Han ødelegger familien

[Pinkee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg ser at mange tror jeg ikke unner han å finne kjærligheten på nytt, men det gjør jeg virkelig. 

Jeg synes bare det er sårt at han nedprioriterer barna sine nå etter alle disse årene. Ja, vi har vært fra hverandre lenge, men han har selv valgt å stille opp for oss, og han har selv valgt å være en viktig del av familien. For barna blir dette som ett brudd, så det er klart det går inn på dem begge. 

De har nok sett at jeg har hatt det tøft, og de skjønner nok hvorfor. Dette er noe jeg ikke klarer å skjule.

Dere har nok rett i at vårt hjem ikke er hans hjem, men han har vært her mye, overnattet ofte, og vært en god pappa.

Anonymkode: ff186...c89

Ja, klart det nå oppleves som et brudd, et brudd de burde fått lov å føle på for mange år siden. Da dere faktisk gikk fra hverandre. Dere begge har vært med å ført ungene bak lyset, med dette "kjernefamilie"livet. 

At du nå har det tøft, er faktisk noe du er pliktig til å skule, for dine barns skyld, slik som alle andre har måtte skule egne følelser overfor barn i forbindelse med skilsmisse.

Dere har dratt ut skilsmissen i menge år, nå er den et faktum. Så nå må du stå på fars side, slutte å syte over at han ikke kommer hjem til deg lengre. Hjelpe ungene å glede seg over at far har gått videre, og funnet lykken.

[michaeline__07]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra mannen min for flere år siden, men vi har hele tiden samarbeidet godt om barna, spesielt han yngste som nå er 17 år. Den elste er voksen og har nå egen familie. I alle disse årene har vi holdt sammen som kjernefamilie, dvs. min eks har feiret høytider med meg, barna og hundene våre, feriert sammen med oss, hjelper til når det er noe som må gjøres i forhold til hus og bil, og vært mye sammen med meg i hverdagen. Han har sagt han ønsker meg tilbake ved flere anledninger, men jeg har ikke ønsket å endre på noe i forholdet mellom oss. Jeg synes det har fungert fint slik som det har vært.

Men så skjedde det store forandringer for en tid tilbake. Han forelsker ser i en yngre dame, og ønsker å tilbringe tid med henne og hennes barn. Han setter sine egene barn til side, kommer knapt på besøk lengere, og sa i dag nei til å bli med på ferie med oss. Han har samvær med yngstebarnet enda, men det er vell ikke lenge til han dropper det også.

Jeg er ikke lykkelig lengere, og sliter med tanken på at han er med hu andre. Dette vet han, men han gjør ingenting med det. 

Jeg har snakket med henne, og spurt rett ut om det er hun som nekter han å komme hjem, noe hun benekter.

Jeg vet ikke lengere hva jeg skal gjøre for å få ting tilbake slik det var da vi var lykkelig, og trenger tips fra andre som har vært i samme situasjon.

Anonymkode: ff186...c89

Dere har hundrevis av versjoner på hvem som gjør hva og ikke så å spørre om slike råd blir helt meningsløst å svare på - for ikke noe av det en eller annen mener gir noen mening. Det høres ut som en trollehistorie som ingen egentlig går på, ei heller syntes er spesielt interessant. Sorry ass, men ingen bryr seg om privatlivet deres.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kvinneguide skrev:

Den måten dere har fungert sammen på er nok flott for barna, men det har gjort det vanskelig for mannen din og deg å komme seg videre i livet hvis dere ønsker å starte på nytt med ny kjæreste. Det er rette tidspunkt for å gjøre det nå med ungdommer, om ikke lenge vil dere bli sittende alene i tomt hus, ikke rart mannen din ikke ønsker det. Tror det hadde vært lettere for barna deres å akseptere nye forhold hvis dere ikke hadde hatt så mye med hverandre men levd mer adskilte liv fra starten. 

Det er synd hvis eksen din trekker seg unna barna. Dere må rett og slett finne ny form for samvær, det kan ikke lenger foregå ved at far er på besøk hos deg. Det er ihvertfall ikke den nye dama sin skyld, hun har ikke tatt faren. Du må nesten fortelle ungdommene at dere voksne også må få ha et liv og at det vil være positivt for dem at dere får kjæreste så dere ikke blir ensomme når de flytter ut. 

