Hvorfor klarer jeg ikke å forstå matte??

[AnonymBruker]

Hei. Jeg sitter og prøver å forberede meg til mattetentamen i morgen, og jeg er helt på nippet til å grine for jeg føler meg så jævla dum. Jeg er 26 år gammel og tar opp dette faget nå, for jeg skulket det gjennom nesten hele vgs. 

Jeg forstår det bare ikke. Jeg sitter og ser i boka, ser på alle tegningene, leser forklaringene, men jeg skjønner ikke en dritt. Jeg klarer såvidt å huske hvordan jeg bruker en formel (om jeg husker formelen i det hele tatt), men det er aldri nok til å faktisk løse oppgaven. Jeg har aldri hatt problemer i noen andre fag, jeg er smart, men matte er ikke logisk for meg. Jeg har heller aldri klart å lære meg klokka heller. Eller.. Etter at jeg ble voksen kan jeg skjønne hva tiden er hvis jeg ser på klokka kjempelenge, men jeg bruker helst digital klokke. 

Er det noen andre som har det som meg? Jeg klarer bare ikke å pugge meg flink i dette  

Anonymkode: 0e184...3d2

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg sitter og prøver å forberede meg til mattetentamen i morgen, og jeg er helt på nippet til å grine for jeg føler meg så jævla dum. Jeg er 26 år gammel og tar opp dette faget nå, for jeg skulket det gjennom nesten hele vgs. 

Jeg forstår det bare ikke. Jeg sitter og ser i boka, ser på alle tegningene, leser forklaringene, men jeg skjønner ikke en dritt. Jeg klarer såvidt å huske hvordan jeg bruker en formel (om jeg husker formelen i det hele tatt), men det er aldri nok til å faktisk løse oppgaven. Jeg har aldri hatt problemer i noen andre fag, jeg er smart, men matte er ikke logisk for meg. Jeg har heller aldri klart å lære meg klokka heller. Eller.. Etter at jeg ble voksen kan jeg skjønne hva tiden er hvis jeg ser på klokka kjempelenge, men jeg bruker helst digital klokke. 

Er det noen andre som har det som meg? Jeg klarer bare ikke å pugge meg flink i dette  

Anonymkode: 0e184...3d2

Det er mange som deg. Jeg var helt forferdelig i matte, jeg fikk 2 på VGS og var oppriktig glad jeg ikke strøk, heldigvis slapp jeg å opp i eksamen. Det er en karakter jeg aldri noensinne har tenkt å forbedre, jeg vet jeg har hode på rett i de andre fagene og basic matte er mer enn nok for meg. Du overlever uansett. Fokuser på dine andre styrker, finn en retning du brenner for. 

Anonymkode: 49b79...e3b

[AnonymBruker]

Nå er vel matte et fag det i første omgang ikke handler om å pugge, men å forstå. Og, noen forstår faget  lettere/bedre enn andre, sånn er det bare. Du har jo også de som virkelig sliter med dette (dyskalkuli osv, interessant at du har problemer med å forstå klokka - slike ting er ganske vanlig for folk med dyskalkuli. Selv enkle abstraksjoner blir helt uforståelig).

Jeg tror om du som sliter med matte virkelig skal ha en sjanse til å bli noe bedre, så må du jo begynne på så grunnleggende nivå at du faktisk klarer å henge med. Håpløst å skulle pugge/lære seg annengradsligninger hvis du ikke forstår konseptet med ukjente f.eks. 

Anonymkode: e1e2f...731

[Rainbow]

Sjekk om du har dyskalkuli. Dysleksi-forbundet har en sjekkliste på nettsidene sine. Jeg har alltid mistenkt at jeg har det, jeg fikk såvidt ståkarakter i matte og blander tall. Jeg har også dårlig retningssans og store problemer med å beregne tid etc. Kunne krysse av på omtrent alt på den lista (får ikke linka fra tlf). Skjønner knapt enkle regnestykker, aner ikke hvor mye penger folk skal ha igjen, må alltid regne på fingrene og mye annet. Er smart med ord, men ikke med tall. 

