Gå til innhold

Fortalte dere noen at fødselen var i gang?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvorfor eller hvorfor ikke? 

Nå begynner fødsel å nærme seg, og vi har i utgangspunktet ikke tenkt å fortelle noen andre enn personen som skal passe hunden. Mine foreldre og søsken uttrykte ønske om å få sms når vi drar på sykehuset og ble lei seg da jeg sa nei. Nå begynner jeg å tvile på min avgjørelse, men kun fordi jeg lurer på om jeg skal ta hensyn til deres følelser eller ikke. Selv føler jeg at det blir å dele et veldig sårbart øyeblikk med "hele verden" og orker ikke helt tanken på at noen andre skal ta tiden på fødselen min, vente intenst, gjøre seg opp en mening om hvor fort eller sakte det går eller falle for fristelsen til å sende oss melding/ringe for å få oppdateringer underveis. Vil også at dette skal være helt og holdent min og mannens opplevelse.

Det må også nevnes at min søster ikke ga meg eller noen andre beskjed om annet enn at ungene var født, så det er ikke slik at det er "vanlig" å fortelle om dette i familien. 

Lurer på hva deres tanker og erfaringer er.

Anonymkode: 29d02...41e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi sa fra noen timer etter at babyen var født, orket ikke at familien skulle sitte og bekymre seg om det dro veldig ut i tid f.eks. Ser ingen grunn til å fortelle det til fler enn de som absolutt må vite det (hundepasser eller barnepasser om man har barn fra før av)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sendte sms til nærmeste familie når vi var lagt inn på sykehuset etter at vannet var gått og riene hadde startet. 
Skrev noe sånt som: ''Da er vi på sykehuset, fødselen er i gang og vi oppdaterer når det hele er over. :) '' 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også tenkt å si ifra i etterkant i tilfelle det tok uvanlig lang tid eller noe uforutsett skjedde som gjorde at spørsmål og forventninger om kontakt kunne bli stressende. 

Men jeg måtte igangsettes, og de visste jo naturlig nok når det var- og vi fikk litt deletrang også rett etterpå :)

Telefonene våre var uansett avslått frem til vi ville dele. Og jeg skrudde av muligheter for å skrive ting på Facebookveggen et par dager før. 

Anonymkode: 97255...025

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi fortalte ingen som ikke måtte vite. Med første visste ingen noenting før han var født. Med de to andre visste Mamma om det siden hun skulle passe de andre barna. Resten av familien fikk ikke vite før de var født. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor fikk vite det første gang, men det var kun fordi vi skulle låne hennes parkeringskort til sykehusparkeringen -hun jobbet der men hadde fri denne dagen ;)

Andre gang sa vi ifra til min søster fordi eldste da var på overnatting hos dem (perfekt timing!) og vi ville at de skulle vite at vi kom til å bli utilgjengelig på tlf en stund.

Nå har vi to barn så må jo kalle inn barnevakter og dermed får de beskjed, men de andre gangene sa vi ifra at vi ikke ønsket at de skulle videreformidle det som skjedde, og at vi selv skulle ta kontakt igjen når babyen var kommet.

Hadde det vært første fødsel hadde vi ikke gitt beskjed til noen.

Anonymkode: 83388...e83

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Med første sa vi ikke noe før hun var født. Med andre var tilfeldigvis storesøster på overnatting hos mine foreldre,men svigermor hadde hørt oss kjøre avsted på natta, de er nærmeste nabo.  Så hun visste det og etterhvert mamma. Men ellers ingen. Orker ikke at vi må føle på å gi oppdatering.  Mamma og de syns det var vondt å vente sånn siden fødselen med nummer to tok så lang tid. Bedre og bare komme med gode nyheter når alt er over syns jeg. 

Det er uansett din og mannen sin avgjørelse.  De kan bli så lei seg de bare vil,men det er jo du som skal i fødsel. Lykke til:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har blitt igangsatt med alle tre, og då har eg hatt så trang til å snakka/skriva med nokon at eg (og mannen) har fortalt det til både familie og venner. Alle skjønner at om dei ikkje får svar på eventuelle henvendelsar etter det, er det ein heilt naturlig grunn for det. Når fødslane først var skikkelig i gong, ante eg ikkje eingong kor mobilen min var, så ingen klarte å forstyrra meg. ;)

For meg gjer det ingenting at nokon veit at eg føder. Det einaste som kunne gjort at eg ikkje ville delt, var om nokon enten ville vore engstelige av å vita eller om dei var truande til å komma på sjukehuset for å venta på å få sjå den lille nesten før oss. (Her har alle venta til etter heimkomst.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sa kun fra til mine foreldre, siden de skulle passe barn. De passet begge gangene. Så sendte vi melding til de andre i nær familie når fødselen var over og jeg hadde kommet til meg selv igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og tante var overbevist om at de skulle være med på fødsel, og jeg vet at mamma hadde vært troende til å faktisk dukke opp på fødestuen, og vente til fødselen var ferdig. Ingen fikk vite noe! Orket ikke mulig mas, og orket ikke at alle skulle vente og renne ned dørene på sykehuset.