Barna har vært viktige for oss, og jeg er helt sikker på at dette har vært bra for dem gjennom årene. Det er klart en av oss til slutt ville funnet en ny partner, men jeg synes ikke dette var riktige tidspunktet med tanke på yngstemann. 

Han har mesteparten av samværet i fars nye hjem, og må da være sammen med hele fars nye familie, noe han synes er slitsomt. 

Uansett så har jeg inntrykk av at mange velger å fortsette å være med sin "gamle" familie i høytidene og andre litt større anledninger, selv når de finner en ny partner. Dette for ungenes skyld. Selv om våre barn er nesten voksne nå, så synes jeg faktisk det fortsatt er viktig. Det er ikke så enkelt for store barn å omstille seg. 

Vi har hatt et flott samarbeid disse årene, så det er sårt å oppleve at det ikke har betydd noe for han.

Anonymkode: ff186...c89

[AnonymBruker]

Den yngste er 17 og den andre er voksen. 

Jeg er sikker på at xen din gleder seg til siste mann blir myndig fordi da kan dem ordne opp seg i mellom når de vil møtes og ikke UTEN din innblanding. 

Du får ingen sympati fra meg fordi det er du som gjør dette vanskelig. Ikke han. 

Jeg er sikker på at tom dine barn skjønner at DU ikke er: 

"å komme hjem" for din xmann.

La mannen få ha seg og sitt liv i fred. 

Gå vidre med ditt eget liv.

Anonymkode: a4cbf...d2f

[kvinneguide]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barna har vært viktige for oss, og jeg er helt sikker på at dette har vært bra for dem gjennom årene. Det er klart en av oss til slutt ville funnet en ny partner, men jeg synes ikke dette var riktige tidspunktet med tanke på yngstemann. 

Han har mesteparten av samværet i fars nye hjem, og må da være sammen med hele fars nye familie, noe han synes er slitsomt. 

Uansett så har jeg inntrykk av at mange velger å fortsette å være med sin "gamle" familie i høytidene og andre litt større anledninger, selv når de finner en ny partner. Dette for ungenes skyld. Selv om våre barn er nesten voksne nå, så synes jeg faktisk det fortsatt er viktig. Det er ikke så enkelt for store barn å omstille seg. 

Vi har hatt et flott samarbeid disse årene, så det er sårt å oppleve at det ikke har betydd noe for han.

Anonymkode: ff186...c89

Jeg tror ikke at det ikke har betydd noe for han. Jeg tror det har betydd mye for han det som har vært. Men han er klar for å gå videre nå. Flyttet han raskt sammen med dame med familie? Isåfall forstår jeg at ting går for fort for deg og barna. Alt går bedre med litt tid. Han bør introdusere henne litt og litt. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, kvinneguide skrev:

Jeg tror ikke at det ikke har betydd noe for han. Jeg tror det har betydd mye for han det som har vært. Men han er klar for å gå videre nå. Flyttet han raskt sammen med dame med familie? Isåfall forstår jeg at ting går for fort for deg og barna. Alt går bedre med litt tid. Han bør introdusere henne litt og litt. 

De flyttet sammen etter litt over ett år, så ja, det gikk fort. Men han endret over natten, like etter at han traff henne.

Anonymkode: ff186...c89

[AnonymBruker]

TS Du ødelagte familien. Det er tydlig dere ikke planla noe av det her. Gå videre med livet ditt. Finn en ny mann.

Anonymkode: 6a255...c80

[Kattugla]

Hvorfor i allverden gikk du fra ham hvis du ville beholde kjernefamilien? 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

TS Du ødelagte familien. Det er tydlig dere ikke planla noe av det her. Gå videre med livet ditt. Finn en ny mann.

Anonymkode: 6a255...c80

Nei, det var ikke planlagt, det bare ble sånn og årene gikk...

Jeg blir nok å se meg om etter en ny mann, men føler jeg må gi det tid. 

Anonymkode: ff186...c89

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Kattugla skrev:

Hvorfor i allverden gikk du fra ham hvis du ville beholde kjernefamilien? 

