Hun tror ikke at han er en bra mann

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er i en påkjennende situasjon nå. Jeg kjenner igjen handlinger, reaksjoner osv. fra når en av mine nærmeste var alvorlig syke, og døde etter nokså langt sykdomsleie. Så det er ganske heftig. Pluss at jeg har mine overlevelsesmekanismer og måter å takle ting på fra oppveksten min som ikke gikk helt på skinner, som ikke er hensiktsmessige for meg nå, som jeg trenger hjelp til å kvitte meg med.

Altså ytre ting påvirker. Vi to har det egentlig fint sammen. Jeg føler meg så trygg på han, og vi har satset på oss to. Begge har kortere lunte enn vanlig nå og kan krangle om småting som ellers ikke vært et tema engang (mer for en liten stund siden, vi er roligere nå), begge er spente på hva som skjer fremover, litt redde og.. Og begge er klar over at det er vanlig utifra situasjonen, at vi ikke er helt på topp nå. Så når den ene blir veldig stressa, begynner å bli sint, så minner den andre på om hva som skjer, og så roer vi ned, og ivaretar hverandre. Stort sett, andre ganger er begge veldig stressa samtidig.

Jeg har gått til samtaleterapi en stund.. Og merker at jeg ikke vil snakke om kjæresten min til behandleren. For det er tydelig at hun er veldig skeptisk til han, og ikke tror at han er en bra fyr. Hun antar at han er "psykopat", som bare vil vise verre og verre sider, jo lenger vi er sammen. Hun sa rett ut at jeg allerede har sett sider ved han jeg ikke liker, og at det er typisk at de blir mer og mer tydelige senere. Noen ganger når jeg har snakket om han før, så har det vært dagen etter en liten krangel, og jeg fortsatt er litt irritert.. Og hun jo bare min side av saken. At jeg ikke akkurat er den enkleste å leve med, og at jeg også er irrasjonell noen ganger bare overser hun, når jeg nevner det og..

Men, det er ikke bare det jeg sier som spiller inn. Hun har en forestilling fra før, om menn som kommer fra området i verden som han er fra. Om at de ser på seg selv som mer verdt enn kvinner, det er normalt for mange av dem å være utro osv. Hun nevnte faktisk en venninne av seg, som var gift med en fra et land i nærheten av der kjæresten min er født. Det er snakk om kristne land altså, vil poengtere det, siden mange har en oppfatning av at "muslimer er sånn" (og det er jo ikke alle de heller).

Hovedgrunnene til samtaleterapien er sorg, bearbeiding av ting som har skjedd flere år tilbake i tid, og å komme videre fra en stagnering jeg føler at jeg er i. Så jeg føler fokuset blir feil når hun begynner å snakke om ei venninne som har hatt en mann "fra det området", og at hun har hørt om flere norske damer med menn derfra, hvor forholdene har gått dårlig.

Bedre måter å takle ting som skjer her og nå på, trenger jeg. Både for å senke stresset, og akseptere ting jeg ikke kan endre.. Men jeg trenger også hjelp med ting som ikke har noe med det som skjer nå å gjøre. Behandleren sa noe om at forholdet og ting rundt forstyrrer behandlingen.. Men det er jo nettopp dèt som må "behandles". Det vil alltids være noe i nuet som påvirker behandlingen, og gjør at jeg fokuserer på andre ting enn det som er viktigst å fokusere på. Hadde alt gått på skinner på alle områder i livet, hadde jeg sikkert ikke følt at jeg trengte behandling.

Jeg ønsker å fokusere på meg selv i behandlingen. Klart det må være litt fokus på diverse relasjoner, men jeg i meg selv trenger å bli sterkere, tydeligere, få utløp for ting, finne ut hva jeg ønsker og trenger... Uavhengig av andre folk og ting.

Vet ikke hvordan jeg skal uttrykke dette. Jeg har sagt litt om det. Men hun virker så forutinntatt ang. kjæresten. Tror ikke det er noe jeg kan si, som gjør at hun endrer syn. Det grenser da mot uproft, hun er ellers veldig bra, så vil ikke bytte behandler.  Er det da best at han ikke snakkes om i det heletatt, jeg ønsker jo uansett ikke at han/oss/situasjonen skal være det store temaet når jeg er hos henne. Det er andre ting jeg har behov for.

Anonymkode: 0c8a3...128

[AnonymBruker]

Hva er inntrykket til din familie og venner ang. mannen din?

