gå I fra mann som ikke vil ha barn?

[strawberryjaw]

Barn er veldig viktig for meg. Dersom jeg hadde vært i et forhold med en som absolutt IKKE ville ha barn, så ville jeg nok gått fra han. Rett og slett fordi jeg ønsker meg barn. 

Nå har jo jeg et barn, men jeg ønsker meg flere. Dersom min eventuelt nye kjæreste ikke ønsker å få barn med meg så ser jeg ikke at jeg kan klare å være lykkelig i det forholdet. 

[lingua franca]

Den 17.5.2016 at 0.55, AnonymBruker skrev:

Han har vært en drittsekk! Andre veien hadde ikke dette vært så ille, da menn kan få barn i "en evighet" i forhold til kvinner. Å lure ei dame til å vente på barn når han ikke har lyst på er så stygt at jeg har ikke ord. Vi har dårlig tid til å få barn når vi nærmer oss 30, og så fort vi runder 35 er sjansen drastisk mindre. Han har ikke bare løyet og ødelagt forholdet med løgn, han har risikert å ødelegge din drøm og mulighet til å få barn. Hvilket menneske frarøver noen andre muligheten til å få barn, og samtidig påstår at de er glad i en personen? 

Så jo, han er rett og slett en drittsekk og en egoist som du må kvitte deg med så fort som mulig. Han burde skamme seg noe vanvittig, bullshit at han er glad i deg, hadde han vært glad i deg hadde han aldri risikert at du brukte opp din fruktbare tid på han. Gå med en eneste gang, og finn deg en mann som fortjener deg. 

Anonymkode: 40622...861

Dette er overdrevent. Kvinner som "nærmer seg 30" (dvs i slutten av 20-årene) har ingen nedsatt fruktbarhet. Rundt 35 år begynner fruktbarheten å synke LITT. Fruktbarheten synker ikke drastisk før man er rundt 40. 

Ingen grunn til å krisemaksimere.

 

Til TS: Jeg er enig i rådene fra majoriteten her, uten at jeg vil si kjæresten din har vært en drittsekk av den grunn. Noen ganger ønsker man forskjellige ting, og slik er det.

Når det er sagt er det dessverre fullt mulig det bare er slik at han ikke vil ha barn med deg... Finnes utallige eksempler på menn som ikke vil ha barn, ikke vil gifte seg, ikke vil flytte sammen etc - og så finner de seg en annen dame og går rett inn i A4-livet. Jeg vet jo ikke hvorvidt dette gjelder for ham/dere, men det er verd å tenke over hvorvidt dere egentlig passer sammen. Kanskje er motstanden hans mot å få barn et (bevisst eller ubevisst) uttrykk for at han er usikker på forholdet og ikke ser for seg en fremtid med deg.

[Gjest O.G.]

14 timer siden, Klopp skrev:

Jeg har langt i fra problemer med kvinner. Men VISSE kvinner som kun tenker på barn barn barn har jeg problem med. 

Vel, men...

[AnonymBruker]

18 minutter siden, lingua franca skrev:

Dette er overdrevent. Kvinner som "nærmer seg 30" (dvs i slutten av 20-årene) har ingen nedsatt fruktbarhet. Rundt 35 år begynner fruktbarheten å synke LITT. Fruktbarheten synker ikke drastisk før man er rundt 40. 

Ingen grunn til å krisemaksimere.

 

Til TS: Jeg er enig i rådene fra majoriteten her, uten at jeg vil si kjæresten din har vært en drittsekk av den grunn. Noen ganger ønsker man forskjellige ting, og slik er det.

Når det er sagt er det dessverre fullt mulig det bare er slik at han ikke vil ha barn med deg... Finnes utallige eksempler på menn som ikke vil ha barn, ikke vil gifte seg, ikke vil flytte sammen etc - og så finner de seg en annen dame og går rett inn i A4-livet. Jeg vet jo ikke hvorvidt dette gjelder for ham/dere, men det er verd å tenke over hvorvidt dere egentlig passer sammen. Kanskje er motstanden hans mot å få barn et (bevisst eller ubevisst) uttrykk for at han er usikker på forholdet og ikke ser for seg en fremtid med deg.

Hvis hun bare vil gravid har hun ikke dårlig til om hun er 30. Hvis hun derimot vil være i et etablert, stabilt og godt forhold med den hun skal få barn med, haster det litt mer.

