Man hører foreldre si at de er like glad i alle barna sine

[AnonymBruker]

Men er dere egentlig det ? 

Er det ikke et av dem dere foretrekker framfor det andre ?

Anonymkode: 5bba7...50f

[AnonymBruker]

Like glad i alle barna og det med hånden på hjertet❤️ Liker ikke alle personlighetstrekk alltid, og noen er lettere å være sammen med enn andre. 

Anonymkode: 286f5...2ae

[AnonymBruker]

Jeg kan (heldigvis) også med hånden på hjertet si at jeg er akkurat like glad i begge barna mine  

Anonymkode: 59075...882

[ajarRun]

Nei, de liker meg best

[Mammabamma]

Like glad i alle sammen og ekstra glad i hvert enkelt.

 

[Calleia]

Jeg tror man kan ha ulik kjemi med barna, som med alle  andre mennesker.  Og jeg tror derfor det er sannsynlig at man er "mer" glad i det barnet som man "klikker" best med..

 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, calleia skrev:

Jeg tror man kan ha ulik kjemi med barna, som med alle  andre mennesker.  Og jeg tror derfor det er sannsynlig at man er "mer" glad i det barnet som man "klikker" best med..

 

Endelig et ærlig svar.

Anonymkode: 5bba7...50f

[ViljaH]

Jeg er like glad i begge, fordi jeg er grenseløst glad i dem.

[Zienna]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Endelig et ærlig svar.

Anonymkode: 5bba7...50f

Hvorfor mener du at dette var et ærlig svar, men ikke de andres?  

Jeg har to sønner, og de er svært forskjellige.  Den ene er glad, utadvendt og åpen.  Jeg elsker ham for hans livsglede og gode humør.  Min yngste er rolig, fornuftig, en god og reflektert lytter.  Ham elsker jeg for akkurat dèt. 

Så har jeg barnebarn, som er aldeles ulike fedrene sine   De er spesielle personligheter hver og en. 

Jeg synes det er fryktelig å se at foreldre/besteforeldre har "favoritter".  Tror det må ha manglet noe i deres oppvekst når hjertet ikke er mer romslig. 
 

[AnonymBruker]

Festlig at TS hopper over svarene fra de som forteller om egen erfaring, og utroper en hypotetisk "jeg TROR"-teori som det eneste ærlige svaret

For the record har jeg flere barn selv, og selv om noen ligner mer på meg enn andre, og barn X har andre sterke og svake sider enn barn Y, så er jeg like glad i dem alle sammen.

Anonymkode: d2f9f...fda

[AnonymBruker]

Moren min har alltid sagt at hun sier hun elsker meg fordi hun må. Fordi det er slikt man skal si til barna sine. Men hun sier også at hun aldri har forstått seg på meg og har null respekt for meg som person.

Anonymkode: 3aec8...8b1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moren min har alltid sagt at hun sier hun elsker meg fordi hun må. Fordi det er slikt man skal si til barna sine. Men hun sier også at hun aldri har forstått seg på meg og har null respekt for meg som person.

Anonymkode: 3aec8...8b1

Og søstern min er høyt elsket! Uansett hva hun gjør så er det greit. Hvis hun gjorde en ting så blir det ledd av "for en liten ramp hun er, hihi." Så fort jeg gjorde samme ting var det krise. Samme greiene fortsatt til voksen alder.

Så tror faktisk det er mange som gjør forskjelk på. Men min svigermor der har jeg ikke klart å se dette. Tror ikke hun gjør noen forskjell. 

Anonymkode: 3aec8...8b1

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, de er snart voksen nå. Det ene barnet har alltid vært litt vanskelig å skjønne seg på, det har slitt med psyken og har i perioder vært svært vanskelig. Det andre barnet er lett å forstå, har alltid vært enkel å ha i hus og er forutsigbar. Det er kanskje lettere å være sammen med det barnet som er lettest å forstå og man skulle tro at jeg elsker dette barnet mest. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg elsker begge barna mine like høyt, noen ganger filosoferer jeg på om jeg virkelig elsker det lette barnet fordi det nettopp er så blid og lett, andre ganger filosoferer jeg på om jeg elsker barnet som er mer vanskelig fordi dette barnet har trengt meg på en annen måte. Igjen ender jeg på at jeg elsker de like høyt <3

Anonymkode: 286f5...2ae

[EvaLena]

Jeg klarer ikke å skjønne at noen elsker det ene barnet mer enn det andre. Jeg elsker mine like mye og sånn har det alltid vært, selv om det til tider har vært litt krevende.

[AnonymBruker]

Jeg er like glad i alle barna mine. Ingen av dem er like, og jeg elsker dem like mye for deres spesielle og unike sider. Jeg har ulik kjemi med hver enkelt, men det betyr ikke at jeg er mer glad i den jeg har best kjemi med. 

