Jeg liker deg ikke! Sa min datter på 4 år til son bestefar.

[Tutte]

Bestefaren har jo egentlig litt rett når han sier at du setter henne opp mot dem. Dette gjør du ved og ikke gi henne tilsnakk når hun sier slik rett ut og sårer bestefar. Synes ikke en 4 åring bør ha lov til å si rett ut til andre at hun ikke liker noen av den grunn at de er "kjedelige". Det er noe med å lære å ta hensyn til andres følelser. Hadde derimot bestefaren sagt noe stygt til henne, hadde det vært noe annet.

Du sier at de snakker til henne med babyspråk. Vet jo ikke på hvilken måte de gjør dette, men synes kanskje en 4 åring er litt for liten til å ta seg nær av dette på den måten. Hadde hun enda vært i tidlig skolealder. Kan det være at hun gjør det fordi hun har hørt at du klager på det? Unnskyld om jeg tar feil altså.

Endret 1. juni 2016 av Tutte

[Gjest HarryDotter]

2 timer siden, Hapi skrev:

Det er faktisk forskjell på å si at JEG liker ikke deg og å si noe om den andre. Hun har ikke sagt noe stygt OM bestefaren sin, men sagt at hun ikke foretrekker han, det er en forskjell.

Syns det er noen som tar av litt her.

 

Nå er jeg så enkel og stutt at jeg ikke syntes det er noen hyggelig eller positiv ting at andre mennesker sier rett ut - "jeg liker ikke DEG!" rett i fjeset mitt. Det ER stygt å si det rett i ansiktet på bestefar. Jeg hadde riktignok ikke startet en personlig krig mot vedkomne, entene det var ett barn eller voksen som tråkket meg på tærne. Jeg hadde levd fint med det uten å føle meg totalt krenket. MEN å være en smart og klok person med sosiale antenner godt bevart, krever at man lærer høfflighet og etikk fra man er barn, på hva som er greit å føle og snakke om med sine foreldre og hva som IKKE er greit å si rett til f.eks bestefar/bestemor.

 

Dette burde ikke være ett problem. Barn bør forstå fra de er små, hva respekt for de voksne betyr og hvor utrolig viktig det er. Husker jeg hadde enorm respekt for og var veldig glad i mine besteforeldre. Ble lært opp til å adlyde og være snill mot dem. Å ha ett godt og nært forhold til sine besteforeldre krever at både barnebarna og deres foreldre er på samme lag med dem. Ikke at mor tar side med ett barn som er direkte frekk mot bestisene.

[kikkana]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har aldri vært begeistret for sine besteforeldre på far siden. De er litt høytidelige og stive, de snakker og veldig babyspråk til henne. Hun er begeistret for andre folk, men når de kommer blir hun morsk og stille. Og når bestefar snakker til henne med baby stemme i dag sa hun rett ut at hun ikke likte han, snudde og gikk. Jeg har flere ganger nevnt at de bør snakke til henne som et litt større barn,  hun er tross alt 4. De har ikke hørt på dette, han ble fornærmet og mener jeg har satt henne opp mot dem.. for meg kom dette helt ut av det blå siden jeg aldri har hatt konflikter med dem. Jeg synes jo ikke at det skal være lov for henne å si slikt, men det hadde ikke skjedd om de faktisk tok imot tipset mitt... Nå er de da altså sure på meg og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Selv om datteren  min sier unnskyld så tror jeg ikke det blir bra.. tips?

Anonymkode: 270d5...03e

Husker faktisk enda når jeg var liten at jeg ikke likte noe særlig å være til min oldemor på mor siden. Hun var veldig partentlig og pratet pent (på nordnorsk dog) og jeg var oftest sint på henne til jeg ble ca 6 år. Etter det, snudde ting. Når jeg tenker tilbake i dag, så har jeg bare gode miner om hun og kjenner fremdeles lukten av der hun bodde.

