Gå til innhold

Føler jeg skal kollapse snart


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei!
Jeg er diagnostisert med depresjon og angst, men har virkelig ikke følt meg sånn her før. Jeg er helt utslitt, og orker virkelig ingenting. Om jeg våkner en morgen og har dårlig tid (de gangene jeg faktisk  stå opp), må jeg velge mellom å f.eks dusje og lage mat/spise mat, fordi jeg ikke orker begge deler samtidig på kort tid. Om jeg skal sminke meg, dusje, spise frokost og ordne diverse andre ting må jeg alltid legge meg å slappe av før jeg gjør alt, fordi kroppen min virkelig ikke orker. Har jeg legetime, skole og trening samme dag går det ikke - og jeg må alltid utsette ting. Jeg kan ikke dra til legen og ha skole på samme dag, fordi jeg blir for sliten av det. De dagene jeg presser meg max (f.eks familiebursdager eller slikt), kjenner jeg det utrolig godt dagen etter. Da ligger jeg rett ut, for å si det sånn.

Jeg har også vondt i hele kroppen, hele tiden. I alle ledd, men det er ikke direkte smerte. Det kjennes ut som jeg holder på å få influensa, bare at influensaen aldri kommer. (Hatt det sånn i snart 6 mnd). Jeg har også utrolig mye vondt i magen, er kvalm, reagerer ufattelig sterkt på lukter (kan kaste opp av lukter jeg ikke takler), og mye svimmel.

Legen min finner ingenting, sier bare at jeg skal spise jern og ta D-vitaminer. Dette har jeg gjort nå i 4 måneder, og blir bare verre og verre. Jeg er livredd for at kroppen min skal kollapse snart, og jeg er ganske overbevist om at det ikke bare er depresjonen som får meg til å føle som jeg gjør. 

Akkurat nå er skole, trening og jobb 110% uaktuelt. Jeg ligger mye i senga for å ikke presse meg selv, eller få sterkere smerter.

Gode råd og tips taes i mot med takk og tårer i øynene, jeg klarer ikke ha det sånn her lenger!!

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres ut som meg for ett par mnd siden
Sliter med angst/depresjon selv, og hadde det sånn da jeg ikke så signalene og gjorde noe med det, så det kom ut av det blå og tok meg på senga.

Det krever mye og være konstant nervæs/trist. Hodet spinner, man er anspent i kroppen uten og merke det. Det tar generellt mye energi, så fort gjort å bli energi-fattig. Det hører vell desverre med, men er heldigvis ikke farlig i det hele tatt. 

Mitt beste råd er: Bli kjent med angsten og snakk med psykolog, lær deg at det ikke er farlig, bare jævlig ekkelt. Hadde ikke trua på det i det hele tatt selv, men det hjelper faktisk.
Nå kan jeg få ett skikkelig anfall, men alikevel "stå i det" og roe meg ned. Tar gjerne 10-15 min før det gir seg, men jeg VET at det bare er drit-ekkelt.
-Viktigste er at man tar kontroll over den, og ikke unngår den.

Ikke bearbid deg selv heller, gi deg selv mer skryt og drit i den dårlige samvittigheten. Og igjen; Ikke ha frykt for angsten, for det er etter min erfaring nesten VÆRRE enn selve angsten!
Sleit en laaaaang stund med at jeg fikk adrenalin-sjokk av den minste følelse kroppen ga, tolket allt som tt signal på anfall. 

Anonymkode: 01418...cfd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som meg for ett par mnd siden
Sliter med angst/depresjon selv, og hadde det sånn da jeg ikke så signalene og gjorde noe med det, så det kom ut av det blå og tok meg på senga.

Det krever mye og være konstant nervæs/trist. Hodet spinner, man er anspent i kroppen uten og merke det. Det tar generellt mye energi, så fort gjort å bli energi-fattig. Det hører vell desverre med, men er heldigvis ikke farlig i det hele tatt. 

