Hvorfor tiltrekker man seg ulike typer?

[AnonymBruker]

Så, jeg er en kvinne i midten av tyveårene. Jeg er ettertraktet blant det motsatte kjønn, men det er i 9,5 av 10 tilfeller alltid en slags type menn. Utseendemessig er de ikke nødvendigvis like, men personlighetsmessig er de det. Det er gjerne veldig snille, omsorgsfulle, vi har topp kjemi fra første stund og vi kan snakke om alt. Sexen er sjelden dårlig, men heller ikke wow. Etter hvert utvikler de seg til å bli selve definisjonen på tøfler - vi snakker menn som friker ut om de ikke får svar på en time eller at det går noen dager uten at vi ses av naturlige grunner. Pga. dette mister jeg tiltrekning fordi det ikke blir spennende nok. Jeg vet at enkelte menn blir truffet av slike innlegg - men da kan jeg fortelle dere at jeg ikke er den type kvinne som vil ha en badboy som manipulerer og er utro, mens jeg forbanner "snille menn". Min potensielle kjæreste MÅ være tvers gjennom god og snill - det er ikke det det handler om. Det er mer denne forutsigbarheten, som gjør at det blir veldig kjedelig. At det er null mystikk, og at man vet med sikkerhet at hver gang man sjekker telefonen sin - det være seg etter dusj, om morgenen når man våkner osv. at det ligger en eller flere klissete kjærlighetserklæringer og venter. At man må kose og puse hver eneste gang man er rundt hverandre, og at fyren ikke har egne meninger og får kvinnen til å føle at mannen nærmest underkaster seg henne. Jeg elsker de gjerne, men et langvarig forhold med en slik mann fungerer ikke for meg da jeg begynner å kjede meg.

De type menn jeg har falt ordentlig for, har det vært få av, men de har gjerne hatt alle de gode kvaliteter jeg ser etter - i tillegg til at de ikke er tøfler. De er uavhengige. De må gjerne gjøre søte, romantiske ting - men ikke hele tiden! De må kunne utfordre meg, og få meg til å tenke. 

Derimot har jeg flere venninner(jeg regner med at mange kjenner seg igjen i dette) som kun kommer bort i mindre greie menn. De bruker de gjerne for en kort periode og overøser dem med komplimenter og lovord, men helt ute av det blå forsvinner de og går over til den neste. 

Hva er årsaken til dette? Jeg vet at kvinner som har dårlig selvtillit/selvbilde har større sjanse for å havne i et forhold med en slem mann, og kanskje også "akseptere" det. Men flere av venninnene mine går ikke under denne kategorien. De møter rett og slett aldri den rette eller en fyr som er SNILL.

Er det en slags utstråling? Er det noen som stråler mer "badboys er ikke velkomne hos meg" enn andre?  

Anonymkode: 0f922...aa7

[AnonymBruker]

Hvis det er spenning du mangler og motstand så burde du heller oppsøke en badboy. Ingen mann er den komplette pakke. Lev med det og aksepter at du ikke kan få alt her i livet 

Anonymkode: 8a369...0d6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er spenning du mangler og motstand så burde du heller oppsøke en badboy. Ingen mann er den komplette pakke. Lev med det og aksepter at du ikke kan få alt her i livet 

Anonymkode: 8a369...0d6

Jeg liker en som kan oppføre seg.

Anonymkode: 24b67...6e6

[AnonymBruker]

Du overvurderer din verdi på markedet, derfor er det kun betamenn du blir kjent med. De kjekkeste og mest ettertraktede mennene ser ikke to ganger på deg, fordi du er gørrkjedelig og tvers i gjennom forutsigbar.

Har ikke noe annet råd til deg enn å jekke ned selvtilliten litt, ellers ender du som noenogtredve, uten barn og uten snøring på hva som skjedde.

Anonymkode: 960bd...b9e

[AnonymBruker]

Det er vel de som ikke lar seg pille på nesen som ender opp med "betamenn" som noen her så fint kaller det. Hvis du vil ha en sterk mann må du tåle å bli motsagt og føle deg underdanig. Kan jo hende at du ikke utstråler underdanighet akkurat og derfor ender opp med dem du gjør. 

Anonymkode: a00eb...ad4

[Anoia]

Jenter kommer også i "typer".
Det virker som om du ofte ikke er typen til de mennene som er din type...?

Nå skal det sies at ingen menn er full pakke, og at det ofte kan være vanskelig å få øye på de "rette" mennene på avstand.
De snille, men uavhengige mennene har en tendens til å luske litt under radaren iblant, men det finnes flust av dem. Hva med å kaste nettet litt bredere og bli litt bedre kjent med menn som du ikke finner umiddelbart interessante?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anoia skrev:

Det virker som om du ofte ikke er typen til de mennene som er din type...?

