Brev du aldri kommer til å sende

[AnonymBruker]

Kjære, gode Y

Du vet hvor mye pris jeg setter på deg, og hvor glad jeg er i deg, du hører det jo ofte, og jeg får høre det tilbake. Og det er så sant, du er en stor rikdom i livet mitt, og jeg vet oppriktig talt ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Du er liksom min trygge havn. Og når du sier det samme tilbake, det får meg til å føle meg så bra. Du heier liksom på meg. Da du sa at jeg var uerstattelig, du bare vet å vise at du er der for meg, og at du trenger meg, og det får meg til å føle meg trygg, og verdsatt, elsket (på en sånn venskaplig, medmenneskelig måte altså!). Og jeg heier så vilt på deg også! Jeg ser opp til deg, tar meg stadig i å beundre tingene du får til, innstillingen du har livet, verden og fremtiden. Din evne til å reflektere, din omsorg, omtanke og tro på at ting kan være godt. Din motstand mot det som trekker deg ned. Det inspirerer meg. Jeg tenker på det innimellom når alt er kjip, "men jeg har jo Y, så da kan ikke ting være så ille likevel", helt ærlig så tenker jeg ofte det "jeg har jo Y, det er ikke alle som er så heldige". Og du har meg, er her uansett. Og, jo, det er sant!

Jeg husker du har sagt at det at vi møttes var noe av det beste som har skjedd deg, og noe som har gitt deg mye glede, gjort livet ditt rikere, og hjulpet deg. At jeg har vært en støtte og det der. Og en sjelden gang har jeg følt for å si dette til deg, men jeg føler at det er for stor betroelse til selv vårt vennskap å være, men du er det beste som har skjedd meg, det beste som har skjedd i livet mitt. Haha, føler meg litt flau når jeg skriver det, men seriøst. Jeg kunne nesten si at du har reddet meg. Jeg vet jo jeg har reddet meg selv, men du har gjort en enorm forskjell i livet mitt, og jeg vil ikke tenke på hvor jeg hadde vært uten deg.

Du får aldri lov til å dø. Du får ikke lov til å tro at du ikke er god nok.

Jeg tenkte på det nå, det er bare 7 og et halvt år siden vi ble venner, og det er jo lenge, men jeg sier "bare" for det er som jeg har kjent deg for alltid. Du er trygg når ingen andre er. Du tror det er jeg som har hjulpet deg, men du tar feil, det er du som har hjulpet meg. At du trengte meg den dagen, og ble min beste venn, det er det beste som har skjedd meg, og det er vanskelig å se for meg at noe kan toppe det. Ikke fordi jeg tror livet fremover blir kjipt, men fordi, mye av det kan jeg takke deg for. Kleint!

M

Anonymkode: 45d5d...0ac

[AnonymBruker]

Vær så snill, kom tilbake.

Anonymkode: 0dd90...4f9

[Helene90]

Det er terapeutisk å skrive. Jeg skriver alltid nor det er noe som plager meg. Det blir skrevet, lest igjennom dagen etter og brent. Bare å få ut tankene, følelsene, frustrasjonen eller gleden for den del er bra. Har jo selvsagt tatt vare på noen. Og ett par av de leser jeg gjerne hvis jeg føler for det av ulike grunner 😊

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg visste hva du ville med meg. Hvis du ser på meg som en god venn, hvorfor er du så av og på? Hvordan kan du sende 50 meldinger en dag og virke avisende neste? Og hvorfor oppfører du deg av og til som om jeg er komplett uinteressant, mens du andre ganger bare må stryke meg over ryggen eller lene deg mot meg, selv om du vet du ikke bør. Hvorfor oppfører du deg som du mye heller vil være med meg enn samboeren din, når det virker som dere har det så bra. Jeg skulle ønske jeg visste hva du ville. Men først og fremst skulle jeg visst hva jeg driver med. Som er nesten like frempå. Og minst like opptatt. Og ikke forelsket, vil ikke ha deg, og har verdens beste mann. Du er bare min beste venn, etter han, og ingenting skjer egentlig, men noe driver oss til å småflørte til stadighet, samtidig er det nære vennskapet verdt utrolig mye for meg. Jeg skulle ønske jeg visste hva vi drev med.

