Er jeg ikke god nok for noen?

[Gjest supernova_87]

4 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

This.

 

Btw, det tar deg ca. ett år med arbeid før du har integrert noe nytt som en del av din personlighet. Fake it until you make it er faktisk helt korrekt. Funker også med selvtillit.

Handler om å endre dine egne tankemønster, og det må du gjøre ukentlig i ett år før at det skal ha en 'permanent' effekt.

Men problemet kan vel også være å finne ut "hvilke tankemønster er de mest optimale?".  Hvis du har svaret, del gjerne! 

"Jeg er perfekt og hvis jeg tror det vil universet jobbe for at alt jeg ønsker meg kommer min vei."  

[Katten.2.0]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Men problemet kan vel også være å finne ut "hvilke tankemønster er de mest optimale?".  Hvis du har svaret, del gjerne! 

"Jeg er perfekt og hvis jeg tror det vil universet jobbe for at alt jeg ønsker meg kommer min vei."  

Jobber ikke universet for at jeg skal få alt jeg ønsker meg?

Jeg droppet ut av psykologi-studiene lenge før jeg lærte meg det godt nok til å guide andre!

[charmisss]

Vet du hva, dette høres ut som en klisje.. MEN, du er nødt til å lære å like deg selv før noen andre kan gjøre det. Gå ut, finne deg nye venner, nye hobbyer, bli LYKKELIG. Vær fornøyd med livet ditt, det kommer til å stråle av deg og tiltrekke seg nye mennesker.. Og hvem vet, kanskje er han blant dem. 

Og du? Jeg snakker av egen erfaring her. Idet jeg ga opp og ga faen i å prøve å "være god nok for en mann" og istedet bli lykkelig med meg selv. Ja, da kom han.. 

Endret 24. mai 2016 av charmisss

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, Katten.2.0 skrev:

Jobber ikke universet for at jeg skal få alt jeg ønsker meg?

Jeg droppet ut av psykologi-studiene lenge før jeg lærte meg det godt nok til å guide andre!

Jo! Selvsagt gjør det det kjære, du er perfekt og universet sirkler seg rundt deg!  

Tror ingen kan lære seg hva som er optimale tankemønstre for andre enn seg selv. Bare generelle positive tankemønstre, så må hver enkelt finne sitt optimale tror jeg. Eller hva vet jeg, jeg droppet ut av psykologistudier før jeg søkte  

[AnonymBruker]

for noen er du god nok,for noen ikke, sånn er livet

Anonymkode: e22e4...f4d

[Chriistiinee]

Takk for kommentarene   Jeg skal svare så godt jeg kan på dem, men rop ut hvis jeg mangler noe som bør besvares:

Angående hund: Jeg elsker hunder, og kunne gjerne trengt meg en hund. Ikke fordi jeg vil få meg en samtalepartner, men fordi jeg er vokst opp med to, og de hjalp meg gjennom ensomhet og nedgangstider.

Angående "god nok": Jeg tenker ikke "god nok" som i andre valg, men "god nok" som i god nok. Ikke for å undervurdere mine evner eller fordi jeg ikke gidder å strekke meg lenger, men fordi "god nok" er lik aksept, og det er det jeg ønsker. Det kan godt hende du/dere ser på "god nok" som middelmådig, og det er sikkert det frasen betyr, men som sagt gjelder aksepten.

Jeg skjønner godt hvor dere vil, men det er ikke bare å "komme tilbake når du er 35" og å "bygge selvtilliten". Jeg vet jeg trenger selvtillitsboost, men å vente til jeg er 35 år med mine kvaler er litt vel lenge. Jeg vil ikke a levd 35 år uten kjæreste, som jomfru. Det er ikke bra for selvtilliten.

[Bayla]

Selv er jeg ingen skjønnhet, men hva så?

Jeg er litt overvektig, rødt hår, mellomrom mellom fortennene og det som følger med. 😉  Men alikevell er det en haug av menn jeg kunne valgt mellom, viss jeg var singel.

Grunnen er at jeg er glad i meg selv for den jeg er. Menn føler seg komfortable i lag med meg og jeg er en god samtale partner. De liker måten jeg får dem til å føle seg på.

Så viss du lærer deg å bli glad i deg selv å gir slipp på din indre kritiker, så vil du se at menn finner deg spennende å interessan.

En online coach du bør ta en titt på er

May Bente Høyland   Helt fantastisk til å lære fra seg på en enkel måte som er lett å forstå. ☺

[Mari Y]

Er eldre enn deg, og har heller ikke møtt noen. Men tar det helt med ro. Fordi noen gutter snakket ned om utseendet mitt, ble mobbet, osv, tenkte jeg mye på samme måte. Men så ser en rundt seg. Kvinner og menn med alt slags type utseende tror jeg kan få noen. Foreldre med barn i blokken er jo helt vanlige av utseende. Så må jo bety at den som leter den finner. Men glem ikke at du er bare 19 og forøvrig kan det være noen trives bedre som singel enn i et forhold. 

