10 000 Selvmord!?

[Metalcharted]

 

 

 

[Dr. A. Kula]

2 minutter siden, Agnetha skrev:

Det er mange forsøk som ikke engang kommer inn under statistikken. Der personer forsøker hver eneste dag. Der de velger hver eneste dag. Jeg tror ikke du sitter med erfaring nok på området til å uttale deg, når du bastant er imot selvmord utenfor aktiv dødshjelp. 

Nå spekulerer du på person, og du fortellinger selvmord, som vil medføre at tråden stenges. Det er ikke i min interesse.

Selv om samme personene har et høyt antall forsøk, vil det fortsatt være et lite fåtall personer som gjentar forsøkene. Hvorfor kommer ikke disse inn under statistikken? Husk at statistikken for forsøk er veldig usikker, noe du kan se av spennet jeg refererer til i forrige innlegg.

[Gjest Agnetha]

3 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Nå spekulerer du på person, og du fortellinger selvmord, som vil medføre at tråden stenges. Det er ikke i min interesse.

Selv om samme personene har et høyt antall forsøk, vil det fortsatt være et lite fåtall personer som gjentar forsøkene. Hvorfor kommer ikke disse inn under statistikken? Husk at statistikken for forsøk er veldig usikker, noe du kan se av spennet jeg refererer til i forrige innlegg.

Jeg forteller ikke om selvmord. Jeg sier at det er mennesker som tar et valg hver eneste dag. Mennesker som ikke kommer inn under statistikker fordi ingen vet om dem og som mange slik som deg av en ufattelig grunn elsker å diskutere rundt (statistikkene altså), redusere mennesker til et tall istedenfor å huske på at det er mennesker med følelser det er snakk om. Men siden du nevner statistikk, ikke glem de berømte mørketallene.

Merkelig hvor lett du dro spekulasjonskortet her.

[Tibbie]

Jeg er ikke overrasket over tallet. Jeg er 24 år, og kjenner et tosifret antall som har tatt livet sitt. Og de første 10 årene i livet mitt telles ikke, for da fikk jeg ikke med meg sånt.

Når jeg tenker meg om, så er den største andelen menn. Prøver å komme på en jente som har gjort det, men kommer ikke på noen i farta. Det synes jeg er litt interessant. Hvorfor er det slik?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kim skrev:

Behandlingstilbudet er ikke i nærheten av så bra som du ser ut til å ha inntrykk av og antidepressiva er ikke spesielt effektive, bieffektene er ofte ganske store.

Ser jeg skrev litt klønete. Med folk flest mener jeg alle, både private og institusjoner. Bør være mer aktive i å prøve å gjøre hverandres liv bedre. Mange er kun opptatt av seg selv, og kanskje de aller nærmeste. Mye er så mekanisk og overfladisk for tiden.

Det er behandling osv. som burde bedres. Jeg vet at ting ikke er bra nok nå..

1 minutt siden, Tibbie skrev:

Når jeg tenker meg om, så er den største andelen menn. Prøver å komme på en jente som har gjort det, men kommer ikke på noen i farta. Det synes jeg er litt interessant. Hvorfor er det slik?

Menn åpner seg gjerne ikke like mye som damer. Å ikke dele ting med noen, kan gjøre ting uholdbare.

Anonymkode: 77a01...77b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg i at folk som lider skal slippe og selv har jeg en tanke om at mitt liv er mitt liv, det gjør jeg som jeg vil med. Hadde jeg villet ende det av rasjonelle grunner, hadde det utvilsomt vært opp til meg. Når det er sagt, er jo ikke ting så sort/hvitt. Noen tar jo livet av seg over ting som kan fikses, ting som der og da virker store, irrasjonelle ting og selvmord blir et valg i øyeblikket som like gjerne kunne ha vært unngått.

 

Tror jeg leste statistikk på dette som viste at om man har tilgjengelig en måte å ta livet av seg på, er sjansen større for at man tar sitt eget liv. Har man det ikke, unngår man det der og da, og så er det da heller ikke sikkert at man ønsker det like sterkt dagen etter.