Mitt beste råd er: Bli kjent med angsten og snakk med psykolog, lær deg at det ikke er farlig, bare jævlig ekkelt. Hadde ikke trua på det i det hele tatt selv, men det hjelper faktisk.
Nå kan jeg få ett skikkelig anfall, men alikevel "stå i det" og roe meg ned. Tar gjerne 10-15 min før det gir seg, men jeg VET at det bare er drit-ekkelt.
-Viktigste er at man tar kontroll over den, og ikke unngår den.

Ikke bearbid deg selv heller, gi deg selv mer skryt og drit i den dårlige samvittigheten. Og igjen; Ikke ha frykt for angsten, for det er etter min erfaring nesten VÆRRE enn selve angsten!
Sleit en laaaaang stund med at jeg fikk adrenalin-sjokk av den minste følelse kroppen ga, tolket allt som tt signal på anfall. 

Anonymkode: 01418...cfd

Tusen takk for så godt svar! Jeg går hos psykolog (lege) 1-2 ganger i uka, og får behandling. Jeg tror ikke det er angsten som gjør meg sånn her, men det kan jo godt hende. Greia er at jeg sliter ikke så mye med angst, bare i det sosiale. Jeg er heller ikke redd for å få angstanfall da jeg er veldig bevisst på hva som utløser angstanfallene mine. Igjen, takk for godt svar og masse god bedring!

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man pusher seg selv sånn, så er det jo også på en måte som og trene en "muskel". Man blir faktisk "støl", bare i psyken.

Merker det godt selv at etter og ha pushet meg selv, da trenger jeg allt ifra noen timer alene, til en hel dag og komme meg på. For kroppen er så slapp, energiløs, hodet spinner og gå på butikken utsettes , utsettes og utsettes.
Godt og høre du får hjelp av legen, men håper og tror ikke at kroppen skal kollapse. Det er nok mest at du er flink til og "pushe grensene" og rett og slett blir litt "støl" i psyken. 

Man lærer mye av seg selv ved og gå imellom slikt. Du er tøff som deler med oss andre, 

Denne får alltid meg til og smile når jeg føler meg dritt:
http://www.collegehumor.com/post/7009222/what-the-world-looks-like-with-social-anxiety

Anonymkode: 01418...cfd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man pusher seg selv sånn, så er det jo også på en måte som og trene en "muskel". Man blir faktisk "støl", bare i psyken.

Merker det godt selv at etter og ha pushet meg selv, da trenger jeg allt ifra noen timer alene, til en hel dag og komme meg på. For kroppen er så slapp, energiløs, hodet spinner og gå på butikken utsettes , utsettes og utsettes.
Godt og høre du får hjelp av legen, men håper og tror ikke at kroppen skal kollapse. Det er nok mest at du er flink til og "pushe grensene" og rett og slett blir litt "støl" i psyken. 

Man lærer mye av seg selv ved og gå imellom slikt. Du er tøff som deler med oss andre, 

Denne får alltid meg til og smile når jeg føler meg dritt:
http://www.collegehumor.com/post/7009222/what-the-world-looks-like-with-social-anxiety

Anonymkode: 01418...cfd

Tusen takk for svar, god informasjon og for at du ga meg et smil om munnen! :) 

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mild ME? 

Anonymkode: 6c219...de9

Ettersom jeg er deprimert tror jeg ikke det er noe legene tenker på engang..?

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som me. Har en bekjent med angst og dep. Hun er i gang med utredning for me. 

Anonymkode: b7c02...ff6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som me. Har en bekjent med angst og dep. Hun er i gang med utredning for me. 

Anonymkode: b7c02...ff6

Vet du hvordan utredningen foregår?

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som tendenser til klinisk depresjon. Jeg var helt lik tidligere når det kom til energinivå. Det som hjalp meg var medisin og samtaleterapi. 

Anonymkode: fa08e...819

Lenke til kommentar
Del på andre sider

where the mind goes the body will follow

Jeg har alltid smerte i kroppen, fysiske smerter , hvis jeg er stresset. Uansett hva det er. Mage, hode, rygg,nakke osv..

