Hva er grunnene til økningen av psykiske problemer som angst og depresjon?

[AnonymBruker]

Tror at mye bra blir nevnt her, men jeg vil også sette inn et punkt for at folk som ikke har angst og depresjon, men sier at de har det. Det er ikke til å komme unna at utrolig mange bruker disse usynlige sykdommene for å slippe unna med å være voksne, ta konsekvenser og gjøre kanskje kjedelig ting. 

Folk som er sjenerte sier de har sosial angst og folk som er triste sier de har depresjon. Vanlige reaksjoner på en dårlig situasjon blir nå sett på som en sykdom.

Å ikke ta noen som sier at de har depresjon seriøst er selvfølgelig farlig og kan resultere i dødsfall, men jeg syns likevel at vi ikke kan ignorere dette aspektet. 

 

Anonymkode: 59994...72e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror at mye bra blir nevnt her, men jeg vil også sette inn et punkt for at folk som ikke har angst og depresjon, men sier at de har det. Det er ikke til å komme unna at utrolig mange bruker disse usynlige sykdommene for å slippe unna med å være voksne, ta konsekvenser og gjøre kanskje kjedelig ting. 

Folk som er sjenerte sier de har sosial angst og folk som er triste sier de har depresjon. Vanlige reaksjoner på en dårlig situasjon blir nå sett på som en sykdom.

Å ikke ta noen som sier at de har depresjon seriøst er selvfølgelig farlig og kan resultere i dødsfall, men jeg syns likevel at vi ikke kan ignorere dette aspektet. 

 

Anonymkode: 59994...72e

Ja, det er synd at noen misbruker disse diagnosebegrepene og kaller tristhet og sjenerthet for depresjon og angst. Det er litt som at noen har sex i fylla de angrer på i ettertid og dermed hevder de ble utsatt for overgrep. For å sette det litt på spissen. Det går ut over de som virkelig er psykisk syke og de som virkelig har blitt utsatt for overgrep, for det kan medføre at disse ikke blir trodd.

Anonymkode: b602a...923

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er synd at noen misbruker disse diagnosebegrepene og kaller tristhet og sjenerthet for depresjon og angst. Det er litt som at noen har sex i fylla de angrer på i ettertid og dermed hevder de ble utsatt for overgrep. For å sette det litt på spissen. Det går ut over de som virkelig er psykisk syke og de som virkelig har blitt utsatt for overgrep, for det kan medføre at disse ikke blir trodd.

Anonymkode: b602a...923

Hallo er du i det hele tatt klar over hvor mange overgrep som skjer blandt folk som shenner hverandre og i fylla? hallo? har du hørt om mindfucking av jenter og om når de overtaler de og presser de og voldtar de og holder på? hallo? noen hjemme eller har lyset gått?

Anonymkode: ceb7b...fe0

[AnonymBruker]

Kronisk, fysisk sykdom, kjip barndom med psykisk syke foreldre som nekter å ta imot behandling, fattigdom og utestengelse/baktaling på skolen. 

Anonymkode: a5934...0d7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hallo er du i det hele tatt klar over hvor mange overgrep som skjer blandt folk som shenner hverandre og i fylla? hallo? har du hørt om mindfucking av jenter og om når de overtaler de og presser de og voldtar de og holder på? hallo? noen hjemme eller har lyset gått?

Anonymkode: ceb7b...fe0

*kjenner

MINDFuCKING hahahhhahahh ok

Anonymkode: 59994...72e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo er du i det hele tatt klar over hvor mange overgrep som skjer blandt folk som shenner hverandre og i fylla? hallo? har du hørt om mindfucking av jenter og om når de overtaler de og presser de og voldtar de og holder på? hallo? noen hjemme eller har lyset gått?

Anonymkode: ceb7b...fe0

Ta og les denne, så ser du kanskje at det ab du siterte har et poeng. Falsk forklaring er et reelt problem, og det svekker troverdigheten til de som faktisk har blitt utsatt for overgrep.

http://www.dagbladet.no/2014/11/19/nyheter/rettssaker/innenriks/voldtektsanmeldelse/voldtektsdom/36318730/

Anonymkode: a5934...0d7

[Okapi]

Delvis er det nok så enkelt som at man tar sånt mer på alvor nå, og er flinkere til å diagnostisere. Før var konsekvensene for å ikke håndtere det på egenhånd også en del større. Du ble ikke ufør for hundre år siden, du fikk ikke behandling. Du ble familiens byrde, havnet på fattighuset, eventuelt så døde du. Klart at man da hadde sterkere incentiver for å bare finne seg i vanskelighetene.

