Gå til innhold

Jeg hater mannen min... Baby 2 uker


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Angående mannen din, så har jeg ingen råd dessverre.

Men det å ikke føle noe for barnet ditt, bare tenker på all smerten det har påført deg, DET kjenner jeg meg godt igjen i. Jeg hadde også en veldig tøff og smertefull fødsel (ikke i nærheten av så traumatisk som din selvsagt) og hadde ingen morsfølelse. Dessuten slet jeg med ammingen så jeg fikk mye sår og smerter. Jeg satt og gråt mye av tiden av frykt for å amme. Ville ikke holde henne i tilfelle hun våknet og ville ha mat. Alt jeg forbandt med barnet mitt var smerter. Etter 2-3 uker ringte jeg Familiekontoret og sa at jeg trenger hjelp og at jeg var redd jeg var på vei inn i en fødselsdepresjon. Jeg fikk hjelp og etter noen få uker begynte morskjærligheten å blomstre og jeg ble meg selv igjen. Det jeg vil si er at DET ER HÅP FOR DEG OGSÅ!! Dette er mye mer vanlig enn det man skulle tro for "ingen" prater om det. Familiekontoret kan også ha samtaler med deg og mannen din og kan bistå dere. Jeg håper at du ikke gir opp barnet ditt for jeg sverger på at jeg har gått fra å 100 % angre på at jeg fikk barn til å elske henne over alt på jord - jeg er tilogmed gravid igjen enda jeg sverget på at det ville jeg aldri bli (det er under 1 år siden jeg fødte).

Ta gjerne kontakt på pm hvis du trenger noen å prate med <3

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vold er aldri svaret!

Anonymkode: 4935a...348

Nei, selvfølgelig ikke. "Fått så ørene flagret" betyr at jeg hadde fortalt ham i klartekst hva jeg mente om han. Så høyt at ørene hans flagret.

  • Liker 48
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen din virker som en dritt. Og du virker som du kanskje lider av fødselsdepresjon, noe som kan være direkte farlig for deg og ditt barn. Oppsøk hjelp nå, med eller uten mannen din. Det viktigste er at du får kontakt med noen som kan hjelpe deg. Helst umiddelbart.

 

Stor klem til deg. Du har hatt en grusom opplevelse. Skjønner deg utrolig godt! Jeg tror aldri jeg kunne tilgidd han.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner det å nærme seg en halvtime etter at mannen har sagt "hjemme om et kvarter", og han ikke svarer når man prøver å få tak i han, er det tid for å heller ringe en venninne eller ambulanse...

Han skjønte tydeligvis ikke alvoret. Jeg synes det samme som andre her, at du må snakke med noen om dette. Hvordan forholder mannen seg nå? Forstår han sviket..?

Anonymkode: 3c043...cf0

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forholdet ditt til mannen din er ganske uinteressant nå. Du må skaffe deg hjelp for fødselsdepresjoner du har fått. I verste fall kan en ubehandlet fødselsdepresjon hos mor gi uopprettelige skader hos barnet.

 

Anonymkode: 7f48d...0d9

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sobril

Kontakt helsestasjon som kan henvise til psykolog. Jeg har noen å snakke med selv, da jeg har en forhistorikk som tilsier at jeg står i faresonen for å få fødselsdepresjon. Det er godt å ha noen å prate med.

Fokuser på deg selv og tilknytningen til barnet, så får du ta problemet med mannen til slutt. Han er ikke hovedprioritet akkurat nå.

