Gå til innhold

Kjæresten min skal reise på ferie sammen med eksen og barna


*Nikita*

Anbefalte innlegg

Flott at de vil ta vare på barna sine og reise på ferie sammen, når det er sagt så virker det som om ting ikke er helt ferdig mellom de. Og hvis han virkelig ville hatt deg med på turen så hadde han ikke glemt å si i fra til deg, ikke er det vanskelig å få reist med de utenom heller, man kan alltids skaffe seg en billett. Da er det heller han som gjør seg vanskelig... Jeg hadde dumpet han, heller nå enn senere... Ville aldri vært i et forhold der jeg ikke ble regnet med.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville gått fra han, det er tydelig at han ikke er ferdig med eksen. Det naturlige når de har et så fint, vennskapelig forhold, hadde jo vært å invitere deg med på turen. Og når mor etterhvert får partner, invitere han også. Når din kjæreste så tydelig ikke vil ha deg med så er det for en grunn. 

Jeg hadde altså ikke tolerert det. Men jeg synes ikke det er unaturlig å dra på fotballturnering sammen (det er MYE jobb med turneringer, mange kamper å følge med på, og ikke minst når det er to barn), det er bare flott at de deler på slike ting. Dog skulle du selvsagt blitt invitert med og kunne fått valgt det selv, om du ønsket å være med eller ikke. Å holde deg utenfor slik for at de to skal få reise sammen er helt bak mål. 

Anonymkode: 09ce6...4f5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er voldsomt at folk sier du skal gå fra ham. Finnes da vel andre ting man kan prøve ut før det alternativet. Høres ut som om dere har det fint sammen. Men ja, det er merkelig at han absolutt skal dra på ferier med eksen. Jeg trodde ikke det var vanlig...Greit nok å samarbeide, men man tok jo et valg om å ikke være sammen. Så da er det litt rart å dra på ferie sammen, spesielt hvis den ene har kjæreste og ikke den andre. Hadde blitt veldig lei meg hvis min kjæreste ikke fortalte det. Synes ikke du skal vente med å snakke med ham om det.

Anonymkode: 045cb...c75

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke akseptert det. En mann som fremdeles er tøffel ovenfor en x!?! Nei.. Jeg hadde ikke orket.

Anonymkode: 2f0ac...4db

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det fra en som har opplevd dette selv - kom deg bort mens du kan. Ellers er det du som må ta praten om grensesetting, du som må sørge for at grensene blir satt og dette vil bli et evig tema. Stol på meg her. Når han ikke klarer/vil sette grenser for exen selv så vil det bli krangling og diskusjoner når du begynner å kreve dette. Det vil sannsynligvis være en lang, lang prosess å få han til å omstille seg til at det er du som er hovedpersonen i hans liv nå (utenom barna, selvsagt).

Tipper at han har dårlig samvittighet og at hun bruker barna for at de skal være sammen (typ: det er så godt for barna og se at mor og far kan være sammen og ha det hyggelig med de).

Det er så ødeleggende for forholdet å ha en ex i bildet på den måten dere har det nå. Hadde han hatt så veldig mye i mot det så hadde han satt foten ned.

Jeg trodde det ville ordne seg for vår del. Etter syv år så kan jeg si at jeg skulle ønske jeg hadde gått etter et par mnd. Selv om min samboer nå setter grenser så det holder (det tok flere år), lar være å svare tlf eller meldinger som ikke har med barna å gjøre, så bruker exen hans både barna og alle mulige andre påfunn for å kontakte han.

Bruk livet ditt på et mer konstruktivt forhold

Anonymkode: a0315...375

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde noe liknende for noen år siden. Kjæreste som hadde barn med en fra før, dro på hytteferie og barnas mor fulgte med. Han hadde nevnt året før da de gjorde det samme, at hun kunne være med neste år - dette var omtrent da vi møttes - og ville ikke trekke invitasjonen. Jeg var trygg på ham, om ikke henne, men hadde akkurat de følelsene du beskriver. Jeg følte meg utenfor, ekskludert. Jeg var endel yngre og ikke da klar for barn, men jeg følte han bare så meg som en hot kjæreste til bruk for romantikk og party, og selv om jeg visste at han hadde mer respekt for meg enn barnemoren ble jeg bare ikke behandlet som en likeverdig og jevnbyrdig partner.

