Noe man kan gjøre for å bli kvitt edderkoppfobi?

[AnonymBruker]

Altså, jeg vet alle sier det der med at man må eksponeres for frykten for å kunne bli kvitt den. 

Men det funker ikke helt sånn for meg... Jeg klarer jo ikke å komme i nærheten av dem, og ikke har jeg noen som kan presse meg heller! 

Noen som har råd??? Fy fader, kjennes som om jeg får hjertestans hver eneste gang  

Anonymkode: 75902...2a2

[AnonymBruker]

Det funker for deg med eksponeringsterapi om du vil det skal funke. Edderkopper i Norge er ikke giftige, så sånn sett har su intet å frykte. 

Kjøp deg en elektrisk fluesmekke, så får du kjapt utryddet krypene hjemme om det er der problemet ligger. 

Anonymkode: 67868...c36

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det funker for deg med eksponeringsterapi om du vil det skal funke. Edderkopper i Norge er ikke giftige, så sånn sett har su intet å frykte. 

Kjøp deg en elektrisk fluesmekke, så får du kjapt utryddet krypene hjemme om det er der problemet ligger. 

Anonymkode: 67868...c36

Jeg er jo motivert for at det skal funke, så det er vel ikke det det går på. Men jeg klarer jo ikke nærme meg dem helt av meg selv. Hyler og får helt panikk, så det går ikke at jeg skal tvinge meg selv. 

Er ikke stor hjelp i å gå rundt å forsøke å utrydde dem, for de kommer tilbake uansett. Problemet er at jeg er nødt til å møte dem hver eneste vår, sommer og høst, samme om jeg er hjemme eller på besøk hos andre. Det er nok for meg å se den henge utenfor døra til venninna mi, får helt noia liksom. 

Tror ikke man vet helt hva dette dreier seg om hvis man ikke har denne ekstreme panikken som jeg har  

Anonymkode: 75902...2a2

[Ulveedderkopp]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det funker for deg med eksponeringsterapi om du vil det skal funke. Edderkopper i Norge er ikke giftige, så sånn sett har su intet å frykte. 

Kjøp deg en elektrisk fluesmekke, så får du kjapt utryddet krypene hjemme om det er der problemet ligger. 

Anonymkode: 67868...c36

Dette er helt feil. Nesten ALLE edderkopper er giftige, også de i Norge. De har så klart ikke i nærheten like sterk gift som enkelte andre arter ute i verden, men gift har de likevel. De fleste edderkopper i Norge klarer ikke å bite gjennom huden. 

[AnonymBruker]

Et mål for meg hadde vært å kunne møte dem hengende rundt huset når jeg driver med hagearbeid og det å kunne sitte ute på terrassen i solnedgangene uten å få helt panikk når de plutselig henger der en halvmeter unna meg. 

Jeg vil det jo så gjerne, for det er ekstremt hemmende i hverdagen på denne tiden av året, å ikke kunne nyte utelivet skikkelig... Ganske sikker på at jeg ikke er alene om å ha det sånn!

- TS

Anonymkode: 75902...2a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulveedderkopp skrev:

Dette er helt feil. Nesten ALLE edderkopper er giftige, også de i Norge. De har så klart ikke i nærheten like sterk gift som enkelte andre arter ute i verden, men gift har de likevel. De fleste edderkopper i Norge klarer ikke å bite gjennom huden. 

Fy faen, nå skvatt jeg av bildet ditt. 

Anonymkode: 75902...2a2

[Ulveedderkopp]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Fy faen, nå skvatt jeg av bildet ditt. 

Anonymkode: 75902...2a2

Sorry, hehe. Er ikke særlig glad i edderkopper selv. Profilbildet var et forsøk på veldig mild eksponeringsterapi en gang i tiden.  

[Gjest Badebuksa]

Få deg kjellerleilighet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Badebuksa skrev:

Få deg kjellerleilighet.

Haha, max selvpining. 

Anonymkode: 75902...2a2

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg vet alle sier det der med at man må eksponeres for frykten for å kunne bli kvitt den. 

Men det funker ikke helt sånn for meg... Jeg klarer jo ikke å komme i nærheten av dem, og ikke har jeg noen som kan presse meg heller! 

Noen som har råd??? Fy fader, kjennes som om jeg får hjertestans hver eneste gang  

Anonymkode: 75902...2a2

Eksponeringsterapi er faktisk det eneste som virker på oss med denne fobien. Jeg klarte med svette og tårer å tåle de minste. De større har jeg bare innsett at jeg aldri vil takle. Men jeg har fått et helt annet liv hjemme etter at jeg kjøpte noe som heter trinol 810 og sprayer her og der et par ganger i måneden. Den virker lenge etter at man har sprayet. De dør på sekunder!