Anonymkode: 47d4c...50a

[AnonymBruker]

Dra til h din j psyko.

 

mvh

Anonymkode: c140f...728

[AnonymBruker]

Mannen din og jeg har hatt et hemmelig forhold i snart to år. Det er mange som vet om oss, men ingen forteller noe til deg. 

Anonymkode: 01eac...ad9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen din og jeg har hatt et hemmelig forhold i snart to år. Det er mange som vet om oss, men ingen forteller noe til deg. 

Anonymkode: 01eac...ad9

Anonymkode: c140f...728

[AnonymBruker]

Hei igjen L,

det har snart gått enda en uke med å vite ar jeg må slå opp med deg, men uten å klare å faktisk gjøre det. Jeg har kommet til at vi er jo ikke egentlig kjærester sånn det er nå. Det er ikke slik jeg ser på et ekte forhold, det er ikke dette vi ville ha, det er ikke dette vi snakket om, sånn vi ville det skulle være. Men ingen av oss har slått opp. Kan ikke du gjøre det? Kan ikke du bare si ordene? For du oppfører deg ikke som kjæresten min sånn det er nå. Du lar ikke meg få oppføre meg som kjæresten din. Så vi er på en måte ikke kjærester lenger, men ingen har slått opp. Det rare er jo at til tross for at ... Ja, til tross for at vi ikke er det en gang så klarer jeg bare ikke å slå opp. Jeg klarer ikke å ende det, for det er deg jeg vil ha for faen! Og jeg vil at du skal ta tak i de jævla problemene dine! Du kan ikke fortsette sånn ser du vel? Jada, det er mulig at det bare er meg, at det er meg du ikke vil ha, eller at det er jeg som ikke er god nok. Men jeg tror ikke det. For du er ensom. Du lar ingen slippe innpå deg, ikke skikkelig. Og du sa det til meg, at du hadde aldri følt deg så nær noen som det du kjente med meg. Men for all del, kan hende det er at jeg ikke er den riktige for deg. Men jeg tror at du har et problem, du klarer ikke å la noen komme innpå deg selv ikke når du vil. Du klarer ikke å stole på at jeg ikke vil forlate deg.  Men det går ikke sånn som det her. Du kommer aldri til å få noen helt nær deg hvis du ikke lar dem. Du må ta tak i problemene. Du fortjener det. Du fortjener å ikke være alene i verden. Og jeg vet at jeg vil at det skal være meg, men det er ikke det viktigste, det viktigste er at du har det bra, og ikke ender opp totalt ensom og alene. Kjærligheten jeg kjenner for deg er som bunnløs, som for et barn. Jeg vil at det skal gå deg godt. Men du må velge selv. Jeg håper du velger å ta tak i problemene dine. Du fortjener mer enn sånn du har det nå. 

Jeg er så glad i deg. Så voldsomt voldsomt glad i deg. Jeg tror vi ville vært så gode for hverandre. Du har gitt meg noen opplevelser som jeg vil ta vare på for alltid. Jeg skal la dem få ha en plass inni meg, og la dem minne meg om deg, for du har lært meg ting i livet som er så utrolig verdifullt. Jeg hadde nok forhåpentligvis lært dem på et tidspunkt uansett, men tusen takk for at du viste meg og lærte meg de tingene. De er ... De har virkelig gjort en ubeskrivelig forskjell for meg i livet mitt. Og jeg er så takknemlig til deg for at du viste meg det. Jeg håper du kan vise disse tingene til deg selv. Du er så vakker! 