Svigers bor 8t unna, og vi skulle egentlig dra på en helgetur med de, så de ringte vi. Jeg visste at de ikke kom til å si noe til mamma, eller dukke opp på fødestuen. Syns det var godt at noen visste noe, samtidig var det fint å vite at det ikke ble noe mas fra kanten.

Med andremann fikk bare bestemoren vite det, men det var fordi at hun bodde hjemme hos rundt termin, for å passe eldste. Resten fikk vite det når han var ute, og vi hadde fått lit tid sammen.

Anonymkode: 9f875...b6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk bare en venninne som skulle passe katten vite det :) og jeg valgte henne både fordi hun er flink med katten og fordi hun er det minst masete menneske jeg kjenner. Og fordi hun er helt til å stole på :)

Snakket med mamma ca et døgn før jeg fødte, og sa da at jeg trodde noe var på gang. 

Når det først satte igang så hadde vi rett og slett ikke tid til å fortelle noen. Helt fint det!

Anonymkode: 07033...faf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor fikk vite, for hun hadde tilbudt seg å passe storesøster. De andre fikk vite det etter at fødselen var over.

Anonymkode: 64f35...bf6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket ikke med noen bortsett fra svigermor som skulle passe hund og barn. Samboeren sendte nok noen meldinger til familie; bestemødrene fikk hyppige oppdateringer i alle fall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Første gang, lakk jeg forstervann i nesten 1  uker, og var inn og ut av sykehuset for kontroller, frem til de bestemte seg for igangsetting. Så mine foreldre visste at jeg skulle settes i gang den dagen, men også at det kunne ta ett par dager....

Ene svogeren min, ringte ca 15 min før jeg fødte, og han ble litt paff, når jeg ca 5  min ut i samtalen fortalte at jeg var i fødsel, og under en halv time senere fikk sms om at ungen var født.

 

Med nr 2, måtte jo foreldrene mine sitte barnevakt, så de visste det, Og ett par av naboene hadde sett oss gå til bussen med trillekoffert, så de skjønte at fødselen var i gang...

Anonymkode: 5ad37...398

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fortalte foreldrene våre om det begge gangene. De ønsket å vite det 😊

Jeg vet jo at ved å fortelle eks-svigermor om det, så fikk hele slekta vite det, men det brydde ikke vi oss om.

Vi fikk besøk på sykehuset samme dag og det var koselig, selv om jeg hadde hatt haste-keisersnitt noen timer før.

Håper mine barn opplyser meg også hvis de noen gang skal ha barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved første fødsel var det vanskelig å ikke si noe om ting, da jeg ble satt i gang pga overtid. Jeg sa ikke for mye, men ja.. De visste. Andre gang måtte foreldrene mine få vite det siden de måtte komme til oss ganske fort og passe barnet vårt, en rask fødsel på gang. Det er ikke noe jeg har ønsket å si noen av gangene, jeg vet at mamma starter jungeltelegrafen med en gang det er noe som helst og jeg vil ikke ha det på den måten. 

Anonymkode: 8f27c...ffa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dersom de er tilbøyelige til å møte opp på sykehuset, ville jeg ikke sagt noe. Eventuelt mas på telefon kan dere unngå ved å slå dem av (informer om at dere gjør det på forhånd). Du avgjør selv, men skjønner om de blir litt skuffet dersom grunnen er at du ikke vil de skal tenke på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg engang vurderte å si fra til noen. Hadde kjempevonde rier og kom krypende til føden med 8 cm. Var opptatt med å føde mao!

Anonymkode: 6f74f...186

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, klarer ikke å holde sånt tett til brystet! Jeg var så spent og glad, og både mine foreldre og svigers ble informert at noen var på vei :-) Nå som jeg en forelder selv, tenker jeg at en gang i fremtiden hadde jeg syntes det var kjempekoselig om mine etterkommere ville delt med meg om f.eks en fødsel var i gang. Dog, det er veldig forståelig at du ikke vil det altså :) hvis du får følelsen av at noen sitter og venter, da er det sikkert riktig å bare holde det mellom deg og mannen. Men tanken om at du vil at det bare skal være deg og mannens opplevelse.. det blir nok sånn uavhengi om du forteller eller ikke ;) Jeg følte det bare var "oss to" i det øyeblikket, selvom flere visste at jeg fødet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte ingenting før jeg hadde gutten min i armene mine. :) Hadde en relativt rask fødsel, hadde den vært lenger så hadde jeg nok iallfall ringt min bror sånn at han kunne få vært med. Han er ennå litt småfornærmet over at jeg ikke ringte han når fødselen startet. :fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...