Gå til innhold

Jeg misunner de på uføretrygd.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg fikk tilbud om uføretrygd for 8 år siden, takket nei, for jeg skulle få utdannelse og jobbe. På de 8 årene, så har jeg jobbet i en 60% stilling i 3 mnd. En 100% stilling en uke. Klart å ta generell studiekompetanse. Gikk 2,5 år på høyskole, klarte å få 25 studiepoeng. Så man kan jo si at det ikke gikk. Nå er det AAP igjen, og jeg ser ikke så mye annet alternativ enn ufør. Jeg er og alene med 2 barn, og ene barnet har mange diagnoser. Det er sikkert flere som tror jeg er i mye bedre form enn jeg er. Jeg er veldig avhengig av å gå tur, for det gjør at jeg ikke blir dårligere av en av sykdommene. Så jeg går tur alle dager jeg kan. Det er bare en rolig tur på maks en time. Og det kan gå en måned jeg ikke kommer meg ut i det hele tatt, men så kan jeg ha en bra uke, så får jeg gått tur 4 ganger den uken, og tatt en kaffe med en venninne. Og dermed så bare koser jeg meg, og har det bra. At jeg er inne, og ligger rett ut store deler av døgnet er det jo ingen som ser. Men jeg skulle så gjerne jobbet.

Anonymkode: 549ed...8a7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Istedenfor å gå rundt og glede deg til uføretrygden blir redusert, synes jeg du skal melde fra til NAV om hva du observerer. Det er helt feil at de som faktisk er syke skal lide fordi noen er idioter. Når det er sagt kan det jo hende han er ufør pga noe helt annet, men bruker ryggen som en unnskyldning ovenfor naboene. 

Den beste måten å bli kvitt de som utnytter systemet på, er at noen faktisk melder fra. Jeg har selv gjort det med en person i min omgangskrets, men da ga jeg han også sjansen til å i det minste be om gradert uføretrygd selv. Det gjorde han ikke, så da meldte jeg fra om at han jobbet tett opptil 100% svart ved siden av uføretrygden.

Anonymkode: 87d69...23e

Om han så er ufør pga noe helt annet, er det fortsatt ulovlig å jobbe svart. Bare det forholdet er jo i seg selv nok til å melde fra, uavhengig av om noen er ufør eller ei.

Anonymkode: fc432...0f6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jerry Lee skrev:

Ble grinete nå! 

Vi som er syke og uføre misunner dere som faktisk kan jobbe. Vi føler oss ofte så små og mindreverdige, lever ofte i et Helvete.

Faan ikke noe å misunne!

Jeg føler meg ikke mindre verdig eller liten. Så bare fordi du føler deg slik så betyr ikke det at alle gjør det.

Men du har rett i at de fleste som er uføre vil jobbe. 

Anonymkode: fdfee...ed8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg ikke mindre verdig eller liten. Så bare fordi du føler deg slik så betyr ikke det at alle gjør det.

Men du har rett i at de fleste som er uføre vil jobbe. 

Anonymkode: fdfee...ed8

DU gjøre ikke det...flott at du slipper det! 

Alt for mange blir sett ned på..derav følelsen av mindreverd.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klaveret
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaha? Det må du nesten utdype. 

Anonymkode: 119e7...60f

Det kan jeg.

Den ene dagen jeg er i god form (1 av kanskje 20), hjulpet av smertestillende er jeg ute blant folk. Den dagen sammenligner du med de som jobber/studerer og må ta seg en pille av og til pga smerte. 

Hva med alle de andre dagene? De dagene jeg ligger til sengs eller bare klarer å gjøre det mest nødvendige innendørs? Hvor er de dagene hos arbeidsfolkene? Hadde jeg vært i jobb ville det vært som de du sammenligner meg med, men bare en til to dag i måneden.

Det burde ikke være nødvendig å gi deg alt dette med teskje. Det er en grunn til at folk blir uføre, selv om du av og til ser at de er i tilsynelatende god form. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du hadde fått valget mellom å gå med brukket arm (eller bein) i noen måneder - eller å slite med alvorlige psykiske lidelser i tolv måneder.

Hvis du hadde valgt de alvorlige psykiske problemene, så har du faktisk NULL peiling på hvor ille det egentlig er å være alvorlig psykisk syk...