Jeg tror ikke jeg klarer å slå opp med deg, men jeg må. Jeg må. Jeg må. Men å tenke at jeg aldri mer skal få se deg, at jeg aldri mer skal få kysse deg, at jeg aldri mer skal få høre deg si navnet mitt, det er å vanskelig. Og det er vanskelig å akseptere at jeg aldri får vist deg hvor vakker du er. Og at jeg ikke kommer til å få vite hvorvidt du ble lykkelig eller ikke. Men jeg ønsker deg det. Du fortjener det aller beste du! Alt du ønsker deg. 

Jeg skulle ønske det ble oss. Jeg skulle så sårt ønske at ordene dine ble holdt. 

Jeg må slå opp. I morgen. Jeg prøver igjen, i morgen, selv om jeg virkelig ikke har det grann lyst. Jeg savner deg kjære. 

Din M, for alltid. 

Anonymkode: 45d5d...0ac

[Jolene]

Kjære deg.

Hvorfor kan du ikke bare ta tak i livet ditt, ordne opp i problemer og slutte å være en belastning for alle rundt deg? Det eneste du gjør er å gå hjemme, uten å gjøre noe i løpet av dagen. Dersom du trenger hjelp, snakk med oss, men det gjør du ikke. Du bare stenger alt inni deg, og lar sinnet komme frem i stedet. Jeg er lei av alle de spydige, nedlatende og frekke kommentarene. Jeg gidder ikke å svare deg hyggelig, når det er det eneste du spyr ut  med. Jeg vil gjerne være der for deg, men sånn som du håndterer alt nå  -så funker det bare ikke. Du er den store konflikten alltid, og den går utover oss alle. Du bare ser det ikke, for problemene dine er de eneste du ser. Jeg forstår deg. Virkelig.

Samtidig, så er ikke dette løsningen. Du er for gammel nå, til å fortsatt bo hjemme og ikke gjøre noe med livet ditt. Du er smart innerst inne, men du trenger å oppsøke hjelp. Å fortsette denne destruktive veien, fører deg ikke noe annet sted enn nedover. Jeg skulle ønske foreldrene dine så dette, ikke bare unnskyldte deg. Jeg skjønner jo hvorfor, men samtidig så trenger du noen som oppmuntrer deg til å søke hjelp. Jeg har prøvd mange ganger å nå inn til foreldrene dine, uttrykt min bekymring. Til ingen nytte. Innerst inne er jeg redd for hva du kan finne på å gjøre mot deg selv. Hvordan du oppfører deg, skremmer meg faktisk.

Det er ikke meningen å skyve deg bort, men jeg har prøvd så lenge å nå inn til deg. I flere år har jeg prøvd. Det er ikke mer jeg alene kan gjøre, når dine nærmeste ikke gjør noe. Du ser ikke problemene selv, og det er ikke "alle andres skyld" alltid. Noen ganger må vi ha hjelp for å takle våre demoner, det er ikke noe skamfullt over det.

Jeg håper av hele mitt hjerte at vi kan redde deg...