Stor klem til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at du er sint på mannen din. Men er det mulig at han også var redd for fødselen? Også mtp at han kanskje viste at det ikke ville bli noen behagelig fødsel pga at du er tidligere blitt utsatt for overgrep. Jeg har hørt om flere menn som er livredde....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg synes at det hun opplever er helt reelt for henne, men tenkte bare mannen reagerte jo nok på sin måte også selvom han kanskje tilsynelatende virket som han ikke brydde seg.
Med mindre han bare er en psykopat, men om han ikke har vist noen antydning til det tidligere virker det jo rart at han plutselig skulle slå om

De burde snakke dypt og inderlig sammen om dette.
Hva som ligger bak uttover kan vi jo ikke annet enn synse og mene om

Ønsker TS allt godt og at hun finner ut av dette. Du vil nok elske barnet ditt skal du se, det er en tøff og traumatisk hendelse etterfulgt av en annen du har opplevd som kunne knekt mange. Du er sterk som tørr fortelle og snakke om det, 

Anonymkode: 959d4...905

Uansett årsak er det grunn til å miste all respekt - også om fyren var på tuppa; ingen voksen person i ordets rette forstand lar det overstyre og prioriterer egen utavsegselvmodus fremfor å ta seg sammen og stille opp for kvinnen som føder hans barn. 

 

Anonymkode: 94e5c...d0b

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpe meg, det må være århundrets tabbe. Hva i h.... sa han der oppe på fjellet, når ungen kom ut? Og like etterpå? Har han selv sagt noe som helst om son fullstendig forkastelige oppførsel? Skjønner han at han alene satte deg og barnet i samme situasjon som verdens fattigste fødende tross all velferd du hadde hatt tilgjengelig - å føde i naturen uten kyndig hjelp til stede? 

Ang barnet; det ble også sviktet. Kan det hjelpe å tenke at dere var litt i samme båt, du og den lille? Det er nok ikke noe greit å gå gjennom en fødsel for barnet heller; det kunne hatt behov for pustehjelp, kuvøse, tang eller sugekopp, medisinsk ekspertise. Alle disse hjelpemidlene og all den tryggheten ble barnet uvitende fratatt av sin far. 

Til slutt: Jeg hadde aldri kommet over dette. Historien er den verste fødselshistorier jeg har lest og det er jo forferdelig at du som har fødselsangst og opplevd overgrep, ble behandlet slik. Du skulle vært overøst av omsorg av en trygg mann - og så svikter han totalt. 

Mine følelser for mannen ville vært borte; en slik ubrukelig taper av en far og mann ville jeg bare ikle kunnet ha sex med igjen. Jeg hadde forsøkt å komme over forakten etterhvert, for å ha det bra selv - som hans RX. Det er meg, vil bare si at jeg ikke synes du overreagerer. 

Og så må du som det sies over, få proff hjelp mot fødselstraumet. 

Anonymkode: 94e5c...d0b

  • Liker 46
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hjalp han deg ikke når du måtte føde da? Kan hende dette var veldig sjokkerende for han og satte ting litt på spissen for han også. Husk at det er du som presser ut barnet og får smertene, det er han som er glad i deg og må se smertene du går gjennom. Snakk med han og ikke hat han, han er faren til barnet ditt, du har valgt å få barn med han og dere må samarbeide om dette. Jeg er enig med de andre i at oppførselen hans var smakløs og at han virkelig burde sluppet alt i hendene for å kjøre deg på føden, ingenting kunne ha vært viktigere. Kan det være at han ikke så alvoret? Menn kan være simple noen ganger og ta ord for god fisk og ikke se hintene som henger i luften og være litt dårlige på å lese kroppsspråk. Det er reell kommunikasjonssvikt som er årsaken her tenker jeg og jeg tipper han har veldig dårlig samvittighet. Regner med han vet om overgrepet fra tidligere? 

Du omtaler han som mannen din så regner halvveis med at dere er gift. Dette er de onde dagene, ta vare på hverandre. Det er ikke alle som ser på fødsel som noe stort eller viktig og er ikke klar over hvor spesielt det er og hvor smertefullt det er på dama før de havner i selve situasjonen. Ingen av dere var innforstått med hva som kunne skje eller kunne vite hvordan det ble på forhånd. 

Anonymkode: 96f2d...9b5

Leste du historien hennes i det hele tatt? Om man ser bort fra all hennes personlige lidelse med overgrep og ekstrem fødselsangst,  som han visste om, og hvor alt var planlagt på forhånd for at ts skulle klare å komme gjennom fødsel, så lovet han å komme om 15 min. I stedet sørget han for en forsinkelse på 4 timer og 15 minutter for avreise til sykehus, utenom de 15 minuttene han trengte, legg til 2,5 timers reisevei. 