Anonymkode: 85217...110

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min kjære mor er uføretrygdet, misunner henne ikke uføretrygd- unner henne det da han går med store kroniske smerter hver dag. Hun hadde aldri klart å jobbe. Ser henne på mange måter være ensom, hun mister det sosiale. Hun sier selv at hun kunne ønske hun kunne jobbe.

Anonymkode: c4f08...e44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

seriøst hvis dere bare visste hvor stigmatiserende og alt sånt det er å være ufør og hvilke som vist her WELLS AV sjalusi og drama og helvete folks setter igang før man faktisk blir ufør av mobbingen, stalkingen og trakasseringen så angrer jeg ekstremt på at jeg noengang har fortalt noen at man er ufør fordi kan jeg bare si, gråtepause, man føler ikke at det er man sine penger engang men liksom lever på nåde under navregimet, og jeg har opplevd SÅ mye faenskap av levende drittmennesker faens rasister og voldtekter og faenskap i tillegg til at masse folks har levd skyhøyt på å stikke i meg  nåler med lobotomeringsdritt jeg ikke ville ha i 10 jævla år  og nå skal jeg faen meg ha dårlig samvittighet for at jeg etteR uthevet etter MOBBERHELVETE VOLDTEKSTHELVETE OG FAMILIESORG OG FAENSKAP OG DRITTFOLKS SOM HAR BEHANDLET MEG SOM SØPPEL AT JEG HAR RÅD TIL MINE EGNE TING OG SHØPE MEG KLÆR OG SÅNT. JEG HAR HATT 2 FAENS HJERTEATTTACK 2 HJERNESLAG OG OPPLEVD SÅ MYE PSYKSISK TRAKASSERING AT JEG IKKE FORLATER HUSET SELVOM DET SMERTER MEG BOKSTAVELIG TALT Å KUN "HENGE" HJEMME. FAEN TA DERE SJALU SMÅLIGE HELVETES DRITTFOLK DET ER DERES JÆVLA SKUYLD AT JEG ER UFØR FAEN TA DERE 4ALLTID. håper sånne som dere blir blastet. en utakknemlig liten sjalu hater mindre på planeten. JA TAKK.

Anonymkode: d12aa...d14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

seriøst hvis dere bare visste hvor stigmatiserende og alt sånt det er å være ufør og hvilke som vist her WELLS AV sjalusi og drama og helvete folks setter igang før man faktisk blir ufør av mobbingen, stalkingen og trakasseringen så angrer jeg ekstremt på at jeg noengang har fortalt noen at man er ufør fordi kan jeg bare si, gråtepause, man føler ikke at det er man sine penger engang men liksom lever på nåde under navregimet, og jeg har opplevd SÅ mye faenskap av levende drittmennesker faens rasister og voldtekter og faenskap i tillegg til at masse folks har levd skyhøyt på å stikke i meg  nåler med lobotomeringsdritt jeg ikke ville ha i 10 jævla år  og nå skal jeg faen meg ha dårlig samvittighet for at jeg etteR uthevet etter MOBBERHELVETE VOLDTEKSTHELVETE OG FAMILIESORG OG FAENSKAP OG DRITTFOLKS SOM HAR BEHANDLET MEG SOM SØPPEL AT JEG HAR RÅD TIL MINE EGNE TING OG SHØPE MEG KLÆR OG SÅNT. JEG HAR HATT 2 FAENS HJERTEATTTACK 2 HJERNESLAG OG OPPLEVD SÅ MYE PSYKSISK TRAKASSERING AT JEG IKKE FORLATER HUSET SELVOM DET SMERTER MEG BOKSTAVELIG TALT Å KUN "HENGE" HJEMME. FAEN TA DERE SJALU SMÅLIGE HELVETES DRITTFOLK DET ER DERES JÆVLA SKUYLD AT JEG ER UFØR FAEN TA DERE 4ALLTID. håper sånne som dere blir blastet. en utakknemlig liten sjalu hater mindre på planeten. JA TAKK.

Anonymkode: d12aa...d14

Ikke bry deg, livet er kort- gjør noe som gleder deg.

Anonymkode: c4f08...e44

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bry deg, livet er kort- gjør noe som gleder deg.

