Fordeling av rom

[AnonymBruker]

Vi har 4 barn i skolealder. Vi flyttet inn hos samboer og barna. Han har 3 ( annenhver uke hos oss)og jeg har 1 fra før. Min sønn er nest eldst i flokken og bor hos oss hele tiden. Når vi flyttet inn delte han rom med en av guttene. Etter en stund samboer bygget på 2 rom til. Store rom. 

Når alt ble ferdig eldste gutten flyttet til det største rommet, han sønnen min delte rom flyttet til større rom også og yngste man fikk et stort rom også. Sønnen min bor fortsatt i det lille rommet. han synes det er urettferdig pga han er eldre enn de to andre og han føler forskjelsbehandling. Og det forstår jeg. Men jeg forstår også at dette er barndomshjem til andre guttene. Samboer min synes at hans barn må trives her og han har lovet dem disse rommene. Jeg ser at min sønn er preget av det og føler seg mindre verdig.

Jeg trenger litt hjelp å reflektere rundt dette 

 

 

 

 

Anonymkode: baac4...825

[AnonymBruker]

Det er ikke bedre å forklare han at livet generelt er urettferdig? Hvis han fortsetter å føle seg mindre verdig fordi andre barn får andre ting enn han, kommer han til å preges av dette resten av livet. Hvis han er der hele tiden, og han endelig har fått seg eget rom, så puss det opp litt? Oppdater det, og gjør så han føler seg hjemme der. Om rommet er stort eller lite, burde ikke ha noe å si. Skjønner ikke hva unger skal med så store rom engang, jeg. Masse gulvplass... mer å rote på... Men nå som sønnen din allerede har Det vondt fordi søskna fikk mer enn han, så burde du gjøre noe for han, ikke som en vanesak, men dette er forårsaket av deg og at han er bortskjemt. Alle barn bør sette pris på det de har. Ikke grine for ting de ikke har 

Anonymkode: 18354...d37

[petterm]

Jeg synes det er ubetenksomt av samboer å love bort rom til sine barn uten å diskutere med deg. Hadde man fordelt romstørrelse etter alder, hadde alle forstått at det er rettferdig. Litt vanskelig når rommene er fordelt. Mulig det hadde vært mulig å prate om det i fellesskap? Kan jo hende de andre forstår at det er urettferdig, spesielt siden din sønn bor der hele tiden?

[AnonymBruker]

Herregud, dere er blitt sambo, likevel prioriterer han barna SINE på den måten? Så jævla urettferdig. Skjønner godt reaksjonen til sønnen din, hadde følt meg mindre verdt enn de andre barna, og ikke helt forstått hvorfor min mor ikke hadde trumfet igjennom for rettferdighet for sin egen sønn.

Hadde også blitt meget skeptisk på den forskjellsbehandlingen din sambo viser, at din sønn bare kan skyves til side.

Anonymkode: 4871b...e6e

[AnonymBruker]

Det er akkurat det jeg prøver å snakke med han om,men han sier at han ikke kan si nei til sine barn bare pga vi flyttet sammen. 

Jeg hadde gjort det annerledes hvis det var mitt hus. Han har akseptert at det er sånn som det er ,men jeg ser også at han sliter med det og er frustrert. Spesielt når andre skryter av rommene sine. 

Jeg er redd at dette er bare begynnelsen på forskjellsbehandling i fremtiden og at mitt barn kommer alltid til å føle på det. 

Hos meg er alle like og han innrømmer selv(samboer) at jeg er flink med å prioritere hvert barn etter behov.

ts

Anonymkode: baac4...825

[AnonymBruker]

Syns dette var litt lumpent siden din sønn bor der på heltid.

Anonymkode: dd591...d9a

[AnonymBruker]

De som ikke bor der fast burde fått de minste rommene. Jeg hadde blitt frustrert selv om jeg hadde vært sønnen din. Hvis ikke får dere bygge ut hans rom også da, eller at han har førsterett på kjellerstue hvis dere har noe slikt. Jeg synes str på rom skal gå etter alder, og ikke ønskene til barna er motsatt. Og kan ikke de to minste dele rom? Eller at et fast barn deler med en av de som ikke er der fast? Virker for meg at far har gjort dette for å prøve å få sine barn til å være hjemme hos dere mer.

Anonymkode: 659a9...499

[AnonymBruker]

Trenger de å skryte så fælt av rommene sine da? Har de et snev av empati, så holder de kjeft.

Anonymkode: 2b468...71a

[AnonymBruker]

Han er veldig opptatt at dette er barndomshjem til hans barn og det forstår jeg. Men dette er det eneste hjemmet mitt barn har også. Jeg har prøvd å snakke med sønnen min og vi laget rommet fint, kjøpte litt småting sånn at han føler at han får også noe nytt. 

Samboeren min synes at han har det bedre pga han får bo her hele tiden og de er her bare annenhver uke. Og at han skal føle seg heldig pga han fikk rom pga der vi leide før var mye styggere enn har i dette store huset. Ikke misforstå meg pga jeg tar alle kamper. det er ikke at jeg går rundt og bare tar imot alt drit. 

Jeg er bare lei av prøve å få en voksen man å forstå at dette er hjemmet vårt også. Vi skal feriere i hans feriehus også og der er det selvfølgelig min sønn og jeg som må tilpasse oss til deres regler. De har faste rutiner, aktiviteter og gjør ting som de synes er gøy og han er veldig opptatt at det skal forbli sånn. Er denne type oppførsel virkelig normalt når man flytter sammen med noen ?