Det betyr beregnet tid til ankomst fødeavdeling 7 timer etter at hun varslet at de måtte dra fordi hun var kommet langt med rier. Sjansen for transportfødsel var svært høy her, og hun skulle uansett ikke måtte lide seg gjennom over 4 timer ekstra med smerter med sitt utgangspunkt.

Kjære ts, drit i mannen. Hvis forholdet kan repareres, kan det vente til senere. Det som er viktig nå er at du kommer i en situasjon hvor du kan få omsorg og ro til å ta vare på deg selv og få en sjanse til å bli kjent med og knytte bånd til babyen din. Har du snakket med jordmor fra svangerskapskontrollene? Hun kan skaffe deg hjelp til å bearbeide fødselsopplevelsen, det kan også helsesøster eller fastlegen. Har du familie eller en venninne du kan bo hos en periode så du slipper å ha ham rundt deg akkurat nå? For ikke å snakke om at han er den som bør flytte ut så lenge du trenger pusterom. Det er ingenting som er viktigere enn å prioritere din psykiske helse og din mulighet til å utvikle et forhold til gutten din nå. Din mann har sviktet på det groveste og må finne seg i at han ikke kan være en prioritet nå når alt er så skjørt.

Jeg får lyst til å ta deg inn på gjesterommet hos oss, kjære deg. 

  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som mannen din er en del år eldre enn deg? Har han også barn fra tidligere forhold?
Pleier du å være litt dramaqueen ovenfor han ellers at det kanskje er derfor han ikke tok deg seriøs?

Uansett, du er nødt til å ringe legen så du kan få proffhjelp så du ikke er apatisk til babyen!
Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, happiest skrev:

Jeg forstår at du er sint på mannen din. Men er det mulig at han også var redd for fødselen? Også mtp at han kanskje viste at det ikke ville bli noen behagelig fødsel pga at du er tidligere blitt utsatt for overgrep. Jeg har hørt om flere menn som er livredde....

Det er ingen unnskyldning for det han gjorde.. 

 

13 minutter siden, Klaveret skrev:

Tror neppe TS blir bedre av alt det som skrives her altså ... Nå er det jo så synd i henne at enkelte tror de aldri ville kommet seg videre i livet etter noe som dette. Jeg synes mange av dere overdramatiserer kraftig.

Jeg synes også det høres ut som en forferdelig opplevelse, men fokuset skal ikke være å grave seg ned i dypet. Fokuset skal være å takle det så bra som mulig etter forholdene. Søk profesjonell hjelp om det er behov for det. 

Vi kvinner er skapt til å føde barn . og etter hva jeg forsto så gikk det faktisk helt fint med både mor og barn, selv om mor fikk en hard psykisk trøkk. 

Jeg tror du kommer deg på bena igjen TS. Jeg tror du klarer å legge dette bak deg, i den forstand at det ikke blir et traume. Men du må ha fokus på at dette klarer du!

Vi lever i de heldiges del av verden. Tenk hva kvinner i krigsherjede og/eller fattige land går igjennom. De klarer deg! Og det tror jeg du også gjør TS. Bestem deg for det, skaff deg hjelp og så kan du vurdere forholdet til partneren din etter hvert.

At vi kvinner er skapt til å føde barn er kanskje det verste argumentet jeg leser i slike diskusjoner. Prøv å si det til alle kvinner som har dødd i barsel. TS levde ikke i de heldiges del av verden denne dagen, hun kunne like gjerne ha født i et u-land. Det var bare flaks at fødselen gikk bra fysisk for henne og barnet. Du fremstår totalt uvitende om risikoen det faktisk innebærer for mor og barn å gå gjennom en fødsel. Du burde lese deg opp på hvor mange av de i krigsherjede/fattige land som IKKE "klarer seg" som du så fint sier. Blir faktisk litt dårlig av denne bagatelliseringen.

