Jeg er så lei av at stedatteren er "kjæresten" til faren sin....

[Calleia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette også er jo noe vi aldri får tid til. Men barna blir eldre og man kan ikke regne med at de legger seg tidligere fremover. Men ja, det er dumt at vi aldri kan snakke uten å tenke oss om hva barna skal høre/ikke høre.

Anonymkode: 300ae...716

Jeg er helt enig. Jeg syntes ikke det holder å snakke sammen annenhver uke. Det er en del ting jeg vil snakke med min partner om UTEN at barna hører. Jeg mener også at barn faktisk skal kunne klare seg litt selv, uten å bli "underholdt" av foreldre til en hver tid. Om de ikke vil legge seg, så får de ihvertfall være på rommet fra et visst klokkeslett.. 

[Calleia]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Og for foreldre som er sammen så ser jeg ikke problemet med å jage barna på rommet en time før leggetid for å få litt egentid som du kaller det. Men det er ikke noe jeg hadde valgt å gjøre selv, jeg mener barna må få oppholde seg hvor de vil i huset inntil de skal legge seg. Når man har foreldre som ikke er sammen så har man kanskje et ennå større behov for å få tilbringe tid med den forelderen man er hos på samvær. Det bør partneren til forelderen ha forståelse for. Og det er jo ikke faren som synes dette er problematisk, det er stemor.

Kanskje faren trenger en "wakeupcall" .. Det er nemlig ganske mange skilsmissebarn som blir dullet med på grunn av dårlig samvittighet fra foreldrene, og det er ikke nødvendigvis positivt .. 

[AnonymBruker]

Jeg vil snu litt på flisa: Kanskje jenta er sjalu på deg? Dette kan være en måte å vise deg at hun er viktigere for han enn du er. Jeg skjønner godt at dette er slitsomt for deg når hun bor 50% hos dere. 

Hvis hun pleier å være oppe så sent, synes jeg du kan si til mannen din at du savner voksentid sammen med han etter at barna er lagt. 

Dessverre ryker mange forhold pga stebarn og det er ikke bra for noen.  Du bør derfor snakke med din mann om hvordan du føler det, og si at du føler deg utestengt fra fellesskapet. Det er ikke noe galt i det. 

Anonymkode: 2d81c...7d3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Og for foreldre som er sammen så ser jeg ikke problemet med å jage barna på rommet en time før leggetid for å få litt egentid som du kaller det. Men det er ikke noe jeg hadde valgt å gjøre selv, jeg mener barna må få oppholde seg hvor de vil i huset inntil de skal legge seg. Når man har foreldre som ikke er sammen så har man kanskje et ennå større behov for å få tilbringe tid med den forelderen man er hos på samvær. Det bør partneren til forelderen ha forståelse for. Og det er jo ikke faren som synes dette er problematisk, det er stemor.

Så du syns det er greit at når venninner kommer på døra, så sitter jenta ¨på fanget til far å sier at hun ikke vil bli med, hver gang. At hun er oppe til far legger seg hver kveld. At far ikke får "ristet" henne av seg og hjulpet meg med husarbeid, at hun får bestemme middag hver dag, at hun aldri må hjelpe til hjemme, bare kose med far. OSVOSV. listen er lang.

Syns du dette er greit, fordi hun bor annenhver uke hos far? hva med andre søsken?

Anonymkode: 300ae...716

[AnonymBruker]

Det er en balanse mellom å være forelder, ha et nært forhold til sine barn, og det å bli en venn til barnet sitt. 

Jeg har et tett og nært forhold til mitt barn, men vi er ikke venninner. Barnet skal ikke dekke mine behov. Jeg skal dekke hennes. Det innebærer også trygge og stabile rammer, regler, hjelpe og støtte henne inn i gode relasjoner med andre barn, og jeg skal være en tydelig voksen. 

Å bruke barnet som en venn er ingen god situasjon. Verken for barnet eller foreldrene. 

Anonymkode: d7447...59e

[tirben]

Den Wednesday, May 25, 2016 at 10.54, AnonymBruker skrev:

Så du syns det er greit at når venninner kommer på døra, så sitter jenta ¨på fanget til far å sier at hun ikke vil bli med, hver gang. At hun er oppe til far legger seg hver kveld. At far ikke får "ristet" henne av seg og hjulpet meg med husarbeid, at hun får bestemme middag hver dag, at hun aldri må hjelpe til hjemme, bare kose med far. OSVOSV. listen er lang.

Syns du dette er greit, fordi hun bor annenhver uke hos far? hva med andre søsken?

Anonymkode: 300ae...716

NEI, dette er ikke greit!!! Hadde irritert meg grenseløst hvis dette hadde vært hos meg! Men mye av skylden har far her. Hvorfor setter han ikke grenser for henne?