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen L,

det har snart gått enda en uke med å vite ar jeg må slå opp med deg, men uten å klare å faktisk gjøre det. Jeg har kommet til at vi er jo ikke egentlig kjærester sånn det er nå. Det er ikke slik jeg ser på et ekte forhold, det er ikke dette vi ville ha, det er ikke dette vi snakket om, sånn vi ville det skulle være. Men ingen av oss har slått opp. Kan ikke du gjøre det? Kan ikke du bare si ordene? For du oppfører deg ikke som kjæresten min sånn det er nå. Du lar ikke meg få oppføre meg som kjæresten din. Så vi er på en måte ikke kjærester lenger, men ingen har slått opp. Det rare er jo at til tross for at ... Ja, til tross for at vi ikke er det en gang så klarer jeg bare ikke å slå opp. Jeg klarer ikke å ende det, for det er deg jeg vil ha for faen! Og jeg vil at du skal ta tak i de jævla problemene dine! Du kan ikke fortsette sånn ser du vel? Jada, det er mulig at det bare er meg, at det er meg du ikke vil ha, eller at det er jeg som ikke er god nok. Men jeg tror ikke det. For du er ensom. Du lar ingen slippe innpå deg, ikke skikkelig. Og du sa det til meg, at du hadde aldri følt deg så nær noen som det du kjente med meg. Men for all del, kan hende det er at jeg ikke er den riktige for deg. Men jeg tror at du har et problem, du klarer ikke å la noen komme innpå deg selv ikke når du vil. Du klarer ikke å stole på at jeg ikke vil forlate deg.  Men det går ikke sånn som det her. Du kommer aldri til å få noen helt nær deg hvis du ikke lar dem. Du må ta tak i problemene. Du fortjener det. Du fortjener å ikke være alene i verden. Og jeg vet at jeg vil at det skal være meg, men det er ikke det viktigste, det viktigste er at du har det bra, og ikke ender opp totalt ensom og alene. Kjærligheten jeg kjenner for deg er som bunnløs, som for et barn. Jeg vil at det skal gå deg godt. Men du må velge selv. Jeg håper du velger å ta tak i problemene dine. Du fortjener mer enn sånn du har det nå. 

Jeg er så glad i deg. Så voldsomt voldsomt glad i deg. Jeg tror vi ville vært så gode for hverandre. Du har gitt meg noen opplevelser som jeg vil ta vare på for alltid. Jeg skal la dem få ha en plass inni meg, og la dem minne meg om deg, for du har lært meg ting i livet som er så utrolig verdifullt. Jeg hadde nok forhåpentligvis lært dem på et tidspunkt uansett, men tusen takk for at du viste meg og lærte meg de tingene. De er ... De har virkelig gjort en ubeskrivelig forskjell for meg i livet mitt. Og jeg er så takknemlig til deg for at du viste meg det. Jeg håper du kan vise disse tingene til deg selv. Du er så vakker! 

Jeg tror ikke jeg klarer å slå opp med deg, men jeg må. Jeg må. Jeg må. Men å tenke at jeg aldri mer skal få se deg, at jeg aldri mer skal få kysse deg, at jeg aldri mer skal få høre deg si navnet mitt, det er å vanskelig. Og det er vanskelig å akseptere at jeg aldri får vist deg hvor vakker du er. Og at jeg ikke kommer til å få vite hvorvidt du ble lykkelig eller ikke. Men jeg ønsker deg det. Du fortjener det aller beste du! Alt du ønsker deg. 

Jeg skulle ønske det ble oss. Jeg skulle så sårt ønske at ordene dine ble holdt. 

Jeg må slå opp. I morgen. Jeg prøver igjen, i morgen, selv om jeg virkelig ikke har det grann lyst. Jeg savner deg kjære. 

Din M, for alltid. 

Anonymkode: 45d5d...0ac

Så motstridende...................

Anonymkode: c140f...728

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så motstridende...................

Anonymkode: c140f...728

Heihei AB728,

Jeg ble veldig nysgjerrig på hva det var du reagerte på i brevet mitt? Hadde vært veldig interessant å høre fra noen fullstendig utenforstående, og du tenkte jo noe! Hadde likt skikkelig om du ville dele litt hva du tenkte på som så motstridende. 

Hilsen M

Anonymkode: 45d5d...0ac

[Gjest Notatboka]

Felte noen tårer mens jeg leste gjennom denne tråden. Det er noe vondt og sårbart ved disse usagte ordene.

Til deg jeg en gang kalte min beste venninne

Jeg kom meg over deg. Jeg bærer ikke lenger nag mot deg, du er tilgitt. Du vet nok ikke hvor mye du såret meg, så min tilgivelse betyr kanskje ikke så mye. Men for meg betyr det alt. Etter flere år hvor jeg gråt bare navnet ditt dukket opp i tankene mine, etter alt det sinnet jeg har bært med meg etter hvordan ting endte. Jeg klarte ikke å forstå hvorfor du gjorde som du gjorde. Men jeg har vokst. Å miste deg gjorde meg sterkere og klokere, selv om det tok meg mange år med smerte. Jeg har fremdeles ikke forstått hvorfor ting ble som de ble, men jeg har akseptert det. Det kommer alltid til å svi litt i hjerterota når du nevnes i en samtale. Men det er greit, fordi jeg har tilgitt deg.