Jeg fikk ikke noe tilrettelegging på skolen, men nå når man faktisk har et ord/diagnose på det må det da gå an å få hjelp. Dessverre litt seint når eksamen er i morgen, da.. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, det gjør at jeg føler meg litt bedre.  Jeg håper bare at jeg klarer å stå dette året, for jeg orker ikke å ta det om igjen flere ganger. Helt krise at man MÅ ha matte for å i det hele tatt kunne gå videre med annen utdanning. 

Jeg tok den testen du snakket om Rainbow (link her om noen andre vil ha den), og jeg kunne krysse av på nesten alt. Og det føles som en ganske stor lettelse egentlig, å vite at det ikke nødvendigvis er IQ'en min det er noe i veien med. Men jeg får kontakte noen så jeg evt kan få en diagnose på det, det er kanskje sånt som er kjekt å legge ved vitnemålet så man kan forklare hvorfor man har kjempelav karakter i matte? Om jeg i det hele tatt står da. 

Hvor får man sjekket det egentlig? Psykolog eller noe?

Anonymkode: 0e184...3d2

[AnonymBruker]

Matematikk er et modningsfag. Du kan ikke pugge deg til forståelse. Du må løse oppgaver på oppgaver på oppgaver. Igjen og igjen. Skulle ønske at folk var mer forsiktige i å slenge rundt seg med dyskalkuli. Her høres det ut som TS mangler forståelse og bør jobbe med det.

Anonymkode: 9e7f2...da3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Matematikk er et modningsfag. Du kan ikke pugge deg til forståelse. Du må løse oppgaver på oppgaver på oppgaver. Igjen og igjen. Skulle ønske at folk var mer forsiktige i å slenge rundt seg med dyskalkuli. Her høres det ut som TS mangler forståelse og bør jobbe med det.

 

Dette. 

De fleste jeg kjenner som sier de ikke forstår matematikk har aldri orket å jobbe med faget. Få mennesker har dyskalkuli, de fleste er bare litt late.

Anonymkode: 7ad89...343

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

det er kanskje sånt som er kjekt å legge ved vitnemålet så man kan forklare hvorfor man har kjempelav karakter i matte?

Nei.

En 2-er er en toer. Ferdig med saken. Du trenger ikke noe skriv som forklarer at du har dårlig karakter i faget.

Anonymkode: 7ad89...343

[Rainbow]

Jeg føler ikke akkurat at jeg slenger rundt meg med dyskalkuli-begrepet, altså. Det kan være en forklaring, ikke en unnskyldning. Og kanskje trenger man da en annen form for hjelp, eller å pugge på en annen måte enn de som ikke forstår det. Kanskje finnes det metoder man kan bruke som gjør matte mer forståelig. Jeg følte meg dum gjennom hele skolen i matte (og naturfag, siden det etter hvert dreide seg mer og mer om matteformler der også), og jeg satt i timevis både alene og med hjelp fra foreldrene mine for å prøve å skjønne noe som helst. Da jeg fant yt om dyskalkuli forsto jeg endelig at jeg ikke var dum, jeg bare trengte hjelp. På ungdomsskolen husker jeg at læreren ga meg Ng- på enkelte prøver for å unngå at jeg strøk i faget, og på videregående var jeg kjempeglad hver gang jeg fikk 2. Flere lærere kjefta på meg og sa jeg måtte pugge mer, men jeg forsto rett og slett ikke noe. Jeg ble også letta da jeg fant ut om dyskalkuli fordi jeg alltid har følt meg dum, og alle de andre tingene som hører innunder det har også vært knytta til å føle det samme. 

Jeg tror det er store mørketall her, siden folk flest ikke har hørt om det. 

Blander tall sånn at jeg kan lese 26 og skrive 62, og om jeg skal regne ut tre-fire enkle tall som skal plusses sammen trenger jeg enten kalkulator eller å skrive det ned flere ganger. Har også problemer med avstand, at noen sier at det er 100 meter eller noe for eksempel, det sier meg ingenting. De kunne sagt hva som helst. Samme med vekt, høyre og venstre, beregne hvor lenge det er til noe også videre.