[Mari Y]

Nå det er sagt anser jeg meg ikke som stygg, og driter en lang marsj i at noen mener noe annet. For det er mitt eget liv som teller først og fremst:)

[AnonymBruker]

2 timer siden, Chriistiinee skrev:

Jeg har i tidligere anledninger nevnt at jeg sliter med en selvtillit på minussiden, og jeg har svært vanskelig for å tro at jeg noen gang kommer til å ha sex eller være i lag med noen, i hvert fall ikke med en som elsker meg for den jeg er. Jeg sier hele tiden jeg vil vente med å finne meg en kjæreste, ikke ty til online dating (jeg er tross alt bare 19 (snart 20)), men bruker likevel mye tid og krefter på å fantasere om et samliv basert på kjærlighet. For jeg begynner å tro at det ikke er håp for meg, at jeg aldri kommer til å treffe noen som er interessert. Av og til trøster jeg meg selv ved å si at min tid vil komme, men i mine øyne er jeg ikke attraktiv nok. For samme hva folk sier om deres preferanser hos kvinner, at de ikke trenger å ha "drømmekroppen" eller et feilfritt ytre ellers, er jeg lært opp, av meg selv og samfunnet, at det er det menn vil ha. Det er ikke slik at jeg tror at de som ikke er feilfrie ikke kan få seg kjæreste, det er bare at jeg anser alle som plettfrie og mye bedre enn meg, at jeg ikke vil oppfylle noen av kravene andre kvinner oppfyller.

Jeg kan ikke spørre dere hvor langt fra "perfekt" jeg er, men kan noen forklare meg hva som skal til, og hva som skal til for å møte den rette og faktisk få han til å like meg?

Er i akkurat samme situasjon, føler med deg! ❤ mvh gutt 20

Anonymkode: f4299...38c

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Er i akkurat samme situasjon, føler med deg! ❤ mvh gutt 20

Anonymkode: f4299...38c

Bortsett fra dårlig selvtillit over utseende, føler meg kjekk osv, men duger når det kommer til å snakke med en jente jeg liker.

Anonymkode: f4299...38c

[AnonymBruker]

10 timer siden, charmisss skrev:

Vet du hva, dette høres ut som en klisje.. MEN, du er nødt til å lære å like deg selv før noen andre kan gjøre det. Gå ut, finne deg nye venner, nye hobbyer, bli LYKKELIG. Vær fornøyd med livet ditt, det kommer til å stråle av deg og tiltrekke seg nye mennesker.. Og hvem vet, kanskje er han blant dem. 

Og du? Jeg snakker av egen erfaring her. Idet jeg ga opp og ga faen i å prøve å "være god nok for en mann" og istedet bli lykkelig med meg selv. Ja, da kom han.. 

Ok. Jeg ga opp kjærestejakten for tolv år siden, fortsatt singel. For min del stemte nok ikke den teorien...

Anonymkode: da414...57d

[AnonymBruker]

Menn blåser vel i selvtillit - bortsett fra i senga, da vet de at de kan få deg med på mer.

Anonymkode: 9719e...12c

[Chriistiinee]

Den ‎24‎.‎05‎.‎2016 at 20.37, Mari Y skrev:

Er eldre enn deg, og har heller ikke møtt noen. Men tar det helt med ro. Fordi noen gutter snakket ned om utseendet mitt, ble mobbet, osv, tenkte jeg mye på samme måte. Men så ser en rundt seg. Kvinner og menn med alt slags type utseende tror jeg kan få noen. Foreldre med barn i blokken er jo helt vanlige av utseende. Så må jo bety at den som leter den finner. Men glem ikke at du er bare 19 og forøvrig kan det være noen trives bedre som singel enn i et forhold. 

Men det er det som er problemet med meg. Jeg ble også mobbet, og føler at alle, samme hvordan de ser ut, er penere og bedre enn meg.

[AgnesSong]

Den 24.5.2016 at 18.42, Chriistiinee skrev:

Jeg har i tidligere anledninger nevnt at jeg sliter med en selvtillit på minussiden, og jeg har svært vanskelig for å tro at jeg noen gang kommer til å ha sex eller være i lag med noen, i hvert fall ikke med en som elsker meg for den jeg er. Jeg sier hele tiden jeg vil vente med å finne meg en kjæreste, ikke ty til online dating (jeg er tross alt bare 19 (snart 20)), men bruker likevel mye tid og krefter på å fantasere om et samliv basert på kjærlighet. For jeg begynner å tro at det ikke er håp for meg, at jeg aldri kommer til å treffe noen som er interessert. Av og til trøster jeg meg selv ved å si at min tid vil komme, men i mine øyne er jeg ikke attraktiv nok. For samme hva folk sier om deres preferanser hos kvinner, at de ikke trenger å ha "drømmekroppen" eller et feilfritt ytre ellers, er jeg lært opp, av meg selv og samfunnet, at det er det menn vil ha. Det er ikke slik at jeg tror at de som ikke er feilfrie ikke kan få seg kjæreste, det er bare at jeg anser alle som plettfrie og mye bedre enn meg, at jeg ikke vil oppfylle noen av kravene andre kvinner oppfyller.

