å jobbe en dag uten noen god grunn. Det er et problem det, at jeg er så redd for å skuffe noen at jeg ikke tar hensyn til mine behov. Derfor var det veldig godt at du støttet meg nå som jeg faktisk tok hensyn til mine behov, så slipper jeg å føle dårlig samvittighet.

Jeg jobbet litt mer forrige uke, og så var det rett i senga med halsbetennelse. Ulempen med å være ringevikar er at jeg blir kalt inn når det er masse sykdom på huset, og da er det lett å bli smittet selv. Heldigvis har de ikke ringt nå mens jeg har vært syk, så jeg har sluppet å vurdere om jeg kan jobbe, men bare tatt det med ro. 

Jeg er mye bedre nå, men sliter med slim i halsen. Hostesaft hjelper, men siden den ikke varer hele natta må jeg opp for å ta ny dose i fem-tiden hver natt.

Ellers er det bærsesong, så det tar litt arbeid. Jeg har ikke bidratt med plukking, men jeg har renset litt og syltet alle de 27 literne blåbær som mannen min plukket i helga. 

Det stemmer at jeg har fått ny jobb, som ringevikar i barnehage. Det er lenge siden jeg har jobbet, så det er ganske uvant. Det føles godt å gjøre noe nyttig, så om jeg klarer å lytte til kroppen og unngår en ny smell vil jeg klare å komme tilbake til et normalt liv med en fremtid.

Dagens ros: Jeg har gjort en avtale med noen om å gi bort det kjøleskapet som står i boden vår, og den første meldingen sendte jeg helt selv!

[Sølvrosen]

Det er lenge siden jeg har skrevet, for jeg har ikke følt at jeg har fått vært så mye i aktivitet. Det er egentlig ikke riktig.

Først var jeg syk, for den hosten ga seg ikke, så jeg måtte til slutt til legen og få sterkere hostesaft. Den hjalp, men siden den inneholder morfin ble jeg sløv. Jeg måtte gå på den et par uker før jeg klarte å slutte uten voldsomme hosteanfall. 

Så fikk jeg endelig praksisplass i barnehage fra nav i begynnelsen av september. Det er korte dager tre ganger i uka, og det er fast, slik at jeg slipper den usikkerheten jeg følte på da jeg var ringevikar. Angsten min har det med å dukke opp når jeg ikke har klare planer, så noe fast er egentlig avgjørende for at jeg skal bli bedre.

Jeg elsker å jobbe i barnehagen, men det er slitsomt. At det var fysisk slitsom ble jeg fort klar over, for selv om jeg prøver å la være blir det en del bæring og holding av små barn. Bare det å sitte med barn på fanget kan være tungt, for man må faktisk holde rundt dem.

Det jeg ikke var klar over var hvor mentalt slitsomt det har vært. Det ble jeg ikke klar over før i går, da jeg var hjemme fordi jeg er syk (igjen). Selv om jeg var sykere enn dagen før, så hadde jeg faktisk mer energi til å gjøre ting. Psykologen advarte meg faktisk om dette, at jeg måtte passe på å ikke gjøre for mye de første ukene siden jeg ikke er vandt til å gjøre så mye. Jeg er ikke flink til å lytte til kroppen min, og det har sendt meg i grøfta før. Jeg tror ikke jeg helt forsto at det var dette han mente før nå.

Siden jeg ikke har forstått dette før nå har jeg hatt alt for store forventninger til meg selv. Jeg har tenkt at selv om jeg ikke får gjort noe de dagene jeg jobber, kan jeg få gjort masse de andre dagene. Det har vært en slags tanke om at når jeg klarer å gjøre så mye hele dagen når jeg er på jobb, så klarer jeg også å gjøre mye hele dagen når jeg er hjemme. Derfor har jeg tenkt at det har vært viljen som har vært problemet, og ikke evnen, når jeg har endt opp med å sløve både når jeg kommer hjem fra jobb og dagen etter. Dette er helt feil, for jeg har ikke vært lat, jeg har vært utslitt! Det er en grunn til at jeg ikke jobber hver dag.

En fin ting med jobben er at jeg får masse ros. Alle forteller meg hvor flink jeg er med barna, hvor flink jeg er som koster opp under bordet uoppfordret, hvor flink jeg er til å synge, hvor flink jeg er til å ta ansvar, at jeg er mye mer enn de forventer av noen utplassert av Nav. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle så mye ros 

En annen fin ting er at barna tar så bra imot meg. Jeg kan komme i barnhagen en dag, og bli møtt av en ettåring som sitter på gulvet med armene utstrakt mot meg og verdens mest fornøyde glis. Det er godt å føle at noen er så glad i å se meg

Gårsdagens ros: Jeg vasket opp, satte på en klesvask og hang opp to, selv om  jeg var syk

Dagens ros: Jeg lagde pannekaker til frokost

[Sølvrosen]

Ting begynner å gå lettere nå. Plutselig en dag var ikke hodet mitt i tåke lenger da jeg var ferdig på jobb, så ting blir litt mer overkommelig. Jeg har begynt å nyte sykkelturene hjem litt mer, jeg kan f.eks ta en lang pause og nyte utsikten, i stedet for å ta mange pauser der jeg må hvile hodet mot et gjerde eller noe fordi jeg er så sliten. 

