Hva er grunnene til økningen av psykiske problemer som angst og depresjon?

[UkjentN]

Hva tror dere er grunnen til økningen av psykiske lidelser?

Har sosiale medier noe med det å gjøre, det at man heletiden kan se hvor "flott" alle andre har det, mens man selv føler seg ensom og fortapt? Det at man tilbringer så mye tid foran skjermer, gjør det at man får litt ekstra sjenanse i møte med ekte mennesker?

Eller har problemene alltid vært her, bare at vi nå tørr å stå frem med det?

Har ungdom mer press på seg idag, enn de hadde for 50 år siden, eller har de for lite virkelige problemer?

Er det det perfekte bilde vi blir servert av media, vi ikke klarer å holde trutt med, noe som gnager på oss sakte men sikkert? 

Eller er vi blitt svakere pga at vi skjermes mer fra virkelighetens harde sider, ved å ha så mye sikkerhet og forsiktighet i livene våre?

Er det pga at sosialt samvær og kjærlighet mellom mennesker blir mer og mer sjeldent, siden så mange sitter hjemme istede for å gå ut?

Lurer vi oss selv til å tro at det er ok å være hjemme alene hele tiden?

Er det en ökning, eller er det bare det at folk tørr å stå frem mer?

 

Endret 10. mai 2016 av UkjentN

[AnonymBruker]

Det er nok mest at det er mindre stigma rundt psykiske lidelser, og at flere dermed søker hjelp og tør å stå frem. Men det er mulig at det er en overdiagnostisering av relativt lette plager, som kanskje egentlig er en normal del av livet. Selvmordstallene tror jeg er relativt stabile, rundt 500 i året. Slik har det vel vært i tidligere tider også? 

Anonymkode: b602a...923

[Gjest 1anonym2]

Det er definitivt flere som søker hjelp og flere som tør å være åpne om det, men jeg tror også det er en "lett" diagnose for en lege å stille, så de slipper å gjøre så mye, dessverre.

[Gjest Herr Heftig]

Jeg tror det skyldes at vi har så lite annet til å plage oss. Ettersom vi flytter oss lenger opp på behovspyramiden så får vi nye utfordringer.

[Riskrem]

Det er mange årsaker til økningen, men jeg tror hovedårsaken er at flere søker hjelp fra helsevesenet, samt at behandlingstilbudene er blitt lettere tilgjengelig for folk. Da blir det en naturlig økning i antall tilfeller. Problemene har nok alltid vært der, men nå blir de satt i system slik at man lettere får synliggjort statistikk rundt det.

[AnonymBruker]

grunnen til MINE psykiske lidelser (angst og bipolar) kommer mye av oppveksten min. bipolar ligger i familien så der er det delvis genene som har kødda til. men angsten kommer av en far som missbrukte meg, en stefar som skjelte meg ut så fort han hadde anledning, en mor som ikke sto opp for meg på det verste, mobbing, utestengelse og sikkert 100 ting til. 

Anonymkode: 54ed6...1f1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok mest at det er mindre stigma rundt psykiske lidelser, og at flere dermed søker hjelp og tør å stå frem. Men det er mulig at det er en overdiagnostisering av relativt lette plager, som kanskje egentlig er en normal del av livet. Selvmordstallene tror jeg er relativt stabile, rundt 500 i året. Slik har det vel vært i tidligere tider også? 

Anonymkode: b602a...923

Jeg tror ikke det har blitt mindre stigma rundt psykiske lidelser i det hele tatt. Men jeg er enig i at det kanskje eksisterer om ikke overdiagnostisering så i alle fall overdramatisering av lettere psykiske lidelser som ofte kan ha naturlig sammenheng med livshendelser og ikke er så mye av et generelt sykdomsbilde. Men jeg mener psykiatrien i seg selv kan kritiseres for denne utviklingen. Med overgang til kortidsbehandlingen/så mye behandling poliklinisk som mulig som det legges opp til i dag er dette bedre tilrettelagt for folk som får psykiske plager som følge av akutte livskriser. Mens de som har langvarige problemer faktisk fort faller utenfor hele behandlingssystemet.

Anonymkode: 2c219...4e9

[AnonymBruker]

Feil diagnotisering. Jeg har blitt feildiagnotisert før. Jeg mener fortsatt at jeg er frisk.

Nå er det snakk om at jeg sikkert kan bytte diagnose igjen. Psykologen sier DU HAR NOE.