Om det er én annen sosial endring som potensielt kan ha gjort en del, så er det valgmulighetene man har nå, og ikke minst muligheten for å velge feil. Om det er mer eller mindre gitt at man overtar farens yrke, eller blir husmor, er man fritatt mye ansvar. Man kan selvsagt si at det flott at man nå kan velge sine drømmer, men da må man altså og finne ut av hva de er, og helst unngå å gjøre for mange feilsteg på veien ditt. Samme gjelder også med partnervalg; folk er nå ganske kresne, gifter seg sent, og flesteparten går fra hverandre. På noen måter hadde nok fortidens fornuftsekteskap og samhold noe for seg.

[Gjest Badebuksa]

• Man tør å prate mer om det enn tidligere, det er ikke like tabu, selv om folk med psykiske lidelser ofte blir sett ned på av folk uten psykiske lidelser som ikke forstår seg på det (et kjent uttrykk er: "hvorfor kan han ikke bare ta seg sammen?")
• Vestlig kultur former mennesker slik at de får psykiske lidelser som sosial angst, fordi de føler at de aldri er gode nok Hørt om mastergradsyken? idag har "alle" mastergrad fordi det kun er det som er godt nok, og det er helt vanlig. Sosial status og behovet for en viss status i samfunnet har eksplodert etter at blant annet Facebook ble introdusert til verden/vesten. Man skal ha plettfri hud, være sosial hele tiden, alt skal være helt perfekt og bak fasaden ulmer de psykiske lidelsene og bryter ut nå og da. Dessuten har flesteparten av oss "enkle" jobber, vi jobber ikke kun for føden og de fleste lever ikke fra hånd til munn slik de gjør i u-land, det er færre psykiske lidelser "der nede" fordi de lever i en annen kultur og et annet samfunn. Men det finnes så klart der og.
• Ja - det er en overdiagnostisering, i gamledager het ADHD "mark i ræva", og sosial angst het sjenert. Sterk sosial angst het sær og "han er en einstøing". Sånn er han, sånn er hun og sånn er livet. Idag heter det så mye annet og alt skal på død og liv behandles - men jeg ser igrunn ikke noe negativt med denne overdiagnostiseringen hvis man sammenligner den med at det kunne vært en underdiagnostisering (som det er på enkelte områder), en underdiagnostisering hadde vært mye verre fordi det hadde gjort at folk ikke hadde fått hjelp i tide.

Endret 11. mai 2016 av Badebuksa

[Petra75]

Jeg tror det er mange årsaker som nevnt tidligere i tråden, men jeg tror også en viktig årsak er curlingforeldre. Unge i dag lærer ikke å takle motgang, fordi foreldrene til enhver tid skal rydde opp, og fjerne alt som kan føles negativt.

Jeg tror også det er mye lettere å føle seg som et offer hvis man hele tiden blir fortalt at man er et offer.

I tidligere tider måtte man tidlig lære seg å takle motgang for å klare å overleve. Man måtte bite tennene sammen, legge ting bak seg og fortsette. Det slipper vi i dag, og motgangen føles med en gang mye sterkere.

Tror jeg.

[N0RGE]

Samfunnet har forandret seg mye. Gamle høflighetsnormer og respekt gjelder ikke lenger. Se bare på hvordan folk blir utsatt for pranks og andre ufrivillig drittsituasjoner gjerne med et kamera involvert. Folk som lærer seg pick up og skal teste det ut på randome folk i gatene, selfies over alt osv. Det å introdusere seg for andre kan være ekstra belastende siden folk kan bruke navnet ditt til å finne ut mye om deg. Ikke rart mange vegrer seg for å ta del i verden. Andre ting som at man alltid er tilgjengelig, aldri lenger får lov til å søke tilflukt i sitt eget hjem uten at andre lett kan få tak i deg bygger opp stresset.  Økt fokus på det og klarere kriterier for å sette diagnose bidrar selvsagt også. 

