Deres erfaringer med barnevernet.

[AnonymBruker]

Har lest litt i gruppen på facebook som heter "barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet". Lest litt på bloggene til folk osv, og jeg føler virkelig at det må være noe som ikke stemmer i disse historiene!? Barnevernet kan da ikke bare ta barn sånn uten videre? Jeg har selv vært i kontakt med barnevernet og har virkelig bare positiv kritikk å komme med. Så jeg lurte litt på hva deres inntrykk er av det norske barnevern? Eventuelt erfaringer? 

Lurer bare fordi jeg er nyskjerrig og kan ikke fatte at folk vil at barnevernet skal legges ned! 

Anonymkode: 92228...4a5

[emgemx83]

ble revet vekk fra familien min d jeg var 11. men skjønner at vi må ha en form for barnevern til de som virkelig trenger det.. så man kan ikke fjerne hele BVT. men sånn som de holder på nå kan jeg ikke støtte. det er nå snakk om penger  og makt, ikke barnas beste. regjeringen bør reagere før det hele går over styr og det er på tide at folk FÅR OPP ØYNENE vil at folk skal gå på facebook osv. og se hva som foregår fordi det er rett og slett galskap les historiene, det er ikke fleip, men FAKTA hva folk gjennomgår. du skulle bare visst.....

[Gjest moreno]

Angående det som fremstilles i media, på Facebook etc - det er alltid flere sider av saken...

[AnonymBruker]

Virkelig, fjerne barnevernet?

Tenk så mange barn som vil leke med alkoholiserte foreldre.

Anonymkode: 91d8f...e02

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig, fjerne barnevernet?

Tenk så mange barn som vil leke med alkoholiserte foreldre.

Anonymkode: 91d8f...e02

leve, mente jeg! 

Anonymkode: 91d8f...e02

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring selv, men jeg kjenner noen. De sliter med ganske mye begge to, og de gjør selvfølgelig en del feil (det gjør alle), men barnevernet bruker det ikke mot dem, de hjelper dem med det. De har mottatt hjelp fra barnevernet i 3 år og har barna hjemme fortsatt. Det hjelper nok på at de har selvinnsikt og er ærlige og villige til å motta hjelp og jobbe med det som er problematisk. Det er vel noe man ikke kan si om mange av de som roper høyest i sånne grupper som det der.

Det er jo sånn som dette det skal fungere, men jeg tviler ikke på at barnevernet også gjør feil i noen tilfeller. Det er jo bare mennesker som jobber der.

Anonymkode: fdc25...f9e

[AnonymBruker]

1 time siden, emgemx83 skrev:

ble revet vekk fra familien min d jeg var 11. men skjønner at vi må ha en form for barnevern til de som virkelig trenger det.. så man kan ikke fjerne hele BVT. men sånn som de holder på nå kan jeg ikke støtte. det er nå snakk om penger  og makt, ikke barnas beste. regjeringen bør reagere før det hele går over styr og det er på tide at folk FÅR OPP ØYNENE vil at folk skal gå på facebook osv. og se hva som foregår fordi det er rett og slett galskap les historiene, det er ikke fleip, men FAKTA hva folk gjennomgår. du skulle bare visst.....

Så du mener at avgjørelsen som ble tatt den gang når det gjaldt deg selv, var feil?

Anonymkode: 8b347...ca7

[AnonymBruker]

Kjenner noen som har fått hjelp av bv (både voksne og barn/tenåringer), de har vært svært fornøyde med bv. De har hatt selvinnsikt nok til å forstå at de har hatt behov for hjelp.

Anonymkode: 7f008...468

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig, fjerne barnevernet?

Tenk så mange barn som vil leke med alkoholiserte foreldre.

Anonymkode: 91d8f...e02

Foreldre som ruser seg, vold og misbruk er en ting. Men mange omsorgsovertakelser skjer på annet grunnlag etter det jeg har lest.

Anonymkode: 8b347...ca7

[AnonymBruker]

Med tanke på kommuneøkonomi og årsbudsjetter så kan jeg aldri i verden se for meg at bv tar barn vekk fra familier uten grunn. Omsorgsovertakelse er kostbart og krever mye ressurser. Jeg skal ikke utelukke at feil kan skje i bv som i alle andre instanser, men det er nok ikke i så stor grad som media får det til å virke som. Sakene media tar opp er foreldrenes historie og felles for mange av de historiene er at foreldrene virkelig mangler selvinnsikt. 

Jeg har både positive og negative erfaringer med bv selv. Negative fra barndommen min da bv flere ganger var inne i bildet men henla sakene før de hadde undersøkt godt nok. De snakket aldri med barna og hvordan vi hadde det. Jeg hadde det ikke godt i oppveksten og mener det ville vært bedre for meg om jeg hadde blitt flyttet fra foreldrene mine. 