Tja, hvem vurderer TS best?

Det store flertallet menn som blir interesserte i henne, eller den lille andelen menn hun selv føler passer for henne?

TS er nok en ganske så vanlig kvinne som må slå seg til ro med en ganske så vanlig mann.

Anonymkode: 960bd...b9e

[AnonymBruker]

Du må jo nesten tenke over personligheten din, om du har hva "badboys" faller for.

Selv er jeg mann og har det samme problemet at personligheten på jentene jeg tiltrekker meg er en bestemt type som jeg ikke ønsker.  Spurte hun ene jenta jeg likte om hvorfor hun ikke likte meg og hun sa jeg var for eplekjekk. Så da må jeg kanskje tone ned det trekket om jeg ønsker å få meg min type damer.

Anonymkode: c3cff...cf1

[Metalcharted]

 Så lenge en mann ikke lar seg overkjøre, bli masete, ha sine egne meninger er det ingenting iveien å være romantisk/søt/snill fyr, men det gjelder å finne en balanse mellom disse to, mange klarer det, men ikke alle.  Det at venninnene dine blir dumpet av "bad boy" = drittsekk, kan noen ganger være at "bad boyen" ikke var interessert i dem, men du hører bare fra jentenes perspektiv når de snakker om "den drittsekken altså, han var bare ute etter en ting jezez liksom... hvem tror han at han er"

Disse drittsekkene kan være helt normale,snille veldig kjekke gutter som har andre damer i ermene og sier ikke nei til sex til de finner den rette damen. 

Sånn som du skriver viker du som en type jenter jeg faller for.

 

[Cathrine88]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det en slags utstråling? Er det noen som stråler mer "badboys er ikke velkomne hos meg" enn andre?  

Anonymkode: 0f922...aa7

Det tror jeg absolutt at det er. Jeg har også alltid tiltrukket meg en type menn jeg ikke er interessert i, og det er så påfallende at jeg er helt sikker på at jeg har litt feil utstråling (med feil mener jeg at den ikke nødvendigvis forteller hvem jeg egentlig er).

De er arrogante, ofte veldig opptatte av penger og status, og er av typen som helst vil være den 'store, sterke mannen som passer på den lille hjelpeløse dama'. De er også av typen som prøver seg på damer i forhold, så moralen er det tydeligvis dårlig med.  

Jeg fokuserer veldig på den jeg snakker med der og da, stirrer personen inn i øynene og virker totalt oppslukt av det de sier, så jeg kan egentlig skjønne hvorfor jeg virker interessant for menn med et ønske om å bli beundret. Jeg smiler også mye og er glad i å pynte meg, så det forklarer hvorfor enkelte kan oppfatte meg som overfladisk (og kanskje litt dum eller naiv?).

Du kan jo prøve å analysere din egen oppførsel og se om du finner noe lignende. Kanskje du ubevisst gjør et eller annet som gjør at du virker needy ? Eller at du gir så mye bekreftelse og så mange komplimenter tidlig i bli kjent-fasen at du virker som selve drømmedama for menn som er svært avhengige av bekreftelse?

Jeg må poengtere at jeg ikke forandret meg for å løse problemet, men valgte å sjekke opp menn jeg var tiltrukket av i stedet for å bli sjekket opp av menn som var tiltrukket av meg.  

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke nødvendigvis maktforhold i en relasjon er det samme som personlighet.

I noen forhold "blir" man mer desp og needy, i andre forhold føler man at man er ønsket og elsket og blir dermed trygg på seg selv.

Kanskje du har en tendens til å skyve menn fra deg, eller på andre måter gjør dem usikre på relasjonen, slik at de overøser deg med desperate kjærlighetserklæringer for å holde på deg? Og at disse mennene kanskje hadde vært mer laidback med en dame som er mer "på"? Mennene du beskriver er ikke bare "good guys" de virker klengete og usikre. Tøfler, som du selv sier. De tøffelkjærestene jeg har hatt har jeg i ettertid sett at jeg ikke behandlet spesielt bra. Ble vel høy på makta hehe. Men nå når jeg har en mann som gir meg mye mer motstand, er balansen mye bedre.

Du må enten jobbe med deg selv og hvordan du behandler den du er sammen med, eller se etter en mann som ikke blir tøffel uansett dynamikk i forholdet.

Anonymkode: 2c696...2f4

[Marie90]

Jeg tror de fleste kvinner kan tiltrekke seg ulike typer menn, og at det er sjelden det er veldig spesifikt, med mindre man har en veldig spesifikk "look" eller utstråling selv. 