Anonymkode: c4f08...e44

Det er ikke alltid man kan gjøre så mange ting som gjør en glad når man er syk. Jeg er kanskje "heldig" siden jeg liker dataspill og det gjør meg glad og har lite behov for sosial kontakt. Så for meg går det greit å sitte inne 24 timer i døgnet og bare ha en venn jeg ser nå og da. Jeg pleide like å reise og se nye steder, men slike ting er ikke aktuelt med dårlig råd og helse. Er også ganske smart og hadde lyst å ta en utdannelse innenfor fysikk eller matte.

Leve resten av livet slik? Vet ikke, det er ganske innholdsløst. Dersom ingenting endrer seg i løpet av de neste 5-10 årene, så er det mulig jeg bare bestemmer meg for at det ikke har noen hensikt, en bortkastet eksistens.

Anonymkode: bc986...d69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid man kan gjøre så mange ting som gjør en glad når man er syk. Jeg er kanskje "heldig" siden jeg liker dataspill og det gjør meg glad og har lite behov for sosial kontakt. Så for meg går det greit å sitte inne 24 timer i døgnet og bare ha en venn jeg ser nå og da. Jeg pleide like å reise og se nye steder, men slike ting er ikke aktuelt med dårlig råd og helse. Er også ganske smart og hadde lyst å ta en utdannelse innenfor fysikk eller matte.

Leve resten av livet slik? Vet ikke, det er ganske innholdsløst. Dersom ingenting endrer seg i løpet av de neste 5-10 årene, så er det mulig jeg bare bestemmer meg for at det ikke har noen hensikt, en bortkastet eksistens.

Anonymkode: bc986...d69

Det handler ikke alltid ting man fysisk kan gjøre for å bli glad, det er vel mer holdninger man har til livet. Man kan ta valg, hvis ditt valg er å bestemme at livet ikke har hensikt så respekterer jeg det. Du har jo helt tydelig ressurser, du er smart innen matte og fysikk, er du klar over hvor mange som sliter med det?

Ganske tungt og føle at livet er innholdsløst, tenkte mye i samme baner tidligere, så skjedde det noe som forandret synet på ting totalt, en venn av meg ble brått revet bort i en stygg ulykke.

Vet ikke hva du sliter med, men det er bare du selv som kan gjøre forandring, ting kan bli bedre- og solen vil alltid skinne uansett. Ønsker deg alt godt.:dagens-rose:

Anonymkode: c4f08...e44

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke alltid ting man fysisk kan gjøre for å bli glad, det er vel mer holdninger man har til livet. Man kan ta valg, hvis ditt valg er å bestemme at livet ikke har hensikt så respekterer jeg det. Du har jo helt tydelig ressurser, du er smart innen matte og fysikk, er du klar over hvor mange som sliter med det?

Ganske tungt og føle at livet er innholdsløst, tenkte mye i samme baner tidligere, så skjedde det noe som forandret synet på ting totalt, en venn av meg ble brått revet bort i en stygg ulykke.

Vet ikke hva du sliter med, men det er bare du selv som kan gjøre forandring, ting kan bli bedre- og solen vil alltid skinne uansett. Ønsker deg alt godt.:dagens-rose:

Anonymkode: c4f08...e44

Takk, skjønner du mener det godt. Men det handler nok mer om verdier. For meg er det verdiløst å knapt kunne gå ut av huset og aldri kunne bidra på noen måter. Mine mentale evner kan aldri brukes til noe, da det er begrenset hvor mye tid jeg orker å bruke på noe som helst.

Jeg er ikke deprimert, jeg takler å ha det slik helt greit. For meg handler det om, som sagt, grunnleggende verdier der jeg ikke syns et liv har verdi bare fordi det er et liv og at jeg ser på mitt eget som ganske verdiløst. Det er en sannhet jeg aksepterer og jeg blir ikke trist av det. Det handler ikke om at jeg er deprimert, det er en tekning som er resultat av et større bilde tekning over flere år.

Man kan leve i flere år på dette viset, jeg kunne gjort det helt greit. Men å leve resten av livet som en som lever på andres penger og som aldri bidrar, knapt snakker med andre mennesker, det er bortkastet og bruker ressurser som kunne gjort bedre nytte andre steder. Man kan alltids håpe at det dukker opp medisiner e.l en gang.

 

Anonymkode: bc986...d69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faren min er ufør, skylder på ryggen. Men vi nærmeste vet bedre. Han sliter psykisk etter en vond oppvekst og har flere diagnoser.