Jeg har lyst at vi reiser på en neutral teritori ( vi har økonomi til det), lage våre felles regler, kose oss og føle at dette er oss og at alle er like verdt. men nei, han kan ikke ta fra barna favoritt feriestedet pga der de trives best. Pga alt stresset har jeg feriert med mitt barn alene med familien min og vi har hatt det veldig fint. Men vi er familie og det er på tide at vi ferier sammen.

ts 

Anonymkode: baac4...825

[AnonymBruker]

Dette er jo helt feil tenkt av mannen. Forstår hans synspunkt, men det blir veldig feil når dere sammen skal være en familie, og ditt barn er der 100%. Ditt barn bruker dermed rommet hele tiden, har automatisk flere ting (siden de andre har 50/50) og trenger faktisk bedre plass. Surt at mannen ikke setter behov ut fra behov, og ekkelt at de andre barna skryter slik av størrelsen på rommene. Min tanke er at mannen har det som man så fint kan kalle "skilsmissebarns-skyldfølelsessyndrom", hvor foreldre skjemmer bort (aka ødelegger) barna. Din samboer ønsker selvsagt at de skal trives når de er hos han, men siden han forskjellsbehandler barna på den måten, så vil jeg anbefale deg å tenke på ditt barns beste og se hvordan han reagerer. Et slikt forhold er kanskje ikke verdt det på sikt dersom din sønn så åpenbart blir behandlet feil.

Når det kommer til ferier, ser jeg også mannens synspunkt, samtidig som dere burde kunne ha ÉN felles tur som dere sammen har valgt, da for å kunne vise at dere vil få en bra tur da også. 

Du ser selv at deres behov blir satt til side. Samboeren din ser på dere som et tilskudd i familien, samtidig som han ikke ønske endring. Det blir veldig feil å tenke slik når man flytter sammen. 

Kunne dere tatt en prat om dette hvor du forklarer din opplevelse av dette? 

Anonymkode: 247c7...83b

[Hactar]

Dere behandles som gjester i hans og hans barns liv. Det kan ikke være slik at dere alltid må tilpasse dere fordi de andre er i flertall og var der først. Ikke hvis dere liksom skal være samboere.

Endret 28. mai 2016 av Hactar

[Stjerneku]

Når dere har flyttet sammen så blir jo dette ditt barns barndomshjem også, ikke bare hans barn. Derfor har også ditt barn krav på å bli behandlet deretter. 

Dere er også blitt en familie og da er det ikke rett at den ene halvdelen av familien skal føye seg helt etter den andres. At dere automatisk skal gli inn i deres tradisjoner og måter å gjøre ting på. Da er det på tyde å bygge noe nytt sammen, et fundament for dere som dere skal bygge deres liv på. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene. Da er jeg ikke helt urimelig. Jeg har ingen problem å tilpasse meg og derfor har vi flyttet inn til han. Jeg stiller opp for alle og virkelig prøver å være rettferdig.

Vi har snakket om det og han er ikke helt for forandringer.

Ts

Anonymkode: baac4...825

[AnonymBruker]

Vi har mine og dine barn, i perioder har mine barn bodd her mest, i andre perioder har hans barn bodd her mest. Vi har to store og to mindre soverom, og har løst det ved at de har byttet rom etter to år. Alle synest dette er en grei ordning. 

Kan legge til at jeg og mine søsken bidde sammen  med våre foreldre og hadde det på samme måte; byttet rom etter en viss tid. 

Vi diskuterte dette med barna når vi flyttet sammen og foreslo dette som et alternativ og at vi trakk lodd, funker fint som bare det. 

Har malt om litt og omrinnredet ved rombytte, passer fint siden de har vokst fra barn til tenåringer. 

 

Synest manneb din bør tenke seg om, hans løsning er IKKE rettferdig.

Anonymkode: bf87a...9dd

[AnonymBruker]

Rombytte høres ut som en lur løsning. 

Anonymkode: 2b468...71a

[FrøkenMånestråle]

Jeg kjenner jeg får vondt av sønnen din. Hvorfor i all verden flyttet du sammen med denne mannen uten at dere diskuterte dette mer på forhånd. Det er jo klart og tydelig at han vil prioritere sine barn og deres måte å gjøre ting på, fremfor å bestemme ting som en felles familie. 

[AnonymBruker]

Vi snakket ikke om rommene på forhånd pga han delte rommet med hans sønn og han var fornøyd. Endringer skjedde 1 år etter vi flyttet sammen. Plutselig begynte jeg å merke den siden av han som jeg har ikke sett før. 

Min sønn er en kjempe grei gutt , men han tåler ikke forskjellsbehandling. Her er det nok far eller mor som snakker med barna om arv osv. Pga de kommer med ,, voksne,, kommentarer som at de skal uansett arve huset og alt er deres. Far har også godt med penger sånn at arv dukker opp som tema. Min sønn har aldri vært opptatt av sånne ting og det har ikke forandret seg. Jeg prøver å dyrke viktige verdier i han. At det materielle er ikke det viktigste. Men jeg skjønner at det blir tung til tider for hans del også.

 

Anonymkode: baac4...825

[MapleSirup]

Jeg synes ikke de barna som er der annenhver uke har noen mindre rettigheter enn TS sin sønn. Deres far har bygget disse rommene til dem, så da skal de jo ha dem.

TS sin sønn må tåle å ikke stå først i køen her. 

[AnonymBruker]

Jeg synes mannen er idiot. Fordel rom etter alder. Bytt på hvor dere ferierer og ikke la han trumfe igjennom viljen sin hele tiden. Alle barna er faktisk like mye verdt.

Anonymkode: c6d47...f7a

[DoomCake]

Det gir jo bare mening at de eldste barna skal ha de største rommene. Så etterhvert som de flytter ut kan de yngre flytte inn der. Samme hvem som er biologisk i familie eller ikke. Synes dette er urettferdig ovenfor sønnen din, ts.