Fullkornspasta sin helt egen dagbok.

[fullkornspasta]

Allting går - stundom går det skjevt. 

17.05.2016

Selvfølgelig, nå burde jeg egentlig skrive på en innlevering som var til igår, men så slår det meg: "Dagbok.". Genial idé. Hvis det er én ting verden trenger, er det mine pompøse, vulgære tanker samlet på ett sted, til allmenn skue. Fullkornspastas samlede verker - tolvte bind. Det er planen, det. Så jeg får vel bare begynne, jeg, da.

Her skal jeg altså skrive om:

• Kosthold & trening
  Har foreløpig gått ned 25 kilo og har planer om å veie 75 kilo en gang i nærmeste fremtid. Er bare snakk om noen få, 4 cirka, resterende kilo, og jeg syns det er vanskelig å få dem bort. Er som om kroppen (og hodet) har stoppet opp her, selv om jeg ønsker å bli tynnere.
• Skole og jobb
  Stresser som faen med å få gode karakterer nok. Det vil si, jeg er veldig heldig og får femmere nesten uten å jobbe, men trenger en del seksere for å komme inn på universitetet når jeg er ferdig med vgs (går 2.året nå), og jeg har problemer med å finne motivasjon på skolen. Og så jobber jeg deltid i helgene. Forferdelig jobb, men egentlig ganske grei. Hater den, men jeg trives kjempegodt.
• Kjærlighet
  Og mangel på kjærlighet, ikke minst. Har nylig kommet ut av et tre års langt forhold. Det var et veldig usunt forhold, og jeg er sjeleglad for at jeg nå er ferdig med bruddbiten, men samtidig slo det meg veldig hardt at ekskjæresten min ikke var den fyren jeg så sårt trengte at han var. Sliter også litt med hvorvidt jeg gjorde det riktige valget. Skal prøve å ikke skrive søte og klissete ting her, for da savner jeg ham bare og det kan jeg ikke tillatte meg selv mer enn nødvendig.
• Angst og personlige problemer
  Ja, angst og angst. De kaller det nå angst. Jeg kaller det angst. Det er jo egentlig angst, men herregud, for en klisjé. Knust hjerte og lav selvtillit, det er meg. Føler meg tjukk, selv om jeg vet at jeg er normalvektig. Syter av 5ere når nesten alle vennene mine ligger på rundt 3 i snitt. Og så veksler jeg mellom en sterk følelse av selvforakt og viten om at jeg er mye bedre enn alle andre. Før trodde jeg at jeg var deprimert, men så slo det meg at jeg jo egentlig er jævlig glad i livet. 
• Alt annet
  Hva nå enn det skulle være.

Norsklæreren min mente jeg hadde en forfatterspire inni meg. Er ikke det at jeg ikke liker å skrive, føler bare ikke at noen tar sarkasmen min på riktig måte. Sint og bitter. Jeg er egentlig en veldig hyggelig person, altså. Det jeg ikke har i sjarm tar jeg igjen i spydige kommentarer og svekket selvtillit. "God dag, mann, økseskaft" sier du. "Fuck off, din jævel" sier jeg.

Ja, jeg tror dette blir bra. 

 

 Edit:
Her kommer jeg (mest sannsynlig) til å skrive mange negativt ladde innlegg, rett og slett fordi jeg trenger en plass å slippe tankene fri, uten å være redd for at folk tror jeg som person er negativ. Er altså ikke deprimert eller surken, og jeg velger å tro at folk flest ser på meg som en positiv, dog sarkastisk oppgitt, person. Livet er bra, og jeg prøver å fokusere på det gode generelt, men jeg trenger som sagt en dagbok uten filter. Kanskje jeg er litt for ærlig, kanskje jeg oppfyller enkelte kriterier på dårlig person-lista, men det får så være. 

Endret 20. mai 2016 av fullkornspasta

[KaDust]

Dette blir spennende!

[Marimba]

 

[Hanna!]

Håper det er greit jeg spør, men du er i slutten av tenårene og veide over 100 kg? Hvordan hendte det. Slet selv med lignende overvekt i tenårene. 

