Barnefar - hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et nokså turbulent og vanskelig forhold de siste to årene. Det vil si, vi hadde nok aldri hatt noe med hverandre å gjøre dersom det ikke hadde blitt sånn at jeg tilfeldig ble gravid uten at vi var sammen. 

 

Han ga seg først og fremst en lang f i meg og barnet gjennom hele graviditeten. Han ville ikke ha noe å gjøre med barnet, og blånekta for at han var faren. Jeg var 100% sikker på at han var faren, og sa til han at her finnes det ikke tvil. Det må være ditt barn. Ingen andre KAN være far til dette barnet. Jeg fikk heldigvis god støtte fra venner og familie, og kom meg gjennom svangerskapet med den innstillinga at det kom til å gå bra uansett, og at dette skulle jeg klare alene. 

 

Barnet ble født, og faren troppa opp på sykehuset dagen etter. Med seg hadde han ikke mindre enn både moren, faren, bestemoren og to søstre. Dette var personer jeg aldri før hadde møtt. Ble mildt sagt litt tatt på senga, men lot det gå. 

Vi kom hjem fra sykehuset, og han forlangte å få være med barnet sitt. Derfor flytta han omtrent inn til meg. Han slutta i jobben sin, og satt på ræva og gjorde absolutt ingenting i hele 6 mnd før jeg fikk nok og kasta han på dør. I løpet av disse 6 mnd hadde han rukket å drive med en hel del psykisk vold mot meg (både helsesøster og terapeaut sine ord). Han spilte mye på mine følelser, og fikk meg til å føle meg veldig liten. Det kunne være ting som "Ingen vil vel ha deg. Du ser ikke ut, og du må ikke tro at du er noe som helst" eller "Di forbanna løse hore. Hvorfor er du ikke som andre kvinnfolk? Du er så forbanna ekkel.". For det første så står han fritt til å synes hva han vil om mitt utseende, men han trenger ikke sitte i MIN sofa å trykke det i trynet på meg. For det andre er jeg ingen hore, og jeg sprer på ingen måte beina mine for alt og alle. Heller tvert i mot. 

Han var verst når han hadde drukket alkohol, og det gikk av og til så langt at jeg måtte ringe til venner for at de skulle komme hjem til meg midt på natta fordi han klikka og kasta ting rundt seg (og ja, dette med barnet sovende på rommet ved siden av ). Han kontrollerte meg, og jeg fikk omtrent aldri dra ut av dørene. Skulle jeg noe med noen venner feks, så gikk han fullstendig amok og sa at jeg ikke skulle ta med meg barnet hans på slike horebesøk osvosv. Det er helt horribelt, og jeg klarer ikke få frem alt han har gjort og sagt i dette innlegget. Dette blir bare en brøkdel. 

 

Uansett. Han truer med å ta fra meg barnet, kjøre rettsak, vise hele verden hvilken idiotisk mor jeg er som ikke klarer å ta vare på barnet mitt. Jeg er et brødhue som ikke gjør noe som helst, og bare sitter på ræva mi hjemme mens barnet er i barnehagen. Jeg er master-student, og har derfor sittet innmari mye på ræva mi for å skrive ferdig master de siste mnd, ja. Jeg klarer ikke dette mer. Blir så redd for barnet mitt, og ikke minst hva han kan finne på å si når h*n blir større og forstår mer. Han har nemlig gjort det temmelig kalrt for meg at han skal fortelle barnet vårt akkurat hvilken stor hore mora er. Blir så lei meg  stakkars ungen min!

Jeg har anmledt han til politiet hele to ganger på grunn av trakassering og trusler. Politiet sier de ikke kan gjøre noe, for "det er ikke ulovlig å snakke stygt til andre". Truslene hadde jeg selvsagt bare muntlig, så jeg kom ingen vei. Men politiet har hatt kontakt med han, og de har bedt han slutte. Likevel gir han seg ikke. Ikke snakk om.   hva søren skal man gjøre for at slike mennesker skal slutte? 

Jeg kan jo ikke bryte kontakt med han. Vi har et barn sammen, og han har samvær med det barnet. Ikke så ofte, men vi har avtaler og de må følges. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg kutta han totalt ut, men det er veldig vanskelig når barnet er så lite som det det er. Burde jeg skaffe meg advokat, eller hva? Har vært i kontakt med politiet som sagt, og de gjør jo ingenting. Føler meg skikkelig dum hver gang jeg er i kontakt med de. Barnevernet kunne heller ikke gjøre noe som helst, ettersom de ikke hadde noe å ta han på ifht barnet. Det er jo MEG han er slem mot, ikke barnet. 

 

Anonymkode: 1c894...799

[needinspiration]

FY F*"#¤%#%&!

Jeg er helt målløs!

Og jeg lurer på hvorfor ingen andre her på KG har svart deg.

Ut ifra det du skriver så burde politiet ha tatt tak i dette. Og barnevernet? Jo, en slett jobb de har gjort! Av erfaring av det jeg har lest og forhørt meg så er det nok deg som må leke detektiv her. Du må: ta opp samtaler, eventuelt krangler og at fyren kaster ting rundt midt på natta! Det er materiell vold! Han dere burde ikke ha så mye kontakt med barnet! Bare det jeg leser så forteller jo det veldig mye! Skaff deg en taleopptaker, og ta opp alt det denne mannen sier.

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig, for jeg står midt i en sånn sak selv, og er målløs på det hvordan denne dritmannen har voldet deg så mye smerte rett etter fødsel! Spesielt når man er i en ekstrem sårbar situasjon!

Du må begynne å være sterkere mentalt for å stå imot det helvete fra han. Del dine bekymringer med familier og venner, sånn at du kan få den mentale støtten du trenger! Han fyren høres ikke god ut. Nå må andre her ikke himle med øynene! Når jeg sier dette er fordi DU må tenke hva som er best for barnet ditt. DU kan nekte barnefar samvær på grunnlag av samvær med far ikke er til beste for barnet. Og du må gjennom retten for å få det til. Du har jo vitner, helsesøster og terapeut? Det kan bli ord mot ord, derfor er det kjempeviktig med bevis, som det å ta opp samtaler mellom dere. Og du må skrive dagbok om det som har skjedd for å få det lettere ut av "systemet". Det kan også brukes som bevis.

Du må ikke ta denne kampen alene! Husk det! Og ikke la deg bli overkjørt av de som mener de ikke kan hjelpe deg. For her har du rett til hjelp, og kontakt en advokat med en gang.

 

Hvis det er noe mer, pm meg så er jeg behjelpelig. Du kan også ta kontakt med krisesenter for spørsmål eller hjelp til hvordan du kan "befri" deg. De har taushetsplikt.