Men ville ikke lagt til noe forklaring, har man en 2'er så har man det, og da har man i alle fall stått. Jeg vet ikke hvordan man kan få en offentlig test, ikke sikkert man kan det heller. Dyskeksiforbundet vet sikkert.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rainbow skrev:

Jeg føler ikke akkurat at jeg slenger rundt meg med dyskalkuli-begrepet, altså. Det kan være en forklaring, ikke en unnskyldning. Og kanskje trenger man da en annen form for hjelp, eller å pugge på en annen måte enn de som ikke forstår det. Kanskje finnes det metoder man kan bruke som gjør matte mer forståelig. Jeg følte meg dum gjennom hele skolen i matte (og naturfag, siden det etter hvert dreide seg mer og mer om matteformler der også), og jeg satt i timevis både alene og med hjelp fra foreldrene mine for å prøve å skjønne noe som helst. Da jeg fant yt om dyskalkuli forsto jeg endelig at jeg ikke var dum, jeg bare trengte hjelp. På ungdomsskolen husker jeg at læreren ga meg Ng- på enkelte prøver for å unngå at jeg strøk i faget, og på videregående var jeg kjempeglad hver gang jeg fikk 2. Flere lærere kjefta på meg og sa jeg måtte pugge mer, men jeg forsto rett og slett ikke noe. Jeg ble også letta da jeg fant ut om dyskalkuli fordi jeg alltid har følt meg dum, og alle de andre tingene som hører innunder det har også vært knytta til å føle det samme. 

Jeg tror det er store mørketall her, siden folk flest ikke har hørt om det. 

Blander tall sånn at jeg kan lese 26 og skrive 62, og om jeg skal regne ut tre-fire enkle tall som skal plusses sammen trenger jeg enten kalkulator eller å skrive det ned flere ganger. Har også problemer med avstand, at noen sier at det er 100 meter eller noe for eksempel, det sier meg ingenting. De kunne sagt hva som helst. Samme med vekt, høyre og venstre, beregne hvor lenge det er til noe også videre.

Men ville ikke lagt til noe forklaring, har man en 2'er så har man det, og da har man i alle fall stått. Jeg vet ikke hvordan man kan få en offentlig test, ikke sikkert man kan det heller. Dyskeksiforbundet vet sikkert.

Klart, men alle som har vanskeligheter med matte har ikke dyskalkuli. Det er flott at du tar det opp som et alternativ, men det er like viktig å poengtere at det ikke er den eneste forklaringen til TS sitt problem. Manglende jevn arbeid og huller fra tidligere år, særlig basal matematikk på barneskolen, er ofte en forklaring nok. 

Anonymkode: 9b736...b7b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette. 

De fleste jeg kjenner som sier de ikke forstår matematikk har aldri orket å jobbe med faget. Få mennesker har dyskalkuli, de fleste er bare litt late.

Anonymkode: 7ad89...343

Da har du tydeligvis aldri aldri kjent på følelsen av å føle deg komplett dum fordi du jobber og jobber for å forstå matematikken og det hjelper ikke uansett hvor mye tid du bruker på det. Eller at du har lært det og forstått det en dag og neste dag så er det helt borte. så den må du være litt forsiktig med

Jeg slet meg virkelig igjennom ungdomskolen og videregående skole. Hadde gode karakterer i ALLE fag bortsett fra matte... så det var ikke latmarken som hadde krøpet inn. Jeg rett og slett forsto ikke og det var alt annet en logisk for meg. Jeg kunne lære noe og forstå det der og da... men dagen etter? borte og du gjør det dårlig på prøven. 

Du har tydelighvis ikke fostått hvor dum man føler seg fordi man ikke får til matte som "alle andre får til" så du må være litt forsiktig med å kalle folk late bare fordi man ikke klarer en god karakter i matte. 