Anonymkode: 0b465...d88

[AnonymBruker]

Den ‎17‎.‎05‎.‎2016 at 0.06, AnonymBruker skrev:

Man svarer ikke unnvikende fordi man er ond. Man gjør det fordi man ikke vil miste den man elsker, og har et vagt håp om at enten en selv eller vedkommende kan komme til å forandre mening med tiden.

Anonymkode: 0b465...d88

Mao er det egoistisk. Eskerman nen, bør mn enten være villig til å gå med på et slkt ønske, eller la henn/ham gå fri.

Alle skrver at begge må være enig for å fåbarn. Ja, det r en fordel, ja noe annet er gambling, men veldig veldig mange kvinner har blitt gravide før mannen var klar eller ikke sikker, men så snur mannen når barnet er der. Kvinner er ofte tidligere klar enn menn. Jeg sier ikke at du skal gjøre det, men den svarthvitt holdnngen som mange forfekter over her, vrkerveldig teoretisk, virker som det er unge folk som svarer.ar man levd en stund, og ser rundt seg, erdet veldig veldig mange barn som komuten at det var etablert noen enighet.

Personlig ville jeg heller fått barn alene/fra Danmark og ventet på den rette mannen ettepå eller forblitt aenemor, enn å være sammen med en mann som ikke ville ha barn. et ville gjort meg bitter og tom når det ble for sent. Dette til tros forat jeg ikke selv vile ha før jeg var over 35oggudskjelov klarte det (med en villig mann). Det er forøvrig mae barnløse menn der ute som vl ha barn også.

 

Anonymkode: 65eb5...b4d

[Snowbrigade]

Jeg har (som kvinne) "løyet" på samme måte som mange sier mannen din har gjort,  men for meg var det ingen bevisst løgn. Både jeg og mannen har begge sagt at vi vil vente, var bare noen og tjue da vi traff hverandre, nå nærmer vi oss også tredve,  og har funnet ut at vi mente det litt forskjellig. For han betydde det "vente til vi er eldre og har fast jobb ", for meg betydde det "vente til det føles riktigere, for foreløpig har jeg ikke lyst". Jeg har ikke skjønt at det ikke føles sånn for alle, før nå som jeg er eldre og fortsatt ikke har lyst. Heldigvis var mannens ønske om barn mer på det nivået at barn er noe man får,  så han har godtatt at jeg har blitt sikrere på at jeg ikke vil.

På samme måte må du ta et vanskelig valg. Hvor viktig er det for deg å få barn? Hvor viktig er mannen din. Du kan risikere å ikke finne noen å få barn med om du går, men du kan også risikere at forholdet faktisk tar slutt om 10 år hvis du blir, så du trolig ikke rekker å få barn. Du må altså vurdere hvor mye du vil ofre for forholdet, og hvor mye du vil ofre for å prøve å få barn.

[AnonymBruker]

Den 17/5/2016 at 0.04, AnonymBruker skrev:

Dypt uenig! Det der er et av de jo et av de viktigste valgene man gjør i et forhold! Og man fører ikke folk bak lyset for egen conviniency i sånne spørsmål, er man passe drøy og greit egoistisk.

Anonymkode: a8def...47e

Dypt uenig med deg også! Ikke alle menn eller kvinner har "formeringstrangen" i seg, og for noen kommer den bare ikke. Kanskje noen setter det på vent, og oppriktig håper at trangen/lysten til å få barn kommer etterhvert? Man er ikke nødvendigvis et ondt menneske fordi man ikke pt. ønsker barn. 

Anonymkode: 7ac58...b0f

[lingua franca]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun bare vil gravid har hun ikke dårlig til om hun er 30. Hvis hun derimot vil være i et etablert, stabilt og godt forhold med den hun skal få barn med, haster det litt mer.

Anonymkode: 0b465...d88

Du skrev  Vi har dårlig tid til å få barn når vi nærmer oss 30, og så fort vi runder 35 er sjansen drastisk mindre. 

Derav svaret mitt. Hun har heller ikke dårlig tid når hun er 30 uansett om hun vil bli gravid i dag eller være i et stabilt forhold. Får hun seg en ny partner som 30-åring kan hun fint få et stabilt forhold OG barn før hun er 35. Og som sagt, sjansene for å bli gravid blir IKKE "drastisk mindre" når man blir 35. Det der er skremselspropaganda...

