Er det noen som har blitt forlatt til fordel for en ny dame/mann?

[AnonymBruker]

Jeg tok det veldig tungt, og veldig personlig. Husker jeg følte på en enorm mindreverdighetsfølelse og begynte å kompensere for dette på en ganske destruktiv måte. Det ironiske med det hele var at jeg over en lengre periode med eksen prøvde å finne en ok måte å forlate ham på. Jeg hadde ikke vært forelsket i ham på mange år, og tror heller ikke jeg elsket ham på slutten. Men det at det fantes noen bedre for ham der ute tok jeg som en universell sannhet; du vil alltid være et dårligere alternativ, en nummer 2.

Det tok mange år før jeg kom helt over hendelsen -i den grad at jeg ikke får besk smak i munnen av det- men fortsatt har jeg vansker med å stole fullstendig på min nåværende samboer. Forventer liksom at han skal finne seg en ny:) 

 

Anonymkode: fd287...7ec

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Var i et lengre forhold og siste året var det dårlig, vi pratet egentlig aldri sammen. Hele april hadde han holdt på med ei jente. Og i et år før det hadde de hatt kontakt på forum og nett. Starten av mai så dumper jeg han fordi jeg aner at noe foregår. To dager etter, før jeg har flyttet ut finner jeg ut av det forholdet,  hvor lenge det har vart og han dro rett til henne.

Dette er 2 år siden. Det å ha tillit til typen jeg har nå er vanskelig.

Anonymkode: a1707...4f8

[Calleia]

Ja, det har jeg.. Men det er veldig mange år siden..

Han slo opp med meg, og sa rett og slett at han ønsket å prøve seg på xxxxx isteden..

Etter to uker ville han tilbake, men da var det for sent gitt... 

[AnonymBruker]

Ja. Vi var visst det ultima paret. Forstod jeg på folk senere. Vel hadde vi problemer som andre. Han begynte å stelle seg selv veldig mye. Nøye på klær osv. Gikk på byen når det passet han. Kom ikke hjem fra jobb osv. Hadde mistanker, men ville vel ikke se det. Ingen sa noen ting. Så var det ei dame i bygden som var veldig omsnakket og utskjelt. 4 unger med 4 ulike menn. På stedets eneste pub hver kveld. Barnevernet inn i bildet. Bla dro hun fra ungene. Det var veldig mye med denne damen. De mennene hun fikk unger med, og omgitt var slake uten jobb osv. Vet ikke hvor mange samboere hun hadde på 2 år. Tiden gikk, så ble jeg akutt syk. Jeg fikk ikke tak i min mann, og måtte betale om hjelp til det. Naboer tok ungene og jeg ble innlagt. Så spurte jeg har or de fant han. Joda, han var hos bygdas utskjelte. Sjokket ble større enn stort.  Når jeg lå i narkose, dro han med ungene der. Ble oppvask ut av en annen verden. Viste seg at de hadde hatt et forhold i lange tider. Ingen skjønte hva han tenkte på. Jeg nektet han å ha ungene  hos henne. Ble ikke aktuelt. Han fikk ha de hjemme, så kunne jeg gå ut. Så da nektet han å ha ungene også.  Vi ble skilt, alt sto på meg så det ble ikke en krone. Noe jeg forsto skuffet beta hans. Hun var vant til å leve på menn. Og trodde det skulle bli en fin sum å feste og reise til Syden for. Så da tok det forholdet slutt. Ser hun på Facebook innimellom med teite sydenbilder osv. To av hennes barn vil ikke ha noe med henne å gjøre i dag. Han fikk som fortjent. 

Anonymkode: b9bfc...b04

[tingeling]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir bare så feil. Du hindrer barna i å treffe sin far og den nye damen. Hva er negativt med at de møter sin far og sin nye hverdag så snart som mulig?

Han "drar" heller ikke den nye dama inn i livene deres.

I tillegg er du redd for at barna skal føle seg sviktet og forlatt. Veldig rart at du føler det, når det er du som er skyld i at det blir slik ved å nekte barna å dra til sin far.