Synes forøverig dette er et kjempebra prosjekt og gleder meg til å følge med!

Endret 19. mai 2016 av Hanna!
Skrivefeil

[fullkornspasta]

6 timer siden, Hanna! skrev:

Håper det er greit jeg spør, men du er i slutten av tenårene og veide over 100 kg? Hvordan hendte det. Slet selv med lignende overvekt i tenårene. 

Synes forøverig dette er et kjempebra prosjekt og gleder meg til å følge med!

Er selvfølgelig bare å spørre! 

Jeg veide over 100 kilo, ja. Vet egentlig ikke så mye om hvordan det skjedde, annet enn at det skjedde veldig gradvis. Jeg har alltid vært utrolig glad i mat, og har, som nevnt over, slitt en del med angst og depresjon, migrene og skade i et ben. De to sistnevnte har ført til at jeg ikke har kunne bevege meg like mye som jeg har ønsket, mens de psykiske problemene mine har ført til overspising og et usunt kosthold. Er mye bedre nå, og var vel derfor jeg fikk et kickstart med kostholdsendring. 

Det skal sies at det aldri har sett ut som om jeg har veid så mye, og de første 10 kiloene jeg gikk ned, var det absolutt ingen som så noe. Ikke engang moren min eller nære venner som jeg treffer med flere ukers mellomrom så forskjell. Har snakket med lege som fortalte at det handler om hvor fettet legger seg, og at det hos meg da sannsynligvis lå mye mellom organene som ikke vistes like godt. Har aldri hatt fysiske problemer grunnet overvekt, så det psykiske, samt estetiske, var vel hovedmotivasjonen til å gå ned i vekt  

[fullkornspasta]

Mager ost, ødelagt mobil og stygt hår

19.05.2016

Våkna opp. Ser på klokken. 07:03. Faen, har forsovet meg. Finn mobilen. Helvete, den funker ikke. Hva gjør jeg nå? Hopp opp. På med den skitne buksa mi. Finner frem ei speltlumpe med mager skinkeost. Ser meg i speilet. Jævlig fin bukse. Lumpa i hånda. Altfor stor t-skjorte. Jaja. Ut av døra, løp til bussen. 

Kommer til skolen. Får høre at han jeg crusher på prøvde å sjekke opp ei i klassen min på festen i helga. Kjenner selvtilliten synker for hver sekund. Jaja, slikker litt mager skinkeost fra munnvika. Synd, det. Hele kjemitimen gikk forøvrig til å sitte å tenke på hvor utrolig kjekk denne kjærlighetens Messias egentlig er. Veldig tydelig at han ligger på en low fat, no carb-diett for tida, for de siste jentene hans har vært så tynne at man nesten ikke har kunne sett dem fra profil. Bortsett fra hun i klassen min, da; der ser du puppene på lang vei. Jeg vet det bare er super push-up, men jeg sier selvfølgelig ingenting. Sitter i skolesofaen og er bitter mens jeg prøver å dekke den skitne buksa mi med skolebøker. Og det som irriterer meg mest med alt er at hun jenta i klassen min egentlig er jævlig hyggelig. Greier ikke mislike henne, selv ikke når jeg prøver. 

Og så har jeg selvfølgelig behov for å snakke med tre av kompisene mine om at jeg nå føler meg veldig dårlig fordi det virker som om menn bare går etter radmagre modeller. Vi kom forøvrig ikke frem til noe annet enn at menn fra naturens side er skapt for å reprodusere, og dermed går de etter det estetisk vakre. Så begynte kompisene mine å rate noen jenter fra 1-10, og de jeg trodde lå på 7-8, lå visst på 4-5. Følte meg ikke så mye bedre da, nei. Regner med at jeg ligger på rundt 2. 