Jeg har besteforeldre (barnas oldeforeldre), som er veldig til å favorisere. Mine fettere var "vant" over meg og mine søsken i barndommen, nå er det derimot mine barn som er favorittene (da særlig ene jenta, som er helt fantastisk vakker i utseende, noe hun får høre heeele tiden, mens alle andre barna får høre at "de er jo også vakre, men *** er helt unik"). Det synes jeg er veldig ugreit.

Anonymkode: 0cb99...6eb

[AnonymBruker]

Jeg elsker begge barna mine fordi de er barna mine, og fordi de er seg selv og fordi de er så kule. Noen ganger tenker jeg at jeg elsker den ene særlig fordi hun er så lik meg, men da er det også ekstra irriterende når vi har konflikter, for hun er jo ikke meg, og tenker ikke og gjør ikke helt som jeg ville ha gjort. Det blir kanskje spesielt sårt for oss begge? Og noen ganger tenker jeg at jeg elsker den andre spesielt høyt fordi hun er så veldig ulik meg (utseende og personlighet), jeg må anstrenge meg  for å bli kjent med henne, forstå henne og ha en god relasjon til henne, og derfor lærer jeg masse, og det er jo helt fantastisk at akkurat hun er mitt barn. Jeg setter umåtelig pris på når hun sier at jeg er den beste mammaen i verden, på tross av våre hyppige konflikter.
Jeg foretrekker ikke en av dem framfor den andre, hånden på hjertet.

Anonymkode: 1438f...9d4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to barn, de er snart voksen nå. Det ene barnet har alltid vært litt vanskelig å skjønne seg på, det har slitt med psyken og har i perioder vært svært vanskelig. Det andre barnet er lett å forstå, har alltid vært enkel å ha i hus og er forutsigbar. Det er kanskje lettere å være sammen med det barnet som er lettest å forstå og man skulle tro at jeg elsker dette barnet mest. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg elsker begge barna mine like høyt, noen ganger filosoferer jeg på om jeg virkelig elsker det lette barnet fordi det nettopp er så blid og lett, andre ganger filosoferer jeg på om jeg elsker barnet som er mer vanskelig fordi dette barnet har trengt meg på en annen måte. Igjen ender jeg på at jeg elsker de like høyt <3

Anonymkode: 286f5...2ae

Dette var nydelig beskrevet, og jeg kjenner meg så igjen!

For min egen del kan jeg føye til at det at jeg er like glad i alle barna ikke betyr at jeg kan behandle dem helt likt. De er forskjellige personer, og den ene kan være veldig selvgående og ansvarlig, mens den andre må jeg mase mer på og passe på. Ett barn trenger mer oppmuntring og støtt enn et annet, som har masse selvtillit og er trygg på seg selv. Jeg er helt sikker på at den ene sønnen min synes det er blodig urettferdig at jeg maser mer på ham når det gjelder lekser enn det jeg gjør med lillebror, og i et dårlig øyeblikk kan tolke dette som at "jeg liker lillebror best". Det han opper over da, er jo at det ikke er nødvendig å mase på lillebror siden han alltid har orden i sakene sine, samt at grunnen til at jeg kjefter og maser er til hans eget beste på lang sikt. Men sånn er det jo å være forelder, samme hvordan du gjør det kan det kritiseres

Forskjellsbehandling som går på favorisering, flottere gaver til den ene en til de andre, ubegrunnede forskjeller i husregler og forventninger osv blir noe litt annet. Som sagt har jeg aldri følt at jeg er mer glad i A enn i B, så det er ikke et tema for meg, men mine svigerforeldre har helt klart hatt sine favoritter, og jeg skjønner ikke helt at de tør å vise det, selv om de føler det aldri så mye. Sier jo seg selv at det ikke kommer noe godt utav det! 

Anonymkode: d2f9f...fda

[Arkana]

Jeg er akkurat like glad i alle barna mine. Til ulike tider kan det være en eller flere som har en personlighet og/eller atferd som jeg liker bedre og som dermed gjør det/de barnet/barna enklere og hyggeligere å være sammen med, men det har ingenting med kjærligheten mellom oss å gjøre.  

[tussi680]

Jeg er like glad i begge to, det er helt ærlig!

[kisskissbangbang]

Alltid en eller annen som skal si "endelig et ærlig svar!" i slike tråder. Som om anonyme mennesker på nett skulle vinne noe på å lyve om dette. 

Jeg elsker barna mine akkurat like høyt. Da minstemann kom til tok det litt tid før jeg elsket ham like høyt som eldste, men det anser jeg som helt naturlig siden jeg kjente eldstemann mye bedre da. Nå er det overhodet ingen forskjell på kjærligheten jeg føler for de, selv om jeg elsker ulike ting ved de ekstra mye.