Gå til innhold

Barna kommer først...og så den nye partneren?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er så lei av å høre den at barna er viktigst og er nr 1 og at alle steforeldre må akseptere at det er sånn etc. 

Det er ikke riktig. Når to mennesker bestemmer seg for å begynne på nytt med barn i bildet så er det pga de ønsker å være sammen,ren kjærlighet og ønske om å drive en familie. Det er ingen som spør ungene hva er det de ønsker pga barna er ikke i stand til å ta voksne avgjørelser. De som setter barn først forblir single og konsentrerer seg bare om barna. 

Jeg ble sammen med min samboer første og fremst pga han var den rette for meg. Begge har barn fra før og 1 felles. Det er ikke akkurat sånn at jeg spurte sønnen min om lov eller at han fikk lov å velge for meg.

Jeg er ufattelig glad i barna mine,men jeg tror ikke at det finne 1.,2. eller 3. plass i livet mitt. Vi er omsorgspersoner for disse skjønne små,ja. Men jeg har også valgt en person som gjør meg lykkelig, stiller opp for oss og er en fantastisk stefar og far. Og jeg kan godt si at det er han som gjør livet mitt komplett ( sammen med barna) han skal ikke gå rundt med merke nr.2 på pannen.

Jeg vil ikke vise barna mine heller at det er de som er nr 1 i livet mitt sånn at de skal gå rundt og tenke at de er priviligeret i forhold til andre her i huset.

Vi reiser også på ferier alene som par. Det kan også være temaet rundt bordet pga en eller annen synes det er urettferdig. Og det lever vi også godt med. Vi må av og til få lov å sette våre egne behov først. 

hva mener dere?

Anonymkode: f1b11...926

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror folk legger ulike ting i utsagnet.

Er man forelder setter man som regel ungene foran alt annet dersom man må velge, det gjelder også i kjernefamilien der barn lever sammen med begge foreldre. Med det mener jeg at i tilfeller der barna på en eller annen måte er truet, vil normale foreldre beskytte dem.

Jeg antar at folk som er raske til å påpeke at steforeldre alltid er nr. 2 (underforstått helt på bånn av rangstigen) opplever steforeldre (stemødre spesielt) som så truende at de føler behov for å presisere dette. At steforeldre fortjener mindre respekt enn stort sett alle andre er selvsagt feil. Steforeldre er ofte ressurspersoner i barns liv, noe man burde være bedre på å gi dem ros for.

Anonymkode: 0e748...31c

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er umulig å sette den ene opp mot hverandre. Mannen er nr 1 som min livspartner og beste venn. Barna er nr 1 som mennesker jeg elsker dypt og har stor morsfølelse for.

Ingen av dem kan erstatte hverandre. Derfor blir det vanskelig å svare på. Egentlig er det litt for dumt å høre på hele tiden skal jeg være ærlig.

Anonymkode: 9ea67...d92

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har og vil barna og deres beste alltid komme først. Det gjorde de også før jeg og faren deres ble skilt, selv om jeg ikke var mindre glad i han da. Men detat jeg setter barna først nødvendigvis vil gå på bekostning av andre, eller at barna på noen måte dikterer mitt liv. Men når det er aktiviteter og ting som er viktig for barna, så prioriterer jeg det før andre ting. Og det er totalt uaktuelt å flytte eller gjøre andre ting som kan påvirke barnas hverdag negativt, feks føre til at de får mindre tid sammen med faren sin. Jeg prioriterer også å se på guttungen spille fotballkamp framfor å møte kjæresten, selv om jeg strengt tatt ikke MÅ se på kampen. Men jeg syns det er hyggelig, og guttungen setter stor pris på det selv om faren er der også (og om forholdet til kjæresten blir varig så kan han gjerne få bli med på kamp etter hvert.). Jeg er ikke noe mindre glad i kjæresten for det. Heldigvis tenker kjæresten min på samme måten. Tid med datteren prioriteres. Men etter barna så prioriterer vi begge hverandre. Det er jo ikke snakk om å komme langt ned på prioriteringen. Men ja, barna vil alltid komme forran. Og må jeg velge så velger jeg selvfølgelig barna.

Anonymkode: df2a2...d4f

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tenker: "hvis noen av de måtte ha dødd, hvem hadde jeg valgt da?" Ja, det høres helt sykt ut å stille seg det spørsmålet! Men barna er det viktigste man har, de er nr 1 for meg, men mannen min er også en god nummer 1. Men barna mine kommer først. Synes det er rart hvis barna ikke kommer først hos alle foreldre