Så jeg kom hjem. Sliten og med mindreverdigkomplekser. Føler meg som en vandrende klisjé og angrer litt på at jeg gjorde det slutt med ekskjæresten min. Skulle gjerne ha ringt ham og fortalt ham om dagen min og få høre at jeg er god nok som jeg er. Men må minne meg selv på at det er galt å være sammen med noen bare fordi man ikke vil være alene. Jeg trives jo egentlig veldig godt alene - bare ikke når jeg er trist. Nå skal jeg spise en til lumpe og gjøre lekser. Mye lekser. Og litt lumpe. 

[fullkornspasta]

Utblåsning om slitsom venninne

20.05.2016

Dro ut med venner igår kveld og så ble det plutselig veldig sent før jeg kom meg hjem. Var utrolig koselig, da!  Dagen idag har dog vært litt preget av lite søvn inatt, så har vært litt sliten(psykisk) og trøtt(fysisk). Hjelper ikke at jeg har en mor som er syk fortiden og blir veldig lett sur.

Men, over til overskriften:
Merker at jeg er utrolig lei av den ene venninnen min. Vi er veldig forskjellig, dvs. jeg er utadvent og snakker med alle, gir mye av meg selv og fører samtaler uten problem. Det kan selvfølgelig bli mye for andre til tider, men ikke noe jeg har opplevd som ekstremt, og det er nå engang sånn jeg er. Venninna min er stikk motsatt, veldig introvert og usikker på seg selv, stille og sosialt self-conscious. Det skal sies at jeg også er usikker på utseendet mitt (veldig, også), men ikke på den måten at det senker livskvaliteten min. Folk sier blant annet at det er rart at vi er venner fordi vi er på så forskjellige nivåer (noe jeg egentlig syns er unødvendig å si, men det er nå så).

Har i det siste året gjort veldig mye for å inkludere venninnen min i klassen, inkludere henne i samtaler, gi henne råd på hvordan snakke med folk og prøve å booste henne, for hun er absolutt en fantastisk person med veldig mye å by på. Nå merker jeg at jeg begynner å bli lei av å måtte "passe" på henne i sosiale sammenhenger. Inkludere henne i samtaler og sørge for at hun blir sett. På fester dulter hun bare etter meg og sniker seg inn i bakgrunnen på bilder (det er faktisk null tull. Flere ganger oppdager jeg dagen etter jeg har tatt et bilde at hun står bakom skulderen min), og hun blir sittende som en observatør og suger til seg all informasjon. Sier aldri noe sånn her til folk, for bare det å skrive det får meg til å føle meg som en elendig person, men duverden så slitsom hun egentlig er. Jeg vil jo kunne være selvstendig på f.eks. fester og kunne gå rundt uten henne som ettersleper og copycat.

Og jeg er ufattelig glad i venne og syns det er synd at hun ikke greier å vise verden alle de gode kvalitetene sine, men merker at jeg irriterer meg mer og mer av henne. Vi er som sagt helt utrolig forskjellige. Og jeg trodde før at det bare var jeg som merket dette, fordi jeg kjenner henne godt, men flere venner av meg har sagt til meg at hun virker ekstremt falsk, og det er hun blant folk. Det vil si, ikke falsk, men overhyggelig, ler veldig falskt og tydelig oppsatt. Når hun sier noe, er det veldig tydelig at hun ikke er komfortabel med det, og det skjærer i hjerterota. 

Og nei, hun er egentlig ikke veldig ekstrem for en 19 år gammel jente å være; er vel bare at jeg er ekstremt utadvendt. Får vondt av å skrive dette, men er så lei av å føle at jeg må være mammaen hennes. Hvis jeg ikke inkluderer henne, blir hun bare hengende på andre folk og det er veldig tydelig at de merker at hun bare er der som et ekstrahjul og ikke bidrar til samtalen eller noe. Var veldig sånn da vi var samlet en vennegjeng igår. Tenkte det bare var jeg som merket det, men etter treffet var det en venn som kom til meg og spurte om det var noe spesielt med henne fordi hun så tydelig prøvde veldig hardt å passe inn, men bommet litt på hva som passet å si. Blir bare så lei, for jeg hun har ikke mange venner, og det er veldig tydelig at hun er mye nærere meg enn jeg er henne.