[makkapakka]

hvis du vil ha barn, stikk, jo fortere jo bedre

[AnonymBruker]

Den 17.5.2016 at 23.33, AnonymBruker skrev:

Vi har kommet dit hen at vi plutselig ønsker forskjellige ting i livet. Jeg ønsker meg barn og han ikke. Bør vi da skille lag og håpe på at vi begge får det vi håper på? Eller gi han den friheten og livet han ønsker uten barn og holde sammen? Jeg synes ikke alternativet om at jeg skal få som jeg vil er aktuelt for ingen barn skal vokse opp med en forelder som ikke i utgangspunktet ønsker det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 39ddb...15d

Jeg skjønner frustrasjonen din. Uansett hva som blir utfallet her vil man måtte igjennom en sorgprosess, med mindre kjæresten din snur vel å merke. Det som er bra er at dere har hatt en prat om det nå. Og en ny prat må det bli. Men la det gå litt tid. Dere vet hvor hverandre står nå etter sist prat. Ingen har endret mening på et par uker. Ting må synke inn...og det må bli flere runder med samtaler om temaet. Og ja, klart du kan vente litt til, (om du 'bare' er 30) - men du må kanskje sette deg en frist for deg selv - for hvor lenge du kan vente eller for når du må gå.

Også er det egentlig ingen av de to partene i denne situasjonen som har mer rett til sin vilje mener jeg. Det handler om å kunne lande på et kompromiss. Hvem kan 'gi' ekstra å komme kjæresten i møte her? Dersom det er helt umulig må man antakelig gå hver til sitt. Enn så vondt det gjør. 

Jeg er akkurat der du er. Jeg er litt eldre enn deg antakeligvis, men utover det er det mange likhetstrekk. Der finnes ingen trylleformel for dette. Ærlighet, samtaler og å spille med åpne kort er viktig. Så må man tilslutt ta et valg.

Anonymkode: fa593...eed

[Gjest Jon Are]

Jeg synes du skal bli om denne mannen passer deg fint ellers. Barn er ikke alt. Det er vanskelig å finne en ny mann, og ofte har de barn fra før med alle utfordringer det kan føre med seg. Du er bare 30 år. Gi det noen år til, se om savnet avtar. Tenk på hvor mye fint dere kan ha det sammen. Nei, slutt og råte, planlegg en reise og kose dere dere to. Det er en kjennsgjerning at par uten barn er de mest lykkelige. Ser min kammerater som har barn, virker som er fryktelig slitsom og forferdelig hverdag. innelåst og må spørre konen om å få lov til å ta seg en tur ute. Nei, jeg synes ikke du skal gjøre det slutt bare på grunn av dette.

Med hilsen fra

Jon Are

[Sunshineflower]

Den 17.5.2016 at 23.33, AnonymBruker skrev:

Vi har kommet dit hen at vi plutselig ønsker forskjellige ting i livet. Jeg ønsker meg barn og han ikke. Bør vi da skille lag og håpe på at vi begge får det vi håper på? Eller gi han den friheten og livet han ønsker uten barn og holde sammen? Jeg synes ikke alternativet om at jeg skal få som jeg vil er aktuelt for ingen barn skal vokse opp med en forelder som ikke i utgangspunktet ønsker det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 39ddb...15d

Jeg ville gått ifra han dersom du ønsker barn og han ikke. Årsaken er at barna er noe man har  med seg gjennom hele livet, mens han kan plutselig forlate deg. Dersom han ufrivillig ikke kunne få barn er saken en annen. Men dersom han frivillig velger bort å få barn så mener jeg at du bør tenke på å gå. Husk: han tar ikke hensyn til deg heller. For han vet at du vil ha barn, og han velger egoistisk å følge sitt ønske. Dermed bør du tenke litt på deg selv du også. 

[AnonymBruker]

Forstår meg ikke på par som er sammen uten å kommunisere eller å oppgi tydelige ønsker.. Det er begge to sin feil. For TS sin del er det likegreit å gå videre i livet. 