Dette ble imidlertid bare en av flere skuffelser og disse følelsene (av utenforskap og et ufullkomment forhold) vedvarte. Det ble slutt året etter, han fikk seg en smell da jeg satte strek - men da hadde jeg passert point of no return. Fant meg ny fyr noen år etter og har nå egen familie. 

Jeg er redd et videre forhold på denne måten blir seigpining for deg. Han kan ikke behandle deg som en elskerinne; du er verdt et fullverdig forhold. Jeg synes han takler dette ekstremt dårlig, ved å ikke holde ord, holde ferieplaner hemmelig for deg, ikke ha baller til å stå opp for sin nye dame. Det er verre enn selve reisen (du har det kanskje hyggeligere på venninnetur på fjellet eller til syden, enn en fotballturnering med mammaer og pappaer overalt. Så kan jo han bekymre seg for hvem du er med. Sitt i alle fall ikke hjemme og vent på ham! Du må kose deg og han må kjenne på kroppen hvordan det blir om dere skal ha separate liv/ferier.

Eller du må seriøst gi ham et ultimatum - som du mener og står ved. Har egentlig ikke tro på at han vil holde ord, men en sjanse til basert på ultimatum bør han få - du er jo glad i han. 

Anonymkode: bea32...011

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Chroma
55 minutter siden, bekka79 skrev:

Nei hver enkelt familie får jo finne ut hva som passer best for dem, men min erfaring både som skilsmissebarn og alenemor er å skille familiene på et så tidlig stadie som mulig. Jeg har også et godt forhold til mine barns fedre (ja jeg har 2 barn med 2 forskjellige), men det hadde uansett ikke hvert aktuelt selv når man på begge sider var single  og skulle gjøre slike ting sammen, for så på et senere tidspunkt ikke kunne gjøre slike ting fordi det kom en "ny" inn i bildet. Jeg mener personlig at når man først kommer til den avgjørelsen at man velger å avslutte familielivet, så bør man ikke "leke" familie i ferier og høytider,føler det blir for kunstig ovenfor barna. Barna kan allikevel få oppleve at mor og far har et godt forhold og samarbeider godt, uten å måtte gjøre slike ting. Skjønner egentlig ikke hva barna har å "vinne" på et slikt "kunstig" glansbilde. Men det er min mening.

Jeg forstår hva du mener, men synes "å leke familie" blir litt rar. Kanskje fordi jeg har et akkurat sånt forhold til min eks. VI feirer jul sammen osv, men det er jo bare fordi det funker for alle parter. Han er fortsatt alene, mens jeg har ny kjæreste. Kjæresten min har ingen problemer med at vi er mye med barnefaren, og de to går også overens. For oss er det en fin løsning, men jeg forstår jo at det er veldig mange det ikke fungerer for.

I trådstarters tilfelle forstår jeg henne siden kjæresten hennes faktisk lyver OG fordi eksen hans helt tydelig har følelser for han enda. Da blir ting annerledes med en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skillsmissebarn hadde jeg blitt utrlig skuffet om pappa eller mamma sin kjæreste skulle vært med når vi fikk turer sammen med pappa OG mamma. Da var det oss. Familien. Sett fra barns ståsted. Ville aldri blitt det samme om kjærester skulle vært med.

Anonymkode: c548c...6ae

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, *Nikita* skrev:

I fjor reiste kjæresten min på ferie/ fotballturnering sammen med sin eks og deres to barn, de hadde det riktig så hyggelig sammen, i følge oppdateringer og innsjekkinger på Facebook,og de tok seg en ekstra feriedag for å reise over til Danmark slik at de fikk handlet litt og at barna fikk gå i fornøyelsespark.

Igjen hjemme satt jeg, søvnløs og med vondt i magen for at noe skulle skje mellom dem, men samtidig med en tanke om at dette var noe de gjorde sammen, for barnas skyld, og at jeg ikke var blitt godt nok kjent med ungene for å få bli med. Vi hadde da vært sammen i litt over et halvt år.

Da de kom hjem igjen, drøftet jeg dette med kjæresten min, og fortalte at jeg syntes dette var vanskelig, men at jeg prøvde å se positivt på det pga ungene, og at jeg valgte å stole på ham. Han forsikret meg om at ingenting hadde skjedd og sa at denne turen hadde vært planlagt i lang tid før avreise. Han trøstet meg, og sa at det nok kom til å bli annerledes neste år.

 

Nå skjer det samme igjen:grine:

De har på ny bestilt tur til denne turneringen sammen, og grunnen til at jeg tilfeldigvis fikk vite dette, var at jeg hadde tatt meg fri noen dager på jobb og lurte på om han kunne tenke seg å være med meg på kjærestetur.