På vei hjem fra jobb i går bestemte jeg meg plutselig for å ta gamlevegen. Jeg bor på ca 150 moh, og jobben ligger nesten på havnivå. Mellom meg og jobb går veien i en lang, seig bakke. Et stykke opp den bakken tenkte jeg at jeg ikke gadd mer, så jeg svingte over på gamlevegen. Den er koselig, smal, har nesten ikke trafikk og masse fine, gamle hus. Den går mer opp og ned enn den nye veien, og høydemetrene vinnes stort sett i overkommelige, små, bratte bakker. Dessverre ender gamlevegen en del lavere enn den nye, så det ble et lengre bratt strekk på slutten. Heldigvis var det en lun, solfylt gresstripe langs den siste oppoverbakken, så der kunne jeg gå og plukke blomster deler av veien. Jeg fikk en fin liten bukett. Slike turer må jeg ta flere ganger.

En ting som er dumt er at jeg er blitt vandt til å sløve i sofaen annenhver dag. Jeg har faktisk energi, så nå forlater jeg sofaen og gjør noe nyttig. 

[DreamFitMom]

Jeg synes du er kjempeflink. Jeg synes du er reflektert og ser hele tiden hva som er best for deg. Og du gir ikke opp. Har lest gjennom dagboken din og ser at du går til gamle vaner, som f.eks. å sove sent, men du tar deg sammen raskt. Stå på, og ikke tenk at du skal yte best hele tiden. Vær i bevegelse, men ikke slit deg ut. Angst og depresjon er i seg selv utmattende. Stooor klem til deg 😊

[Sølvrosen]

16 timer siden, DreamFitMom skrev:

Jeg synes du er kjempeflink. Jeg synes du er reflektert og ser hele tiden hva som er best for deg. Og du gir ikke opp. Har lest gjennom dagboken din og ser at du går til gamle vaner, som f.eks. å sove sent, men du tar deg sammen raskt. Stå på, og ikke tenk at du skal yte best hele tiden. Vær i bevegelse, men ikke slit deg ut. Angst og depresjon er i seg selv utmattende. Stooor klem til deg 😊

Takk

[Sølvrosen]

I dag gjentok jeg suksessen med å velge en annen vei. I dag valgte jeg en veldig bratt vei, så jeg ble nødt til å trille sykkelen det meste av bakken. Da jeg var kommet opp på toppen var det nesten bare bortover og nedover før jeg var hjemme. Denne veien hadde heller ikke noe særlig trafikk, men utsikten var helt fantastisk. Nesten hele tiden var det utsikt mot enten byen eller sjøen, og det eneste som hindret utsikten var fine gamle hus og store trær i høstfarger. Sola strålte og luft var frisk.

Gårsdagens ros: Jeg fikk vasket klær, brettet klær, handlet, vasket opp og ryddet opp i alt rotet som hadde samlet seg på enden av kjøkkenbenken 

Dagens ros: Jeg stelte meg på badet før jeg satte meg med tekoppen i morges, så jeg slapp å stresse med det de siste fem minuttene før jeg bør dra slik jeg pleier

[Gjest Baremenneske]

På 13.6.2016 den 17.39, amativeReflection skrev:

Dette kaller man for selvoppfyllende profetier. Det er ganske vanlig bland personer med depresjoner. Hvis du er overbevist om at du ikke får til er det veldig sannsynlig at du ikke kan.

Jeg vet hun kan - for hun har startet med noe, og gjør sitt beste! Litt er bedre enn ingenting, og er skritt i riktig retning! Heier på deg jeg også, TS!☺

[Sølvrosen]

Siden sist har ting gått som før, men stadig lettere. Med en stor endring: ELSYKKEL! Jeg hadde bursdag, så omtrent hele familien + svigerfamilie spleiset på en kjempefin elsykkel til meg. Nå kan jeg suse opp bakkene i 20km/t. Siden så mange spleiset er den litt dyrere enn de enkleste typene, så motoren gir mer kraft om jeg tråkker hardt selv. Det er morsommere å sykle opp i høy fart, så de første dagene ble jeg skikkelig støl siden lårene mine ikke var vandt til så hard sykling. 

Dessverre er det nå blitt vinterføre, og jeg har ikke piggdekk som passer til elsykkelen. De siste dagene har jeg måtte brukt den gamle sykkelen, og det er så KJEDELIG! Men, heller det enn å miste kontrollen over 20 kilo sykkel i 50km/t nedover en trafikkert vei i rushet. 

Jobben går veldig bra, og jeg skal faktisk begynne å jobbe lengre dager fra neste uke. Snart blir jeg full 60%, så da kan jeg føle meg mer som en normal, fungerende voksen.

Ellers har jeg fått halsbetennelse, igjen. Ikke alvorlig ennå, bare litt sår hals, noen få hvite prikker og litt hoste. Masse varm drikke og litt honning tar seg av det meste. 

Gårsdagens ros: 
Jeg fikk ordnet opp i bunken med ukeblader på TV-bordet. Den har ikke blitt ryddet i siden før sommeren, så den nådde opp til over kanten på skjermen. Den var så stor og uoversiktlig at jeg ikke har lest noe siden august fordi jeg ikke har hatt oversikt. Flink meg
Jeg ryddet i alle papirene i hjørnet mitt og satte noen i permen og noen i en mappe, og det aller meste i papiret. Flink meg
Jeg og mannen min ryddet sammen så leiligheten ble fin før en service-mann skulle komme for å reparere ovnen vår (nå fungerer den igjen). Flinke oss

Dagens ros: Jeg klarte å disponere tiden bra om morgenen slik at jeg fikk god tid og faktisk kom før tiden selv om jeg startet tidlig. Flink meg