Jeg jobber som sykepleier, jeg ER ikke sykepleier 24/7! Og jeg er heller ikke LEGE!

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier og jeg liker jobben min godt. Når jeg er ferdig på jobb går jeg ut av min rolle som sykepleier og blir et helt vanlig menneske. MEN dette er vist vansjelig for alle å forstå, folk synes det er i orden å faktisk vise meg et bilde på telefonen av deres grønne flytende bæsj, spørre meg spørsmål som tydeligvis bør svares av en lege som har foretatt en undersøkelse av personen eller å fortelle om deres underliv og plager. Dette gjør både min familie og svigers familien min, jeg svarer at dette må du ta med din lege som kjenner din historie eller at jeg ikke er kvalifisert til å svare på dette. Dette har vært mine standard svar for å prøve å avvise på en hyggelig måte og å unngå intime og udelikate detaljer. Nå skjer dette nesten hver gang jeg møter dem, og jeg blir så lei! Opplever dere andre sykepleiere eller annet helsepersonell det samme? Hva svarer dere og synes dere det er ok at samtalene deres på fritiden går i å høre på andres bekymringer om avføring og underlivssopp? Som privatperson så går det over min komforsone å snakke om slikt, på jobb er det helt ok for jeg har ikke familierelasjon til pasienten... Hva tenker dere?

Anonymkode: 68022...84a

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg er bankmann og fondsforvalter. Blir rent ned av folk som spør om råd hele tiden.

 

Men blir jeg lei? Nei. Elsker dette.

Anonymkode: 7e335...168

[AnonymBruker]

Du må bare si at det går utenfor din komfortsone og vil ikke ha sånne spørsmål.

selv hjelper jeg familiemedlemmer og nære venner med sår o.l, hvis de ønsker at jeg skal se om det er infeksjon i det for eksempel, og så gir jeg råd til sårstell. Jeg kan godt gi råd om soppinfeksjon også. Det er ikke ekkelt i mine øyne. 

 

Anonymkode: 31eb3...649

[AnonymBruker]

Skjer ganske ofte, spesielt da når det kommer til eldre familiemedlemmer. Jeg stiller aldri noen diagnoser på dem, men ber dem om å ta det opp med sin fastlege. Jeg tror at som oftest vil folk bare at noen skal høre på dem og da føler de seg litt i overkant komfortable dersom de vet at du er vant til å snakke detaljert om luftavgang, avføring og oppkast på jobben. 

Anonymkode: 770f3...240

[AnonymBruker]

Du er sykepleier, det kommer du ikke unna. Det er du døgnet rundt. Det betyr ikke at alle skal komme til deg med alsakens sykdommer. Men på samme måte som jeg er realist er det meg de spør om det jeg kan. Deal med det. 

 

Anonymkode: 0602e...e00

[Ferny]

Da sier du bare - jeg synes du skal gå til fastelegen med problemet ditt. Det er helt normalt at leger sier det, i stedet for å gjøre en mer eller mindre "hastverksvurdering" basert på et bilde eller en rask oppsummering av et eller annet problem der og da.

Men så finnes det de som faktisk frivillig tar på seg "legefrakken" utenfor jobben også. Hadde en nabo som kunne tilby seg å skrive ut antibiotika etter å ha spurt om jeg var syk (så vel syk ut). Spurte hvor lenge jeg hadde hatt feber, hvor høy, hvor jeg hadde vondt osv. Og dette var da vi møttes tilfeldig i hagen liksom... jeg var ikke den som oppfordret til en slags konsultasjon.

Jeg liker best den siste sorten... men hadde nok selv valgt å ta på meg den første rollen. Så full forståelse for at du bare hadde sagt at du ikke ville svare... er en grunn til at man har egen fastlege liksom.

[Glitnir]

Dette gjelder jo i mange yrker. Selv er jeg advokat, og får spørsmål i den gata av både familie, venner og bekjente i ett sett - også langt utenfor mine spesialområder. Plager meg ikke, med mindre de forventer at jeg nærmest skal føre rettssak gratis for dem. Og svarer om jeg kan. 

[melatonin]

Jeg får spørsmål fra bestemora til mannen min om når hun skal dø... Går altså fra å være sykepleie til å være den allvitende gud.  Pleier og å svare at de må ta det med legen hvis det er noe jeg ikke kan svare på. Kan så klart gi råd om småting, men aldri om medisiner. Noen ganger så blir det reint ekkelt hvis folk skal fortelle om alt, som da min svigerfar fortale om underlivsplagene til min svigerinne under hennes svangerskap, det ble helt feil for meg! Og når det var forventer at jeg skulle følge den gamle bestemora til min svoger på do under en dåp. Da sa jeg nei! Ikke hadde jeg hansker og ville ikke stå å få dritt på bunaden min, i verste tilfellet. En ting er å titte på et utslett, et sår eller gi et råd, men et sted går grensen. Og gjerne litt før man må tørke fremmede i rompa på fritiden.

[AnonymBruker]

Jeg er lege. Forstår jo tildels at jeg får spørsmål på privaten også, da helse er noe som opptar folk mest. Men denne familien din høres noe underlig ut med dette. 