Da han sjekket kalenderen sin, så sa han at han skulle på fotballturnering de aktuelle dagene, slik som i fjor.

Jeg ble litt satt ut, siden han ikke har fortalt meg dette, men foreslo at siden jeg hadde fri, hadde jeg jo mulighet til å være med.

Det ble ikke pratet mer om dette, før i går, da jeg lurte litt på hvordan det blir i sommer siden vi planlegger ferie sammen.

Jeg lurte på hvordan de hadde tenkt på denne turen, og om det var slik at jeg kunne være med.

Da blir det stille lenge, og han sier det samme som i fjor, at de hadde bestilt tur for lenge siden, og at det rett og slett ikke er plass for meg å bli med. Han beklaget at han hadde glemt å si det til meg.

Jeg føler meg fustrert, tilsidesatt, såret og lei meg, og kjenner at jeg på ny begynner å få en vond følelse i magen angående dette.

Det stiller seg annerledes i år, vi har et godt forhold, jeg har et godt forhold til barna hans, og det er ingenting jeg heller vil enn å tilbringe tid sammen med dem, vi har vært sammen i over 1 1/2 år, og jeg ser for meg en fremtid sammen med dem etterhvert.

For å legge til litt ekstra informasjon, så er eksen hans singel, Sender ham sms og ringer ham flere ganger om dagen, det har hendt at hun har sendt ham seksuelle tekstmeldinger på sms når hun har vært på fylla, og for ikke lenge siden, så fortalte dattera hans at mamma hadde kommet på besøk til dem midt på natten (Da jeg konfronterte ham med dette, så hadde hun gått forbi huset hans etter et besøk på puben, hatt vonde sko og ville ringe etter taxi, hun fikk komme inn, og så våknet dattera og fikk dette med seg) Dette er vel ting som han aldri hadde fortalt meg om jeg ikke tilfeldigvis hadde fått vite om det. Jeg ble også forlatt etter et 13 år langt forhold, pga utroskap, så det er ikke rart jeg er skeptisk/ mistenksom, og har vanskelig for å stole på noen. Han sier at han er helt ferdig med eksen sin, men alikevel klarer jeg ikke helt å stole på det.

 

Hva hadde dere tenkt/ gjort i min situasjon? 

 

 

 

 

 

 

 

Kjaere snille deg, er ikke dette en super kvalitet i en mann?Han bryr seg om barna sine. Bra kvalitet.

 

Anonymkode: 0f934...33f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjaere snille deg, er ikke dette en super kvalitet i en mann?Han bryr seg om barna sine. Bra kvalitet.

 

Anonymkode: 0f934...33f

Er vel strengt tatt ikke det det handler om, men at TS ikke blir informert, han lover noe han ikke holder og unngår tema. 

Anonymkode: bea32...011

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjaere snille deg, er ikke dette en super kvalitet i en mann?Han bryr seg om barna sine. Bra kvalitet.

 

Anonymkode: 0f934...33f

Jo, dette er en av kvalitetene hans jeg verdsetter utrolig høyt, og jeg er utrolig glad i både ham og barna, men kjenner jeg har problemer med at han ikke klarer å kommunisere ordentlig og holder ting skjult for meg.

Hadde han vært åpen og fortalt meg ting,så hadde jeg sluppet å bli skuffet og mistenksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Glemte å si ifra", ja særlig jeg ville trudd på det - NOT.

Det er rett og slett jug. Hvis han elsker deg og vil satse på en fremtid med deg, så ville han ikke "glemt" noe så viktig.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke helt tak i om dere er samboere TS?  Jeg tolker det sånn at dere bare er kjærester? Det syns jeg spiller en rolle her, for det sier mye om hvor langt forholdet har kommet.

Jeg syns ikke at det er rart at foreldre drar sammen for å følge barna på fotballcup jeg.  Jeg syns faktisk at det er helt supert at de kan gjøre det for barna. Og det betyr ikke at det er noe mer mellom dem. Hvis du bor sammen med faren og er tydelig involvert med barna så ville jeg tenkt at det er naturlig at du også kunne blitt inkludert på en sånn tur, eller i alle fall blitt informert i god tid. Men om du bare er kjæreste så ser jeg faktisk ingen grunn til at du skal det. Du er ingen del av familien ennå, selv om du har fått møte barna og begynt å bli kjent med dem. Du kommer sikkert til å bli en del av det om du og han virkelig ønsker det, men det er riktig å bruke tiden og finne ut om det er helt riktig før man tar det skrittet når det er barn inne i bildet. At du planlegger ferie sammen med kjæresten din, bare dere to, er noe helt annet.