Jeg er inneforstått med at jeg ikke har matte som mine gode egenskaper. Men jeg har andre gode egenskaper istedet for... som er mye viktigtigere,

Anonymkode: 146bc...640

[AnonymBruker]

3 timer siden, Rainbow skrev:

Jeg føler ikke akkurat at jeg slenger rundt meg med dyskalkuli-begrepet, altså. Det kan være en forklaring, ikke en unnskyldning. Og kanskje trenger man da en annen form for hjelp, eller å pugge på en annen måte enn de som ikke forstår det. Kanskje finnes det metoder man kan bruke som gjør matte mer forståelig. Jeg følte meg dum gjennom hele skolen i matte (og naturfag, siden det etter hvert dreide seg mer og mer om matteformler der også), og jeg satt i timevis både alene og med hjelp fra foreldrene mine for å prøve å skjønne noe som helst. Da jeg fant yt om dyskalkuli forsto jeg endelig at jeg ikke var dum, jeg bare trengte hjelp. På ungdomsskolen husker jeg at læreren ga meg Ng- på enkelte prøver for å unngå at jeg strøk i faget, og på videregående var jeg kjempeglad hver gang jeg fikk 2. Flere lærere kjefta på meg og sa jeg måtte pugge mer, men jeg forsto rett og slett ikke noe. Jeg ble også letta da jeg fant ut om dyskalkuli fordi jeg alltid har følt meg dum, og alle de andre tingene som hører innunder det har også vært knytta til å føle det samme. 

Jeg tror det er store mørketall her, siden folk flest ikke har hørt om det. 

Blander tall sånn at jeg kan lese 26 og skrive 62, og om jeg skal regne ut tre-fire enkle tall som skal plusses sammen trenger jeg enten kalkulator eller å skrive det ned flere ganger. Har også problemer med avstand, at noen sier at det er 100 meter eller noe for eksempel, det sier meg ingenting. De kunne sagt hva som helst. Samme med vekt, høyre og venstre, beregne hvor lenge det er til noe også videre.

Men ville ikke lagt til noe forklaring, har man en 2'er så har man det, og da har man i alle fall stått. Jeg vet ikke hvordan man kan få en offentlig test, ikke sikkert man kan det heller. Dyskeksiforbundet vet sikkert.

jeg hadde det akkurat som deg på skolen. Takket være min pappa så klarte jeg å få ståkarakter i matte. Dumme mattelærer som sa til meg hele tiden at "du skal ikke forstå du skal bare gjøre det" når jeg prøvde å spørre om hjelp og ikke forsto noe som helst. 

Anonymkode: 146bc...640

[AnonymBruker]

At TS i voksen alder har store problemer med å forstå f.eks. klokken, er vel et ganske tydelig tegn på at det er _noe_ved logikk-forståelsen hennes som ikke er helt som den skal. Derav syntes jeg ikke det er feil å trekke frem dyskalkuli som en mulig årsak.

Men, for all del. Skal ikke mer enn 30 år tilbake før man man finner holdninger av typen barn som ikke klarer lære seg lese/skrive skikkelig er evneveike.

I dag kalles visst dette dysleksi, ikke "du har ikke giddet skrive/lese nok".

Anonymkode: e1e2f...731

[Rainbow]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At TS i voksen alder har store problemer med å forstå f.eks. klokken, er vel et ganske tydelig tegn på at det er _noe_ved logikk-forståelsen hennes som ikke er helt som den skal. Derav syntes jeg ikke det er feil å trekke frem dyskalkuli som en mulig årsak.

Men, for all del. Skal ikke mer enn 30 år tilbake før man man finner holdninger av typen barn som ikke klarer lære seg lese/skrive skikkelig er evneveike.

I dag kalles visst dette dysleksi, ikke "du har ikke giddet skrive/lese nok".

Anonymkode: e1e2f...731

Dårlig forståelse av klokka er en av kjennetegnene på dyskalkuli.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At TS i voksen alder har store problemer med å forstå f.eks. klokken, er vel et ganske tydelig tegn på at det er _noe_ved logikk-forståelsen hennes som ikke er helt som den skal. Derav syntes jeg ikke det er feil å trekke frem dyskalkuli som en mulig årsak.