Anonymkode: f002c...3d8

[Gjest noe tilfeldig]

Er sykepleier, får ofte spm om helserelaterte ting, har også stilt opp i diverse møter med sykehus osv for familiemedlemmer som har vært usikker på ulike ting, det er null stress. Har familiemedlemmer som har gitt detaljert beskrivelse av avføringa si, synes selvfølgelig ikke det er det kuleste tema i verden når man sitter i middagsselskap, men ser egentlig bare det komiske i det, og svarer som du at enkelte ting må de ta med lege, og at  sykdomsprat ikke passer i alle anledninger. 

[AnonymBruker]

Jeg får også sånne spørsmål og jeg er vernepleier Jeg svarer på det jeg vet jeg kan, og innen rimelighetens grenser for venner og familie, men utover det får folk faktisk gå til legen. Jeg vil faktisk ikke se på bildet av den grønne utfloden din. Stirrer folk oppi dåsa mer enn nok på jobb takk:P Men sånn er det med mange yrker; mannen min er jobber med IT, og alle maser på ham om pc-hjelp og som det gjerne må legges en god del arbeid i uten å få så mye som et takk. Folk bare forventer. Det er greit å gjøre tjenester altså, men et sted må grensen gå.

Anonymkode: e25ca...711

[AnonymBruker]

Jeg jobber med data, og ja, alle i familie/venner kommer med sine problemer de har støtt på, som kan være grunn A, grunn B, grunn C osv for hva som er årsaken til problemet, så oftest må man se på pc`en selv. Så da kommer de lykkelige med sin pc, det kan ta alt fra 10 min til et par-tre kvelder å få fiksa det, men får man noe kompensasjon for det,?! Nei! for du er jo interessert i data og sitter sikkert med data greier om kveldene allikevel 

Anonymkode: 184c3...4e8

[stan]

Ta det positivt. Du har tydeligvis en jobb folk ser behovet for. De har tiltro og tillit til deg. 

Jeg er matematikk lærer, og alle har et stort behov for å skryte av hvor dårlig de er i matematikk. 

[Pås]

Omvendt for meg... Jeg har flere sykepleiere i familien, men går naturligvis til legen hvis det er noe galt. Utfordringen er da at sykepleierne i etterkant kan fortelle meg at legens diagnose er feil, at medisinen jeg får ikke kan brukes, og de blir sure dersom jeg velger å følge legens råd og ikke deres. Dette har hendt flere ganger...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stan skrev:

Ta det positivt. Du har tydeligvis en jobb folk ser behovet for. De har tiltro og tillit til deg. 

Jeg er matematikk lærer, og alle har et stort behov for å skryte av hvor dårlig de er i matematikk. 

Synd de ikke er bedre betalt når det er sånn behov for dem:P

Ps. Jeg er skikkelig dårlig i matte

Anonymkode: e25ca...711

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pås skrev:

Omvendt for meg... Jeg har flere sykepleiere i familien, men går naturligvis til legen hvis det er noe galt. Utfordringen er da at sykepleierne i etterkant kan fortelle meg at legens diagnose er feil, at medisinen jeg får ikke kan brukes, og de blir sure dersom jeg velger å følge legens råd og ikke deres. Dette har hendt flere ganger...

Snakker du om en person som gjorde det en gang eller?

Anonymkode: b7339...c44

[AnonymBruker]

skjønner at det er slitsomt, og dette vil du stort sett oppleve uansett hvilke yrke du har. Jeg tar meg selv i å være en av de irriterende til stadighet. Spør min venninnes mor hva som er mest effektivt for å få bort flekker på teppe (hun jobber i renhold) og hvilke fond som er lurest å spare i til min svoger. 

Anonymkode: aac0b...ff3

[AnonymBruker]

Dette skjer også med meg. Jeg pleier å svare, så fremt jeg føler jeg har kompetanse nok til det. Er jeg ikke sikker så beklager jeg, sier at det er utenfor min kompetanse og råder dem til å bestille en time hos fastlegen. Jeg pleier forsåvidt å nevne fastlege nesten hver gang jeg gir informasjon også. Rett og slett så de skal vite at jeg ene og alene som sykepleier aldri kan gi dem et 100% sikkert svar. 
Men jeg liker ikke når personer snakker konstant om helsen sin når jeg er tilstede, ved middager o.l. Det er ikke slik at helse er det eneste temaet jeg liker å prate om i besøk. Og så liker jeg hvis personen spør om det er greit at de tar opp et spørsmål med meg, for høflighetens skyld. Og så foretrekker jeg at dem takker når jeg har svart dem. Noe som er høflig i en hver setting når man spør personer om råd  Noen tar det for gitt at man svarer på alt etter jobb. 

Anonymkode: ecf9e...1db

[Mousj]

Jeg er lærer, må forsvare ferie/avspassering  i alle situasjoner, og blir bedt om både råd og blir kjeftet på for andre lærere sine leksevaner. Men det plager meg ikke, Jeg har ikke skott mellom mitt yrkesliv og privatliv.

[AnonymBruker]

Folk vil alltid spørre og fortelle. Det er opp til deg å stoppe dem. Du har MANGE anledninger til å stoppe dem før de er ferdige med å redegjøre for sine plager. 

Eventuelt kan du ta det opp med dem og si at du ønsker at dette tar slutt. 

Anonymkode: 2a65a...aeb