Bitterhet, lang vei. Og barna blir som vanlig den skadelidende part.

Anonymkode: 16a5d...daa

Har en venninne i samme situasjon som hun du svarte her. Hun og eksmannen har fått klar beskjed fra både psykolog og familievernkontoret  om at det ikke er bra å introdusere noen nye partnere før det har gått minst ett år. Et brudd er en stor sorg for mange barn og sjansen for at de takler det godt er mye større hvis det ikke kommer noen ny inn. Så det er helt fornuftig å be om at faren møter barna uten at ny partner er med. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, tingeling skrev:

Har en venninne i samme situasjon som hun du svarte her. Hun og eksmannen har fått klar beskjed fra både psykolog og familievernkontoret  om at det ikke er bra å introdusere noen nye partnere før det har gått minst ett år. Et brudd er en stor sorg for mange barn og sjansen for at de takler det godt er mye større hvis det ikke kommer noen ny inn. Så det er helt fornuftig å be om at faren møter barna uten at ny partner er med. 

Vrøvl.

Barn tilpasser ser og adapterer mye raskere enn voksne. Det er ingen grunn til at barna skal gå fra den situasjonen de hadde, til en situasjon der det bare er rart, for så å gå til enda en situasjon igjen, der det skal introduseres og normaliseres. Galskap å bruke et år på å ikke introdusere, barna blir vant med det, og så etter et år er det enda en ny situasjon igjen..

Her kan det lett hoppes over det midterste steget. men dette forutsetter jo at foreldrene er vettuge og ikke oppfører seg som hodeløse høns, som oftest dessverre er tilfellet...

Anonymkode: 16a5d...daa

[AnonymBruker]

Ja, han forlot meg for en yngre kvinne. Vi var gift i 20år. Nå skal de gifte seg.

Jeg vil aldri ha en mann igjen. Jeg klarer meg fint uten.

Anonymkode: 85291...42d

[Theano]

Ja, etter 10 år og ett barn sammen. Han traff henne i januar i år, utviklet følelser for henne, fortalte meg det i mars, ble enige om å gi forholdet vårt en mnd på å "reddes", han var utro i denne perioden, jeg flytta ut i april sammen med barnet. Hun flytta inn hos han denne uka.

Bestemte meg tidlig for at jeg setter barnet før egne behov, så samarbeidet funker. Men etter at alle løgner har kommet frem er jeg ute etter å sette kjepper i hjulene. Vanskelig å finne måter som ikke går ut over barnet. 

Jeg har det faktisk bra, karma vil meg godt☺️ Det er svært kort tid siden bruddet, men gikk overraskende raskt å komme seg videre i livet😃 Nå skal det sies at jeg er lite langsint og har et positivt lynne☺️

[AnonymBruker]

Den 27.5.2016 at 10.48, AnonymBruker skrev:

Det er ikke greit at han  har flyttet rett inn til en ny, det er veldig dumt av han med tanke på hans forhold til barna og hva som kan skje med senvirkninger (hvor lenge vil forholdet holde, må barna oppleve et nytt brudd?). Skjønner at det er vondt og vanskelig for deg. Men når situasjonen først er som den er så gjør du ting bare verre for ungene ved å nekte han samvær med dem der. Altså skaden for barna har allerede skjedd. Samlivsbruddet er et faktum. Hva skjer om faren presenterer dem for ny dame? Vel, 9-åringen kommer til å "skjønne" at det er faren som er skyld i at dere to ikke er sammen, men det vet han kanskje allerede? Eller hvilken grunn har du gitt til barna for at de ikke får besøke faren sin? Mens sånn som det er nå så er du fort "den slemme" som gjør at de ikke kan møte pappa... Barna trenger faren sin, selv om han gjør noen dumme valg.

Anonymkode: 99887...bef

Hun nekter ikke far samvær. Les hva hun skriver.

Anonymkode: 62d6d...5ac

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun nekter ikke far samvær. Les hva hun skriver.