Anonymkode: 46a75...789

Ja, ryggen er en lettvint bortforklaring for mange. Men det som er uheldig med å skylde på ryggen når man sliter psykisk, er at folk reagerer veldig sterkt når de ser alt man orker å gjøre med den "dårlige" ryggen. Forstår at de fleste ikke ønsker å vifte med psykisk lidelse-flagget, men de burde i alle fall tenke igjennom hva de sier. :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at folk har all grunn til å misunne uføre. Fordi uføre har vært der vi er også. De kan ligge hjemme å vri seg i smerte, mens vi som er under NAV enda kan ikke. Vi må møte opp dit nav sender oss. 

Det jeg reagerer på er folk som skriver her i tråden av de som misunner uføre er gale. Det er slemt å være misunnelig. 
Poenget mitt er; de vet ikke hvordan det er å slite med helse, NAV, økonomi og jobbe mot arbeidsmarkedet som ikke ønsker oss. 

Tilpassing i arbeidslivet er ren og kjær bullshit. Hvem orker å ha et halvt menneske, men en haug med bagasje og problemer, når de har tusenvis av friske individer å velge mellom? 
De som er syke blir utnyttet på det groveste. Bedrifter seg på oss som billig arbeidskraft, og de tar ingen hensyn til det vi sliter med. Får de ikke det som de selv vil, så bytter de oss ut med en annen person fra NAV. En dag gir de opp og ansetter et friskt individ. 
Vi er ikke annet enn billig arbeidskraft. Det er så klart individer også, folk som faktisk ønsker å hjelpe. alt for mange er unødvendig uføre på grunn av dette. Syke får ikke mulighet til å bli frisk, fordi bedrifter utnytter oss. 
Eneste vi kan gjør er å bli frisk. Men hvordan skal vi klare det? Når alt jobber imot oss? 

De i denne tråden er friske individer som tror at livet under NAV og ufør er lykken i livet. 
Forskjellen på meg (aap) og ufør er store. Uføre kan søke boliglån, det kan ikke jeg. Uføre kan slappe av når de vil, for så å vaske huset en annen dag, det kan ikke jeg. Jeg får aldri slappet av for å samle krefter. Uføre kan reise hvis de vil og har helse til det, det kan ikke jeg. 
Hele livet mitt er satt på vent. Systemet jobber imot meg. Man kan faktisk bli sykere av å være i en slik situasjon, enn å få 3 år "fri" for å bare fokusere på helse. For eksempel. 

AAP og ufør er ikke noe man blir rik av. Det har sine byrder økonomisksett, men fordelene er mange ved å være ufør vs aap i flere år. Sykmelding, aap, forlengelse, sosialstønad etc. 
Uføre har tid til å være syk, det har ikke de på AAP. For hele poenget med aap er å komme seg uti arbeid, ikke bli frisk. De påstår at behandling er veien mot jobb, bullshit. De lar deg ikke få fokusere på å bli frisk, for de skal samtidig ha deg på utallige kurs, arbeidsutprøving og utallige andre tiltak oppå behandling. 

Jeg ønsker ikke å bli evig ufør. Jeg vil ha en jobb, en mening i hverdagen, jeg vil bli frisk. Men om 3 år som ufør er veien å gå, så vil jeg heller det enn å bli gradvis sykere med årene. 

Det å søke hjelp hos nav, er som å selge sjelen sin til djevelen. De eier deg og ditt liv, til den dagen bukker under og dør, eller forlater landet. 

Anonymkode: 80151...f12

Er det noen i denne tråden som skriver at de som misunner uføre er gale? Eller at de som er misunnelige på uføre er ondskapsfulle, som du skrev i et tidligere innlegg i tråden? Jeg tenke i hvert fall ingen av delene, det skrev jeg også tidligere: At det er forståelig (men ja, min første reaksjon var å bli forbanna.) Poenget mitt er at mange uføre nettopp vet hvilken belastning det kan være å være igjennom det kjøret som du er i nå. I denne tråden har inntrykk av at flertallet som skriver sliter med sitt, og dermed ikke er friske individer som tror at "livet under NAV og ufør er lykken i livet". Men vi sitter vel bare med to forskjellige inntrykk/tolkninger.  Håper det ordner seg for deg.