 

Er det mulig hun har snappet opp noe negativt snakk om disse besteforeldrene? Det kan være nok til at hun har ett sett syn på dem. En dialog med alle tilstede vil muligens være det beste.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har aldri vært begeistret for sine besteforeldre på far siden. De er litt høytidelige og stive, de snakker og veldig babyspråk til henne. Hun er begeistret for andre folk, men når de kommer blir hun morsk og stille. Og når bestefar snakker til henne med baby stemme i dag sa hun rett ut at hun ikke likte han, snudde og gikk. Jeg har flere ganger nevnt at de bør snakke til henne som et litt større barn,  hun er tross alt 4. De har ikke hørt på dette, han ble fornærmet og mener jeg har satt henne opp mot dem.. for meg kom dette helt ut av det blå siden jeg aldri har hatt konflikter med dem. Jeg synes jo ikke at det skal være lov for henne å si slikt, men det hadde ikke skjedd om de faktisk tok imot tipset mitt... Nå er de da altså sure på meg og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Selv om datteren  min sier unnskyld så tror jeg ikke det blir bra.. tips?

Anonymkode: 270d5...03e

Bestemt liten dame Men hun er jo bare fire så hun kan fort endre mening igjen. Hva om besteforeldrene drar å gjør noe alene med henne? Noe hun syns er kjekt? Eller leker med henne? Så de kommer inn i varmen igjen?

Anonymkode: 35ae3...2c0

[kiki1980]

1. Hun hadde ikke kjærlig kontakt til sine besteforeldre så langt. Det ses.om de ikke er avslappet i møte med henne,og ikke hun heller. Ttist og det er foreldrenes feil. Jeg kunne gjort det samme med mine barn og jeg vet når det begynner. I stedet valgte jeg at de skal ha kjærlig kontakt for jeg valgte at mine barn skal ha sine besteforeldre. Jeg er ikke så begeistret over dem men mine barn har aldri hørt eller følt at det er slik. 

2. Du må snakke med barnet om dets følelser overfor besteforeldre og hvorfor hun sa det. Barna sier så mye rart,det kan hende det var ikke hennes dag eller det kan hende det finnes grunn til hennes følelser. Ihvertfall dere bør korrigere oppførsel men uten kjefting selvsagt.

[Gjest Daryl Dixon]

Etter å ha lest hele tråden nå så har jeg forstått det slik at det hele gikk fort for seg og at TS hverken rakk det ene eller det andre før barnet hadde sagt sitt og bestefar sagt sitt til TS. Høres ut som en forvirrende situasjon. Og her lager folk egne versjoner av saken, plutselig er 4 åringen ikke bare en som har sagt at hun ikke liker sin egen bestefar, men en som går å kaller folk stygge og feite, hun er en fremtidig mobber og mangler oppdragelse vistnok. Ts skriver at hun har snakket med barnet. Har gullungene til alle som dikter vider på storyen her aldri sagt noe stygt til noen? Har du umiddelbart rukket å snakke til barnet eller har du tilfeldigvis vært I et annet rom og ikke fått med deg alt som skjedde? Her høvler vi TS ned og rakker ned på barneoppdragelsen og er så fordumsfulle bak vårt mektige tastatur. TS har ikke sagt hun godtar oppførselen, hun gjør det klinkende klart at hun ikke har noe I mot sine svigerforeldre og at det er viktig å bevare forholdet. Og svigers svarer ikke på tlf, mannen er i utlandet, virker som om hun er alene med hele situasjonen. Jeg må si jeg synes så synd på henne! Så klart bestefar ble lei seg, men for en oppførsel å gå til angrep på TS, ut I fra historien har han heller ikke grunnlag for det. Les hele tråden og svarene ts gir! Hele situasjonen blåses opp og der blir bare verre av at folk her kommer med anklagelser om dårlig oppdragelse og baksnakking i hjemmet, noe som heller er et bevis på at visse bedreviterene her har dårlig folkeskikk. I alle relasjoner må alle parter gi for at det skal være en god relasjon, besteforeldrene, ut I fra historien, gir lite og det er ikke TS sin skyld.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, kiki1980 skrev:

1. Hun hadde ikke kjærlig kontakt til sine besteforeldre så langt. Det ses.om de ikke er avslappet i møte med henne,og ikke hun heller. Ttist og det er foreldrenes feil. Jeg kunne gjort det samme med mine barn og jeg vet når det begynner. I stedet valgte jeg at de skal ha kjærlig kontakt for jeg valgte at mine barn skal ha sine besteforeldre. Jeg er ikke så begeistret over dem men mine barn har aldri hørt eller følt at det er slik. 