 

Jeg er også litt skeptisk til innlegg som dette, også til det jeg selv skriver innledningsvis, fordi jeg vet at når man er helt på bånn, kan en slik beskjed leses som en tommel opp til et slikt valg.

Anonymkode: adbd0...963

Dette!

Anonymkode: f21ec...aa4

[Gjest supernova_87]

5 minutter siden, Tibbie skrev:

Jeg er ikke overrasket over tallet. Jeg er 24 år, og kjenner et tosifret antall som har tatt livet sitt. Og de første 10 årene i livet mitt telles ikke, for da fikk jeg ikke med meg sånt.

Når jeg tenker meg om, så er den største andelen menn. Prøver å komme på en jente som har gjort det, men kommer ikke på noen i farta. Det synes jeg er litt interessant. Hvorfor er det slik?

Kvinner har flere selvmordsforsøk, men kvinner velger oftere måter som man kan bli reddet fra (uten å gå innpå det, er vel ikke lov å skrive om selvmordsmetoder her inne), menn derimot velger mer virkningsfulle metoder.

Det er også litt enklere for den generelle kvinne enn den generelle mann å oppsøke annen hjelp.

56 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Her tar mange av dere utgangspunkt i at størstedelen av de som begår selvmord er psykisk syke. Men dere tar feil.

Det er bare et mindretall av de som forlater oss ved egen innsats som er under behandling av psykisk helsevern. De aller fleste opplever en akkutt tilstand der svaret, der og da, er feil. Blir de forstyrret/avbrutt/feiler lever de videre med et godt liv. Noen særdeles få kan få stilnet en uhelbredelig smerte, likesom noen andre aldri vurderer den muligheten, men lever med smerten til livet selv ebber ut. Selvmord er ikke svaret! Kun som i en aktiv/passiv dødshjelpssituasjon er det overhode relevant å dikutere om selvmord er en løsning. Aldri ellers. Aldri!

 

Har du noen som helst statistikk å vise til på det området? Det å ikke være "under behandling av psykisk helsevern" betyr lite, så mange går uten å få noe hjelp, og blir ikke fanget opp av systemet, det betyr ikke at de IKKE er psykisk syke.

Setter gjerne pris på noe å vise til, for det du skriver høres ut som pisspreik.

[Tibbie]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn åpner seg gjerne ikke like mye som damer. Å ikke dele ting med noen, kan gjøre ting uholdbare.

Anonymkode: 77a01...77b

Det er godt mulig. Det stemmer i hvert fall at menn ikke åpner seg like lett.

Men jeg tviler på at det ikke finnes kvinner som har det like kjipt som disse mennene. Er menn tøffere som tør å gjennomføre tankene? Eller gir de kanskje fortere opp? Eller er det kanskje bare flere menn som faller i det psykiske dypet?

Det finnes sikkert en artikkel/faktatekst om dette et sted, men orker ikke google meg til det

[Dr. A. Kula]

2 minutter siden, Agnetha skrev:

Jeg forteller ikke om selvmord. Jeg sier at det er mennesker som tar et valg hver eneste dag. Mennesker som ikke kommer inn under statistikker fordi ingen vet om dem og som mange slik som deg av en ufattelig grunn elsker å diskutere rundt (statistikkene altså), redusere mennesker til et tall istedenfor å huske på at det er mennesker med følelser det er snakk om. Men siden du nevner statistikk, ikke glem de berømte mørketallene.

Merkelig hvor lett du dro spekulasjonskortet her.

Det skulle stå "forherliger" og ikke forteller, men jeg lyktes ikke i å rette det opp.

Altså, du forherliger selvmord, og det vil medføre at tråden lukkes, ref reglene.

