Ikke tenne på partner pga vekt, selvfølge eller...?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Jolene skrev:

Nei, ingen kan forutsi fremtiden. Samtidig undrer jeg meg over at du sier at man må vende seg til en økende vekt? Jeg klarer utmerket å se om mannen min ikke lengre har muskler enn fett. Derimot hadde jeg aldri latt det gå så langt. Vi er begge opptatt av trening og sunt kosthold, jeg hadde merket det om han ikke var det Sitter ikke på en høy hest, men verdesetter en aktiv livsstil over fedme.

Hvordan kan du vite om jeg elsker mannen min? Jeg elsker han så høyt at jeg ikke vil at han skal sørge for en dårligere helse ved å spise usunn mat i så store mengder at man blir overvektig.Heldigvis er mannen og jeg like der For meg går tenning også på det visuelle. Hadde mannen min blitt overvektig, hadde jeg ikke tent på han lengre.

Huff. Skjønner at dere er veldig unge enda. 

Glad jeg har en kjæreste som elsker meg betingelsesløst, og motsatt. 

 

 

Anonymkode: 597bc...e05

[SPOCA]

Enig, jeg kan heller ikke forstå det.

Jeg veide 166 kg da samboer møtte meg. Jeg var altså på mitt største. Nå veier jeg over 70 kg mindre, jeg har mistet omtrent et menneske i kroppsvekt. Om samboer bryr seg? Nei, ikke utover at han støtter meg og synes jeg er flink. Nå har jo min vektnegang vært såpass gradvis at han nok også har rukket å vende seg til det, men hadde jeg spurt ham om han visste hvor mye jeg har gått ned tror jeg ikke han hadde hatt peiling på hvor mye, og han er ganske "blind" på disse tingene. For meg er det fantastisk, for uansett hva jeg måtte veie både tenner han på meg og er glad i meg - vekten teller ingenting.

Jeg er glad for at vi kan ha et så avslappet forhold til vekt - og jeg har aldri følt meg stresset rundt det. Og det var nettopp det jeg tengte for en sunn og god nedgang. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt interessant med alle de som setter likhetstegn mellom lat og feit.

Selv er jeg feitere enn jeg noen gang har vært- 10-15 kilo over trivselsvekta mi- og mindre lat enn jeg noen gang har vært. Jeg løper mellom full jobb, barnehagebarn, skolebarn, treninger og øvelser og dugnader. I tillegg er moren min syk, bestemoren min er gammel, og jeg sitter i styret i velforeningen. Kort sagt er jeg ekstremt lite lat, men jeg trøstespiser mye og tar kjappe løsninger, fordi jeg ærlig talt driter i å lage lunsjbokser med quinoaspirer klokka halv seks om morgenen. Å ta var på meg selv er det siste jeg har tid til, de yngste tvillingene våkner mye på natta ennå, og jeg takker Gud for at mannen min ikke kommer sutrende med en halvslapp pikk i tillegg og sutrer om at jeg er tjukk. Virkelig. Hvis han hadde våget å snakke om at jeg var lite attraktiv var det HAN som hadde blitt sparket ut av MEG, for jeg forventer at en partner ser helheten og ikke bare buksestørrelsen. Jeg jobber faktisk ræva av meg for familien A/S og synes jeg bør ha litt kred for det, og når alle har fått sitt er det ikke noe igjen til egenpleie og trening, gitt.

Kudos til TS, jeg er så enig.

Anonymkode: 52de9...fbd

[Jolene]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Skjønner at dere er veldig unge enda. 

Glad jeg har en kjæreste som elsker meg betingelsesløst, og motsatt. 

 

 

Anonymkode: 597bc...e05

Fin hersketeknikk Vi er forøvrig i slutten av 20-årene/begynnelsen av 30-årene. Godt at vi betegnes som unge!

Jeg er glad jeg er gift med en mann som ikke ønsker at jeg skal skade helsen min.

