Når man ikke kommer inn på studiet i riktig by...

[FrittgåendeBurugle]

Har du regnet med de 8 alderspoengene dine? Du kan også ta et årsstudium og få 2 tilleggspoeng, om du ikke har studert fra før. Da kommer du kanskje inn i Trondheim?

For øvrig enig med resten her at valg av studie trumfer studiested.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kommer fra Trondheim, og har hele familien min, venner og kjæresten min der. Jeg søkte et spesielt studie i Trondheim, pluss i mange andre byer, med Trondheim øverst. Kom ikke inn i Trondheim, og måtte da bestemme meg for om jeg skulle bli igjen i min kjære by og bare jobbe, eller flytte på meg for å gå det studiet jeg ville. Jeg bestemte meg for å pakke sakene mine og dra fra min kjæreste og byen jeg er så glad i, og flyttet helt til andre kant av landet. Det har gått veldig fint, og selv om jeg savner alle der hjemme så kommer utdannelse først. 

Du har sikkert skaffet deg et nettverk i Trondheim, men i og med at du ikke kommer derifra skjønner jeg ikke helt at det skal være så vanskelig å flytte. Greit, det er en flott by og jeg er kjempeglad i den selv, men den drar ingen sted, og kommer fortsatt til å være der når du er ferdig fysioterapeut om 3 år. Syns du skal hoppe i det jeg. Du kommer til å bli like glad i Oslo når du først blir litt kjent. 

Anonymkode: 65e0f...478

[Ananas.]

Okei..

3 år med studier og et turnusår på steder du kanskje ikke liker like godt?

eller

Et helt liv med at annet yrke enn det du egentlig ville bli?

Hvis svaret her ikke gir seg selv, så har du ikke så lyst til å bli fysioterapeut som du tror. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, takk skrev:

Har du regnet med de 8 alderspoengene dine? Du kan også ta et årsstudium og få 2 tilleggspoeng, om du ikke har studert fra før. Da kommer du kanskje inn i Trondheim?

For øvrig enig med resten her at valg av studie trumfer studiested.

Ja, jeg har regnet med alle poengene som kan regnes med. Har ikke toppkarakterer fra videregående dessverre, så derfor er ikke snittet mitt høyere enn 55,0 nå, selv om jeg har tatt opp og byttet ut noen fag fra videregående dette semesteret

Anonymkode: 0ad1d...216

[AnonymBruker]

Jeg flyttet for å kunne ta utdannelsen jeg ville ha. Utdannelse er langt viktigere, men varer kun en kort periode av livet. Godene av en utdannelse kan du nyte, forhåpentligvis, resten av livet. 

Å velge bort den utdannelsen du ønsker kun for å skulle bo på et bestemt sted er merkelig. Ta utdannelse og sikt på å flytte tilbake når du er ferdig  

Anonymkode: 8f82c...afc

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er åpen for å jobbe innenfor det meste som fysioterapeut. Har liksom ikke bestemt meg, men jeg vet det er fysioterapeut jeg vil bli. I tillegg må man jo nesten ta den jobben man får, særlig i første omgang. Bevegelsesvitenskap virker jo interessant det, men det er jo ikke i nærheten av det å bli autorisert fysioterapeut. Kjenner mange som studerer bevegelsesvitenskap, og de sier "hvis jeg hadde valgt om igjen, ville jeg valgt fysioterapi istedet". De sier at bevegelsesvitenskap er gøy, men det fører liksom ikke til noe håndfast og spesifikt. 

Anonymkode: 0ad1d...216

- det gjelder for plass på ønskestudiet også.

Det er også midlertidig, inntil man er ferdig uteksaminert.

Du må velge og være klar over at uansett hva du velger hil det koste deg noe.

Anonymkode: 02a16...766

[duplexx]

Kan du ikke bare jobbe og ta opp fag som privatist kommende året og forbedre karakterene?