Anonymkode: 7fbdb...54b

[a l'orange]

Bytt behandler! Ellers er du i alle fall nødt til å si fra at hun må holde sine uprofesjonelle holdninger utenfor behandlingen. Men jeg synes ikke hun der høres helt god ut.

Selv om kjæresten din skulle slumpe til å være psykopat, så er det først når han skader deg at han skader deg. En god terapeut vil eventuelt få deg til å innse dette selv.

Det høres ut som du har en barndom å bearbeide og en terapeut som ikke er helt god. De er ulike, og det finnes bra behandlere. Jeg synes du bør bytte. Du fortjener en god terapeut!

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er inntrykket til din familie og venner ang. mannen din?

Anonymkode: 7fbdb...54b

De synes han er hyggelig, og at vi passer sammen.. Søstera mi la fort merke til at han har snille øyne, sa hun. Han kommer godt overens med mine nærmeste. Og noen av de har sagt at det tydelig vises at jeg har det godt med han.

En venninne som ikke har møtt han, har nevnt at hun synes det er noen trekk ved han hun ikke synes høres helt bra ut, utifra samtaler vi har hatt. Det samme kan jo jeg si om hennes kjæreste. Vi snakker gjerne sammen for å få ut litt frustrasjon noen ganger.. Hun sier også at hun er veldig klar over at hun hører min side av saken, og vet utifra andre samtaler vi har hatt, at han er bra. Så hun ser ikke på han som en jeg bør kvitte meg med.

Anonymkode: 0c8a3...128

[AnonymBruker]

49 minutter siden, a l'orange skrev:

Bytt behandler! Ellers er du i alle fall nødt til å si fra at hun må holde sine uprofesjonelle holdninger utenfor behandlingen. Men jeg synes ikke hun der høres helt god ut.

Selv om kjæresten din skulle slumpe til å være psykopat, så er det først når han skader deg at han skader deg. En god terapeut vil eventuelt få deg til å innse dette selv.

Det høres ut som du har en barndom å bearbeide og en terapeut som ikke er helt god. De er ulike, og det finnes bra behandlere. Jeg synes du bør bytte. Du fortjener en god terapeut!

Det er veldig viktig at kjemien stemmer med behandleren, og det gjør den virkelig, bortsett fra ang. akkurat dette. Jeg føler jeg får til å åpne meg, og får utbytte av samtalene ellers. Så jeg skal må med henne ja.

Anonymkode: 0c8a3...128

[a l'orange]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig viktig at kjemien stemmer med behandleren, og det gjør den virkelig, bortsett fra ang. akkurat dette. Jeg føler jeg får til å åpne meg, og får utbytte av samtalene ellers. Så jeg skal må med henne ja.

Anonymkode: 0c8a3...128

Ja, det er det.

Det virker som du har god innsikt i ditt eget liv, og at du på mange måter har det godt sammen med kjæresten. Blant annet bet jeg meg merke i dette "Så når den ene blir veldig stressa, begynner å bli sint, så minner den andre på om hva som skjer, og så roer vi ned, og ivaretar hverandre. Stort sett, andre ganger er begge veldig stressa samtidig." Jeg synes det høres ut som en god måte, en balansert måte, å leve på.

Når du har god innsikt i eget følelselsliv og egentig vet godt hva du behøver, så kan det lett bli sånn at du får "overtaket" på en terapeut, det vil si at hun begynner å se opp til deg og føle seg underlegen deg, og så blir det en helt feil utvikling videre. Det er jo ikke sånn at en behandler kan alt og en pasient ikke kan noe som helst, så en behandler kan godt lære av en pasient. Men det skal ikke være slik at pasienten må styre hele skuta. Da minner det faktisk - paradoksalt nok - om et dårlig og ubalansert kjæresteforhold. Jeg er noe usikker på om det holder å si fra om det, men du kan jo gi det et forsøk Lykke til!

[AnonymBruker]

Men e

Anonymkode: 5dc1e...f0d

[AnonymBruker]

Men er det ikke noe du har sagt om han, som kan ha fått alarmklokkene hennes til å ringe? Uten at hun sa så mye der og da, det kan jo ha vært for lenge siden, og at hun bet seg merke i det?

Det kan gå varmt for seg for folk med samme kulturelle bakgrunn også, i pressede situasjoner. Det høres jo ut som en krise dere er oppe i nå. Det må bli fokuset, heller enn at hun henger seg opp i stereotypien for menn fra landet hans.