2. Du må snakke med barnet om dets følelser overfor besteforeldre og hvorfor hun sa det. Barna sier så mye rart,det kan hende det var ikke hennes dag eller det kan hende det finnes grunn til hennes følelser. Ihvertfall dere bør korrigere oppførsel men uten kjefting selvsagt.

Det er selvfølgelig ikke alltid foreldrenes feil. Man kan ikke i alle tilfeller velge at barnet skal ha en kjærlig kontakt med besteforeldre, da dette også kommer an på besteforeldrenes væremåte og personlig interesse i barnebarnet generelt. Er det så at man har besteforeldre som er lite engasjerte i barnet, aldri tar initiativ eller følger oppfordringer om å være med barnebarnet er det ikke mye mer man som forelder kan gjøre. 

I dette tilfellet, hvis du har lest tråden, ser det ut til at TS har gjort det hun kan og hun ønsker at besteforeldrene skal ha et godt forhold til barnebarnet. Men her har også besteforeldrene et ansvar, og jeg synes bestefaren her rett og slett reagerer helt feil. 

Anonymkode: 80225...a7a

[AnonymBruker]

Hun er fire år! Fireåringer sier mye rart.. Min datter har vert på samme måte mot mine oldeforeldre. Nå forguder hun dem.

Anonymkode: 48813...0e2

[AnonymBruker]

7 timer siden, HarryDotter skrev:

 

 Å ha ett godt og nært forhold til sine besteforeldre krever at både barnebarna og deres foreldre er på samme lag med dem. Ikke at mor tar side med ett barn som er direkte frekk mot bestisene.

Vær snill å les hele tråden før du kommer med anklagelser.

 

6 timer siden, kikkana skrev:

Er det mulig hun har snappet opp noe negativt snakk om disse besteforeldrene? Det kan være nok til at hun har ett sett syn på dem. En dialog med alle tilstede vil muligens være det beste.

Jeg er veldig glad i mine svigerforeldre og har aldri baktalt dem. Ikke min mann heller.

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bestemt liten dame Men hun er jo bare fire så hun kan fort endre mening igjen. Hva om besteforeldrene drar å gjør noe alene med henne? Noe hun syns er kjekt? Eller leker med henne? Så de kommer inn i varmen igjen?

Anonymkode: 35ae3...2c0

De ønsker ikke å være alene med henne, de føler seg ikke komfortable med det. De er nok heller ikke så glad i å drive med barnelek, hun prøvde ivirg på det når hun var enda mindre, men de sier at de for voksne til å leke. Jeg kan ikke begynne å tvinge dem til å leke med henne, jeg ha derimot inviert dem med på kino, teater osv for å bli med oss på ulike ting, dette sa de ja til, men de har ikke hatt tid enda desverre. Jeg håper jo at de fortsatt vil være med.

39 minutter siden, kiki1980 skrev:

1. Hun hadde ikke kjærlig kontakt til sine besteforeldre så langt. Det ses.om de ikke er avslappet i møte med henne,og ikke hun heller. Ttist og det er foreldrenes feil. Jeg kunne gjort det samme med mine barn og jeg vet når det begynner. I stedet valgte jeg at de skal ha kjærlig kontakt for jeg valgte at mine barn skal ha sine besteforeldre. Jeg er ikke så begeistret over dem men mine barn har aldri hørt eller følt at det er slik. 