Problemet her er at du ikke stoler på kjæresten din. Eller at du kanskje føler at du er mer involvert og har kommet lengre i forholdet enn det han har. Da bør du kanskje vurdere om du skal være i det forholdet? Kan ikke se at du skriver noe som tyder på at han ikke er til å stole på. Han virker tvert om som en veldig fornuftig familiefar som velger å ta hensyn til barna, og bruke tid før han drar et annet menneske fullt inn i familien. Kanskje ønsker han også at x-en skal komme seg videre og ting gå seg til litt mer før han gjør det. Gi han tid. Jeg skjønner at det ikke er lett å komme inn i en etablert familie. Ja, de er en familie selv om de har valgt å ikke bo sammen. og det må du faktisk klare å leve med. Om han er en omsorgsfull far så vil du alltid komme i 2. rekke etter barna. Men det trenger ikke være en dårlig plass det. Og du kommer helt sikkert langt forran x-en. Det er barna han tar hensyn til, ikke henne. Dette tyder på en kvalitetsmann. Men om du ikke er klar for den pakken han kommer med, så bør du finne deg en mann uten barn og familie fra før.

Endret av Engel
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, Engel skrev:

Jeg fikk ikke helt tak i om dere er samboere TS?  Jeg tolker det sånn at dere bare er kjærester? Det syns jeg spiller en rolle her, for det sier mye om hvor langt forholdet har kommet.

Jeg syns ikke at det er rart at foreldre drar sammen for å følge barna på fotballcup jeg.  Jeg syns faktisk at det er helt supert at de kan gjøre det for barna. Og det betyr ikke at det er noe mer mellom dem. Hvis du bor sammen med faren og er tydelig involvert med barna så ville jeg tenkt at det er naturlig at du også kunne blitt inkludert på en sånn tur, eller i alle fall blitt informert i god tid. Men om du bare er kjæreste så ser jeg faktisk ingen grunn til at du skal det. Du er ingen del av familien ennå, selv om du har fått møte barna og begynt å bli kjent med dem. Du kommer sikkert til å bli en del av det om du og han virkelig ønsker det, men det er riktig å bruke tiden og finne ut om det er helt riktig før man tar det skrittet når det er barn inne i bildet. At du planlegger ferie sammen med kjæresten din, bare dere to, er noe helt annet.

Problemet her er at du ikke stoler på kjæresten din. Eller at du kanskje føler at du er mer involvert og har kommet lengre i forholdet enn det han har. Da bør du kanskje vurdere om du skal være i det forholdet? Kan ikke se at du skriver noe som tyder på at han ikke er til å stole på. Han virker tvert om som en veldig fornuftig familiefar som velger å ta hensyn til barna, og bruke tid før han drar et annet menneske fullt inn i familien. Kanskje ønsker han også at x-en skal komme seg videre og ting gå seg til litt mer før han gjør det. Gi han tid. Jeg skjønner at det ikke er lett å komme inn i en etablert familie. Ja, de er en familie selv om de har valgt å ikke bo sammen. og det må du faktisk klare å leve med. Om han er en omsorgsfull far så vil du alltid komme i 2. rekke etter barna. Men det trenger ikke være en dårlig plass det. Og du kommer helt sikkert langt forran x-en. Det er barna han tar hensyn til, ikke henne. Dette tyder på en kvalitetsmann. Men om du ikke er klar for den pakken han kommer med, så bør du finne deg en mann uten barn og familie fra før.

Signerer på mye av dette! Det er jo ikke snakk om en vanlig ferie de skal på sammen, men å reise på fotballcup med barna, to vidt forskjellige ting syns jeg. Også enig angående det med kjæreste/samboer.

At x-en er opphengt i han fortsatt og vel pågående skjønner jeg er kjipt, så her må han kanskje ta litt tak. Når det gjelder at han har "glemt" å si det til deg, så er dette selvfølgelig bare tull. Han har nok gruet seg for å fortelle deg det, latt det drøye i det lengste og ikke orket å ta tak i det, da han veit det vil såre deg. Og jeg skjønner du syns det er kjipt å ikke være inkludert, fullt forståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Engel skrev:

Jeg fikk ikke helt tak i om dere er samboere TS?  Jeg tolker det sånn at dere bare er kjærester? Det syns jeg spiller en rolle her, for det sier mye om hvor langt forholdet har kommet.