Det er jo ikke rart du ikke takler vanlig ting,når hode ditt er i surr. Du må forstå at det kke er normalt å gå rundt med masse angst og depresjon, man må jobbe med det for å kunne leve med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Notatboka

Syns som noen over her at det kan høres ut som ME. Hvertfall verdt å ta med i vurderingen da man ikke skal presse seg for mye om det er ME. Jeg visste ikke hva som feilte meg så jeg presset på og prøvde å leve normalt, dette førte til at jeg ble helt sengeliggende. Kan godt hende du ikke har ME, men syns du skal be legen om en utredning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg, jeg trodde faktisk jeg hadde me til jeg fant ut at jeg var deprimert. (Det kan slite utrolig på kroppen) jeg kunne feks ikke dusje og gå ut døren samme dag, ble så sliten etter en dusj at jeg måtte legge meg ned. 

Hvis jeg gjore litt ærend en dag fikk jeg feber symptomer (uten feber) på kvelden, kunne til og me skjelve av kulde dette slo meg helt ut. 

Å hele tiden være anspent og "på vakt" sliter kroppen ut. Jeg er så vandt til å være anspent at jeg "ikke" kjenner det lengre. 

Min redning ble medisin, nå har jeg fått normalt energi nivå igjen. Men jeg må venne kroppen til å være i aktivitet . Det å være våken fra morgen til kveld er stort for meg. 

Siden jeg nærmest har ligget rett ut i 2 år så blir kroppen sliten av ingenting (men det er en annen type sliten) jeg for energi igjen av å ta meg en kopp kaffe og slakke på sofan. 

Lykke til :) 

Anonymkode: 5dfba...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Notatboka skrev:

Syns som noen over her at det kan høres ut som ME. Hvertfall verdt å ta med i vurderingen da man ikke skal presse seg for mye om det er ME. Jeg visste ikke hva som feilte meg så jeg presset på og prøvde å leve normalt, dette førte til at jeg ble helt sengeliggende. Kan godt hende du ikke har ME, men syns du skal be legen om en utredning :)

Jeg tviler ikke på at det finnest personer med ME som er deprimerte. Men vi må huske på at depresjon og angst kan gi samme symptomer. 

Jeg forsto ikke at jeg var deprimert, for jeg var jo ikke lei meg. Ville bare sove .. 

+ når en sliter me psyken så er det lettere å få infeksjoner , forkjølelser som ligger latent i kroppen gir også ME symtopmer. 

Er forsatt regelen for diagnosen ME at det ikke kan være andre årsaker til tilstanden? 

Anonymkode: 5dfba...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Notatboka
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler ikke på at det finnest personer med ME som er deprimerte. Men vi må huske på at depresjon og angst kan gi samme symptomer. 

Jeg forsto ikke at jeg var deprimert, for jeg var jo ikke lei meg. Ville bare sove .. 

+ når en sliter me psyken så er det lettere å få infeksjoner , forkjølelser som ligger latent i kroppen gir også ME symtopmer. 

Er forsatt regelen for diagnosen ME at det ikke kan være andre årsaker til tilstanden? 

Anonymkode: 5dfba...67c

Ja, jeg er helt enig i at det kan komme av angst/depresjon også, jeg tenker bare at det er greit å få sjekket om det er ME fordi om det er det skal man ikke presse seg.

Vet ikke nøyaktig hvordan reglene er for det, men jeg fikk ME-diagnosen på tross av at jeg gikk til psykolog pga angst og depresjon fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!
Jeg er diagnostisert med depresjon og angst, men har virkelig ikke følt meg sånn her før. Jeg er helt utslitt, og orker virkelig ingenting. Om jeg våkner en morgen og har dårlig tid (de gangene jeg faktisk  stå opp), må jeg velge mellom å f.eks dusje og lage mat/spise mat, fordi jeg ikke orker begge deler samtidig på kort tid. Om jeg skal sminke meg, dusje, spise frokost og ordne diverse andre ting må jeg alltid legge meg å slappe av før jeg gjør alt, fordi kroppen min virkelig ikke orker. Har jeg legetime, skole og trening samme dag går det ikke - og jeg må alltid utsette ting. Jeg kan ikke dra til legen og ha skole på samme dag, fordi jeg blir for sliten av det. De dagene jeg presser meg max (f.eks familiebursdager eller slikt), kjenner jeg det utrolig godt dagen etter. Da ligger jeg rett ut, for å si det sånn.