Anonymkode: 2a51e...c28

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For meg har og vil barna og deres beste alltid komme først. Det gjorde de også før jeg og faren deres ble skilt, selv om jeg ikke var mindre glad i han da. Men detat jeg setter barna først nødvendigvis vil gå på bekostning av andre, eller at barna på noen måte dikterer mitt liv. Men når det er aktiviteter og ting som er viktig for barna, så prioriterer jeg det før andre ting. Og det er totalt uaktuelt å flytte eller gjøre andre ting som kan påvirke barnas hverdag negativt, feks føre til at de får mindre tid sammen med faren sin. Jeg prioriterer også å se på guttungen spille fotballkamp framfor å møte kjæresten, selv om jeg strengt tatt ikke MÅ se på kampen. Men jeg syns det er hyggelig, og guttungen setter stor pris på det selv om faren er der også (og om forholdet til kjæresten blir varig så kan han gjerne få bli med på kamp etter hvert.). Jeg er ikke noe mindre glad i kjæresten for det. Heldigvis tenker kjæresten min på samme måten. Tid med datteren prioriteres. Men etter barna så prioriterer vi begge hverandre. Det er jo ikke snakk om å komme langt ned på prioriteringen. Men ja, barna vil alltid komme forran. Og må jeg velge så velger jeg selvfølgelig barna.

Anonymkode: df2a2...d4f

Ble litt skrivefeil... Mente å si at det at jeg prioriterer barna vil ikke nødvendigvis gå på bekostning av andre, eller bety at de dikterer livet mitt. Bare at hensynet til det jeg mener er best for dem kommer først.

Anonymkode: df2a2...d4f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg mener barna kommer først på den måten at man ville reddet dem først ut av et brennende hus, for å bruke et slikt bilde. 

Barn og partner er også to helt forskjellige ting, og helt forskjellige følelser. Jeg driver ikke og rangerer de viktigste menneskene i livet mitt, i alle fall. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei mannen skal alltid komme først.

Først mannen

så er det barna man har med den nye mannen

Så kommer barna man har med den gamle mannen.

Anonymkode: 4d1bf...cb7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valget sto mellom barn eller partner så hadde valget blitt partner.

Anonymkode: b8aae...bb4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Are

. Min kjæreste  har fra dag en vært veldig flink til å prioritere likt mellom oss, og ettersom tiden har gått , har jeg blitt glad i disse barna jeg også og ønsker selvfølgelig ikke å stjele moren deres. Nå kan vi jo være sammen alle og  jeg synes det er koselig at hun har barn. Nå har ikke jeg selv da, så kanskje er det lettere da? Så har hun veldig snille barn som det er lett å like . Og de er ganske så voksen fra 14 og oppover. Jeg tror det viktig at den nye partneren også blir prioritert, og etterhvert løser det seg naturlig i forhold til tid og sånn. Det er min erfaring. Jeg synes det er artig å høre om hva barna hennes gjør og sånn. Hun hører også på mine fortellinger om hundene. Jeg ser de to barna hennes som skal møte denne tøffe verden , og ønsker de alt godt og iallefall ikek la de føle at jeg stjeler mammaen deres.

Med hilsen fra

Jon Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn og partner har ulike behov. Begge må og skal prioriteres. Et kjæresteforhold må pleies, barn skal følges opp og ha omsorg og være trygg. Å sette det opp mot hverandre som en interessekonflikt skaper feil utgangspunkt for fruktbar diskusjon. Om man er sammen og har felles barn så er det viktig å prioritere partneren, prioriterer man alltid ungene først og lar forholdet seile sin egen sjø - ja så ender det ofte i skilsmisse. 

Er man som foreldre ikke sammen så ser jeg ikke problemet med å ha ny partner og kunne vise at vokse er glade i hverandre. Men man skal ikke droppe å følge opp sine barn og gi omsorg på grunn av ny partner. 

Å la barn alltid spille førstefiloin er ikke greit. Barn må lære seg å vente, at ting ikke skjer akkurat når de forventer, at ting ikke blir akkurat som de vil og at det ikke kan få viljen sin. Dette uavhengig av ny partner eller om foreldrene fremdeles er sammen. 

Anonymkode: f38c7...0f7

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei mannen skal alltid komme først.

Først mannen

så er det barna man har med den nye mannen

Så kommer barna man har med den gamle mannen.

Anonymkode: 4d1bf...cb7

Ironiflagget mangler.

Anonymkode: 431d3...781

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alle skal jo ha det bra, men hvis man må velge så er jo barna det viktigste. Jeg tror man selv har det bedre når barna har det bedre. Så lenge det ikke er barna som velger å være urimelige

Anonymkode: 3815d...ec8

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke vise barna mine heller at det er de som er nr 1 i livet mitt sånn at de skal gå rundt og tenke at de er priviligeret i forhold til andre her i huset.

Kødder du nå? Tenke at de er priviligerte fordi foreldrene prioriterer dem? WTF.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av å høre den at barna er viktigst og er nr 1 og at alle steforeldre må akseptere at det er sånn etc. 

Det er ikke riktig. Når to mennesker bestemmer seg for å begynne på nytt med barn i bildet så er det pga de ønsker å være sammen,ren kjærlighet og ønske om å drive en familie. Det er ingen som spør ungene hva er det de ønsker pga barna er ikke i stand til å ta voksne avgjørelser. De som setter barn først forblir single og konsentrerer seg bare om barna. 