2. Du må snakke med barnet om dets følelser overfor besteforeldre og hvorfor hun sa det. Barna sier så mye rart,det kan hende det var ikke hennes dag eller det kan hende det finnes grunn til hennes følelser. Ihvertfall dere bør korrigere oppførsel men uten kjefting selvsagt.

Hvordan i huleste er det vår feil?? Besteforledrene ser henne ca 3 ganger i uken, og jeg har et fantastisk forhold til dem.. fram til å går, men det var jo heller ikke noe jeg valgte. Her kommer du med antageler om at jeg skyver dem unna. Men om du hadde ttt deg bryet med å lese hele tråden vil du se jeg skiver at svigers er viktige for meg! Jeg er mye alene med min datter pga far reiser masse i jobben, og jeg synes det er en trygget å ha dem. Jeg har aldri baksnakket dem, de har jeg ike noe grunn til. Og hvis et barn kunn sier at de er kjedelige og dumme og deretter blir helt tyst, bare trekker på skuldrene når jeg sier noe og spør om noe så er det vanskelig å få svar. Når de gjelder dem lukker hun seg helt inne og blir tyst og morsk, er en snakkesalig jente ellers. TRO MEG je har spurt, men hva slags teknikker bruker man for å få en jente på 4 år til å snakke når hun ikke vil? Ike sikkert hun klarer å forklare det en gang. Kanskje hun er redd dem for alt jeg vet, men det svarer hun ikke på.

Anonymkode: 270d5...03e

[kiki1980]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig ikke alltid foreldrenes feil. Man kan ikke i alle tilfeller velge at barnet skal ha en kjærlig kontakt med besteforeldre, da dette også kommer an på besteforeldrenes væremåte og personlig interesse i barnebarnet generelt. Er det så at man har besteforeldre som er lite engasjerte i barnet, aldri tar initiativ eller følger oppfordringer om å være med barnebarnet er det ikke mye mer man som forelder kan gjøre. 

I dette tilfellet, hvis du har lest tråden, ser det ut til at TS har gjort det hun kan og hun ønsker at besteforeldrene skal ha et godt forhold til barnebarnet. Men her har også besteforeldrene et ansvar, og jeg synes bestefaren her rett og slett reagerer helt feil. 

Anonymkode: 80225...a7a

En kan gjøre så godt man kan. Utifra mim erfaring kunne jeg få mine barn til å ikke like besteforeldre. De var veldig frekke da.barna var små,laget nummer ut av det hele da mannen spurte om de kunne passe barna (og passet aldri barna). Søsteren til mannen hadde klart tale hvordan INGEN NOEN GANG passet hennes barn. Hun ville ikke rekke meg skje da jeg spurte om hjelp mens jeg holdt baby osv. De velger å leke litt med barna men da må vi være til stede osv. Mine barn vet ikke om dette og har ikke følt noen avstøt ennå. Om jeg lot dem vite dette,om jeg sa noe negativt om besteforeldre,ville de selvsagt blitt på min side for jeg er mora deres og jeg moderer på en måte deres oppførsel overfor andre. Om jeg forteller dem at denne mannen er ond og lager alvorlige grimaser,ville de løpt når de ser ham,ikke sant. Jeg sier ikke at dette er grunnen til oppførselen til 4åringen men at foreldre må ta tak i problemet OM 4åringen mente det hun sa og om hun ellers har dårlig følelse når det kommer til besteforeldre. En skal ha gode minner med besteforeldre. Mine døde da jeg var baby og før og det er trist.

Feks jeg kan ikke gjøre mye med tanta til mine unger,hun valgte avstand selv.

[AnonymBruker]

Ikke alle besteforeldre kommuniserer like bra med barn. Selv om de er kjempeglade i dem. Da jeg var liten trakk jeg naturlig til de slektningene som satte seg ned med meg og gjerne lekte med meg. Jeg kunne nok sagt da jeg var liten at jeg ikke likte de som bare var "voksne" og ikke lekne på mitt nivå. Jeg likte de jo, bare på en annen måte. Men jeg må innrømme at jeg ikke var så glad i dem som de som lekte med meg. Og så er det vanskelig å snakke / være med noen som heller ikke vet hvordan de skal være med meg. Håper dere får det bedre etter hvert, og at besteforeldre innser at de blir mer populære hvis de er litt mer lekne. Og at de innser at 4 åringen er glad i dem, bare at de ikke er så gøyale, og kanskje litt vanskelig å være med.