Endret 26. mai 2016 av tirben

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være tolv år, man blir sett på som "større" enn man er. Det er en alder der barna vet at de snart er tenåringer og at det da ikke er like vanlig å ha så mye nærkontakt med foreldrene sine slik de har hatt så lenge de har levd. Har selv en tolvåring som sier at h*n gruer seg til å bli stor nettopp pga. av dette. Foreldre føler også ofte på dette, så det er mulig at din samboer rett og slett nyter den siste barnetiden før hormonene tar over.

Men, det er ikke dermed sagt ikke at de skal få lov til å sitte oppå foreldrene 24/7. Snakk med samboeren din om dere ikke kan gjøre ting på en litt annen måte, avtal at hun skal legge seg litt tidligere og at faren heller kan bruke litt mer tid på å si god natt og lese/prate litt. 

Anonymkode: 4fd88...4be

[Gjest noe tilfeldig]

13 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Æsj 

For en idiotisk kommentar! Hva går deg til å si "æsj" over  at ei jente på bare 12 år og en pappa, som mest sannsynlig ikke ser hverandre mer enn max annenhver uke- setter pris på å være kjærlige og gode med hverandre ? Ville du sagt "æsj" om 12åringen koste mye med mor, etter en skilsmisse ??! Om ikke er du sjøl (som mann) jævlig diskriminerende ovenfor ditt eget kjønn. 

[Gjest Herr Heftig]

Et øyeblikk siden, Raven.WritingDesk skrev:

For en idiotisk kommentar! Hva går deg til å si "æsj" over  at ei jente på bare 12 år og en pappa, som mest sannsynlig ikke ser hverandre mer enn max annenhver uke- setter pris på å være kjærlige og gode med hverandre ? Ville du sagt "æsj" om 12åringen koste mye med mor, etter en skilsmisse ??! Om ikke er du sjøl (som mann) jævlig diskriminerende ovenfor ditt eget kjønn. 

Man skal da ikke drive å stryke og kose, og si sukkersøte ting til foreldrene sine. Det er ekkelt.

[FrøkenMånestråle]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du syns det er greit at når venninner kommer på døra, så sitter jenta ¨på fanget til far å sier at hun ikke vil bli med, hver gang. At hun er oppe til far legger seg hver kveld. At far ikke får "ristet" henne av seg og hjulpet meg med husarbeid, at hun får bestemme middag hver dag, at hun aldri må hjelpe til hjemme, bare kose med far. OSVOSV. listen er lang.

Syns du dette er greit, fordi hun bor annenhver uke hos far? hva med andre søsken?

Anonymkode: 300ae...716

Jeg tar utgangspunkt i det du har skrevet i hovedinnlegget Du har ikke skrevet noe om hvor lenge du og far har vært sammen, eller nevnt noe om søsken osv. Hovedinnlegget ser ut som om det er skrevet av en som har vært sammen med far i 3 mnd og er sur og sjalu fordi hun ikke får oppmerksomhet når datteren til far er på samvær.

Uansett så er det er jo far som må se problemet, ikke jeg. Går jo ut ifra at du har nevnt til han hva du mener og tenker om oppførselen til datteren, hva sier han da? Noen barn trenger mye nærhet at foreldrene sine en periode, en venninne av meg hadde og et halvår der datteren nesten oppførte seg som om hun var kona til faren. Men venninna mi lot barnet får den nærheten hun trengte av faren og så gikk det over av seg selv. Hva hadde du tenkt om dette hvis det var deres felles datter som oppførte seg slik?

[Gjest noe tilfeldig]

2 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Man skal da ikke drive å stryke og kose, og si sukkersøte ting til foreldrene sine. Det er ekkelt.

Hvor gammel er du!?! 14? Såklart man kan kose med foreldrene sine og si "sukkersøte" ting. Jeg er selv over 30 og koser fortsatt med mine foreldre, klemmer dem og kysser på kinn. Nærhet, kjærlighet, trygghet og kroppskontakt er like viktig for menneskers basale behov som luft og vann. Jeg håper du kødder. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Man skal da ikke drive å stryke og kose, og si sukkersøte ting til foreldrene sine. Det er ekkelt.

Det gjorde både jeg, lillebrødrene mine og lillesøstrene mine til mamma da vi/de var små. Klart et barn skal få være kjærlig med forelderen sin. 

Anonymkode: 7d36b...dd7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Rosaboble15 skrev:

Kanskje hun får nok venne-kontakt på skolen, ikke alle barn har behov for å ha kontakt med venner etter skolen. Deltar hun ikke på noen fritidsaktiviteter? Hvor lenge er det siden bruddet, og har denne oppførselen vært lik hele tiden? 

Det er mange år siden far og mor gjorde det slutt.. jeg har bodd her i tre år, og oppførselen har vert lik helt siden da.