Anonymkode: 0ce65...211

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som TS. Vi var gift og enige om å vente med barn for vi ville reise og bare nyte hverandre. Etter noen år, jeg var i slutten av 20 årene tok jeg opp det å få barn og om vi skulle begynne å prøve. Han ville vente litt til, jeg samtykket litt under tvil.

Etter enda ett år tok jeg det opp igjen og da kom bomben om at han ikke ville ha.  Måtte ta mitt vanskeligste valg noensinne og jeg gikk fra mannen min. Flere venninner rådet meg til å bli gravid og håpe på at han da endret mening men det er ikke min stil.   Var ganske fortvilet for han var mitt livs kjærlighet.  Veide for og imot, skulle jeg bli og leve i et barnløst ekteskap ufrivillig eller satse på å finne noen ny som man kunne få barn med? Er ikke bare å hoppe på første og beste heller.   Som sagt valgte jeg det siste. 

To år senere møtte jeg en ny mann, giftet oss etter tre år sammen og ble gravid på bryllupsreisen 😊.  

Anonymkode: 7cf4c...b8c

[AnonymBruker]

Den 5/24/2016 at 14.46, AnonymBruker skrev:

Dypt uenig med deg også! Ikke alle menn eller kvinner har "formeringstrangen" i seg, og for noen kommer den bare ikke. Kanskje noen setter det på vent, og oppriktig håper at trangen/lysten til å få barn kommer etterhvert? Man er ikke nødvendigvis et ondt menneske fordi man ikke pt. ønsker barn. 

Anonymkode: 7ac58...b0f

Ingen som har sagt at det er ondskap å ikke ville ha barn. Det er legitimt. Men ikke bedrag. Det er pur egoisme av en mann å føre noen bak lyset med å bare la tida gå og håpe ting vil endre seg på sikt. Kvinner kan ikke få barn like lenge som menn. Og fruktbarheten går ned lenge før det er kul umulig å få barn. Å potensielt ta i fra en partner som ønsker seg barn, muligheten til å overhodet få barn med å la tida bare gå og gå? Er pur egoisme. 

Anonymkode: a8def...47e

[Gjest Mrs. Random Nick]

Du bør gå fra ham. Ikke bruk flere fruktbare år på ham når du er sikker på at du selv ønsker barn. Man bør virkelig ikke få barn dersom man egentlig ikke ønsker seg det. Når man først får barn, så er de der for resten av livet også så ingen bør gå på akkord med seg selv i dette temaet!  Dessuten fører barn gjerne med seg svært mange diskusjoner og krangler med partneren, uansett hvor mye man elsker barna, så om dette spørsmålet er noe som fører forholdet på utrygg grunn så er det best å bare ende forholdet jo før jo heller.

[Gjest Balian de Ibelin]

Om du vil ha barn og han ikke vil ha barn. Så er vel det eneste valget og gå fra han. 

Siden dette er en av de tingene det ikke er mulig og lage kompromiss på.  

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Om du vil ha barn og han ikke vil ha barn. Så er vel det eneste valget og gå fra han. 

Siden dette er en av de tingene det ikke er mulig og lage kompromiss på.  

Hund?

Anonymkode: 0b465...d88

[Gjest O.G.]

22 timer siden, Jon Are skrev:

Jeg synes du skal bli om denne mannen passer deg fint ellers. Barn er ikke alt. Det er vanskelig å finne en ny mann, og ofte har de barn fra før med alle utfordringer det kan føre med seg. Du er bare 30 år. Gi det noen år til, se om savnet avtar. Tenk på hvor mye fint dere kan ha det sammen. Nei, slutt og råte, planlegg en reise og kose dere dere to. Det er en kjennsgjerning at par uten barn er de mest lykkelige. Ser min kammerater som har barn, virker som er fryktelig slitsom og forferdelig hverdag. innelåst og må spørre konen om å få lov til å ta seg en tur ute. Nei, jeg synes ikke du skal gjøre det slutt bare på grunn av dette.

Med hilsen fra

Jon Are

Vel, men han kan kvitte seg av med henne om ti år og smelle en annen dame på tjukken iløpet av neste måned, mens TS står der uten sjanser til eiga barn. Er det rettferdig?`

For å berge forholdet så må han vise TS at han mener alvor og gå og sterilisere seg. 

[Gjest Balian de Ibelin]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hund?

Anonymkode: 0b465...d88

Hund og barn er ikke det samme.