Endret 25. mai 2016 av duplexx

[AnonymBruker]

Dersom det er fysioterapeut du vil bli, så søk fysioterapi! Da får du enten jobbe og vente noen år om du må det, eller velge å flytte. Jobb får du i andre byer også, og en treningsstudiojobb har nokså lite å si i videre karriere (så lenge du ikke får mye erfaring med gruppetrening, det kan ofte være et pluss). 

 

Jeg studerte selv fysioterapi i Trondheim, og stortrives med det. Gikk ut for 3 år siden. Men, når jeg ser tilbake på det så er/var ikke utdanninga der spesielt god, og skulle jeg valgt igjen hadde jeg valgt Tromsø. En nydelig by med mye å by på. Der er de en liten klasse,  får god kontakt med lærere og medstudenter og virker å ha svært god kvalitet på utdanninga. Blir ofte overrasket over hvor høyt nivå det er på studentene derfra. 

Mitt tips, tenk litt videre enn akkurat disse tre årene. Du kommer sikkert til å kunne trives som sykepleier også, men kanskje kommer du en dag til å angre på at du ikke fulgte drømmen men heller valgte  å bli værende i det samme gamle. 

 

Forresten, en positiv ting med å bli sykepleier  det er mye lettere å få jobb. Som fysioterapeut er der veldig tøft. Er fortsatt flere fra mitt kull som går i vikariater. Og man må gjerne flytte etter jobbene. 

Anonymkode: 76615...9cb

[Sludd]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så man formes ikke som person, høster erfaringer og får venner for livet om man studerer i samme by i alle årene man studerer og denne byen i tillegg er nærme hjembyen? 

Anonymkode: 0ad1d...216

Jo, selvfølgelig, men samtidig vil jeg våge å påstå at det ikke gjelder i samme grad som når en flytter til et helt nytt sted, og erfarer det å stå "helt alene" en liten periode. Det er sunt å kjenne på det, og en møter noen utfordringer som en ikke møter ellers. 

Og forresten, jeg skrev ingenting om å ikke studere alle årene i samme by! Det er topp å studere lenge i samme by  

Endret 25. mai 2016 av Sludd

[AnonymBruker]

17 timer siden, takk skrev:

Har du regnet med de 8 alderspoengene dine? Du kan også ta et årsstudium og få 2 tilleggspoeng, om du ikke har studert fra før. Da kommer du kanskje inn i Trondheim?

For øvrig enig med resten her at valg av studie trumfer studiested.

(Beklager feil sitering, får det ikke bort). 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom det er fysioterapeut du vil bli, så søk fysioterapi! Da får du enten jobbe og vente noen år om du må det, eller velge å flytte. Jobb får du i andre byer også, og en treningsstudiojobb har nokså lite å si i videre karriere (så lenge du ikke får mye erfaring med gruppetrening, det kan ofte være et pluss). 

 

Jeg studerte selv fysioterapi i Trondheim, og stortrives med det. Gikk ut for 3 år siden. Men, når jeg ser tilbake på det så er/var ikke utdanninga der spesielt god, og skulle jeg valgt igjen hadde jeg valgt Tromsø. En nydelig by med mye å by på. Der er de en liten klasse,  får god kontakt med lærere og medstudenter og virker å ha svært god kvalitet på utdanninga. Blir ofte overrasket over hvor høyt nivå det er på studentene derfra. 

Mitt tips, tenk litt videre enn akkurat disse tre årene. Du kommer sikkert til å kunne trives som sykepleier også, men kanskje kommer du en dag til å angre på at du ikke fulgte drømmen men heller valgte  å bli værende i det samme gamle. 

 

Forresten, en positiv ting med å bli sykepleier  det er mye lettere å få jobb. Som fysioterapeut er der veldig tøft. Er fortsatt flere fra mitt kull som går i vikariater. Og man må gjerne flytte etter jobbene. 