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Jeg tar utgangspunkt i det du har skrevet i hovedinnlegget Du har ikke skrevet noe om hvor lenge du og far har vært sammen, eller nevnt noe om søsken osv. Hovedinnlegget ser ut som om det er skrevet av en som har vært sammen med far i 3 mnd og er sur og sjalu fordi hun ikke får oppmerksomhet når datteren til far er på samvær.

Uansett så er det er jo far som må se problemet, ikke jeg. Går jo ut ifra at du har nevnt til han hva du mener og tenker om oppførselen til datteren, hva sier han da? Noen barn trenger mye nærhet at foreldrene sine en periode, en venninne av meg hadde og et halvår der datteren nesten oppførte seg som om hun var kona til faren. Men venninna mi lot barnet får den nærheten hun trengte av faren og så gikk det over av seg selv. Hva hadde du tenkt om dette hvis det var deres felles datter som oppførte seg slik?

Hun har en eldre søster(17) og en yngre halvsøster(2).

vi har vert sammen i tre år..

Og jeg spurte jo i innlegget.. Det er faktisk det det handler om. Hvordan jeg tar det opp..

 

Anonymkode: 300ae...716

[Gjest noe tilfeldig]

Til selve H.I, så får jeg lyst til å reflektere rundt problematikken "mine/dine" barn. Om 12åringen var T.S og sambo sitt felles barn, ville kosingen vært et problem da?? Synes også man skal skille mellom 1.) kosing/være kjærlig, og 2.) sengetid. Kan si meg enig i at foreldrene trenger alenetid (selv om de har annenhver uke til å prioritere dette) - men såklart må 12åringen få lov til  ære god med pappaen sin. Om dere bor sammen med felles barn er jo dere en ny liten familie, hvor hun er på utsiden halvparten av tida. Såklart hun søker ekstra bekreftelse, e jo ikke vanskelig å forstå det..

 

[Kattugla]

Jeg er ikke TS og jeg synes også dette høres litt "usunt" ut. Det virker nesten som jenta prøver å overta TS sin rolle i husholdningen, så her tenker jeg også at det er ikke TS som er sjalu men tvertimot datteren som er i overkant opptatt av å markere hvem som er viktigst i pappa sitt liv. Og at pappaen som i stedet for å sette grenser, tillater denne oppførselen. Med grenser mener jeg ikke at han skal avvise datteren, men at f.eks at når venninner kommer innom og vil få datteren med ut, at hun får ikke belønning for å si nei ved å få sitte på fanget til pappa resten av dagen. Det har gått altfor langt når det er blitt slik at alle praktiske gjøremål faller på TS, fordi far "har ikke tid" til noe annet enn å kose med snart tenåringen.. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Eksen min var sånn med datteren sin. Han kommenterte utseende hennes og hun satt på fanget hans og koste. Eks på kommentarene ,, Har du susset en gutt på munn, sånn med tunge?,, ,,Se på den rumpen, ekte brasiliansk vare,, ( det var rettet til meg for at jeg skal se ?!) De gikk og leide hverandre. Og det var den perioden fra 11-14 år. Når hun ble større så trodde folk at hun var kjæresten til pappa. For meg var det ganske rart og ekkelt. Han var primitiv og hadde ingen grenser.

Jeg snakket med jenten( hun begynte å skjønne at det er ikke normalt), inviterete venninner på besøk og alt sluttet når hun fikk kjæreste. De var bare ekstremt knyttet og jeg var ikke sjalu...mer sjokkert og overrasket. Det ble fort slutt mellom oss og hun er en velfungerende og flott ung dame nå.

Anonymkode: 1f471...eae

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De koser og susser og sier sukkersøte ting til hverandre. Ja, det er søtt, til en viss grad, men ikke hele tiden døgnet rundt.

Jenta er tolv og har mer interesse i å kose og stryke på pappa enn å leke med venninner.

Far holder henne gjerne oppe til sent (22-23) fordi "det er så kooooslig" å ha henne her...

Hvordan sier man at dette ikke er ok?

Anonymkode: 300ae...716

Si at han må velge deg eller datteren.

 

Mannfolk velger alltid dama før barna. Så gjør du det vil du bli kvitt problemet,

Anonymkode: 3df7d...49a

[Avalon]

Ryddet for personangrep, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Mye likt som her I huset, bare at jenta er 9. 

Det er ganske tydelig at jenta har fått en slags ansvarsfølelse ovenfor pappa, noe jeg mener er feil. 

Spent på hvordan det hele utvikler seg videre.

Anonymkode: 244f3...5ef

[lingua franca]

Dersom TS var mor, hadde vel alle skreket opp om pedofili med én gang tipper jeg  Men siden hun er stemor, må det jo være henne det er noe galt med, ikke sant?

Jeg synes ikke dette høres sunt ut, synes det høres skikkelig ekkelt ut, faktisk.