Når jeg er frisk. Så det er sikkert mange andre som har det på samme måte.

Men det er nokk andre grunner til diagnosen alvorlig depresjon.

Anonymkode: c98d8...227

[Gjest Klopp]

Mobbing har mye å si, sosiale medier og blant kvinner kroppspress.

For min del var det tung oppvekst og mobbing.

[UkjentN]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

grunnen til MINE psykiske lidelser (angst og bipolar) kommer mye av oppveksten min. bipolar ligger i familien så der er det delvis genene som har kødda til. men angsten kommer av en far som missbrukte meg, en stefar som skjelte meg ut så fort han hadde anledning, en mor som ikke sto opp for meg på det verste, mobbing, utestengelse og sikkert 100 ting til. 

Anonymkode: 54ed6...1f1

Føler med deg! Husk at du har kraften i dine egne hender, og det eneste sekundet du trenger å bekymre deg for å holde deg oppe er nå. Fortiden eksisterer ikke lenger og morgendagen trenger du ikke tenke på før imorgen. Gjør det du trenger å gjøre for ditt eget beste NÅ. Trenger ikke bruke noe energi på fortiden og fremtiden. Lettere sagt enn gjort da, vet det

Endret 10. mai 2016 av UkjentN

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det har blitt mindre stigma rundt psykiske lidelser i det hele tatt. Men jeg er enig i at det kanskje eksisterer om ikke overdiagnostisering så i alle fall overdramatisering av lettere psykiske lidelser som ofte kan ha naturlig sammenheng med livshendelser og ikke er så mye av et generelt sykdomsbilde. Men jeg mener psykiatrien i seg selv kan kritiseres for denne utviklingen. Med overgang til kortidsbehandlingen/så mye behandling poliklinisk som mulig som det legges opp til i dag er dette bedre tilrettelagt for folk som får psykiske plager som følge av akutte livskriser. Mens de som har langvarige problemer faktisk fort faller utenfor hele behandlingssystemet.

Anonymkode: 2c219...4e9

Ja, kanskje du har rett i det at de med langvarige og kroniske problemer fort faller utenfor. Det gjelder kanskje ikke tunge psykoselidelser, men mer stemningslidelser, angst og personlighetsfortyrrer. Samtidig er det en del privatpraktiserende terapeuter med refusjonsordning som kan gi langvarig oppfølging, men de velger selv hvem de tar inn til behandling (uten at det er noen felles kriterier).

Anonymkode: b602a...923

[AnonymBruker]

23 minutter siden, UkjentN skrev:

Føler med deg! Husk at du har kraften i dine egne hender, og det eneste sekundet du trenger å bekymre deg for å holde deg oppe er nå. Fortiden eksisterer ikke lenger og morgendagen trenger du ikke tenke på før imorgen. Gjør det du trenger å gjøre for ditt eget beste NÅ. Trenger ikke bruke noe energi på fortiden og fremtiden. Lettere sagt enn gjort da, vet det

ja nå har jeg gått hos psykolog 16 ganger (nylig avsluttet) fått tildelt medisin som skal være med å stabilisere humøret mitt (bipolare svinger jo værre en tenåringer) å det meste andre er egentlig lagt ganske bak meg. angsten kan tidvis komme, men har funnet diverse triggere så det er mye jeg selv kan gjøre for å unngå å komme i sånne situasjoner  ser endelig lyst på livet. 

Anonymkode: 54ed6...1f1

[UkjentN]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja nå har jeg gått hos psykolog 16 ganger (nylig avsluttet) fått tildelt medisin som skal være med å stabilisere humøret mitt (bipolare svinger jo værre en tenåringer) å det meste andre er egentlig lagt ganske bak meg. angsten kan tidvis komme, men har funnet diverse triggere så det er mye jeg selv kan gjøre for å unngå å komme i sånne situasjoner  ser endelig lyst på livet. 

Anonymkode: 54ed6...1f1

Kjempebraa! :D 

[UkjentN]

1 time siden, Herr Heftig skrev:

Jeg tror det skyldes at vi har så lite annet til å plage oss. Ettersom vi flytter oss lenger opp på behovspyramiden så får vi nye utfordringer.