Anonymkode: 76615...9cb

Har en treningssenterjobb lite å si? Jeg har hørt at det er veldig relevant å ha for fysioterapistudenter. Og jeg er heldig som fikk den, det var en ganske lang prosess. Men jeg har ikke noen erfaring med gruppetimer nei, det har de ikke på dette senteret. I tillegg får jeg ikke jobbe der i sommer hvis jeg ikke skal fortsette som deltid til høsten, og da står jeg jo også plutselig uten sommerjobb...? 

Tromsø er uaktuelt Hvis jeg flytter til Oslo, så kommer jeg nok ikke til å søke noen jobb i første omgang, da jeg tror det blir nok med ny by, nytt og krevende studie osv. Men man MÅ jo ikke jobbe ved siden av studiene heller, særlig ikke når det er et ganske krevende studie, og jeg lærer veldig langsomt. 

Ja, det er nok lettere å få jobb som sykepleier, men jeg har faktisk mye mer lyst til å bli fysioterapeut, så om jeg må flytte for å få jobb, så gjør jeg gjerne det. Søsteren min ble utdannet psykolog for to år siden og er også fortsatt i vikariat i en annen by enn hun bor (hun pedler hver dag), så det er jo ikke bare som fysioterapeut det er vanskelig å få akkurat den jobben man har drømt om, og fast stilling, selv om mange dramatiserer dette med at fysioterapeuter har et vanskelig arbeidsmarked.

Anonymkode: 0ad1d...216

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så man formes ikke som person, høster erfaringer og får venner for livet om man studerer i samme by i alle årene man studerer og denne byen i tillegg er nærme hjembyen? 

Anonymkode: 0ad1d...216

Jo, det er sunt å komme seg vekk..

Anonymkode: 0fc2a...361

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er sunt å komme seg vekk..

Anonymkode: 0fc2a...361

Ja, men det er ikke alle det passer for. Sier ikke at det ikke passer for meg, men det er litt dumt å ha innstillingen om at man "bør komme seg vekk fordi først da lærer man om seg selv, blir sunn og høster erfaringer". Det er ikke alle som har mulighet eller som passer til å komme seg vekk, og derfor bør man være forsiktig med slike uttalelser

Anonymkode: 0ad1d...216

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er ikke alle det passer for. Sier ikke at det ikke passer for meg, men det er litt dumt å ha innstillingen om at man "bør komme seg vekk fordi først da lærer man om seg selv, blir sunn og høster erfaringer". Det er ikke alle som har mulighet eller som passer til å komme seg vekk, og derfor bør man være forsiktig med slike uttalelser

Anonymkode: 0ad1d...216

Det er uansett ikke farlig å utfordre seg selv litt. Synes absolutt ikke det er noe å tjene på å være "forsiktig med slike uttalelser". Hvorfor se så negativt på alt mulig, i stedet for å prøve, og i verste fall reise hjem til mamma og pappa igjen? Det er en helt spesiell opplevelse å bo på et nytt sted, og virkelig oppleve at du i praksis "skaper" ditt eget liv. Dessuten er det ingenting som er som å komme hjem igjen etter å ha vært lenge borte.

Anonymkode: 95c1f...2ef

[AnonymBruker]

Ut ifra det du skriver i denne tråden tror jeg ikke du er motivert nok for å bli fysioterapeut. De fleste vil være glad bare de kommer inn ett eller annet sted. Om du velger byen fremfor studiet, da kunne du like gjerne blitt elektriker eller frisør. Og en jobb på treningssenter tviler jeg på er mye å slå i bordet med når du skal søke jobb. 

Anonymkode: 1569e...7b2

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

(Beklager feil sitering, får det ikke bort). 

Har en treningssenterjobb lite å si? Jeg har hørt at det er veldig relevant å ha for fysioterapistudenter. Og jeg er heldig som fikk den, det var en ganske lang prosess. Men jeg har ikke noen erfaring med gruppetimer nei, det har de ikke på dette senteret. I tillegg får jeg ikke jobbe der i sommer hvis jeg ikke skal fortsette som deltid til høsten, og da står jeg jo også plutselig uten sommerjobb...? 