En annen interessant faktor er jo at kvinner har mye samfunnsinnflytelse og høy deltagelse, og jeg tror vi alle kan skrive under på at kvinner stort sett er et plag å forholde seg til. Selv kvinner merker jo at det meste de foretar seg , sier og tenker på en eller annen måte handler om å hevde seg, som reflekterer tilbake på deres egen usikkerhet og utilstrekkelighet, og jeg tror den adferden bidrar til å gjøre folk syke. Det å gå inn på en nettavis å se at sofia else har det største fokuset kan føles utrolig destruktiv. Så har vi jo den nye programmene dedikert til kvinner, som det store symerskerskapet, skal vi danse, paradise hotel,  for så å krydre kveldene med et eller annet narsissistisk makkverk av et program om noens personlig kamp mot svak psyke, eller det å skulle få hele livshistorien til en eller annen rikskjendis trøkt ned halsen. For alle som ikke er en kvinne over tretti i ammetåka, med deltidstilling og en blogg som genererer livsgrunnlaget i tillegg til den overtidsbelagte jobben til ektemannen, så er jo mye av det dagligdagse mølet man må forholde seg til med å knekke en stakkar

[N0RGE]

Et øyeblikk siden, Petra75 skrev:

Jeg tror det er mange årsaker som nevnt tidligere i tråden, men jeg tror også en viktig årsak er curlingforeldre. Unge i dag lærer ikke å takle motgang, fordi foreldrene til enhver tid skal rydde opp, og fjerne alt som kan føles negativt.

Jeg tror også det er mye lettere å føle seg som et offer hvis man hele tiden blir fortalt at man er et offer.

I tidligere tider måtte man tidlig lære seg å takle motgang for å klare å overleve. Man måtte bite tennene sammen, legge ting bak seg og fortsette. Det slipper vi i dag, og motgangen føles med en gang mye sterkere.

Tror jeg.

 

Verden er annerledes. Man snakker om curlingforeldre, men glemmer at den forrige generasjonen var curlinggenerasjonen, uten noen spesielle bekymringer eller forståelse for noe som helst. Se på den eldre gardes forhold til mat, røyking, drikking, fysisk aktivitet osv. De har over hode ingen forståelse for hvor skadelig den normale livstilen de vokste opp med er  Dagens unge bekymrer seg mer fordi de er så utrolig mye mer klar over ting den forrige generasjonen var lykkelig uviten om, i tillegg til at de pressene ungdom vokser opp med i dag er mye større enn før. SLutt og snakk om curlingforeldre og at ungdom ikke har lært å takle motgang. Dagens unge må blant annet forholde seg til tunge kriminelle på skoler, være klar over hvor helseskadelig all den stillesittingen er, de forstår hvordan sosial dumping er satt i system gjennom nav osv, de forstår hvor vanskelig det er å få jobb, de er at landet selges ut. De ser livet for det det er, realitetene, mens den forrige har vært lykkelig utviten om det meste

[AnonymBruker]

12 timer siden, Miklo Velka skrev:

Jeg tror tvert i mot at vi har mye mere som kan "plage" og påvirke oss i dag enn før i tiden. Fra vi er barn så skal vi delta på, og prestere i, skole, idrett og andre fritidsaktiviteter, sosialt, og vi merker tidlig presset dersom vi ikke lykkes eller presterer. Presterer vi ikke så er veien kort til mobbing, for det ser jo barn fra foreldre og voksne at er ok, både ved at man snakker stygt og nedlatende om mennesker rundt, og på TV og i andre medier. Det blir hele tiden fokusert på at vi må være gode nok, at vi skal se bra ut, og gjør man ikke det så er man mislykket i dagens samfunn. Har man ikke ektefelle, bil, hus, barn og hund eller katt når man har blitt voksen, så passer man ikke inn i samfunnet. Vi må hele tiden ha det nyeste og beste, og mange setter seg selv i en vanskelig økonomisk situasjon for å få dette. Når man da ikke når opp, og samtidig ser rundt seg på alle de perfekte menneskene som lykkes med alt, så sammenligner man seg med de, og da er veien kort til depresjon og angst, fordi at man føler ikke strekker til, og ikke er bra nok.

Jeg er helt enig!

Som barn og ungdom slet jeg veldig, ble mobbet og bodde hos en mor med rusproblemer. Jeg prøvde å opprettholde fritidsaktiviteter, og jeg prøvde å være normal. På vgs fortsatte mobbingen, men for å holde meg samlet meldte jeg meg inn i forskjellige klubber på skolen, satt i flere komiteer og hadde mange verv i russestyret, brukte fritiden min i dansestudioet. Jeg hadde gode karakterer og var flink. Så gikk jeg på smellen rett før avgangseksamen. Angstanfall, selvmordsforsøk og hele pakka.