Vi har vel alle opplevd å tiltrekke oss menn (eller kvinner) vi ikke er interessert i, det er ikke som om man kan sile ut hvem som tar kontakt. Men jeg tror det er en viss sammenheng. Er man f.eks. en jente som drikker seg dritings hver helg og er på byen til kl. 4 om natten, så er det klart at utvalget vil være deretter. Jeg vet også at en del attraktive menn styrer unna kvinner som røyker, har tatoveringer, banner el.l. Man kan gjerne kalle det dømmende, men slik er det altså. 

Jeg vet ikke helt hva som er tilfelle for deg, men jeg har en nær venninne som har samme problemstilling. Hun er attraktiv, men har noe lavt selvbilde. Hun føler seg ofte truet om hun er med en mann som har mye bedre utdannelse eller karriere enn henne, og når hun har datet menn som er "vinnere" på alle plan, begynner det alltid å hangle. Hun har tidligere referert til slike menn som arrogante eller fulle av seg selv, mens min oppfatning er at de er helt normale, selvsikre menn. Hun strekker seg aldri etter bedre menn, der hun hadde måttet kjempe litt for deres affeksjon. 

Noen menn har jo også 'mammakomplekser' på samme måte som at noen kvinner har 'pappakomplekser', der de setter likhetstegn mellom utilgjengelig og attraktivitet. Et godt filter for partnere er å se på familien de kommer fra, og om de har sunne forbilder der. 

Alle kvinner vil jo ha en mann som er selvsikker, har ryggrad og lever et spennende liv der han ikke gjør seg avhengig av noen samtidig som at han er god og har moral. Akkurat som at menn vil ha en kvinne som er fysisk attraktiv men ikke for bevisst på det eller full av seg selv, som er hard to get for andre menn men lett å få for dem, og så videre. 

[Saraby]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og hets, samt svar til disse. 

-Saraby, mod.

[Asiriuh7]

Den 5/30/2016 at 5.05, AnonymBruker skrev:

Så, jeg er en kvinne i midten av tyveårene. Jeg er ettertraktet blant det motsatte kjønn, men det er i 9,5 av 10 tilfeller alltid en slags type menn. Utseendemessig er de ikke nødvendigvis like, men personlighetsmessig er de det. Det er gjerne veldig snille, omsorgsfulle, vi har topp kjemi fra første stund og vi kan snakke om alt. Sexen er sjelden dårlig, men heller ikke wow. Etter hvert utvikler de seg til å bli selve definisjonen på tøfler - vi snakker menn som friker ut om de ikke får svar på en time eller at det går noen dager uten at vi ses av naturlige grunner. Pga. dette mister jeg tiltrekning fordi det ikke blir spennende nok. Jeg vet at enkelte menn blir truffet av slike innlegg - men da kan jeg fortelle dere at jeg ikke er den type kvinne som vil ha en badboy som manipulerer og er utro, mens jeg forbanner "snille menn". Min potensielle kjæreste MÅ være tvers gjennom god og snill - det er ikke det det handler om. Det er mer denne forutsigbarheten, som gjør at det blir veldig kjedelig. At det er null mystikk, og at man vet med sikkerhet at hver gang man sjekker telefonen sin - det være seg etter dusj, om morgenen når man våkner osv. at det ligger en eller flere klissete kjærlighetserklæringer og venter. At man må kose og puse hver eneste gang man er rundt hverandre, og at fyren ikke har egne meninger og får kvinnen til å føle at mannen nærmest underkaster seg henne. Jeg elsker de gjerne, men et langvarig forhold med en slik mann fungerer ikke for meg da jeg begynner å kjede meg.

De type menn jeg har falt ordentlig for, har det vært få av, men de har gjerne hatt alle de gode kvaliteter jeg ser etter - i tillegg til at de ikke er tøfler. De er uavhengige. De må gjerne gjøre søte, romantiske ting - men ikke hele tiden! De må kunne utfordre meg, og få meg til å tenke. 

Derimot har jeg flere venninner(jeg regner med at mange kjenner seg igjen i dette) som kun kommer bort i mindre greie menn. De bruker de gjerne for en kort periode og overøser dem med komplimenter og lovord, men helt ute av det blå forsvinner de og går over til den neste. 

Hva er årsaken til dette? Jeg vet at kvinner som har dårlig selvtillit/selvbilde har større sjanse for å havne i et forhold med en slem mann, og kanskje også "akseptere" det. Men flere av venninnene mine går ikke under denne kategorien. De møter rett og slett aldri den rette eller en fyr som er SNILL.

Er det en slags utstråling? Er det noen som stråler mer "badboys er ikke velkomne hos meg" enn andre?  

Anonymkode: 0f922...aa7

 

Det er ikke tilfeldig hvorfor noen ender opp med slemme menn.

De mangler noe som kalles for selv respekt.

Større mysterium er det ikke.