Kan du forstå at folk ender livet sitt?

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vent til den dagen satan kommer på besøk, da er du hjertelig velkommen til å lage en tråd her inne.

Anonymkode: a13a2...e8b

Satan finnes ikke.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du om det?

De som har følgende erfaring, har opplevd fysiske smerter: Psykiske smerter er også for mange mye værre enn fysiske smerter.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har opplevd ekstreme langvarige fysiske smerter, men disse kan ikke sammenlignes med erfarte varige uutholdelige psykiske smerter.

Anonymkode: 1783a...c46

Nei det skjønner jeg. Det er kurerbart.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det skjønner jeg. Det er kurerbart.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

Takk for svar!

Kan du fortelle hvordan det kureres?

Anonymkode: 1783a...c46

[Gjest Aye]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk smerte er kurerbart og derfor ingen "god grunn" til selvmord. Det er bare pur egoisme å ta livet sitt når det er håp om bedring.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

Selvmord er et tegn på at noen har prøvd å være sterk for lenge og ikke fått hjelp eller hjelpen virker ikke. Samme med selvskading men selvmord da har personen fått nok av de grusomme smertene og lidelsene. Finnes jo grenser for hva mennesker skal klare å takle. Psykisk smerter er for jævlig. Jeg har kjent mye fysiske smerter også. Vil heller ha det enn psykisk smerter. For det er så vondt. I tillegg driter mange i de med psykiske smerter for det er usynlige smerter. 

[44h]

Hva folk velger og gjøre med livet sinn angår meg ikke.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Kan du fortelle hvordan det kureres?

Anonymkode: 1783a...c46

Tja, hard egeninnsats, behandling og medisiner er vel det første som slår meg.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

[AnonymBruker]

7 timer siden, Aye skrev:

Selvmord er et tegn på at noen har prøvd å være sterk for lenge og ikke fått hjelp eller hjelpen virker ikke. Samme med selvskading men selvmord da har personen fått nok av de grusomme smertene og lidelsene. Finnes jo grenser for hva mennesker skal klare å takle. Psykisk smerter er for jævlig. Jeg har kjent mye fysiske smerter også. Vil heller ha det enn psykisk smerter. For det er så vondt. I tillegg driter mange i de med psykiske smerter for det er usynlige smerter. 

Jeg forstår bakgrunnen for det du sier. Men for meg er det pur egoisme å ta sitt eget liv når man potensielt kan ha det mye bedre om feks ett år. Jeg har flere i omgangskretsen/familie som har slite ganske hardt lenge og opplevd bedring til en slik grad at de liker å leve. Jeg har også en svigerfar som tok livet sitt og aldri opplevde at livet kunne være bedre fordi han bare ga opp og ga full F i familien sin. Igjen sitter 3 sønner, en kone og 4 barnebarn. Om han hadde gått i behandling (noe han nektet) kunne han ha hatt ett bra liv nå, men nei. Det var visst for mye jobb.

Jeg har også sett folk dø av lungekreft, kols og andre forferdelig fæle greier som gir veldig sterke smerter og/eller sterkt ubehag. Tviler veldig hardt på at du hadde sagt at du heller ville ha psykisk smerte enn fysisk smerte om du var i deres sko. De hadde nok iallefall gått i dine sko anyday. Å ligge å lide så jævlig, så lenge og samtidig vite at det kun blir verre, uten noe håp om bedring, det unner jeg ingen. Så det er en gigantisk forskjell på psykisk lidelse og uhelbredelig somatisk lidelse. På psykisk lidelse er det håp om bedring. Og jeg synes igrunn det er direkte respektløst å sammenligne de to. Det er å håne de som dør av somatisk sykdom uansett hvor hardt de kjemper for å leve.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

[Gjest Aye]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår bakgrunnen for det du sier. Men for meg er det pur egoisme å ta sitt eget liv når man potensielt kan ha det mye bedre om feks ett år. Jeg har flere i omgangskretsen/familie som har slite ganske hardt lenge og opplevd bedring til en slik grad at de liker å leve. Jeg har også en svigerfar som tok livet sitt og aldri opplevde at livet kunne være bedre fordi han bare ga opp og ga full F i familien sin. Igjen sitter 3 sønner, en kone og 4 barnebarn. Om han hadde gått i behandling (noe han nektet) kunne han ha hatt ett bra liv nå, men nei. Det var visst for mye jobb.

Jeg har også sett folk dø av lungekreft, kols og andre forferdelig fæle greier som gir veldig sterke smerter og/eller sterkt ubehag. Tviler veldig hardt på at du hadde sagt at du heller ville ha psykisk smerte enn fysisk smerte om du var i deres sko. De hadde nok iallefall gått i dine sko anyday. Å ligge å lide så jævlig, så lenge og samtidig vite at det kun blir verre, uten noe håp om bedring, det unner jeg ingen. Så det er en gigantisk forskjell på psykisk lidelse og uhelbredelig somatisk lidelse. På psykisk lidelse er det håp om bedring. Og jeg synes igrunn det er direkte respektløst å sammenligne de to. Det er å håne de som dør av somatisk sykdom uansett hvor hardt de kjemper for å leve.

Anonymkode: 3cfa1...6dc

Fysiske smerter hvis de er sterke nok gir ofte psykiske smerter. Som gjør alt mye vondere.

For alle er det ikke håp om bedring og har man håpet lenge nok uten bedring så tapper det kreftene. Jeg har gått til psykologer i mange år. Den psykiske smerten har aldri blitt bedre. Alltid noe vondt som skjer og gjør det verre og verre. Framtiden ser bare mørk ut for det blir bare vondere og vondere. Ikke alle klarer å leve sånn så jeg forstår de godt. Det er egoistisk gjort av de som ikke prøver behandling først ja. Men de som har prøvd alt og likevel lider forstår jeg at ikke har flere krefter og livsglede igjenn. 

Uansett om det er kraftige fysiske smerter eller kraftige psykiske smerter eller begge deler. Hvorfor skal de lide seg gjennom det når de ikke orker mer? Kun for å ikke såre de rundt? D må da være vondere å se den man er glad i lide så jævlig. Alle må få bestemme over sitt eget liv og om man vil leve eller ikke med alt smerter. Dessverre får ikke alle det.

[Norbertine]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Lykke til videre,

Alice i Eventyrland, mod