Det er du selv som fremmer påstander om at selvmord er en grei løsning for MANGE. Jeg bruker statistikk for å motsi deg i at det gjelder mange. Det gjelder noen ganske få. Og de vil sannsynligvis inntas under premissene (som jeg har tanker om, husk at dette ikke er tillatt og derfor ikke har rammer) for aktiv/passiv dødshjelp. Derfor er jeg ikke en kynisk statistiker, men har omsorg og forståelse for enkeltsjebner. Men det er viktig å sette ting i perspektiv og rett målestokk. Da støtter man seg til statistikken. Du generaliserer en forherligelse av selvmord basert på et begrenset innblikk (egenerfaringer) i problematikken. 

Og du spekulerer vilt om min kunnskap og innsikt i temaet.

[Gjest supernova_87]

Jeg hørte (så har ikke noe å vise til) at det dør flere på verdensbasis i selvmord enn i krig og drap og terror. Det er tankevekkende.
Problemen med statistikken på området "hva forårsaker flest dødsfall" er at mange selvmord blir registrert som alle mulige andre ting.

En sammenligning man kan ta er trafikkulykker vs selvmord. I 2014 mistet 152 mennesker livet i trafikken mens 548 mistet livet til selvmord. Det er snakk om en nullvisjon om dødsfall langs veiene, men hvorfor kan man ikke ha en nullvisjon når det kommer til selvmord, eller hvis man bare sier psykiatrien (siden noen påstår at de fleste ikke er under psykisk helsevern). De sier at psykisk syke er et satningsområde, men det blir ikke fulgt opp i praksis. Underrapporteringen av tvang er et eksempel på dette. Det er ikke bare tvang som ikke blir registrert, det er også avviksmeldinger der man skal melde om selvmordsforsøk, og selvskading, dette feltet lider også av en enorm underrapportering, noe jeg håper media kan følge opp (siden de nå er inne på det å avdekke underrapportering når det kommer til tvang).

Hvilke selvmordsforbyggende tiltak har de egentlig kommet med de siste tiårene? Hvorfor kan man ikke sette fokus på det?

[AnonymBruker]

Scenario: Person som prøver å drukne seg blir "reddet", og ender opp med permanent hjerneskade. "Redningsmannen" føler seg som en helt som "reddet livet" til noen, mens han i realiteten gjorde en sitasjon verre og faktisk ødela et annet menneskes liv. Et menneske som bare ønsket å dø. For noen er liv i seg selv viktigere enn et godt liv. Mange mener rett og slett at man kan bestemme at noen skal måtte leve i et helvete foran å kunne få lov til å slippe. Men for hva? Ikke for det mennesket som ønsker å dø i alle fall.

Det er ikke slik at bare man får hjelp så blir livet så fint så. Mange blir ikke bedre uansett hva slags eller hvor mye hjelp man får. Noen skader er uopprettelige, selv om det "bare" er psykisk som noen sier.

Det skjedde et gjennombrudd i Nederland for ikke så lenge siden. En ung kvinne fikk tillatelse til å dø siden hennes enorme psykiske problemer ikke kunne helbredes. Hun ble seksuelt misbrukt fra hun var fem til hun var 15.

Tillatelse til å dø. Tillatelse til å selv bestemme over sitt eget liv?

Vi kan bestemme over våre egne liv på alle andre områder, hvorfor skal vi ikke kunne bestemme over når vil ønsker å avslutte det? Å få lov til å dø burde være en menneskerettighet.

Anonymkode: 2b532...1ae

[Gjest Agnetha]

8 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Det skulle stå "forherliger" og ikke forteller, men jeg lyktes ikke i å rette det opp.

Altså, du forherliger selvmord, og det vil medføre at tråden lukkes, ref reglene.

Det er du selv som fremmer påstander om at selvmord er en grei løsning for MANGE. Jeg bruker statistikk for å motsi deg i at det gjelder mange. Det gjelder noen ganske få. Og de vil sannsynligvis inntas under premissene (som jeg har tanker om, husk at dette ikke er tillatt og derfor ikke har rammer) for aktiv/passiv dødshjelp. Derfor er jeg ikke en kynisk statistiker, men har omsorg og forståelse for enkeltsjebner. Men det er viktig å sette ting i perspektiv og rett målestokk. Da støtter man seg til statistikken. Du generaliserer en forherligelse av selvmord basert på et begrenset innblikk (egenerfaringer) i problematikken. 