Fikk ikke vitnemål... Og hele spiralen startet. Jeg hadde visst anoreksia, depresjon, angst og dårlig selvtillit. Jeg ble satt i terapi, tre dager i uken. Det tok alle kreftene mine. Etter fire år ble jeg erklært frisk.

 

Men faen... Det jeg syns er helt jævli vanskelig nå er å komme tilbake. Å få utdanning, arbeid, å ha det bra er så lett i Norge. Det er så lett at alle klarer. Men det jeg ser fra de jeg har blitt kjent med i psykiatrien er at mange av oss sliter med det samme - å klare det som er så lett. Å klare det alle andre klarer så lett. For noen er det sikkert veldig lett, men nå har jeg brukt flere år på å lære meg hvordan jeg skal takle meg selv og min dysfunksjonelle familie, nå sliter jeg med å finne min plass i samfunnet for jeg vet ikke hvor den er.

 

Anonymkode: d3e0e...ebc

[AnonymBruker]

Lavere spedbarnsdødelighet. 

Det er flere i dag som overlever komplikasjoner, sykdommer og tilstander under svangerskap og fødsel. Tidligere ville de dødd i løpet av første levemåned, i dag overlever de, men med sykdommer som depresjon. 

Anonymkode: f4ff3...ca5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hallo er du i det hele tatt klar over hvor mange overgrep som skjer blandt folk som shenner hverandre og i fylla? hallo? har du hørt om mindfucking av jenter og om når de overtaler de og presser de og voldtar de og holder på? hallo? noen hjemme eller har lyset gått?

Anonymkode: ceb7b...fe0

Hvis to fulle mennesker har sex, så kan man ikke kalle det overgrep. Beklager, men det handler om å ta ansvar for egne handlinger. Og kanskje lære å ikke bli like full neste gang. Dt gjelder begge kjønn. Men dersom noen bevisst doper en ned ved å putte noe i drinken, så er det selvsagt overgrep, sex med et menneske som ikke kan samtykke. Men to fulle folk, det er noe helt annet. Hvorfor provoserer det deg sånn? Er det ikke viktig å skille mellom hva som virkelig er overgrep og hva som ikke er det? 

Anonymkode: b602a...923

[Gjest Badebuksa]

14 timer siden, UkjentN skrev:

Godt tenkt. Det er sannsynlivis en faktor

En skal ikke bagatellisere velferdssamfunnet heller, på mange måter kan det være bedre med et enkelt liv enn det mange i Norge har. Ansvar, stress, statusjag.

[anybody]

1 time siden, Badebuksa skrev:

• Ja - det er en overdiagnostisering, i gamledager het ADHD "mark i ræva", og sosial angst het sjenert. Sterk sosial angst het sær og "han er en einstøing". Sånn er han, sånn er hun og sånn er livet. Idag heter det så mye annet og alt skal på død og liv behandles - men jeg ser igrunn ikke noe negativt med denne overdiagnostiseringen hvis man sammenligner den med at det kunne vært en underdiagnostisering (som det er på enkelte områder), en underdiagnostisering hadde vært mye verre fordi det hadde gjort at folk ikke hadde fått hjelp i tide.

Akkurat her tenker jeg at det ikke er overdiagnosering, men at det blant annet kan dras sammenheng mellom sosiale media og press. Einstøingen har lettere tilgang og blir stadig påminnet om at livet er en fest, jentene som spiser lunsj på snasne cafeer og koser seg med vin, gutta som er på seiltur og skåler i øl... Før i tiden visste man kanskje ikke hva man gikk glipp av, og nå blir man påminnet om dette støtt og stadig.

[Druid]

7 minutter siden, Badebuksa skrev:

En skal ikke bagatellisere velferdssamfunnet heller, på mange måter kan det være bedre med et enkelt liv enn det mange i Norge har. Ansvar, stress, statusjag.

Jeg skjønner ikke sammenhengen. Mener du velstandssamfunnet?

Velferdssamfunnet  handler om at du har ett økonomisk sikkerhetsnett rundt livet som har som mål  at du aldri skal kunne falle helt igjennom i forhold til helse og økonomi. Det ligger ingenting av hverken ansvar , stress eller status i den delen.  Og det forenkler livet dramatisk, når fokuset ditt for økonomisk utvikling ligger på kapitalvarer og ikke på fremtidig sikkerhet. 

Det er vanskelig å se for seg et samfunn der det er enklere å leve ett fullverdig liv.