Anonymkode: 73223...033

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt uføre får mer utbetalt enn folk i 100% jobb. Det er bare det som irriterer meg. Og at det er lett å sykemelde seg. Psykiske lidelser i verdens beste land å bo i øker. Eller er det et spill? Orker man egentlig ikke jobbe 8-16 i 40/50 år av livet? Det er jo tungt med 100% jobb og alt utenom. Men penger må vi ha og lønn trenger man til huslånet sitt. Bare til å stå på. Vi skal hvile evig i den hvite kista når den dagen kommer, så jobb og lev mens hjertet fortsatt slår 😊

Anonymkode: 94149...8cb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående uføre og "god råd"; jeg har hjulpet en bekjent med å anke et vedtak om uføretrygd nylig. Vedkommende fikk avslag på ung ufør. Brutto inntekt 21 616,- (inkl. barnetillegg for ett barn), minus 6700,- i skatt. Utbetalt 14 916,- pr mnd - en drøy tusenlapp mer enn på AAP, frem til barnet blir myndig om noen få år. Denne personen har aldri vært i jobb, pga psykiske problemer. I trange perioder, og til høytider, kan hen ikke bare jobbe overtid eller ekstravakter for å få mer å rutte med liksom. 

I sosiale sammenkomster er et av de første spørsmålene: "Hva jobber du med, da?". Jeg har overhørt flere som har svart "jeg er ufør", hvor personen som spør plutselig unnskylder seg og går. Frekt. :( 

Anonymkode: 8cd3d...946

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

De i denne tråden er friske individer som tror at livet under NAV og ufør er lykken i livet. 

Forskjellen på meg (aap) og ufør er store. Uføre kan søke boliglån, det kan ikke jeg. Uføre kan slappe av når de vil, for så å vaske huset en annen dag, det kan ikke jeg. Jeg får aldri slappet av for å samle krefter. Uføre kan reise hvis de vil og har helse til det, det kan ikke jeg. 
Hele livet mitt er satt på vent. Systemet jobber imot meg. Man kan faktisk bli sykere av å være i en slik situasjon, enn å få 3 år "fri" for å bare fokusere på helse. For eksempel. 

Anonymkode: 80151...f12

Det er noe sannhet i disse, forresten. AAP systemet er ganske dårlig og jeg tror i noen tilfeller kan det vippe mennesker fra AAP til ufør fordi de orker ikke den uforutsigbarheten når det gjelder økonomi og livssituasjon. Jeg tror at å være i en AAP situasjon når du allerede sliter, lett gjør de syke sykere.

Anonymkode: bc986...d69

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sykt uføre får mer utbetalt enn folk i 100% jobb. Det er bare det som irriterer meg.

Anonymkode: 94149...8cb

Får de det da?

Maks uføreutbetaling gjennom det offentlige er i underkant av 350 000 kr brutto.  (66% av 6G, som er høyeste beregningsgrad)
Det er de færreste av jobbene i Norge som har lavere lønn enn dette på 100 % stilling.

Anonymkode: 743ca...2d9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen psykisk lidelse, men to alvorlige kroniske sykdommer. Jeg studerer fulltid og jobber veldig mye. Jeg har ikke energi utenom skole og jobb, men det går greit. Av og til tenker jeg at det hadde vært godt å bare få litt mer penger i måneden sånn at jeg ikke trengte å jobbe så mye siden jeg egentlig burde hvile mer, men samtidig holder det hodet mitt i gang. Jeg blir rar i hodet av å sitte hjemme, og håper aldri at jeg blir ufør på grunn av det. 

Anonymkode: 7796c...b8c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de som kan jobbe er misunnelige på de som er ufør kan jeg ikke skjønne. Det går vel ganske tydelig frem bare i denne tråden at i tillegg til at man er syk, skal man også tåle stigmatisering, bli nedverdiget, sosialt utestenges etc. Men jeg kan skjønne at folk på AAP, som i grunn er for syke til AAP, er misunnelig. Mange holdes på AAP i årevis etter at de er blitt 100 % ufør. Da er det helt jævlig og utrolig belastende å måtte gå på møter, med trussel om at man mister pengene hvis man ikke møter og lignende. Når man rett og slett er for dårlig til å klare følge opp.

Anonymkode: 6aacf...abd

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...