Jeg ble sammen med min samboer første og fremst pga han var den rette for meg. Begge har barn fra før og 1 felles. Det er ikke akkurat sånn at jeg spurte sønnen min om lov eller at han fikk lov å velge for meg.

Jeg er ufattelig glad i barna mine,men jeg tror ikke at det finne 1.,2. eller 3. plass i livet mitt. Vi er omsorgspersoner for disse skjønne små,ja. Men jeg har også valgt en person som gjør meg lykkelig, stiller opp for oss og er en fantastisk stefar og far. Og jeg kan godt si at det er han som gjør livet mitt komplett ( sammen med barna) han skal ikke gå rundt med merke nr.2 på pannen.

Jeg vil ikke vise barna mine heller at det er de som er nr 1 i livet mitt sånn at de skal gå rundt og tenke at de er priviligeret i forhold til andre her i huset.

Vi reiser også på ferier alene som par. Det kan også være temaet rundt bordet pga en eller annen synes det er urettferdig. Og det lever vi også godt med. Vi må av og til få lov å sette våre egne behov først. 

hva mener dere?

Anonymkode: f1b11...926

Problemet kommer jo når den nye partneren mener man skal forsake barna til fordel for den. Da kommer nr 1,2,3 følelsene inn. Når man må velge mellom barnet eller ny partner...

Anonymkode: 59e53...e73

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

25 minutter siden, jabx skrev:

Kødder du nå? Tenke at de er priviligerte fordi foreldrene prioriterer dem? WTF.

Dersom de merker at de blir satt først og at foreldrene nærmest slipper det de har i hendene for å gjøre deres greier, så blir det slik, ja. Barn merker når foreldrene lar de herse, selv om det er på subtile måter. Foreldre som er mer pushover har oftere uoppdragne barn som forventer å få.

Jeg mener det er sunt at barna skjønner at andre mennesker er viktige og at de ikke alltid kan komme først. Noen ganger må barna bli skuffet fordi en annen person sin situasjon er viktigere enn dems. Kanskje kan ikke mamma komme på fotballtrening fordi venninnen hadde et stort, betydelig uhell på jobben. Dette er viktig lærdom. Barna er ikke verdens sentrum, og man har ansvar for å hjelpe andre mennesker også.

Anonymkode: 1c733...2d9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt tullete å skulle rangere de man er glad i. Jeg er omsorgsperson nummer 1 for barna mine ettersom jeg har hovedomsorgen i det daglige. Det gjør meg til en veldig viktig person i livet deres og mye ansvar står på meg. Samtidig så er det ekstremt viktig for meg å ha samboeren min - det er han jeg kan dele gleder og sorger med slik at jeg fungerer så bra som mulig som mamma.

I tillegg er han også viktig for barna. De har jo allerede en far og det er ikke snakk om å prøve å erstatte han som pappa, men de har utvilsomt godt av at det er flere voksne i huset. At de slipper å komme hjem til tomt hus hvis jeg er på et møte på kveldstid, slipper å ha en mamma som blir sliten av å ta alt ansvar alene, en ekstra person å prate med, diskutere med, krangle med eller spille brettspill med når jeg ikke orker eller har tid.

Og ikke minst så har ungene godt av at det er god stemning og mye kjærlighet i hjemmet. Derfor får jeg ikke dårlig samvittighet over å av og til prioritere forholdet til dem. Bruke litt penger på en kjæresteferie i ny og ne, sette av tid til en "datenight" eller bare gå en liten kveldstur og prate sammen på tomannshånd etter en lang dag med hele familien.

Selvfølgelig så må jeg hele tiden prøve å balansere. Jeg kan ikke bruke for mange penger på en kjærestereise eller for mye tid på tomannshånd med typen, da vil det jo gå ut over barna. Men jeg tror så absolutt at barna får igjen for det jeg legger i forholdet ved at hjemmet vårt - familien vår - fungerer bedre for alle.

Anonymkode: 22f04...fd1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnet mitt er min første prioritet, men ikke den eneste. Dvs at det vil noen ganger få et nei eller et vent, fordi jeg er opptatt med partner/annen familie, egentid osv. Det er stor forskjell på å sette barnets behov først, og å hele tiden stå på pinne for barnet. Ungene er ikke tjent med at foreldrene forsømmer parforholdet til hverandre eller evt nye partnere. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fht det å få ny samboer så synes jeg barna har noe å si. De skal leve med denne nye personen som kommer inn I deres hjem. Min mann var krystallklar på at han var nr 2. Ungenes aksept ellers ville han ikke flytte inn. Heldigvis kom de godt overens og ungene er blitt veldig glade i sin stefar så det har aldri vert ett problem. Hadde det ikke gått bra ville vi fortsatt vært kjærester men bodd hver for oss.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...