Og du spekulerer vilt om min kunnskap og innsikt i temaet.

Forherliger??! Du verden! Den var god! Hvis jeg så gjorde ville jeg virkelig ha ordlagt meg totalt annerledes! Her leser du inn ting jeg aldri har verken sagt ellet ment!

Du vet ikke hva du snakker om. Rett og slett. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå det!

 

Endret 28. mai 2016 av Agnetha

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Scenario: Person som prøver å drukne seg blir "reddet", og ender opp med permanent hjerneskade. "Redningsmannen" føler seg som en helt som "reddet livet" til noen, mens han i realiteten gjorde en sitasjon verre og faktisk ødela et annet menneskes liv. Et menneske som bare ønsket å dø. For noen er liv i seg selv viktigere enn et godt liv. Mange mener rett og slett at man kan bestemme at noen skal måtte leve i et helvete foran å kunne få lov til å slippe. Men for hva? Ikke for det mennesket som ønsker å dø i alle fall.

Det er ikke slik at bare man får hjelp så blir livet så fint så. Mange blir ikke bedre uansett hva slags eller hvor mye hjelp man får. Noen skader er uopprettelige, selv om det "bare" er psykisk som noen sier.

Det skjedde et gjennombrudd i Nederland for ikke så lenge siden. En ung kvinne fikk tillatelse til å dø siden hennes enorme psykiske problemer ikke kunne helbredes. Hun ble seksuelt misbrukt fra hun var fem til hun var 15.

Tillatelse til å dø. Tillatelse til å selv bestemme over sitt eget liv?

Vi kan bestemme over våre egne liv på alle andre områder, hvorfor skal vi ikke kunne bestemme over når vil ønsker å avslutte det? Å få lov til å dø burde være en menneskerettighet.

Anonymkode: 2b532...1ae

Problemet med dette er at man som psykisk syk (enten psykotisk eller dypt deprimert) ikke evner å se selv sine muligheter for å få det bedre. De fleste deprimerte vil si "jeg kommer aldri til å bli bra", men de gjør det. Det er flere som blir bra igjen fra å ha hatt alvorlige selvmordstanker, enn det er de som aldri blir bra. Skal man la alle som vil dø?

Jeg synes ikke dette blir greit. Det er ikke et valg de ville gjort om de var friske, selve sykdommen påvirker deres evne til å vurdere om dette er det riktige eller ei, siden selve sykdommen består av å ønske å dø.

Jeg tror det er flere som vil komme til å si "jeg er glad for at jeg overlevde" enn det er de som vil si "jeg skulle dødd første gang jeg prøvde" ved slutten av et langt liv. En menneskerettighet der et hvert deprimerte menneske ble overlatt til seg selv når de hadde aktive dødstanker er ikke ivaretakende for syke mennesker. Man trenger å bli i varetatt i en sånn situasjon, og en menneskerettighet til å få velge selv ville motvirket dette. Ja, jeg tror på at det er noen som kan være uhelbredelig syke, men også de fleste av disse kan ha et okei liv. Men du har rett, noen vil føle det som et helvete og bare vente på lettelsen. Men det burde finnes en annen måte å hjelpe disse, enn å frata hjelpen til å leve til de som trenger den selv om de ikke ønsker det selv.

[Gjest noe tilfeldig]

Det går ikke an å sitte å snakke om selvmord som om det er et "personlig valg" og skal "respekteres" eller nermest forherliges/normaliseres. Det er utallige ulike årsaker til at noen begår selvmord, noen kan slite med langvarig depresjon eller lidelse, hos andre kan det være akutte, kortvarige årsaker. Og i enkelte tilfeller er det faktisk rus og/eller alkohol relatert. 