Uff, dagens utblåsning. Føler meg dårlig bare som skriver det. 

[fullkornspasta]

Er det normalt å savne eksen utrolig mye, når det var en selv som gjorde det slutt? 

Og jeg savner liksom ikke han, egentlig. Savner bare de gode sidene av ham. Men grunnen til at det ble slutt var jo at de dårlige sidene begynte å veie tyngre enn de gode. Og det må jeg minne meg selv på.

Tok dessverre veldig lang tid før jeg innså at han ikke var den jeg innbilte meg at han var. Ikke at han var en dårlig person, altså. Det tok bare jævlig mye av meg å innse at han ikke var den jeg så sårt trengte at han var. 

Og man skal vel ikke gå og ha det vondt i et forhold? Det skal vel ikke være slikt at forholdet er best de dagene man ikke prater med hverandre, fordi man da i tankene sine er sammen med den versjonen av ham man selv har laget? Et forhold skal vel være et pluss i hverdagen og ikke noe som drar deg ned? Jeg skal vel ikke være nødt til å komme med unnskyldninger for ham til vennene mine, fordi jeg selv egentlig vet at hvordan ting er, er feil?

Eller? 

[fullkornspasta]

Og DESSUTEN var jeg så jævla lei av å gå rundt uten å høre fra ham. Greit, vi skal være selvstendige individer og ikke gå rundt og dulle om hverandre, men vi skal vel likevel ha lyst til å snakke med hverandre? Kanskje det for noen er normalt å gå flere dager uten å høre fra typen sin, men da vil i så fall ikke jeg ha et normalt forhold. 

Det var et helvetes slit å ikke høre fra ham på flere dager. Faktisk var det slik at hvis ikke jeg tok kontakt, så kunne vi gå en uke uten å ha kontakt! Og det ble som oftest ikke mer enn en uke, fordi jeg til slutt tok kontakt med ham. Og at det funker for noe, okei, men det funka faen ikke for meg. 

Er ikke vits å ha kjæreste når man ikke merker at han er der. 

[fullkornspasta]

Eksamen altså. Ferdig, da. Sliten. Og jævlig sulten. 

[KaDust]

Høres ut som du trenger en mann med omtrent de samme behovene som deg hva kommer til kontakt. Hadde ikke klart å gå så lenge uten å snakke med min kjære jeg heller, men vet mange klarer det. Han var bare ikke rett for deg rett og slett!

Gratulerer med vel overstått eksamen! Gå og spis.

[fullkornspasta]

21 timer siden, KaDust skrev:

Høres ut som du trenger en mann med omtrent de samme behovene som deg hva kommer til kontakt. Hadde ikke klart å gå så lenge uten å snakke med min kjære jeg heller, men vet mange klarer det. Han var bare ikke rett for deg rett og slett!

Gratulerer med vel overstått eksamen! Gå og spis.

Takk!  Trenger ikke kontakt hele tiden, altså, det blir bare slitsomt. Men hadde vært godt å ikke være den som måtte ta initiativ hele tiden!

Det ble meksikansk gryterett, forresten. Bedre enn ingenting!  

[KaDust]

Ja, jeg også liker en mellomting. Om vi ikke snakker hver dag er det hvertfall koselig med en god natt-melding e.l. i alle fall. Der er heldigvis samboeren min flink. Hvis jeg er reist bort så sender han alltid nattamelding når han legger seg (han legger seg alltid før meg ).

Meksikansk gryte, ja. Leste mekanisk gryte (to ganger) og lurte på hva i alle dager det var for noe.

[fullkornspasta]

8 minutter siden, KaDust skrev:

Ja, jeg også liker en mellomting. Om vi ikke snakker hver dag er det hvertfall koselig med en god natt-melding e.l. i alle fall. Der er heldigvis samboeren min flink. Hvis jeg er reist bort så sender han alltid nattamelding når han legger seg (han legger seg alltid før meg ).

Meksikansk gryte, ja. Leste mekanisk gryte (to ganger) og lurte på hva i alle dager det var for noe.

Haha, herlig!  Nattameldinger er så koselige! Er sånn jeg vil ha det! 