Jeg kan ikke spørre dere hvor langt fra "perfekt" jeg er, men kan noen forklare meg hva som skal til, og hva som skal til for å møte den rette og faktisk få han til å like meg?

Jeg har det veldig sånn i hodet selv. At jeg tenker at menn vil ha en perfekt fotomodellkvinne, og at derfor er jeg ikke god nok. Jeg merker at menn har en veldig tendens til å henge etter meg i startfasen, og så dabber de av.... det er det som er litt vanskelig. 

[Chriistiinee]

Et øyeblikk siden, AgnesSong skrev:

Jeg har det veldig sånn i hodet selv. At jeg tenker at menn vil ha en perfekt fotomodellkvinne, og at derfor er jeg ikke god nok. Jeg merker at menn har en veldig tendens til å henge etter meg i startfasen, og så dabber de av.... det er det som er litt vanskelig. 

Som sagt så er det ikke fotomodellkvinnen jeg tenker på, jeg beklager at jeg var uklar på det området fra starten av. Jeg mener at jeg synes alle er penere enn meg, samme hva slags kropp eller utseende de måtte ha. Så klart er det en del av meg som sier jeg bør bli tynnere, men det er en annen historie, og ikke for å finne kjærligheten.

[AgnesSong]

4 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Som sagt så er det ikke fotomodellkvinnen jeg tenker på, jeg beklager at jeg var uklar på det området fra starten av. Jeg mener at jeg synes alle er penere enn meg, samme hva slags kropp eller utseende de måtte ha. Så klart er det en del av meg som sier jeg bør bli tynnere, men det er en annen historie, og ikke for å finne kjærligheten.

Mitt råd: vær deg selv og det er alltid en eller annen som vil like deg for den du er  . Jeg har merket det at jeg faller ofte for de mennene som er veldig overfladiske. Mens de som jeg ikke faller for liker meg for den jeg er, mens de jeg faller for er veldig utseendefokusert. Veldig synd når det er slik. For det er personligheten som teller mest. 

Dersom jeg skal ha meg en mann igjen, så er det egentlig personligheten hans og kjemien som er viktigst. Men jeg vet at jeg er litt vel opptatt av hvordan mannen skal se ut. Dersom jeg ikke var det, så hadde jeg ikke gått rundt singel.

Men de beste mennene er ikke overfladisk. Altså de beste personlighetene. 

Endret 26. mai 2016 av AgnesSong

[Gjest noe tilfeldig]

3 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Som sagt så er det ikke fotomodellkvinnen jeg tenker på, jeg beklager at jeg var uklar på det området fra starten av. Jeg mener at jeg synes alle er penere enn meg, samme hva slags kropp eller utseende de måtte ha. Så klart er det en del av meg som sier jeg bør bli tynnere, men det er en annen historie, og ikke for å finne kjærligheten.

At menn kun tenker Utseende, er oppskrytt, det kan jeg signere på. 

 

Den 24. mai 2016 at 18.45, Silfen skrev:

Flaks. Rett og slett. To mennesker på samme sted til samme tid som faktisk liker hverandre basert på kjemiske reaksjoner.

Nei, dette er feil, det handler faktisk om innsats! 

[Chriistiinee]

1 minutt siden, AgnesSong skrev:

Mitt råd: vær deg selv og det er alltid en eller annen som vil like deg for den du er  . Jeg har merket det at jeg faller ofte for de mennene som er veldig overfladiske. Mens de som jeg ikke faller for liker meg for den jeg er, mens de jeg faller for er veldig utseendefokusert. Veldig synd når det er slik. For det er personligheten som teller mest. 

Dersom jeg skal ha meg en mann igjen, så er det egentlig personligheten hans og kjemien som er viktigst. Men jeg vet at jeg er litt vel opptatt av hvordan mannen skal se ut. Dersom jeg ikke var det, så hadde jeg ikke gått rundt singel.

Men de beste mennene er ikke overfladisk. Altså de beste personlighetene. 

Tak for råd. Jeg er ikke opptatt av utseende, men faller for gutter/menn som smiler, er hyggelige og med e t glimt i øye. Jeg faller fort og hardt for noen når jeg først gjør det.

[Chriistiinee]

2 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Nei, dette er feil, det handler faktisk om innsats! 

Begge deler antar jeg. Du kan prøve så mye du vil, men ikke finne noen også. Men så klart, du må jo legge litt innsats i det, du får ikke kjæreste ved å sitte inne hele tiden. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre en innsats på det området. Jeg tør ikke flørte, tør ikke ta initiativ. Jeg har for dårlig selvtillit til det.