Jeg syns ikke at det er rart at foreldre drar sammen for å følge barna på fotballcup jeg.  Jeg syns faktisk at det er helt supert at de kan gjøre det for barna. Og det betyr ikke at det er noe mer mellom dem. Hvis du bor sammen med faren og er tydelig involvert med barna så ville jeg tenkt at det er naturlig at du også kunne blitt inkludert på en sånn tur, eller i alle fall blitt informert i god tid. Men om du bare er kjæreste så ser jeg faktisk ingen grunn til at du skal det. Du er ingen del av familien ennå, selv om du har fått møte barna og begynt å bli kjent med dem. Du kommer sikkert til å bli en del av det om du og han virkelig ønsker det, men det er riktig å bruke tiden og finne ut om det er helt riktig før man tar det skrittet når det er barn inne i bildet. At du planlegger ferie sammen med kjæresten din, bare dere to, er noe helt annet.

Problemet her er at du ikke stoler på kjæresten din. Eller at du kanskje føler at du er mer involvert og har kommet lengre i forholdet enn det han har. Da bør du kanskje vurdere om du skal være i det forholdet? Kan ikke se at du skriver noe som tyder på at han ikke er til å stole på. Han virker tvert om som en veldig fornuftig familiefar som velger å ta hensyn til barna, og bruke tid før han drar et annet menneske fullt inn i familien. Kanskje ønsker han også at x-en skal komme seg videre og ting gå seg til litt mer før han gjør det. Gi han tid. Jeg skjønner at det ikke er lett å komme inn i en etablert familie. Ja, de er en familie selv om de har valgt å ikke bo sammen. og det må du faktisk klare å leve med. Om han er en omsorgsfull far så vil du alltid komme i 2. rekke etter barna. Men det trenger ikke være en dårlig plass det. Og du kommer helt sikkert langt forran x-en. Det er barna han tar hensyn til, ikke henne. Dette tyder på en kvalitetsmann. Men om du ikke er klar for den pakken han kommer med, så bør du finne deg en mann uten barn og familie fra før.

Takk for fint og konstruktivt svar😊

Nei, vi er ikke samboere ennå, men jeg bor hos ham når mine to barn er hos faren sin, og når det passer seg ellers. Jeg bor ca en time unna, men vurderer å selge leiligheten min og flytte nærmere.

Grunnet plassmangel, kan vi ikke bo sammen ennå,så sant vi ikke begge selger leilighetene våre og finner noe større sammen med plass til alle 4 barna.

Men nå som situasjonen er som den er, så tør jeg ikke gjøre noenting uten at vi har fått oppklart dette, og bli enige om hvordan vi ønsker å ha det fremover.

Jeg er klar for å stille opp 100% for ham og barna, og er også fullstendig klar over at jeg får hans eks "på kjøpet", men skulle ønske at kontakten mellom de to, det som ikke angår barna, avtok litt. 

Jeg skulle også ønske at hans eks fant seg noen snart, og at hun fant noen andre enn min kjæreste til å ta seg av dekkskift, hjelp med gjøremål i huset, økonomisk støtte og noen andre til å sende seksuelle SMS'er eller ringe til i fylla...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ligge søvnløs i flere år fremover pga. kjæresten reiser med tur med eksen og ungene så hadde jeg pakket sakene var jeg deg. 

 

Når det er sagt min eks er med på det meste når det gjelder ungen enten aktiviteter eller høytid men ikke ferie (det orker jeg ikke), vi er begge single vi har det hyggelig sammen, men aldri i verden om jeg hadde blitt sammen med han igjen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som skillsmissebarn hadde jeg blitt utrlig skuffet om pappa eller mamma sin kjæreste skulle vært med når vi fikk turer sammen med pappa OG mamma. Da var det oss. Familien. Sett fra barns ståsted. Ville aldri blitt det samme om kjærester skulle vært med.

Anonymkode: c548c...6ae

Familien er jo oppløst når foreldrene har valgt å skille seg. Som skilsmissebarn fikk jeg et falskt håp etterfulgt av skuffelse, når foreldrene mine gjorde "familieting" sammen "for barnas skyld"..  

Anonymkode: a76f6...014

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Synes det virker som noe drit ts. Du er jo hans partner nå så du skulle ha vært med på planlegging av den turen. Hvis mor vil være med dere- ikke du med dem..-så kjører hun egen bil og ordner eget opphold.  Barna kan være med henne eller deles hvem som er med hvem når begge er med. 