Anonymkode: 62d6d...5ac

Hun sier heller ikke noe om at han kan treffe dem der uten at hun er tilstede. Det kan godt være årsak til at han ikke kommer på besøk. Vi vet lite om hva som er deres situasjon, og hun har heller ikke deltatt i tråden etterpå for å forklare mer. La henne gjøre det før vi spekulerer videre!

Anonymkode: ff2ce...4ce

[AnonymBruker]

Ja. Ca 5 år siden. Samboeren gjennom 3 år begynte å oppføre seg rart etter å ha startet i ny jobb. Ville ikke ha sex etc. Jeg ville kjøpe en tredemølle på Finn og vi skulle hente den en kveld. Da vi var på vei til å gå stoppet han ved utgangsdøra og sa at vi kunne ikke hente tredemølla fordi han ville gjøre det slutt. Ble kjempelei meg og måtte flytte ut og hele pakka. Han nektet for å ha truffet noen andre, men plutselig stod det jo på Facebook. Ca to uker etter at jeg flyttet ut, i et forhold med... Og navnet på en som jobbet i samme selskap. Det hjalp ikke at noen hadde kommentert "gratulerer, var det hun du traff i julen?"eller noe i den dur (altså mens vi da fortsatt var sammen). 

Var knust, men fikk meg ny leilighet og jobb i byen jeg kommer fra, heldigvis langt unna så ingen fare for å støte på hverandre. Etter et år dukket det opp i feeden min (hadde fortsatt felles venner på Facebook) at han om få timer skulle møte sin datter, som hans elskede kone lå og fødte akkurat nå. De somlet ikke bort tiden. Seks måneder etter det igjen stod han plutselig som single, de var de skilt. 

Jeg tror jeg kan være glad til. Ble ingen tredemølle da

Anonymkode: 6f23b...094

[tingeling]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vrøvl.

Barn tilpasser ser og adapterer mye raskere enn voksne. Det er ingen grunn til at barna skal gå fra den situasjonen de hadde, til en situasjon der det bare er rart, for så å gå til enda en situasjon igjen, der det skal introduseres og normaliseres. Galskap å bruke et år på å ikke introdusere, barna blir vant med det, og så etter et år er det enda en ny situasjon igjen..

Her kan det lett hoppes over det midterste steget. men dette forutsetter jo at foreldrene er vettuge og ikke oppfører seg som hodeløse høns, som oftest dessverre er tilfellet...

Anonymkode: 16a5d...daa

Så du har mer greie på dette enn det barnepsykologer og familiekontoret har? 

Et raskt søk ga meg rekker av resultater som sier at man skal vente minst et år og at hastverk kan virke ødeleggende. Her er et eksempel:

http://www.nrk.no/livsstil/--vent-med-ny-familie-i-tre-ar-1.6318789

 

Tenker jeg hører mer på ekspertene enn en anonym bruker på KG  

[AnonymBruker]

Ja. Det var helt forferdelig. Vi hadde vært sammen i seks år, fem år som samboere. Han begynte i ny jobb, og der traff han en annen dame. Et par måneder fortalte han det, og jeg gikk rett i kjelleren. Følelsen av at han var sammen med henne, koste seg og var nyforelska, mens jeg lå hjemme i senga vår og gråt var noe av det verste jeg har opplevd. Alt jeg tenkte på var hva de gjorde. Så de på favorittfilmen hans? Spiste de det samme vi pleide å gjøre på lørdagskvelden? Slike spørsmål gjorde meg nesten gal. Det verste med det hele ser og da var at hun virket som en perfekt match for han. De hadde mange av de samme interessene. Begge spiller gitar og er musikkinteresserte, de var opptatt av engelsk fotball og heide på det samme laget. Hun var opptatt av trening og var høy, pen og slank. Ut i fra bilder de legger ut på sosiale medier virker det som om de trives kjempegodt sammen. De reiser på fotballturer sammen, går fjellturer og alt de han ville mens vi var sammen. Hadde jeg kunne anta at det var et forhold som ikke ville vare kunne jeg ha trøstet meg med det, men hun virker som den store kjærligheten. Nå er de gift og fikk nylig en søt liten jente.