Anonymkode: 0de9d...c36

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksponeringsterapi er faktisk det eneste som virker på oss med denne fobien. Jeg klarte med svette og tårer å tåle de minste. De større har jeg bare innsett at jeg aldri vil takle. Men jeg har fått et helt annet liv hjemme etter at jeg kjøpte noe som heter trinol 810 og sprayer her og der et par ganger i måneden. Den virker lenge etter at man har sprayet. De dør på sekunder!

Anonymkode: 0de9d...c36

Ah, takk for tips!  

Kanskje det bare er sånn at man aldri vil klare de store edderkoppene.. om man har skikkelig edderkopp-angst. 

Eksponeringsterapi funker jo ikke når man ikke har noen til å hjelpe seg, iallefall ikke i mitt tilfelle. Får meg ikke til å nærme meg dem, er som å prøve å trykke sammen to brikker med motsatt magnetfelt.. eller hva det heter. 

Anonymkode: 75902...2a2

[Gjest Loverdose 2.0]

28 minutter siden, Badebuksa skrev:

Få deg kjellerleilighet.

Har man edderkoppfobi vil man bli nervevrak av å bo i en kjellerleilighet. Eksponering er nøkkelen, men det er da måte på eksponering. 

Jeg føler med deg TS, har selv ekstrem edderkoppfobi. Jeg får enten panikkanfall eller besvimer om jeg bare ser en i rommet jeg befinner meg i. Er dermed ganske innlysende at jeg ikke kan gjøre hagearbeid, sitter ikke på verandaen på sommeren, jeg tør faktisk ikke gå utfor inngangsdøra når det er mørkt på våren og sommeren heller (edderkoppene har en tendens til å ramle ned foran døra her jeg bor har jeg funnet ut). Jeg sliter også med å drepe en om jeg ser en, jeg vil jo ikke nærme meg svinet og hjertet hopper over et par slag når jeg ser den beveger seg eller kryper sammen. 

Du kan gå i behandling for edderkoppfobi, men husk at eksponering er den terapiformen som fungerer. Du kan eventuelt prøve i det små selv ved å skrive ut bilder av små edderkopper og henge dem opp foran PC'en, senga, på soveromsdøra og slike ting slik at du blir vandt til å se dem. Nå tenker jeg små, "søte" edderkopper og ikke disse ekle, svære. Etterhvert som du greier å gå inn og ut av døra i noen dager uten å kveppe eller få skjelvinger når du ser på bildene, kan du skrive ut nye bilder, da av større edderkopper. Du skjønner tegninga. Når du er vandt til å glo på både taranteller, husedderkopper og de største typene kan du prøve å holde en liten. En babyedderkopp. Etterhvert som du blir komfortabel med det, øk størrelsen på edderkoppene du holder. 

Eventuelt kunne du prøvd å studere og holde en tarantell. En kompis av meg har tarantell og jeg har faktisk tatt på rumpa på den. Den var utrolig ekkel, men jeg studerte den når den var i buret og har faktisk matet den også. Innså etterhvert at jeg ser litt annerledes på en tarantell og en stor husedderkopp (de tykke svarte med lange bein). Ville før holdt en tarantell enn en slik en, virkelig.

[AnonymBruker]

Dere, jeg tror at eksponering er det som funker altså, er bare at jeg ikke greier det på egen hånd - TS

Anonymkode: 75902...2a2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Loverdose 2.0 skrev:

Har man edderkoppfobi vil man bli nervevrak av å bo i en kjellerleilighet. Eksponering er nøkkelen, men det er da måte på eksponering. 

Jeg føler med deg TS, har selv ekstrem edderkoppfobi. Jeg får enten panikkanfall eller besvimer om jeg bare ser en i rommet jeg befinner meg i. Er dermed ganske innlysende at jeg ikke kan gjøre hagearbeid, sitter ikke på verandaen på sommeren, jeg tør faktisk ikke gå utfor inngangsdøra når det er mørkt på våren og sommeren heller (edderkoppene har en tendens til å ramle ned foran døra her jeg bor har jeg funnet ut). Jeg sliter også med å drepe en om jeg ser en, jeg vil jo ikke nærme meg svinet og hjertet hopper over et par slag når jeg ser den beveger seg eller kryper sammen. 

Du kan gå i behandling for edderkoppfobi, men husk at eksponering er den terapiformen som fungerer. Du kan eventuelt prøve i det små selv ved å skrive ut bilder av små edderkopper og henge dem opp foran PC'en, senga, på soveromsdøra og slike ting slik at du blir vandt til å se dem. Nå tenker jeg små, "søte" edderkopper og ikke disse ekle, svære. Etterhvert som du greier å gå inn og ut av døra i noen dager uten å kveppe eller få skjelvinger når du ser på bildene, kan du skrive ut nye bilder, da av større edderkopper. Du skjønner tegninga. Når du er vandt til å glo på både taranteller, husedderkopper og de største typene kan du prøve å holde en liten. En babyedderkopp. Etterhvert som du blir komfortabel med det, øk størrelsen på edderkoppene du holder. 