De som har vært nær folk med skumle trekk, vil nok fort kjenne igjen tegn. Og når du er i en sårbar situasjon er du mer utsatt. Hun vil nok ditt beste. Men hun må huske sin rolle. Ikke antyde at han må vekk, for ellers går ikke behandlingen som den bør

Anonymkode: 5dc1e...f0d

[Marie90]

"Behandleren sa noe om at forholdet og ting rundt forstyrrer behandlingen..(...). Det vil alltids være noe i nuet som påvirker behandlingen, og gjør at jeg fokuserer på andre ting enn det som er viktigst å fokusere på. Hadde alt gått på skinner på alle områder i livet, hadde jeg sikkert ikke følt at jeg trengte behandling."

Ja, det vil alltid være ting i livet som påvirker deg negativt. Men dette er ukontrollerbare ting som dukker opp, ikke mennesker som er ment å være ressurser. Da er de ikke ressurser lenger. 

Dersom en venn bringer deg mere ned enn opp, så vil det naturlige være å revurdere vennskapet. Mennesker vi velger å ha i livet vårt er mennesker som tilfører det noe positivt. At man er støttespillere for hverandre, bringer hverandre opp på en dårlig dag, har full tillit og omtanke for hverandre. Det samme gjelder for mannen din. Det er dette et forhold er - et partnerskap. Personen er der for når ting er vanskelig. En krise på jobben, sykdom i nær familie. De er ikke faktorer som gjør en vanskelig situasjon desto mer slitsom. 

Slik jeg leser situasjonen føler ikke terapeuten din at mannen din forbedrer den vanskelige situasjonen du er i. Eller kanskje at dere ikke er helt kompatible. En person med kort lunte trenger en partner som er ekstra behersket og kanskje litt konfliktsky, ikke en lik partner som fyrer dem opp. Det er tydelig at terapeuten føler at denne relasjonen påvirker deg negativt i såpass stor grad at det kan bli vanskelig for deg å bli bedre i mellomtiden. Og hvis man forsøker noe uten resultater over lenger tid, risikerer man å bli veldig demotivert.

Det kan godt hende at terapeuten din er på villspor og ikke rett for deg - ikke vet jeg. Men min erfaring - og det mine venner innenfor feltet sier - er at en god psykolog skal utfordre deg i hver samtale dere har. Dersom h*n aldri sier noe som gjør deg ukomfortabel, har de ikke gjort jobben sin. Og DA skal du bytte. For ultimat sett er dette mennesker som observerer oss utenfra og ser deg på en helt annen måte enn du ser deg selv, og det er alltid til en viss grad ubehagelig.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Marie90 skrev:

Slik jeg leser situasjonen føler ikke terapeuten din at mannen din forbedrer den vanskelige situasjonen du er i.

Hun skrev "vi", ikke "jeg er i vanskelig situasjon".

En god terapeut stiller spørsmål på en måte som får pasienten til å tenke annerledes på ting, se ting med nye øyne.. Men å gi sin personlige mening, farget av andres negative erfaringer er uhørt.

Anonymkode: 5dc1e...f0d

[Marie90]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

En god terapeut stiller spørsmål på en måte som får pasienten til å tenke annerledes på ting, se ting med nye øyne.. Men å gi sin personlige mening, farget av andres negative erfaringer er uhørt.

Anonymkode: 5dc1e...f0d

Etter et visst punkt, avhengig av informasjonen man er blitt servert, så er det naturlig å måtte bli tydeligere i kommunikasjonen, hvis man opplever at 'pasienten' sliter med å ta det til seg. Det er klart at man starter med vinklede spm. der vedkommende selv når en konklusjon, men dersom de ikke gjør det, er man nødt til å ordlegge seg på en annen måte. 

Jeg bare påpeker at ingen av oss kan se oss selv utenfra, og at å få dette perspektivet alltid er litt smertefullt. Når det kommer fra en profesjonell, og en utenforstående, er det noe å tenke over. Det betyr ikke at man skal sluke hennes mening, men vurdere om det ligger noe i det. 

[a l'orange]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En god terapeut stiller spørsmål på en måte som får pasienten til å tenke annerledes på ting, se ting med nye øyne.. Men å gi sin personlige mening, farget av andres negative erfaringer er uhørt.

Anonymkode: 5dc1e...f0d

Helt enig. HI er godt formulert og der virker det som det er behandleren som er problematisk, og ikke kjæresten. Fordommer har absolutt ingenting med terapi å gjøre, uansett hva mannen finner på. Terapeuter og behandlere er bare mennesker de også, og man må bare bytte dersom de ikke fungerer.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Marie90 skrev:

Etter et visst punkt, avhengig av informasjonen man er blitt servert, så er det naturlig å måtte bli tydeligere i kommunikasjonen, hvis man opplever at 'pasienten' sliter med å ta det til seg. Det er klart at man starter med vinklede spm. der vedkommende selv når en konklusjon, men dersom de ikke gjør det, er man nødt til å ordlegge seg på en annen måte. 