Nå er det et par år siden, og jeg har det mye bedre. Nå har jeg innsett at jeg var ganske egoistisk som var så lei meg over at han hadde det bra, men når man er så langt nede er alle rasjonelle tanker langt borte. Jeg unner han å være sammen med en kvinne han har det mye bedre med. Jeg vil jo at han skal ha det bra, han er jo en flott mann, og da er jeg glad hun kan tilby han det jeg ikke kunne. Jeg har ny kjæreste jeg har det kjempefint med, men opplevelsen min med eksen gikk veldig utover tilliten min. Før eksen min forlot meg stolte jeg veldig på han, og tenkte aldri på at noe kunne ødelegge for det vi hadde. Nå er det vanskelig å la være og tenke på at kjæresten min kanskje finner en annen han trives bedre med. Det syns jeg er veldig dumt, men jeg jobber med det. Jeg har fått en mye større frykt for å bli forlatt enn jeg hadde før.

Anonymkode: 92069...6c6

[AnonymBruker]

Den Friday, May 27, 2016 at 22.45, AnonymBruker skrev:

Vrøvl.

Barn tilpasser ser og adapterer mye raskere enn voksne. Det er ingen grunn til at barna skal gå fra den situasjonen de hadde, til en situasjon der det bare er rart, for så å gå til enda en situasjon igjen, der det skal introduseres og normaliseres. Galskap å bruke et år på å ikke introdusere, barna blir vant med det, og så etter et år er det enda en ny situasjon igjen..

Her kan det lett hoppes over det midterste steget. men dette forutsetter jo at foreldrene er vettuge og ikke oppfører seg som hodeløse høns, som oftest dessverre er tilfellet...

Anonymkode: 16a5d...daa

Så et nek som deg vet bedre enn de som jobber på FVK'et? Tror ikke heisen går helt opp i toppetasjen hos deg 😣

Anonymkode: 95ff8...5c5

[AnonymBruker]

20 timer siden, tingeling skrev:

Så du har mer greie på dette enn det barnepsykologer og familiekontoret har? 

Et raskt søk ga meg rekker av resultater som sier at man skal vente minst et år og at hastverk kan virke ødeleggende. Her er et eksempel:

http://www.nrk.no/livsstil/--vent-med-ny-familie-i-tre-ar-1.6318789

 

Tenker jeg hører mer på ekspertene enn en anonym bruker på KG  

Tenker jeg hadde sett situasjonen an der og da og ikke vært et nek som måtte slavisk gjøre som et program på NRK sier.

Alle er ikke like vet du. ditt brød.

Anonymkode: 16a5d...daa

[tingeling]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker jeg hadde sett situasjonen an der og da og ikke vært et nek som måtte slavisk gjøre som et program på NRK sier.

Alle er ikke like vet du. ditt brød.

Anonymkode: 16a5d...daa

På hvilken måte tenker du at jeg er et brød? 

Linken i innlegget viste ett eksempel, men det er ikke ikke vanskelig å finne flere. Kan du vise til noen ( med kunnskap om barn - ikke bare "en du kjenner") som sier at det er lurt å introdusere ny partner med en gang?

Er forøvrig svært klar over at alle ikke er like, men for svært mange barn er en skilsmisse en stor sorg selv om de gir uttrykk for det på ulikt vis. Sjansen for at de skal bli glad i den nye partneren er antageligvis også større hvis de ikke opplever at den nye er årsaken til bruddet. 

Når voksne vil introdusere ny partner til barna kort tid etter bruddet med forrige partner så handler det veldig ofte om at de er blendet av sin egen forelskelse og ikke at det er fornuftig eller til barnas beste. 

[Gjest smilejenta]

Den 26.5.2016 at 16.34, AnonymBruker skrev:

Skjedde med meg for 3 mnd siden. Jeg er utrolig lei meg fremdeles, men greier å ta meg sammen på dagtid. Vi har to sønner på 4 og 9 år. Han flyttet rett inn til hun nye og jeg har nektet han å ha barna der hjemme. Det bør gå hvertfall ett år før han drar den nye dama inn i livene deres. De har bare samvær et par ganger i måneden fordi han nekter å komme hjem hit for å være sammen med dem. Han mener jeg er urimelig som ikke vil la henne møte barna, "det tåler de vel helt fint". Og han vil ikke få seg en egen leilighet for å ha barna i heller, så jeg er litt lost i forhold til hva jeg bør gjøre. Er veldig redd for at barna skal føle seg sviktet og forlatt.