[fullkornspasta]

Dagbokens høydepunkt #1

Crushen min sendte meg venneforespørsel på Facebook for noen dager siden! På tur ut til kjøkkenet for å hente champagneflaskene, slo det meg. Og fyfaen det slo hardt. 

Fullkornspasta har likt videoen til Funny, Cute and Adorable Animals

Fullkornspasta delte lørdags kveld 23:45 Jonas Gahr Støres innlegg.
"Såå enig her, anbefaler alle andre som sitter hjemme i pysjen å lese dette!"

Fullkornspasta har reagert på innlegget til Delicious Foods and Tasty Meals

Fullkornspasta har blitt tagget i det minst flatterende bildet du noensinne kommer til å se

Fullkornspasta har blitt nevnt i en kommentar "Haha, fullkornspasta, dette minner meg om deg forrige fest da du spydde over hele sofaen!"

Så champagneflaska ligger på hylla ennå. Med andre ord; jeg har ikke godtatt. Kommer jeg til å gjøre det? Ja, må vel det. Er jo tross alt jævlig glad i champis.

[fullkornspasta]

Så, jeg godtok ham. Greia er egentlig det at jeg ikke kjenner fyren nok til å faktisk være forelsket i ham med stor F, men som et slags "komme over eksen"-opplegg, trenger jeg en ny fyr å ha et godt øye til. Svakt, ja. Men det er nå realiteten, og jeg får ikke gjort så mye med det. Dessverre tror jeg fullkornspasta+crusen-toget er gått. Flere timer siden, krasjet i fjellet og ligger nå og brenner i en grøft.

Jeg jobbet nemlig med crushen min typ. dagen etter det var slutt mellom meg og eksen, og jeg gikk rundt hele dagen og var stille, lei meg og småfrekk. Ikke med vilje, selvfølgelig. Og ja, jeg syns det var utrolig barnslig av meg å la det personlige gå utover jobben min, men igjen; gjort er gjort. Det var altså første gang jeg traff crushen min og jeg tror han har fått et helt forferdelig førsteinntrykk av meg. Jeg gjorde nesten ingen ting, satt bare i ro og orket ikke starte ordentlige samtaler med ham. Gjorde ingenting for å bli kjent med ham. Flørting, altså. Hva er greia? 

Så ja, jeg aner ikke hvordan jeg skal få ham på kroken. Poenget mitt er at hvis jeg hadde fått en ny sjanse med ham, ville jeg nok greid å vise de gode sidene mine og jeg tror ærlig talt at ting kunne endt veldig annerledes. Så faen ta. Hvorfor sitter jeg egentlig oppe klokka to? God natt. 

[Marimba]

Han la deg jo til på Facebook da? Så du får sjekke vennelista hans, er han en sånn person med absolutt alle han møter på vennelista, eller har han litt færre der så det tyder på at han tenker seg litt om før han sender forespørsel?

Jeg gidder hvertfall ikke sende forespørsel til folk jeg har et dårlig inntrykk av  

[fullkornspasta]

5 timer siden, Marimba skrev:

Han la deg jo til på Facebook da? Så du får sjekke vennelista hans, er han en sånn person med absolutt alle han møter på vennelista, eller har han litt færre der så det tyder på at han tenker seg litt om før han sender forespørsel?

Jeg gidder hvertfall ikke sende forespørsel til folk jeg har et dårlig inntrykk av  

Vel, han har over 900 venner, så.. Jeg er vel ikke akkurat unik  

[fullkornspasta]

Har vært såå flink med kostholdet de siste dagene. Idag skal jeg lage kyllingwok til middag og jeg gleder meg! Masse grønnsaker og kylling. Før var ris det beste jeg visste og jeg taklet ikke tanken på mat uten ris. Nå syns jeg ikke ris er så godt til wok lengre. Altså, smaker bra til andre ting, men woken er best uten.

Igår spiste jeg forøvrig en hel kurv jordbær på sikkert 15 minutter. 20 kroner på rema

[KaDust]

Jordbæææær