Positivt fra da jeg var tenåring og fikk kontakt med bv. De hjalp meg med et sted å bo så jeg slapp å bo i kaoset hos foreldrene mine. 

Positivt og negativt fra voksen alder med eget barn. Søkte selv hjelp hos bv fordi sønnen min var/er veldig krevende. Mistenkte at det var noe med han, men ble ikke hørt hos legen. Bv hjalp med henvisning til utredning. Senere har jeg igjen bedt om hjelp, men siden barnet har en diagnose så blir det henlagt (tiltak skal gis av annen instans). Det syns jeg er synd da instansen som skal hjelpe oss ikke gir oss nok og riktig hjelp. Skulle ønske bv kunne hjelpe oss med å pushe på den instansen slik at de gjør jobben sin 

Anonymkode: 14f1c...de3

[pompdelux]

Jeg har ikke ett vondt ord å si om BV. Hatt de i ryggen som hjelp og støtte i ikke mindre enn 10 år.

De har bidratt med utrolig mye god hjelp, og jeg har ALDRI oppfattet deres bistand som annet enn arbeid for barns beste.

 

Jeg mener at i mange, ALT for mange tilfeller så forventes det at barnevernet skal være ett foreldrevern, noe det ikke er.

Og BV bruker ofte GOD tid på å sette inn hjelpetiltak før barna blir fjernet, og da har faktisk foreldrene fått mange sjanser og muligheter før saken utvikler seg til omsorgsovertagelse.

Inntrykket mitt er at de som er så negative ikke evner å se sin egen posisjon og mangel i saken og på ingen måte vedkjenner sin egen rolle.. og på mange vis kan jeg forstå siden det pirker på såre punkter hos oss mennesker.. 

I og rundt området jeg bor, så er barnevernet velfungerende - og jeg ser i mange tilfeller at de kanskje venter FOR lenge før de går inn med strengere tiltak enn frivillig.

Litt ut i familiegrenene våre er det nå omsorgsovertagelse i gang på ett barn, der har bv vært inne med tiltak i 2!!! år før de velger flytte barnet, da foreldrene ikke evner nyttegjøre seg hjelpen de har fått.

Og spør du meg, burde det skjedd mye før.

 

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner noen som har fått hjelp av bv (både voksne og barn/tenåringer), de har vært svært fornøyde med bv. De har hatt selvinnsikt nok til å forstå at de har hatt behov for hjelp.

Anonymkode: 7f008...468

Så foreldre og barn som er uenige i at de har behov for den typen hjelp som barnevernet tilbyr, de må mangle selvinnsikt? Hva tror du egentlig barnevernet kan hjelpe med?

 

 

 

 

Anonymkode: 8b347...ca7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke egen erfaring, men min bror ble meldt til barnevernet på feilaktig grunnlag.

Det som skjedde da var at barnevernet kontaktet min bror og hans kone, og hadde to korte møter, og ba skolen uttale seg. Så henla de saken, siden det åpenbart var en grunnløs bekymringsmelding (type gal nabo som kjeftet og sendte politiet, barnevernet og mattilsynet på alt og alle). Enkelt og greit.

Klart det var ubehagelig å bli meldt uansett, men i følge broren min var bv profesjonelle og redelige, og det hele var fort ute av verden. Og denne varianten er nok langt vanligere enn at barnevernet plutselig kommer på døra og river småbarn ut av armene på uskyldige foreldre...

Anonymkode: e6275...5f8

[AnonymBruker]

Jeg har vært positivt innstilt, og ment (håpet) at det stort sett er veloverveide valg bak de beslutningene barnevernet tar. Men her hvor jeg bor, har det vært mye rart. Barn som blir tatt fra mor uten forvarsel på sykehuset, rett etter fødsel, barnevern som kommer og tar barna uten forvarsel på kveldstid, uten at mor og far aner noenting. Jeg ser for meeg at det i storbyer er flere folk som diskuterer sakene, men i grisgrendte strøk som her, tror jeg det er mye personavhengig.

Det har også vært skrevet mye i avisen om overtramp fra barnevernets side, og flere har måttet gå / skifte jobb etter disse "avsløringene". Barn blir tatt, uten at andre tiltak er prøvd først.

Det som jeg ikke forstår, som gjør at jeg ikke stoler på barnevernet, er at de ikke bruker nær familie av barnet mer. Hvorfor får ikke besteforeldre en telefon, en forespørsel, før barnet blir tatt og satt hos helt ukjente? Hva med tanter, onkler? Det sies at de først skal prøve å plassere barn hos biologisk familie, men i praksis skjer ikke dette.

 

Jeg kjenner folk som ikke tør ta offentlig transport pga angst for at barnet plutselig skal begynne å gråte, og at det er vanskelig å få stoppet gråten med en gang, og da er de redde for at folk ringer barnevernet. Dette gjelder spesielt folk med utenlandsk bakgrunn, som føler at de er i søkelyset til barnevernet.