Det blir nok feil å si at jeg vil beholde kjernefamilien, men jeg savner stundene da vi alle var samlet. Jeg ønsker han ikke tilbake, så slem er jeg ikke. Jeg skal ikke være hun som tar mannen fra en annen familie.

Anonymkode: ff186...c89

[kvinneguide]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De flyttet sammen etter litt over ett år, så ja, det gikk fort. Men han endret over natten, like etter at han traff henne.

Anonymkode: ff186...c89

Hvis han skal tilbringe høytider og ferier med eksen i tillegg til samvær til hverdags har han ikke tid til å ha kjæreste. Systemet deres er basert på at dere begge er single, så det rakner når en av dere får partner. Hvis dere hadde bygget opp hvert deres liv ville dere ikke havnet i denne situasjonen, da barna ville vært vant med å ha samvær hos far ville ikke overgangen til ny kjæreste bli så stor. Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, det er som om såre følelser som er vanlige rundt et brudd først dukker opp hos deg nå. Dette må du gjennom, for det hører med til et brudd. Du er heldig som har fått det slik du ønsket i flere år, med en mann du ikke er kjæreste med lenger som stiller oppstå det passer deg. At mannen treffer en dame nå og ikke om et år kan du ikke klandre han for.

[Jordbæra]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg ser at mange tror jeg ikke unner han å finne kjærligheten på nytt, men det gjør jeg virkelig. 

Jeg synes bare det er sårt at han nedprioriterer barna sine nå etter alle disse årene. Ja, vi har vært fra hverandre lenge, men han har selv valgt å stille opp for oss, og han har selv valgt å være en viktig del av familien. For barna blir dette som ett brudd, så det er klart det går inn på dem begge. 

De har nok sett at jeg har hatt det tøft, og de skjønner nok hvorfor. Dette er noe jeg ikke klarer å skjule.

Dere har nok rett i at vårt hjem ikke er hans hjem, men han har vært her mye, overnattet ofte, og vært en god pappa.

Anonymkode: ff186...c89

Det høres ut som barna er i barnehage/barneskole alder slik du snakker om de. Hvor gamle var de igjen?

[Hulderen]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg eier han ikke, men jeg mener han har ett ansvar for den familien han har vært med på å skape. Jeg er ikke sjalu og bitter, jeg ønsker bare at han skal tilbringe mer tid hjemme. Er det for mye å forvente?

Anonymkode: ff186...c89

Selvfølgelig er det for mye å forvente. Du er exen. Det er ingen grunn til at han skal dra hjem til deg. Hans hjem er hos nyedama. Det var ikke hun som tok faren fra barna dine. Det var det du som gjorde, da du gikk fra ham.

[AnonymBruker]

Måtte lese innlegget ditt 2 ganger og jeg ristet litt på hode her. Din eksmann har ødelagt familien pga han har fått seg ny dame, det er det galneste jeg har hørt. Deres minste sønn er 17 år og skjønner nok hvorfor det er slutt på at faren kommer hjem til dere og at han tar hensyn til sin nye familie. Det er flott at dere har klart å opprettholde et så godt samarbeid, men det finnes grenser. Du bør unne han at han har funnet lykken på nytt og heller prøve å fokusere på din egen lykke. Din sønn kan sikkert komme å gå som han vil hjemme hos sin far? Uansett det er helt normalt at man prioterer den nye dama/mannen og at enkelte ting blir slutt på selv om man har barn sammen. Hilsen en som har vært skilt i 6 år med 3 barn.

Anonymkode: 53421...5a1

[absinthia]

Du får bare invitere ham og dama på besøk, opprette en bra relasjon til henne og foreslå at dere alle tar dere en ferietur sammen, så er dere en stor, lykkelig familie hele gjengen.....

...selvfølgelig bør han gå videre med livet sitt. Er normalt at han ikke drar alene på ferie med deg, nå når han har fått dame.

Det meste av dette valgte du bort, når du valgte å ikke ha et forhold til ham, det burde du skjønne. Det var da dere sluttet,å,være en kjernefamilie.