Anonymkode: 8f800...1b2

Men skal du aldri bli sammen med en mann igjen? Hva gjør du da liksom? Hvor går barna, de kan ikke dra til far for der er den nye dama og hos deg kan ikke den nye mannen komme for dobbeltmoralske er vi heller ikke?

[AnonymBruker]

Den 27.5.2016 at 21.53, AnonymBruker skrev:

Ja. Vi var visst det ultima paret. Forstod jeg på folk senere. Vel hadde vi problemer som andre. Han begynte å stelle seg selv veldig mye. Nøye på klær osv. Gikk på byen når det passet han. Kom ikke hjem fra jobb osv. Hadde mistanker, men ville vel ikke se det. Ingen sa noen ting. Så var det ei dame i bygden som var veldig omsnakket og utskjelt. 4 unger med 4 ulike menn. På stedets eneste pub hver kveld. Barnevernet inn i bildet. Bla dro hun fra ungene. Det var veldig mye med denne damen. De mennene hun fikk unger med, og omgitt var slake uten jobb osv. Vet ikke hvor mange samboere hun hadde på 2 år. Tiden gikk, så ble jeg akutt syk. Jeg fikk ikke tak i min mann, og måtte betale om hjelp til det. Naboer tok ungene og jeg ble innlagt. Så spurte jeg har or de fant han. Joda, han var hos bygdas utskjelte. Sjokket ble større enn stort.  Når jeg lå i narkose, dro han med ungene der. Ble oppvask ut av en annen verden. Viste seg at de hadde hatt et forhold i lange tider. Ingen skjønte hva han tenkte på. Jeg nektet han å ha ungene  hos henne. Ble ikke aktuelt. Han fikk ha de hjemme, så kunne jeg gå ut. Så da nektet han å ha ungene også.  Vi ble skilt, alt sto på meg så det ble ikke en krone. Noe jeg forsto skuffet beta hans. Hun var vant til å leve på menn. Og trodde det skulle bli en fin sum å feste og reise til Syden for. Så da tok det forholdet slutt. Ser hun på Facebook innimellom med teite sydenbilder osv. To av hennes barn vil ikke ha noe med henne å gjøre i dag. Han fikk som fortjent. 

Anonymkode: b9bfc...b04

Skjønte ikkehalvparten. Du måtte betale noen for å gjøre hva? Hvem fant hvem hvor? Det ble ikke ei krone, noe som skuffet beta hans? Nei, kan jende jeg er trøtt på en søndag, men det innlegget var vanskelig å lese..

Anonymkode: dda74...c42

[AnonymBruker]

Ja. Vi hadde vært sammen i 18 måneder. Kranglet aldri, og hadde veldig god kommunikasjon. Forholdet føltes bedre for hver måned som gikk. Så forelsket hun seg i en annen, og slo opp helt ut av det blå. Dagen etter bruddet sa hun at hun skulle prøve et forhold til ham, selv om jeg ba om at hun tok seg tid til bruddet. Hun sa hun ville være venner, og jeg prøvde det i noen måneder. Men så ville hun ikke snakke ferdig om bruddet, og hun sa at hun så ikke noe feil med det hun hadde gjort. Så det var slutten på det forholdet og vennskapet.

Anonymkode: 9b8ca...394

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker jeg hadde sett situasjonen an der og da og ikke vært et nek som måtte slavisk gjøre som et program på NRK sier.

Alle er ikke like vet du. ditt brød.

Anonymkode: 16a5d...daa

Her spenner du jo bein på deg selv. Du kommer først med et belærende innlegg om at barn tilpasser seg og at det er ingen grunn til å vente med introduksjon, og så kommer du her og drar inn å se an situasjoner og at alle ikke er like? Brød sa du..

Anonymkode: fd287...7ec