Men, for all del. Skal ikke mer enn 30 år tilbake før man man finner holdninger av typen barn som ikke klarer lære seg lese/skrive skikkelig er evneveike.

I dag kalles visst dette dysleksi, ikke "du har ikke giddet skrive/lese nok".

Anonymkode: e1e2f...731

Nei, det i seg selv er absolutt ikke et "tydelig tegn". Dette kan dreie seg om en mangelfull læring av klokken. Jeg kan heller ikke klokken, og i den digitale verden vi er i er det strengt tatt ikke nødvendig heller. Jeg har god matematikkforståelse. Det kan være mange årsaker til dette. Klart, dyskalkuli kan være en av de, men det er ikke innlysende at det er det selv om en voksen person har problemer med å forstå klokken. Det er det nok flere enn man tror som har. 

Anonymkode: 9b736...b7b

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har du tydeligvis aldri aldri kjent på følelsen av å føle deg komplett dum fordi du jobber og jobber for å forstå matematikken og det hjelper ikke uansett hvor mye tid du bruker på det. Eller at du har lært det og forstått det en dag og neste dag så er det helt borte. så den må du være litt forsiktig med

Jeg slet meg virkelig igjennom ungdomskolen og videregående skole. Hadde gode karakterer i ALLE fag bortsett fra matte... så det var ikke latmarken som hadde krøpet inn. Jeg rett og slett forsto ikke og det var alt annet en logisk for meg. Jeg kunne lære noe og forstå det der og da... men dagen etter? borte og du gjør det dårlig på prøven. 

Du har tydelighvis ikke fostått hvor dum man føler seg fordi man ikke får til matte som "alle andre får til" så du må være litt forsiktig med å kalle folk late bare fordi man ikke klarer en god karakter i matte. 

Jeg er inneforstått med at jeg ikke har matte som mine gode egenskaper. Men jeg har andre gode egenskaper istedet for... som er mye viktigtigere,

Anonymkode: 146bc...640

Da er du åpenbart ikke en av "de fleste" som vedkommende sikter til. Du har piggene ganske langt ute. Selv om det ikke gjaldt for deg er det mange som har vanskeligheter med matematikk som ikke har satt seg inn i faget. 

Anonymkode: 9b736...b7b

[x]

Nå ser jeg at jeg er for sent ute, for du sitter vel på tentamen i skrivende stund. Håper du klarer å få en ståkarakter. 

Det høres ut som nivået ditt i matte, samt forståelsen din, er på barneskolenivå. Er ikke ment å være frekt sagt, men det er bare for å understreke at det ikke er rart du sliter med matte for 18-åringer! For å lære noe, og ikke minst for å forstå noe, kan du ikke hoppe rett på et høyt nivå. Hvis du vil lære fransk, kan du ikke begynne å lese en 500-siders roman. Du må begynne å lære gloser, lære deg små setninger, lære å uttale ordene, osv. Det samme gjelder såklart i matte: Du må begynne på det laveste nivået!

Jeg tror at du kan lære deg helt enkel matte, så lenge læringsprosessen går i ditt tempo. Hva med å prøve å få tak i noen mattebøker fra barneskolen, som du kan gå gjennom? Om det så er å gjøre bare en side hver dag? Dette er jo en aktivitet du kan gjøre mens du soler deg i hagen i sommer.  Selv om tentamen er overstått, og selv om du forhåpentligvis klarte å bestå eksamen, så kan du kanskje få mye igjen for å gå gjennom noen enkle mattebøker. Kanskje du finner ut at du faktisk forstår matte som er tilpasset dine ferdigheter. 

[AnonymBruker]

Matte er et progressivt fag. Det vil si at du må lære det grunnleggende veldig godt, ellers så sliter du mer og mer når du beveger deg oppover i nivåene. De fleste lærer seg ikke det grunnleggende godt nok, dermed virker ingenting logisk senere. 

Anonymkode: ab9c4...7e4