[AnonymBruker]

Du forlanger for mye av din eksmann ja. Det er jo flott at han har vært mye sammen med deg og barna deres etter at du valgte å avslutte ekteskapet. Han ville ha deg tilbake men du avslo. Da mistet du nok retten til å forlange at han skal prioritere deg. 

Han møtte en ny dame og ble forelsket. Han fikk en ny sjanse til å finne lykken og tok den. Han elsker sin nye kjæreste og prioriterer selvsagt henne fremfor ekskona. 

Barna sine bør han selvsagt prioritere. Men det er for mye å forlange at han skal ha samvær med en 17 år (!!) gammel sønn hjemme hos ekskona fordi det er slitsomt å være med farens nye kjæreste. Du må ikke gå i fella å bruke sønnen deres som våpen for å få eksmannen din til å bruke tiden sin hjemme hos deg i stedet for med kjæresten sin. For det er sånn det fremstår. 

Du bør nok heller jobbe med å akseptere at eksmannen din har gått videre i livet, og prøve å gjøre det samme. 

Anonymkode: cedd9...bea

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ingenting på dette her.... Godt forsøk.

Anonymkode: 297ad...8b8

Jeg trodde på det etter hovedinnlegget, men etter hver som tråden gikk videre. Nei, det ble for mye som jeg ikke kunne tro på.

Anonymkode: 94fa8...ab8

[SlemUlv]

Jeg kjenner jeg blir mer og mer glad for at foreldrene mine faktisk gikk fra hverandre, når de skilte seg.

Et liv som det jeg leser om her, hadde vært utrolig forvirrende for meg som barn, og håpet om at de kom til å bli sammen igjen for stort. Jeg syns faktisk synd i ungene

 

JA du forventer for mye av x'en din! La han få ha kontakt med ungene som han nå vil, IKKE si noe negativt om verken faren, ellers hans nye dame til dine barn. 

Endret 24. mai 2016 av kattepusen

[Atea]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet henne, og hun er ikke en sånn person som jeg ønsker å ha i livet mitt. Hun har såret ungene mine ved å ta faren dems fra dem, og det kan jeg ikke tilgi så lett.... ungene får jo treffe faren sin, men de er lei sei for at ting ikke er som før. 

 

Anonymkode: ff186...c89

Jeg har vokst opp med skilsmisseforeldre og vi feiret også høytider sammen, og noen ganger ferie. Når de fant nye partnere etter noen år fortsatte vi å feire i alle fall julaften sammen  inkludert deres nye samboere, men det vil ikke gå når du har såre følelser og snakker om å tilgi henne. Din jobb fremover er å være voksen og ikke blande barna inn i farens valg. Din jobb er å forklare at det er et naturlig valg for hans del, og at han er like mye faren deres som før.. (Er han forelsket har han ikke så mye valg heller når det er gjensidig fra hennes side, det er på den måten det bruker å fungere når man faller for en annen og begge er singel). 

 

Endret 24. mai 2016 av Atea

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at det var tøft for meg da han traff ei yngre dame, men jeg ønsker ikke å gå inn i ett nytt forhold til han, bare at han skal prioritere kjernefamilien sin mer. Han treffer barna en god del enda, men kommer skjelden hjem til meg, og dette synes jeg er sårt og jeg har vanskelig for å forstå hvorfor han vil straffe oss på den måten.

Anonymkode: ff186...c89

Men kjære deg, når du ikke lenger vil leve sammen med han så er dere da virkelig ikke kjernefamilie mer. Her er det du som har problemer, som tydelig ville ha din frihet, men forventer å fortsette å være kjernefamilie. Du bør være glad på hans vegne, at han har møtt en ny og kan komme over deg og bli lykkelig. Han har fortsatt kontakt med barna, så det må da være helt greit. I tillegg er barna voksne, så det er da ingen som helst grunn til at dere to skal ha hyppig kontakt nå, utover at dere bør fortsette å være venner selvfølgelig. Du kan faktisk ikke forvente at han vil fortsette å komme hjem til deg så ofte. Han har et eget liv. Godt for han! På tide at du får deg et eget liv også. Så slipper du å sitte der alene. Det er faktisk du selv som har valgt han bort.

Hilsen kvinne som selv er skilt, men der han var den som valgte å gå.

Anonymkode: 956d1...3de