Jeg har også vondt i hele kroppen, hele tiden. I alle ledd, men det er ikke direkte smerte. Det kjennes ut som jeg holder på å få influensa, bare at influensaen aldri kommer. (Hatt det sånn i snart 6 mnd). Jeg har også utrolig mye vondt i magen, er kvalm, reagerer ufattelig sterkt på lukter (kan kaste opp av lukter jeg ikke takler), og mye svimmel.

Legen min finner ingenting, sier bare at jeg skal spise jern og ta D-vitaminer. Dette har jeg gjort nå i 4 måneder, og blir bare verre og verre. Jeg er livredd for at kroppen min skal kollapse snart, og jeg er ganske overbevist om at det ikke bare er depresjonen som får meg til å føle som jeg gjør. 

Akkurat nå er skole, trening og jobb 110% uaktuelt. Jeg ligger mye i senga for å ikke presse meg selv, eller få sterkere smerter.

Gode råd og tips taes i mot med takk og tårer i øynene, jeg klarer ikke ha det sånn her lenger!!

Anonymkode: 8de36...79f

Kan det tenkes at du har ME? Nå skal jeg ikke begynne og diagnostisere her altså, men har en veninne som slet med mye av de samme symptomene som det du beskriver her. Hun ble om sider henvist til ME poliklinikk, og fikk god hjelp der😊 masse god bedring og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som tendenser til klinisk depresjon. Jeg var helt lik tidligere når det kom til energinivå. Det som hjalp meg var medisin og samtaleterapi. 

Anonymkode: fa08e...819

Hvordan finner man ut av om det "kun" er depresjon, eller klinisk depresjon?

 

1 time siden, HomelessIcecream skrev:

where the mind goes the body will follow

Jeg har alltid smerte i kroppen, fysiske smerter , hvis jeg er stresset. Uansett hva det er. Mage, hode, rygg,nakke osv..

Det er jo ikke rart du ikke takler vanlig ting,når hode ditt er i surr. Du må forstå at det kke er normalt å gå rundt med masse angst og depresjon, man må jobbe med det for å kunne leve med det. 

Jeg forstår at det ikke er normalt å gå rundt med masse angst og depresjon? Har aldri sagt noe om det, jeg.

 

 

Tusen takk til dere andre som deler erfaringer og tips, setter stor pris på det!

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan finner man ut av om det "kun" er depresjon, eller klinisk depresjon?

 

Jeg forstår at det ikke er normalt å gå rundt med masse angst og depresjon? Har aldri sagt noe om det, jeg.

 

 

Tusen takk til dere andre som deler erfaringer og tips, setter stor pris på det!

Anonymkode: 8de36...79f

det er ikke uvanlig å tro at silk man har det er normalt. jeg snakker av personlig erfaringer. det er jo lett å tenke at det du føler fysisk skylder det du føler psykisk ,men en som har vert syk lenge har lært seg å overse det. poenget er egentlig at du må jobbe med det psykiske også

Endret av HomelessIcecream
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, HomelessIcecream skrev:

jeg sa ikke at du har sagt det. Men det er ikke uvanlig å tro at silk man har det er normalt. jeg snakker av personlig erfaringer. det er jo lett å tenke at det du føler fysisk skylder det du føler psykisk ,men en som har vert syk lenge har lært seg å overse det. poenget er egentlig at du må jobbe med det psykiske også

Takk for råd. :)

Anonymkode: 8de36...79f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler du deg deprimert, eller at du har angst? 

Hvis du fikk en dag uten kroppslig ubehag hva ville du brukt den til?

Hvordan føler du deg i ferier eller hvis du er sykemeldt og bare slapper av?

Anonymkode: 1460e...ce8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...