At man er grisk og vil ha mere av alt , er dog relativt naturlig :-)

 

[UkjentN]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at har du:

1.Opplevd mishandling i barndommen fysisk eller psykisk. 

2. Seksuelle overgrep som barn , tenåring .

3. Voldtekt som barn, tenåring eller voksen .

3. Mishandling fra din partner.

4. Overfall, ran , alvorlig ulykke,

5.Fått alvorlige skader eller du har livstruende sykdom. 

Dette er ting som gir grunn og lov til å slite psykisk. 

Alt for mange takler ikke mindre problemer, selv om jeg skjønner at de kan føles store.Mange ting i livet kan folk gjøre noe med selv,og mange problemer kan og løses ved hjelp av vennene og familie. 

Tror at mange i dag forventer at det offentlige skal hjelpe dem med det meste, det er føler jeg , det er blitt en  kultur for at alt skal løses ved hjelp av profesjonelle. 

 

Anonymkode: 87de9...c83

Ting som gir grunn og lov til å slite psykisk?

Du forstår ikke hva psykisk sykdom ER, hvis du mener dette her..

Man kan ikke ha opplevd noe som helst fælt, og fortsatt slite ekstremt psykisk, og man kan ha opplevd masse fæle ting og ikke slite psykisk.

Når en person har alvorlig depresjon, så vil det si at man ikke ser på noe som helst i livet som verdifullt eller fint. Man kan vinne 10.000.000 i lotto, og fortsatt føle seg dårlig inni seg. Har man bipolar lidelse, så svinger humøret helt uten grunn. Det kan være faktorer som har gjort at man har utviklet sykdommen, ellers det kan være genbasert. 

Om en person ikke takler det minste motgang, og er ekstremt utmattet i perioder, UTEN GRUNN, så er følelsene fortsatt reelle, personen har det faktisk ikke bra, selvom de ikke har opplevd noe form for voldtekt eller vold.

Skjønner ikke hvorfor folk ønsker å uttale seg om ting de ikke vet noe om. Kan ikke si at noen har grunner som gjør at de har "lov til å slite psykisk". Om en person sliter, så sliter en, samme om du mener de har lov til å gjøre det eller ikke.

Er helt enig med deg når det gjelder at mange forventer at det offentlige skal hjelpe med alt, når man selv sitter på nøkkelen til å forandre ting. Man må ta i et tak selv, om man ønsker forandring. Hjelper ikke å klage. Dette er jeg helt enig i. Men det med at noen har lov og andre ikke, er helt bak mål, siden psykisk sykdom er noe man ikke kan noe for, og det kan komme til den mest priveligerte i hele verden. Det er ekstremt mye psykisk sykdom i Norge, mens vi bor i et av verdens rikeste land, med minst kriminalitet osv, mens fattige folk i andre land ikke sliter med psyken på samme måte. Kan være at de har for mye andre ting å bekymre seg for.. Men sliter man, så sliter man. jeg og du kan ikke si hvem som har lov til å si at de sliter. Alle som sliter har lov til å slite, man skal ikke trenge å føle seg skyldig i tillegg

 

[AnonymBruker]

Den 11. mai 2016 at 11.41, N0RGE skrev:

 

Verden er annerledes. Man snakker om curlingforeldre, men glemmer at den forrige generasjonen var curlinggenerasjonen, uten noen spesielle bekymringer eller forståelse for noe som helst. Se på den eldre gardes forhold til mat, røyking, drikking, fysisk aktivitet osv. De har over hode ingen forståelse for hvor skadelig den normale livstilen de vokste opp med er  Dagens unge bekymrer seg mer fordi de er så utrolig mye mer klar over ting den forrige generasjonen var lykkelig uviten om, i tillegg til at de pressene ungdom vokser opp med i dag er mye større enn før. SLutt og snakk om curlingforeldre og at ungdom ikke har lært å takle motgang. Dagens unge må blant annet forholde seg til tunge kriminelle på skoler, være klar over hvor helseskadelig all den stillesittingen er, de forstår hvordan sosial dumping er satt i system gjennom nav osv, de forstår hvor vanskelig det er å få jobb, de er at landet selges ut. De ser livet for det det er, realitetene, mens den forrige har vært lykkelig utviten om det meste

Landet selges ut? Til hvem?

Anonymkode: 11817...aa7

[Gjest Jegskulleønskeat]

Tror det er flere grunner til ar ungdom sliter. Traumer, press, forventninger, "likhetssamfunnet", sammenligning med andre, mobbing osv