[Gjest Agnetha]

1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev:

Det går ikke an å sitte å snakke om selvmord som om det er et "personlig valg" og skal "respekteres" eller nermest forherliges/normaliseres. Det er utallige ulike årsaker til at noen begår selvmord, noen kan slite med langvarig depresjon eller lidelse, hos andre kan det være akutte, kortvarige årsaker. Og i enkelte tilfeller er det faktisk rus og/eller alkohol relatert. 

Jo det går fint an, og for mange vil det være en lettelse å få høre at : Jeg forstår at du ønsker det, det er både trist og vondt å høre det MEN jeg respekteter din rett dom menneske til å velge selv. Jeg håper du velger livet. Men jeg respekterer ditt valg.

Å få en slik aksept kan gjøre livet noe enklere for den som er oppi dette. Det skal ikke undervurderes hvordan det er å bli respektert uansett hvor man er, hva som ligger til grunn og hva disse enn velger.

[AnonymBruker]

Det er egentlig et interessant tema, men jeg klarer ikke å hjelpe for å tenke at kanskje sitter det noen og leser dette som har selvmordstanker, og mye som skrives her kan av dem oppfattes som at det å ta sitt eget liv kan være en løsning. Men om man gjør det så finner man jo aldri ut om livet kunne ha blitt bedre.

Anonymkode: f21ec...aa4

[Dr. A. Kula]

17 minutter siden, Rainstorm skrev:

Kvinner har flere selvmordsforsøk, men kvinner velger oftere måter som man kan bli reddet fra (uten å gå innpå det, er vel ikke lov å skrive om selvmordsmetoder her inne), menn derimot velger mer virkningsfulle metoder.

Det er også litt enklere for den generelle kvinne enn den generelle mann å oppsøke annen hjelp.

Har du noen som helst statistikk å vise til på det området? Det å ikke være "under behandling av psykisk helsevern" betyr lite, så mange går uten å få noe hjelp, og blir ikke fanget opp av systemet, det betyr ikke at de IKKE er psykisk syke.

Setter gjerne pris på noe å vise til, for det du skriver høres ut som pisspreik.

Du har rett i at personer som ikke er under psykisk helsevern ikke er ekskludert fra å være psykisk syke. Men like lite har du grunn til å påstå at de likevel var psykisk syke uansett. Enten det gjelder deg og meg eller de 5-600 som tok sitt liv siste året. 

Når det gjelder referanser til at.personer som tar selvmord ikke er psykisk syke, kan jeg vise til forskning som er gjort av Mette L Rasmussen i 2014. Jeg har ikke lest hele rapporten, men blitt opplyst om innholdet i et foredrag av forfatteren selv. Dokumentet/forskningen er desverre ikke fritt tilgjengelig, så linken viser bare en oversikt over rapporten, med muligheter for å betale for å få alt. Rapporten tar for seg nettopp at selvmordsforebygging er fokusert rundt psykisk helse og at økt innsats ikke påvirker raten. Videre undersøkes det i dybden rundt tilsynelatende velfungerende unge menn som tar sitt eget liv, for å se om det finnes "skulte" årsaker. Og de er ikke psykisk sykdom.

[Gjest PseudonymBruker]

5 minutter siden, Rainstorm skrev:

De sier at psykisk syke er et satningsområde, men det blir ikke fulgt opp i praksis.

Det blir spesielt synlig hvis man sammenlikner med satsningen på kreftforskning og kreftbehandling. Enkelte sykdommer er rett og slett mer "kule" å satse på innen medisin. Psykisk sykdom er lavstatus. Kreft er høystatus. Her er noen påstander på hvorfor det er slik:

• Mange folk mener at de som blir psykisk syke i større eller mindre grad selv har havnet i uføret gjennom valg de selv har tatt opp gjennom livet. Kreft rammer tilfeldig i alle samfunnslag og er derfor sett på som en mer urettferdig sykdom (med unntak av f.eks. lungekreft pga røyking)
• Psykisk sykdom rammer skeivt i samfunnslaget (flere tilfeller blant de med små ressurser), mens kreft rammer i alle samfunnslag. De med små ressurser har liten sjanse til å få sin stemme hørt, mens de godt bemidlede med kontakter får publisitet for sin sak. Et annet relatert poeng er at de som er psykisk syke selv i mange tilfeller ikke er i stand til å tale sin egen sak, mens de med kreft fungerer ofte godt den første tiden med sykdommen.
• Psykisk sykdom er tabu. Kreft er en folkesykdom alle hater. 
• Det er ser bedre ut på papiret å redde noen fra døden (kreft) tilbake til et 100% velfungerende liv, enn å få behandlet en psykisk syk fra å gå inn og ut av institusjon og i enkelte tilfeller være en plage for andre, til å få et ok liv på trygd eller en deltidsjobb i et eller annet yrke. For å sette det veldig på spissen (men jeg tviler ikke på at endel mennesker tenker sånn på det)

[Dr. A. Kula]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Scenario: Person som prøver å drukne seg blir "reddet", og ender opp med permanent hjerneskade. "Redningsmannen" føler seg som en helt som "reddet livet" til noen, mens han i realiteten gjorde en sitasjon verre og faktisk ødela et annet menneskes liv. Et menneske som bare ønsket å dø. For noen er liv i seg selv viktigere enn et godt liv. Mange mener rett og slett at man kan bestemme at noen skal måtte leve i et helvete foran å kunne få lov til å slippe. Men for hva? Ikke for det mennesket som ønsker å dø i alle fall.

Det er ikke slik at bare man får hjelp så blir livet så fint så. Mange blir ikke bedre uansett hva slags eller hvor mye hjelp man får. Noen skader er uopprettelige, selv om det "bare" er psykisk som noen sier.

Det skjedde et gjennombrudd i Nederland for ikke så lenge siden. En ung kvinne fikk tillatelse til å dø siden hennes enorme psykiske problemer ikke kunne helbredes. Hun ble seksuelt misbrukt fra hun var fem til hun var 15.

Tillatelse til å dø. Tillatelse til å selv bestemme over sitt eget liv?

Vi kan bestemme over våre egne liv på alle andre områder, hvorfor skal vi ikke kunne bestemme over når vil ønsker å avslutte det? Å få lov til å dø burde være en menneskerettighet.

Anonymkode: 2b532...1ae

Her blander du epler og pærer.

En som redder et noen fra en livstruende situasjon vil normalt alltid bli sett på som en helt, uavhengig av situasjonen som setter mennesket i livsfare og uavhengig av helsetilstand etterpå til den som reddes. Enten man redder et barn fra en mordbrann, en påkjørt trafikant eller en som forsøker å ta sitt eget liv. Det er det å redde liv som prises.

Men vi snakker jo egentlig om at personen som ønsker å gjøre det slutt, kan få et godt liv om denne får rett hjelp og omsorg, i stedet for å avslutte nåværende. I de aller fleste kan personen få det bedre. Mye er ugreit i samfunnet, slik at det ikke bare er helsevesenet som må endres for at livet skal bli lettere. Eksempelvis finnes det indikasjoner på at fortvilelse ved barnefordelingssaker med tilhørende samværssabotasje er et underliggende element ved noen selvmord.

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, Agnetha skrev:

Jo det går fint an, og for mange vil det være en lettelse å få høre at : Jeg forstår at du ønsker det, det er både trist og vondt å høre det MEN jeg respekteter din rett dom menneske til å velge selv. Jeg håper du velger livet. Men jeg respekterer ditt valg.

Å få en slik aksept kan gjøre livet noe enklere for den som er oppi dette. Det skal ikke undervurderes hvordan det er å bli respektert uansett hvor man er, hva som ligger til grunn og hva disse enn velger.

For meg fremstår dette veldig naivt.. Å akseptere destruktiv adferd vil neppe minimere problemet hos den det gjelder simpelthen fordi det vil gjøre livet så meg enklere.. Hva med alvorlige spiseforstyrrelser? Rusmisbrukere og alkoholisme? Skal man ha samme aksept for deres destruktive adferd også?