Anonymkode: 2a833...04a

[melatonin]

1 time siden, kiki1980 skrev:

En kan gjøre så godt man kan. Utifra mim erfaring kunne jeg få mine barn til å ikke like besteforeldre. De var veldig frekke da.barna var små,laget nummer ut av det hele da mannen spurte om de kunne passe barna (og passet aldri barna). Søsteren til mannen hadde klart tale hvordan INGEN NOEN GANG passet hennes barn. Hun ville ikke rekke meg skje da jeg spurte om hjelp mens jeg holdt baby osv. De velger å leke litt med barna men da må vi være til stede osv. Mine barn vet ikke om dette og har ikke følt noen avstøt ennå. Om jeg lot dem vite dette,om jeg sa noe negativt om besteforeldre,ville de selvsagt blitt på min side for jeg er mora deres og jeg moderer på en måte deres oppførsel overfor andre. Om jeg forteller dem at denne mannen er ond og lager alvorlige grimaser,ville de løpt når de ser ham,ikke sant. Jeg sier ikke at dette er grunnen til oppførselen til 4åringen men at foreldre må ta tak i problemet OM 4åringen mente det hun sa og om hun ellers har dårlig følelse når det kommer til besteforeldre. En skal ha gode minner med besteforeldre. Mine døde da jeg var baby og før og det er trist.

Feks jeg kan ikke gjøre mye med tanta til mine unger,hun valgte avstand selv.

Vil du påstå at TS ikke gjør så godt hun kan? Når besteforeldrene ikke ønsker å leke med barnet, ikke vil passe henne eller vil tilbringe tid med dem alene så hva annet kan ts gjøre? Hun skriver at hun har et godt forhold til dem og respekterer at de ikke ønsker det, hun skriver og at forholdet er viktig for henne. Hun har bedt dem være med på aktiviteter hvor de slipper å leke og være alene med henne, som kino og teater. Jeg vil si at hun prøver jeg da. Barnet hadde også prøvd å få dem med å leke når hun var mindre, men fikk beskjed om at de voksne ikke leker... Barnet ha vel gitt opp. Beklager om jeg tar feil, men det virker på meg som om du velger å tro at TS prøver å lage strid mellom dem og baserer det på dine erfaringer. Hvis man SKAL ha gode opplevelser med besteforeldrene så har du vel en fasit på hvordan de kan klare det når besteforeldrene ikke bidrar selv?

Det virker som om noen velger å ikke se at TS ikke har noe vondt mot sine svigeforledre, men overser det og istede bestemmer seg for at hun er en fæl svigerdatter som ikke ønsker at de skal ha kontakt. Selv i HI skriver hun at det ikke har vært noe krangling eller vondt blod i mellom dem. Hun skriver og at hun aldri har opplevd eller blitt fortalt at barnet har vært uhøflig før, vil tro at hvis barnet var uhøflig i barnehagen så ville foreldrene fått beskjed så de kan ta tak i det. Så hvis dette var en engangsopptreden eller første gang barnet sier noe frekt så kan man jo ikke med en gang gå til angrep på foreldrene. Det er litt typsik KG, istede for at foreldre har forståelse for situasjoner så kritiserer de og sier hvordan de på en mye bedre måte ville håndtert situasjonen, og det er lett det når man leser om situasjonen og ikke står i den selv. Det tror jeg mange glemmer når de, som Daryl Dixon skriver, sitter bak sitt mektige tastatur og tror de vet alt.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg var ute på terrassen når dette skjedde, og de stod på kjøkkenet. Hun sa det hun sa og gikk før jeg rakk å komme inn, og bestefar begynte å anklage meg sekundet jeg kom inn @Raven.WritingDesk så jeg stod ikke og godtet meg. Kom ikke med anklagede.  Og hun har aldri oppført seg frekt som jeg har hørt eller noen har fortalt meg. Besteforeldre passer henne aldri og tar henne ikke med på noen aktiviteter alene, dette har de selv bestemt og er bare her på besøk til tider, da leker de heller ikke med henne så kan være defor hun synes de er kjedelige. Far jobber mye og reiser mye så kan ikke regne med at han hele tiden. Jeg og vesla hadde en prat nå i kveld og fortalte at folk kan bli lei seg. Hun lyttet og nikket, vet ikke hvor mye hun skjønte, men kommer til å gjenta samtalen. Du fremstiller meg som er hatefull svigerdatter, nå har jeg ikke kontakt med egne foreldre så at forholdet med svigers er bra er viktig for meg. Men så klart det har vært et lite irritasjonsmoment at de behandler henne som en baby. Og ja  @aye de snakker baby språk  på denne måten Dikkedikke. Men ellers er jeg glad i dem. 