Man er ikke lenger familie når det er slutt. Barna trenger ikke falsk glansbilde. De trenger tydelighet. At mor og far samarbeider og er hyggelig mot hverandre kan man fint gjøre uten ferier og jul og bursdager sammen. 

Når man er i nytt forhold uavhengig barn i bildet så skal tidligere forhold være ferdig og avklart. Man investerer i nåværende forhold, og er ikke interessert i exen. Og viser det tydelig til exen ovenfor partner. Null kontakt med exer er vel det beste. Skal det være noe kontakt skal det være helt platonisk, transparent og full åpenhet og inkluderende hvor all er venner. Og har man barn har man kun kontakt angående noe praktisk med barna. Respekt for partner skal gå foran kontakt med exer. 

Anonymkode: 1cda2...f85

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, *Nikita* skrev:

Takk for fint og konstruktivt svar😊

Nei, vi er ikke samboere ennå, men jeg bor hos ham når mine to barn er hos faren sin, og når det passer seg ellers. Jeg bor ca en time unna, men vurderer å selge leiligheten min og flytte nærmere.

Grunnet plassmangel, kan vi ikke bo sammen ennå,så sant vi ikke begge selger leilighetene våre og finner noe større sammen med plass til alle 4 barna.

Men nå som situasjonen er som den er, så tør jeg ikke gjøre noenting uten at vi har fått oppklart dette, og bli enige om hvordan vi ønsker å ha det fremover.

Jeg er klar for å stille opp 100% for ham og barna, og er også fullstendig klar over at jeg får hans eks "på kjøpet", men skulle ønske at kontakten mellom de to, det som ikke angår barna, avtok litt. 

Jeg skulle også ønske at hans eks fant seg noen snart, og at hun fant noen andre enn min kjæreste til å ta seg av dekkskift, hjelp med gjøremål i huset, økonomisk støtte og noen andre til å sende seksuelle SMS'er eller ringe til i fylla...

Så du har også barn fra før, det endrer jo situasjonen litt. Men skjønner da at du har et helt annet samarbeid med barnefaren?

Hvordan man løser sånne ting er avhengig av mye forskjellig, og de svarene man gir vil være avhengig av hva man selv har erfart. For noen familier fungerer et nært samarbeid og felles aktiviteter etter brudd godt, for andre fungerer det ikke i det heletatt. Sånn er det. Så dette er først og fremst noe dere må avklare dere i mellom, og finne hva som kan fungere. Men det er viktig å være åpen for at den andre kan ha et annet syn på familie og hvem som skal være med på hva, uten at det betyr at vedkommende legger noe mindre i forholdet mellom dere, eller er troende til å gå tilbake til x-en av den grunn.

Det er forøvrig ganske vanlig at x-menn hjelper med hjulskift og litt annet  i de tilfellene der de klarer å holde på vennskapet. Jeg er selv avhengig av hjelp fra x-en til tyngre ting, da jeg ikke har familie i området, og heller begrenset med mannlige kompiser for øyeblikket. Og en jeg datet en periode hjalp også sin x (mor til felles barn) med litt sånt praktisk og feiret jul og bursdager sammen (og det forholdet var slutt for 9 år siden). Og det syns jeg bare var en super kvalitet med han. Men ja, det er også en grense for hva som er naturlig etter et brudd. det skal ikke bli FOR mye kontakt heller. Seksuelle meldinger er jo over kanten så det holder. Det er jeg helt enig i.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dessverre ikke han er helt "ferdig" med henne, eller det kan være at han har dårlig samvittighet overfor henne? Ble de brudd mellom de pga deg? Event hvor lenge var han alene før han traff deg?

Min eks traff sin "nye kjæreste" bare 2 måneder etter at vi flyttet fra hverandre. Nå har de vært "sammen" i 9-10 mnd, men senest i pinsen fikk jeg medlng fra ham om at han savnet meg og aldri ville føle det samme for en annen kvinne igjen (!). Vi har to felles barn og er også mye sammen på cuper, bursdager, feirer jul osv. Og har daglig kontakt på mail, sms.

Jeg har også ny partner og er VELDIG ferdig med ham, men syns det er hyggelig å ha en såpass god dialog, og er jo veldig glad i ham som en venn. Men jeg syns jo synd på hun nye, da... Som alltid vil komme i 3. rekke....

Anonymkode: 53044...a96

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...