Godt tenkt. Det er sannsynlivis en faktor

[kvinneguide]

Det er sikkert mange årsaker men samfunnet vårt legger heller ikke tilrette, politikere trosser forskning for å spare penger. Barn i dag vokser opp i mer stressende omgivelser, foreldre med dårlig tid, store basebarnehager med lav bemanning, vil tro de som er tilstede er stressede og slitne. Skolen har store klasser, iallefall i byene, med elever som kunne trenge en ekstra pedagog/ assistent men dette skal spares på. Voksne må haste seg gjennom køer, folkemengder, og mas for å komme seg på jobb, det er økt tidspress, åpne kontorlandskap og omstillinger/usikkert arbeidsmarked. Alt dette i tillegg til stort press om å prestere og å fremstå perfekt. 

[Tibbie]

Jeg tror nok det er presset om å være perfekt. Jeg kjenner det selv.

Du må være slank nok, du må være sexy nok, du må klatre i karrieren, du må få gode karakterer, du må ha sex tidlig, så må ha kjærester, du må ikke være sjenert... De fleste har nok kjent på dette en eller annen gang i livet, så jeg vedder på at alle her inne skjønner hva jeg snakker om

Men jeg tror også at folk er snare til å diognosere seg selv. F. eks. jenter med "sosial angst". De sier de har det, bruker det som unnskyldning, så ender det opp med at de faktisk får det.

Folk er nok heller kanskje ikke like flink til å løse egne psykiske problemstillinger...

[AnonymBruker]

Som andre har påpekt, vi lever i en annen tid nå. Flytter oss oppover på behovspyramiden etc. Vi har ikke lengre de strenge kravene til overlevelse som vi hadde før - vi blir passet på og tatt vare på av storebror uansett. Problemene våre i dag, er som bagateller å regne i forhold til hvordan det var for kun 50 år siden, for å ikke snakke om 100 år siden. Tror dere virkelig folk for 100 år siden fikk angst, ble deprimerte osv fordi venninna har finere øyebryn, eller slankere kropp osv? Selvfølgelig ikke. Vi lever i en verden der man problematiserer den minste bagatell - fordi vi har mulighet til det.

Anonymkode: 354a2...2c6

[AnonymBruker]

Vold i hjemmet og voldtekt

Anonymkode: 75388...7ab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tibbie skrev:

Jeg tror nok det er presset om å være perfekt. Jeg kjenner det selv.

Du må være slank nok, du må være sexy nok, du må klatre i karrieren, du må få gode karakterer, du må ha sex tidlig, så må ha kjærester, du må ikke være sjenert... De fleste har nok kjent på dette en eller annen gang i livet, så jeg vedder på at alle her inne skjønner hva jeg snakker om

Men jeg tror også at folk er snare til å diognosere seg selv. F. eks. jenter med "sosial angst". De sier de har det, bruker det som unnskyldning, så ender det opp med at de faktisk får det.

Folk er nok heller kanskje ikke like flink til å løse egne psykiske problemstillinger...

Og det provoserer meg noe inni helvete. Det at folk innbiller seg at "Du må være slank nok - du må være sexy nok". For noe jævla sprøyt. Det kan kanskje oppleves sånn, for USIKRE sjeler i ungdomsårene. Men kom ikke her å si at jenta som ikke er "slank eller sexy nok" ikke har noen reel mulighet til å gjøre seg en karriere. Tvert om - det er sannsynligvis hun som ender opp med en skikkelig karriere - typ lege, ingeniør osv. (ALI-yrker). Synd at visse ungdommer innbiller seg det. At er du ikke populær og attraktiv nok i ungdomsårene, så har ikke verden bruk for deg.

Men på en annen side, de som innbiller seg dette, og legger for mye i dette, hadde sannsynligvis ikke hatt noen sjanse til å jobbe seg til et status-yrke uansett. (Nei, eiendomsmekler / markedsføring etc er ikke status-yrker).

Det er det som er så deilig med å runde 30, observere hvordan de fineste/peneste/mest sexy'e på ungdomsskole/videregående, har veldig lite å vise til når de når voksen alder. Men de som ikke var helt "inn", holdt mest på for seg selv, falt litt utenfor det sosiale, faktisk er de som klarer seg best, yrkes og karrieremessig i voksen alder.

Anonymkode: 354a2...2c6

[AnonymBruker]

For min del handlet det i utgangspunktet om en vanskelig barndom, men har nok tatt med meg noe av problemene inn i voksenlivet og sliter nå periodevis med angst og stress. I disse periodene kan jeg føle ekstra på presset om å være bra nok, og det hjelper ikke på psyken.

Anonymkode: 4f84f...01c