Jeg kjefter aldri på min datter, hun får tilsnakk med står ikke å roper til henne slik jeg mener kjefting er. Kan godt være vi definerer kjefting forskjellig, men jeg opplevde mye kjeft som barn av mine alkoliserte foreldre og jeg håper det ikke er slik dere mener jeg skal snakke til henne. Hun gjør sjeldent noe galt. Og nå har vi tatt praten vår. Så får vi se hva besteforeldrene tenker i morgen. Her var det I allefall mange som legger mye mer i historien enn den kommentaren hun kom med..

Anonymkode: 270d5...03e

Selvfølelig bør du informere datteren din om at sånt er sårende, hun vet det nok ikke engang,men her syns jeg ikke du har gjort noe galt. Du var ikke i den situasjonen mens det skjedde, og der og da er det ingenting du kunne ha gjort.

Jeg syns det høres ut som om besteforeldrene har seg selv å takke, og kjenner at jeg blir irritert på din datters veier.  Det må være sykt slitsomt å bli snakket til på sånn nedlatende babymåte! 

Anonymkode: 46d41...7ff

[AnonymBruker]

Det skinner igjennom at du ikke liker dem, og dette fanger barnet opp. Du snakker om hendelsen som om du er stolt av henne fordi hun sa dette, og du mener hun ikke skal få tilsnakke for det.

Vet du hva? Du er temmelig langt ute her.

Barn sier slike ting uten at de mener det. Mine har sagt det til både meg, far, og sine besteforeldre og søsken. Forskjellen er at jeg irettesatte barna mine der og da. Du skal ikke tillate barnet ditt å ha slike nedlatende holdninger til andre. 
Det er ikke noe å være stolt av, hun var ikke tøff, hun var frekk.

Synes du skal tenke nøye over hvilke verdier og holdninger du lærer og overfører på barnet ditt. 

Anonymkode: cc6f1...960

[Avalon]

Ryddet for personangrep, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[Gjest O.G.]

Den 31.5.2016 at 20.06, AnonymBruker skrev:

Hun kommer ikke til å få kjeft tro meg. Men kanskje ta en prat om at folk kan bli lei seg, men hun er litt liten.. Egentlig var hun veldig tøff. 

Anonymkode: 270d5...03e

Nei, hun var frekk. 

[AnonymBruker]

Babyspråk er en uting. Skjønner ikke hvorfor folk driver med det. Det samme med folk som snakker slik til hundene sine.

Anonymkode: 7ce04...294

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Babyspråk er en uting. Skjønner ikke hvorfor folk driver med det. Det samme med folk som snakker slik til hundene sine.

Anonymkode: 7ce04...294

Frekke unger er også en uting. Veldig dårlig mor som godtar frekkheter fra ungene sine.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, O.G. skrev:

Frekke unger er også en uting. Veldig dårlig mor som godtar frekkheter fra ungene sine.

Hun godtok det vel ikke. Noen ganger kommer barn med ting ut av det blå.

Anonymkode: 7ce04...294