Eventuelt kunne du prøvd å studere og holde en tarantell. En kompis av meg har tarantell og jeg har faktisk tatt på rumpa på den. Den var utrolig ekkel, men jeg studerte den når den var i buret og har faktisk matet den også. Innså etterhvert at jeg ser litt annerledes på en tarantell og en stor husedderkopp (de tykke svarte med lange bein). Ville før holdt en tarantell enn en slik en, virkelig.

Huff, besvime eller få panikkanfall gjør ikke jeg da, så da har du det kanskje hakket verre? Men ille er det jouansett  

Og jeg kjenner meg igjen i det du skriver, første edderkoppen jeg møtte i vår var en feit jævel som datt ned rett foran trynet på meg når jeg åpnet døra mi. Og det var rett før en eksamen så det passet jo jævlig bra. 

Jeg sliter også med å drepe de, synes det er en god idé med disse greiene som du kan fange de i (sånn greier med langt skaft), men jeg får heeelt noia bare av å vite at de er i andre enden av det jeg holder i. Dersom jeg prøver å slå de med en avis f.eks så blir de jo alt for nærme pluss at jeg takler ikke det griset som kommer av det etterpå, og det å hive ut denne infiserte avisen... 

Ikke en dårlig idé dette med selveksponeringa av bildene, takk! skal prøve det. 

Anonymkode: 75902...2a2

[AnonymBruker]

Og til det med taranteller: Jeg tror også at jeg heller ville ha holdt en slik enn, enn en husedderkopp  merkelig nok... Men det er bare noe med at de er på en måte litt "kjæledyr", disse svære og hårete som så mange har i huset sitt. Sære greier.

Anonymkode: 75902...2a2

[Gjest Loverdose 2.0]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Huff, besvime eller få panikkanfall gjør ikke jeg da, så da har du det kanskje hakket verre? Men ille er det jouansett  

Og jeg kjenner meg igjen i det du skriver, første edderkoppen jeg møtte i vår var en feit jævel som datt ned rett foran trynet på meg når jeg åpnet døra mi. Og det var rett før en eksamen så det passet jo jævlig bra. 

Jeg sliter også med å drepe de, synes det er en god idé med disse greiene som du kan fange de i (sånn greier med langt skaft), men jeg får heeelt noia bare av å vite at de er i andre enden av det jeg holder i. Dersom jeg prøver å slå de med en avis f.eks så blir de jo alt for nærme pluss at jeg takler ikke det griset som kommer av det etterpå, og det å hive ut denne infiserte avisen... 

Ikke en dårlig idé dette med selveksponeringa av bildene, takk! skal prøve det. 

Anonymkode: 75902...2a2

Jeg er ganske fanatisk, så fanatisk at folk rundt meg syns det er patetisk. Jeg tar ingen sjanser på å møte på en edderkopp, for å si det slik. Skrekken er helt sinnssyk. 

Skjønner hva du mener. Jeg har støvesugd en edderkopp èn gang, og da var jeg redd for at den plutselig skulle stå på hånden min for eksempel, selv om det ikke er logisk i det hele tatt. Jeg kastet opp når jeg var ferdig fordi jeg gråt så mye og jeg brukte kanskje en time bare på å få støvesugd den! Støvsugeren ble så klart kastet etterpå. Nå har jeg sentralstøvesuger så det er ikke aktuelt å støvesuge en edderkopp nå. Invester i en insektspray og spray på den og gå der ifra, når du kommer tilbake er den sannsynligvis død og beveger ikke lenger på seg. Dette har jeg gjort de gangene jeg ikke har hatt noen som kan ta den for meg (jeg har faktisk hentet folk for å ta edderkopper som har kommet inn i huset mitt flere ganger, en gang kjørte jeg en halvtime for å plukke opp en kompis som kunne fjerne den haha). Igjen, jeg er livredd dem.  

Håper det fungerer litt i det minste. Og som sagt kan du få hjelp i form av terapi mot denne skrekken, da hjelper noen andre deg med eksponeringen, siden det kan være vanskelig/umulig å klare det selv. Eventuelt bli kjent med noen som har edderkopper som en stor interesse, kan tenke meg at de er flinke på dette punktet (om de greier å respektere redselen din, da).  

[Gjest Badebuksa]

Nei, man blir ikke gal av kjellerleilighet, det er bare sunn eksponering.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Badebuksa skrev:

Nei, man blir ikke gal av kjellerleilighet, det er bare sunn eksponering.

Det tror jeg neppe det hadde vært for meg, kjenner meg selv.

Anonymkode: 75902...2a2

[Leo]

Prøv et par netter i telt i Okavangodeltaet. Beveger du deg ut av teltet nattestid venter det krokodiller og grinete flodhester, så det tar ikke lang tid før du foretrekker edderkoppene. Som for øvrig er på størrelse med hånden din. Vanlige, norske edderkopper kommer til å være din minste bekymring etterpå!

[stan]

Hva er greia? 

Edderkopper er jo bare kule.