Til H

Jeg er så veldig lei av å høre deg snakke om de utallige guttene du er involvert med. Jeg er ikke interessert lenger og jeg har lyst til å be deg holde kjeft store deler av tiden.

Til S

Jeg håper du har det bra. Jeg unner deg det og jeg kan leve med at du er sint på meg. Du skal vite at jeg aldri mente å vokse fra deg. Det er ikke sånt man velger, det bare skjer. Du vokste fra meg, du også. Men det er greit, jeg kan ta skylden om det gjør det lettere for deg. Jeg er glad i deg likevel.

Nå skal jeg sove med et litt lettere hjerte.

[AnonymBruker]

Kjære J.
Jeg har prøvd å tilgitt deg for det du gjorde mot meg, men det går ikke. Du har ødelagt meg.
Du var så tøff da vi var yngre, og jeg kunne ikke tro at du ville være med meg. Du var min beste venn. Jeg stolte på deg, og så opp til deg. 
Jeg syntes alt var kult med deg. Måten du oppførte deg på, snakket på. Du var gammel nok til å drikke, og jeg fikk øl av deg. vi pratet mye, så på film, slappet av. du var så pen å se på. Du var så populær med damene. Allikevel var det meg du ville være med på kveldene.
Tenk at mitt bilde sto på TVen din inne på soverommet ditt. 
Når jeg ser tilbake på den tiden, forstår jeg hvor dum jeg var. Du hadde et lite soverom hos moren din. Du røykte hasj og drakk hver dag. Du hadde ikke lappen, kjørte ulovlig. Når du ble sint, slo du i veggen. Det var derfor speilet hang der i gangen..
Du ville ha meg, men jeg ville kun ha deg som kompis. Du hadde vært sammen med venninnen min, og jeg nektet å trå over den grensen.
Du ville virkelig ha meg.
Du ville ha meg så mye, at når jeg ble full, skulle du ta på meg. Jeg sa nei, men gikk fremdeles tilbake til deg dagen etterpå. 
Du ville ha meg så mye at når jeg ble full igjen, fingret du meg. Jeg sa fremdeles nei...
Jeg var bare 16 år. Ville jo prøve hasj. Var full, og fikk mot til meg.
Du ville ha meg så mye at du voldtok meg den kvelden. Jeg sa nei. jeg sa at jeg skulle skrike, men jeg klarte ikke.
Moren din hadde hørt meg hvis jeg hadde skreket...
Jeg vil si til hele verden hva du gjorde mot meg, men jeg er redd. Det er uansett for sent nå. 
Din sønn og datter kommer nok aldri til å få vite hva du gjorde. 
Du har sagt unnskyld. Det er ikke nok. Jeg glemmer aldri... 
Kjære J. Jeg håper at du får oppleve min smerte. 9 år med smerte som ikke vil vekk.. De kommer aldri helt til å forsvinne. Din makt over meg tar ikke slutt...

Anonymkode: 1ebcb...883

[AnonymBruker]

Kjære S. Unnskyld for at jeg ikke kan gi deg det du vil ha. Jeg forstår godt at du må kutte kontakten med meg. 

Jeg elsker deg så høyt og vet du elsker meg like mye, men akkurat nå kan det ikke bli oss 2. Det knuser hjertet mitt og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over det her. Har ingen å snakke med om dette, du er den eneste jeg vil snakke med men det kan jeg ikke.. Så forjævlig det er å slite med det her alene. 

Anonymkode: 22e42...ccd

[AnonymBruker]

Kjære Beate.

Takk for at du skrev. Skrev mer.

Hilsen Arne.

Anonymkode: fedfa...15e