Jeg bare påpeker at ingen av oss kan se oss selv utenfra, og at å få dette perspektivet alltid er litt smertefullt. Når det kommer fra en profesjonell, og en utenforstående, er det noe å tenke over. Det betyr ikke at man skal sluke hennes mening, men vurdere om det ligger noe i det. 

Leste du dette i HI "Hun har en forestilling fra før, om menn som kommer fra området i verden som han er fra. Om at de ser på seg selv som mer verdt enn kvinner, det er normalt for mange av dem å være utro osv. Hun nevnte faktisk en venninne av seg, som var gift med en fra et land i nærheten av der kjæresten min er født."

Jeg kommer ikke på noe som kan gjøre en slik uttalelse OK. Det er rett og slett rasistisk.

Anonymkode: 5dc1e...f0d

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at du har fortalt henne om noe han har sagt eller gjort som i en hver sammenheng hadde vært uakseptabelt. Uansett hvor mye du provoserer et annet menneske, er det visse ting man ikke kan gjøre, og ingenting kan unnskylde det. Som å slå partneren sin, for eksempel. Ingenting du gjør eller sier kan rettferdiggjøre at noen slår deg. 

Om hun tror kjæresten din har psykopatiske trekk, så har hun kanskje plukket opp noen røde tråder gjennom samtalene deres - ting som gjentar seg. Det kan være kontrollerende oppførsel, at han veksler mellom å være varm og kald mot deg, at han sier svært nedlatende ting til deg, lyver osv. 

At familien din liker han sier ingenting om han er psykopat eller ikke, de fleste psykopater er godt likt av folk som ikke kjenner dem så godt.

Jeg sier ikke at du trenger å være enig med henne, men hold døra litt på gløtt for teorien hennes likevel - dersom det skulle vise seg at hun har rett kan det være godt å ha en alliert i henne. Du sier ting som "hun hører bare min side av saken", noe som sier meg at du vet han gjør noe galt, men lojaliteten din gjør at du føler du må glatte over det og ta han i forsvar.

 

Om hun er rasist eller ikke kommer vel an på hudfargen til vedkommende? Kan godt hende det er snakk om en franskmann. Det vet bare du TS. 

Anonymkode: 47784...ff1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tro at du har fortalt henne om noe han har sagt eller gjort som i en hver sammenheng hadde vært uakseptabelt.

Anonymkode: 47784...ff1

Hvorfor tror du det? Fordi en terapeut ikke kan ha gjort noe så spinnvilt som å uttrykke egne fordommer?

Anonymkode: 753f6...a54

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du det? Fordi en terapeut ikke kan ha gjort noe så spinnvilt som å uttrykke egne fordommer?

Anonymkode: 753f6...a54

Det kan hende du har rett, at alt dette baseres på fordommer. Samtidig kan jeg ha rett i at hun som fagperson har plukket opp noe som gir henne god grunn til å fatte mistanke. Dessuten skal man ikke lenger enn til Storbritannia før man ser at kvinner har en lavere posisjon i samfunnet og i samlivet, og at likestillingen i de fleste andre land i verden ligger langt bak sammenlignet med Norge. 

Anonymkode: 47784...ff1

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende du har rett, at alt dette baseres på fordommer. Samtidig kan jeg ha rett i at hun som fagperson har plukket opp noe som gir henne god grunn til å fatte mistanke. Dessuten skal man ikke lenger enn til Storbritannia før man ser at kvinner har en lavere posisjon i samfunnet og i samlivet, og at likestillingen i de fleste andre land i verden ligger langt bak sammenlignet med Norge. 

Anonymkode: 47784...ff1

Sant nok. Men det ville vel da være mer naturlig å påpeke hva det var han har gjort feil, eller hva som er mistenkelig frenfor å generalisere på bakgrunn av hvor han kommer fra. Det er i såfall å ligne med å si at "alle norske kvinner er likestilte med menn og seksuelt frigjorte og ser ned på kvinner som ikke er det" eller noe i den duren.

Menneskefag handler i stor grad om etikk. Det jeg beskriver som eksempel, er en svært lite faglig forsvarlig måte å drive terapi på, helt uavhengig hvilket fag det gjelder, uansett hvilken mistanke man har og uansett hva man har "plukket opp".

Anonymkode: 753f6...a54