 

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg, det må være århundrets tabbe. Hva i h.... sa han der oppe på fjellet, når ungen kom ut? Og like etterpå? Har han selv sagt noe som helst om son fullstendig forkastelige oppførsel? Skjønner han at han alene satte deg og barnet i samme situasjon som verdens fattigste fødende tross all velferd du hadde hatt tilgjengelig - å føde i naturen uten kyndig hjelp til stede? 

Ang barnet; det ble også sviktet. Kan det hjelpe å tenke at dere var litt i samme båt, du og den lille? Det er nok ikke noe greit å gå gjennom en fødsel for barnet heller; det kunne hatt behov for pustehjelp, kuvøse, tang eller sugekopp, medisinsk ekspertise. Alle disse hjelpemidlene og all den tryggheten ble barnet uvitende fratatt av sin far. 

Til slutt: Jeg hadde aldri kommet over dette. Historien er den verste fødselshistorier jeg har lest og det er jo forferdelig at du som har fødselsangst og opplevd overgrep, ble behandlet slik. Du skulle vært overøst av omsorg av en trygg mann - og så svikter han totalt. 

Mine følelser for mannen ville vært borte; en slik ubrukelig taper av en far og mann ville jeg bare ikle kunnet ha sex med igjen. Jeg hadde forsøkt å komme over forakten etterhvert, for å ha det bra selv - som hans RX. Det er meg, vil bare si at jeg ikke synes du overreagerer. 

Og så må du som det sies over, få proff hjelp mot fødselstraumet. 

Anonymkode: 94e5c...d0b

 

Enig i alt her!

  • Liker 35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner godt at du føler som du gjør..han sviktet når du trengte han mest. Men du bør for din egen del, som andre her sier, kontakte lege og få hjelp til å bearbeide traumet. Du har jo et dobbelt traume..og dermed ble jo dette enda verre for deg, da det var så viktig for deg at det var trygt. 

Anonymkode: 623f4...acb

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke hvordan han kan si at han kommer om 15 minutter og så går det mange timer!? Hvorfor tok det så lang tid?? Sto han fast i trafikken eller så han fotball med kompiser? Føler grunnen er litt vesentlig her. Og... om jeg kan spørre... hvor gammel er denne mannen? Er det en uvitende guttunge på 17 år eller er det en voksen mann på 40? Klem til deg TS. 

Anonymkode: db463...a24

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mannen din har gjort er utilgivelig. Det viktigste nå er at du og barnet får den hjelpen dere trenger, og ja, jeg ville sterkt vurdert å bo hos familie en god stund. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest NotNaomi

Som de aller fleste her ble jeg dypt berørt av innlegget ditt! Vi reagerer nok så sterkt fordi en fødende er allerede i en sårbar situasjon,det er lite vi får gjort og med store smerter,samtidig som det er den mest følelsemessig stund når babyen er født. Alt dette ble ekstra hardt og sårbart for deg pga tidligere overgrep,så dette tror jeg vi kjente i hjertet eller i maven vi normale her!

Så føles det helt vanvittig vondt at mannen din ikke var der som den sterke støtten du trengte. Det skjønner vi også godt. Men jeg vil ikke si an et enn at han er ingen ond person,han angrer og viser det,og jeg tror han også opplevde dette som et traume. Jeg vil ikke kalle ham stygge ting,for du trenger ikke høre annet enn at jeg skjønner følelsene dine nå!

Er også enig med de andre som ber deg søke hjelp og råd fra helsesøster,først og fremst for din og babyens skyld. Hun vil forstå alvoret,for du må få veiledning,råd og hjelp. Jeg ønsker deg mye Lykke til!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en ide å vise denne tråden til mannen?

Sånn i forsøk på å få han til å se hvor sterkt selv utenforstående ser dette?

Anonymkode: 7dbbb...3dc

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper TS kommer med oppdtering om hvordan det går jeg, tenkte på henne tidligere i dag når jeg ikke var på forumet, og håper det går greit med henne og babyen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...