Tromsø er uaktuelt Hvis jeg flytter til Oslo, så kommer jeg nok ikke til å søke noen jobb i første omgang, da jeg tror det blir nok med ny by, nytt og krevende studie osv. Men man MÅ jo ikke jobbe ved siden av studiene heller, særlig ikke når det er et ganske krevende studie, og jeg lærer veldig langsomt. 

Ja, det er nok lettere å få jobb som sykepleier, men jeg har faktisk mye mer lyst til å bli fysioterapeut, så om jeg må flytte for å få jobb, så gjør jeg gjerne det. Søsteren min ble utdannet psykolog for to år siden og er også fortsatt i vikariat i en annen by enn hun bor (hun pedler hver dag), så det er jo ikke bare som fysioterapeut det er vanskelig å få akkurat den jobben man har drømt om, og fast stilling, selv om mange dramatiserer dette med at fysioterapeuter har et vanskelig arbeidsmarked.

Anonymkode: 0ad1d...216

Jeg skjønner ikke helt jeg. Det er helt greit for deg å flytte til en ny by pga. jobb, men å flytte pga studier vegrer du deg for? Det er jo mye lettere å flytte til en ny by som student, med tanke på å skape nettverk osv. Hvis du har så lyst til å bli fysioterapeut som du sier, så skulle egentlig ikke flyttingen være noe problem. 

Anonymkode: 65e0f...478

[Grønt blad]

Hadde glatt valgt studium foran by. Jeg gjorde det og flyttet til en by jeg ikke ville bo i. Endte opp med å trives, og angrer ikke et sekund. Trondheim venter på deg når du er ferdig :-)

[Faith-]

Om det er slik at du kan tenke deg å bo i Trondheim etter utdannelsen så ville jeg helt klart benyttet muligheten til å oppleve en annen by i studieårene. Jeg er selv fra Bergen og syns Bergen er en fantastisk by, jeg skulle gjerne vært student der, men valgte å dra til Trondheim. Det ble jo slikt naturlig fordi sivilingeniørstudiet som eg ville gå på er mest annerkjent på NTNU, men også fordi jeg ser verdien av å komme seg litt vekk noen år. Tror faktisk også at man vokser litt på å ikke ha mulighet til å besøke familien så ofte, man blir kanskje litt mer selvstendig og voksen.  Det er jo selvsagt kjipt at du akkurat har fått deg jobb, men det kan jo tenkes at det er lettere å få en typisk studentjobb i en by hvor det er litt færre studenter enn Trondheim. 

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i Trondheim og tatt utdannelse der i 5 år nå. Jeg har aldri trivdes sånn helt 100%, men vet du hva, det har gått så sykt fort!!!! Når jeg tenker tilbake så ville jeg aldri ha prioritert f.eks Oslo foran studiet jeg tok. Hvis jeg ønsket å bo i Oslo og ikke kom inn i ønsket studie der så ville det aldri ha vært verdt det å flytte dit for så å se tilbake i dag på at jeg ikke fikk det studiet jeg ønsket. 

Nei, vet du hva, TS, tiden flyr og du har hele resten av livet ditt til å kunne bo i Trondheim  

Anonymkode: 3c944...de4

[Rosalie]

Når bosted er viktigere enn å komme inn på studiet, har man ikke lyst nok på,det spesifikke yrket.

[BeautyBox]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er ikke alle det passer for. Sier ikke at det ikke passer for meg, men det er litt dumt å ha innstillingen om at man "bør komme seg vekk fordi først da lærer man om seg selv, blir sunn og høster erfaringer". Det er ikke alle som har mulighet eller som passer til å komme seg vekk, og derfor bør man være forsiktig med slike uttalelser

Anonymkode: 0ad1d...216

Jeg kan signere selv at jo, man høster mange erfaringer ved å komme seg til en annen by. Jeg har selv gjort det, av studieprioriteringer fremfor prioritering av by. Og fy søren, det var verdt det, og fy søren, tiden gikk fort. Og, fy søren jeg har vokst av det!