 

 

Anonymkode: 7c8ae...709

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det som jeg ikke forstår, som gjør at jeg ikke stoler på barnevernet, er at de ikke bruker nær familie av barnet mer. Hvorfor får ikke besteforeldre en telefon, en forespørsel, før barnet blir tatt og satt hos helt ukjente? Hva med tanter, onkler? Det sies at de først skal prøve å plassere barn hos biologisk familie, men i praksis skjer ikke dette.

Anonymkode: 7c8ae...709

Det er vel ikke direkte uvanlig med fosterhjem innenfor familien, det finnes en god del informasjon om det på Fosterhjemstjenestens sider. Men jeg synes ikke det er rart at det finnes mange tilfeller der dette ikke kan benyttes. Hvis for eksempel mor er ansett å være uskikket og ustabil, og hun har et nært forhold til moren sin... er det da så lurt at mormor tar rollen som fosterfamilie? I ganske mange barnevernssaker kan jeg lett tenke meg at det blir vanskelig med tette familiebånd og omsorgsovertakelse, det ligger litt i sakens natur. Samtidig er jeg helt enig i at det bør forsøkes så langt det er forsvarlig, men jeg har inntrykk av at det også gjøres i praksis. Men det kan godt hende det ikke stemmer. Samme med regionale variasjoner, kanskje kvaliteten på barnevernstjenestene varierer med hvor du bor, selv om det jo ikke skal være sånn.

Anonymkode: e6275...5f8

[AnonymBruker]

Jeg ble sviktet av mange instanser når jeg vokste opp og ingen meldte til bv før jeg var 17, og da var det ingenting å gjøre.. Ikke barnevernet sin feil, forsåvidt.

Jeg ble meldt til bv nå nylig, av sykehuset, og det ble henlagt før noen som helst undersøkelse.

Anonymkode: 7d678...b3e

[frk91]

Har erfaringer både i familie og i lokalmiljøet generelt. Er oppvokst i en liten bygd der alle kjenner alle, der det gikk alt for lang tid før noen turte å melde disse familiene til bvn. Det blir ofte slik når man bor på en liten plass. Det endte med omsorgsovetakelse for to av familiene, og den tredje har fått god oppfølging med hjelpetiltak. 

Hun ene dama har fått 6 barn med forskjellige fedre, og med en gang bvn kom på banen så flyttet hun til en annen bygd. Heldigvis ble alle barna tatt fra henne til slutt, da hun var en psykopat som bare brydde seg om seg selv. Det ene barnet var bare to år da h*n ble flyttet til fosterfamilie, men har enda, 5 år etterpå, flashback og traumer pga moren. 
 

[AnonymBruker]

Min erfaring fra min egen barndom var at barnevernet trenger et stort kompetanseløft når det gjelder kunnskap om diverse diagnoser. Broren min hadde en utviklingsforstyrrelse (noe som ble diagnostisert som autisme før, men som man nå har funnet kromosomavvik på) men bv tolket symptomene som et resultat av omsorgssvikt.

Problemet er at tilknytningsforstyrrelser (som er resultat av omsorgssvikt) og symptomer på utviklingsforstyrrelser som autisme, adhd etc kan være veldig like. Så min erfaring er at barnevernet lærer mye om tilknytningsteori, men alt for lite om andre diagnoser og dette kan fort bli et problem i forhold til å vurdere barnets trivsel hos foreldrene.

Det kan gå begge veier; barn med autisme kan jo selvfølgelig leve i omsorgssvikt, men det er også fare for at symotomer på en uoppdaget autismespekterforstyrrelse blir tolket som omsorgsvikt, særlig ved mildere tilfeller. Jeg har hørt noen argumentere for at bv automatisk burde bli koblet inn ved henvisninger til bup, men jeg vil snu på flisa og si at isåfall burde alle innenfor bv som viste symptomer på utviklingsforstyrrelser automatisk bli henvist til bup for utredning. Jeg fikk litt sjokk da jeg som 17 åring leste barnevernsrapporten til mamma og pappa, og det kom tydelig frem for meg at bv hadde misforstått atferden til broren min og på grunn av lite kompetanse på diagnosen hans var de overbevist om at det var grov omsorgssvikt. I steden for å være en støtte til familien, ble de i dette tilfellet en stor belastning.

Anonymkode: 03a38...3fb

[AnonymBruker]

Har bare gode erfaringer med bv.

Eksen min sendte bekymringsmelding 2 ganger med noen års mellomrom. Jeg fikk da innkallelse til et møte, de kom på hjemmebesøk der de også snakket litt med barnet og de studerte samhandlingene mellom mor/barn. De henla saken etter 3 mnd frivillig samarbeid. 

Barnevernet er der for barna. Ikke for foreldrene

Anonymkode: a94aa...77e