[Inwe]

Jeg har forsøkt en gang å bli i et forhold der han ble direkte feit, aldri igjen. Jeg trodde virkelig jeg hadde samme holdning som TS og holdt på den. Endte med at jeg ble i forholdet 3 år lenger enn hva jeg burde. Ja, jeg la på meg jeg også, men ikke i nærheten av like mye som han. Alt han gjorde var å sitte i sofaen, spille spill og spise. Resten gjorde jeg. Han ville sjelden bli med ut av leiligheten og hadde ikke overskudd til veldig mye. Jeg var ikke veldig aktiv selv på den tiden, men i forhold til han var jeg en toppidrettsutøver. Jeg endret kostholdet til begge, men han spiste sjokolade mellom måltidene. Jeg begynte å trene, han orket ikke. I tillegg til det faktum at jeg ikke fant han attraktiv lenger, det gjorde at mine følelser for han forsvant.

Nå er jeg sammen med en som trener mer enn gjennomsnittet. Han er finere i kroppen enn hva jeg er, men det er egentlig ikke vesentlig. Greia her er at jeg gikk etter menn som trente, da dette er en av mine største hobbyer og jeg vil dele den med en kjæreste. Jeg forventer derfor at treningen opprettholdes. samme som at han forventer at jeg opprettholder min trening. Jeg forventer ikke at han skal beholde sixpacken, men jeg forventer at han ikke blir feit. Det samme forventer han av meg, noe jeg liker at han gjør. Jeg vil nemlig ikke bli feit jeg heller. Vi har snakket om dette før vi ble sammen, så det er ikke som vi ikke visste hva vi gikk til. Avtalen er og fortelle den andre når det begynner å gå feil vei. Jeg var skadet en periode og kunne ikke trene. Det var ikke et problem, men når jeg ikke tok tak i det når skaden var over ble det et problem. Han sa fra, og nå er jeg i full gang igjen med sunnere kost og mer trening. Ikke noe problem. Og gjett hva? Vi elsker hverandre høyt begge to! 

Det er viktig for meg å tenne på en partner visuelt (i tillegg til det mentale),  det er det også for han. Og jeg er også klar over at vi kommer til å eldes, kanskje bli syke og ikke ser ut som vi gjør i dag. Men jeg vil være den fineste dama hans vet om (også visuelt), så jeg skal f*** meg være den fineste 50-60-70-80 åringen jeg kan også. Er det sykdom som gjør at man blir overvektig er ikke lenger tenninga viktig, da er det andre ting å konsentrere seg om. 

Jeg har aldri elsket en person så høyt i hele mitt liv. Er utrolig glad for at å snakke om utseende i negativ forstand ikke er et tabu oss i mellom. Selvfølgelig kan man velge selv hvordan man vil se ut, men da må man også ta høyde for at den andre ikke lenger vil være kjæresten din. Jeg ville nok fortsatt elsket han, men uten tenninga hadde det vært som en venn fremfor en kjæreste. 

Om vi er unge eller ikke siden vi er så overfladiske kan dere jo dømme selv, jeg er 29 og han er 35. 

 

Men for å svare på spørsmålet i overskriften; nei, det er ikke en selvfølge. Vi godtar og liker forskjellige ting alle sammen. Og er det ikke fint vi er ulike? Da er det jo noen for alle! 

Endret 27. juli 2017 av Inwe

[AnonymBruker]

Men alle dere som har svart, at da tenner dere ikke lenger. Gjelder det all vektoppgang? Hva med 10 kg? Og legger man på seg 10 kg, kan man da fortsatt trene mye, og løpe i fjellet.

Jeg har fått påvist lav forbrenning, så legger jo veldig lett på meg, og må trene, skal jeg ikke bli for overvektig. Nå er jeg 15 kg overvektig. Datet en mann, så skulle vi på skogstur andre daten. Og han ble sjokkert over hvor langt jeg klarte og gå, og at jeg gikk lett opp bakkene. Og kjenner jeg blir frustrert, jeg er bare 15 kg overvektig, det betyr ikke at jeg er i elendig form. Og jeg er fortsatt singel. Og kjenner at etter denne tråden her, så skal jeg ikke gå ned i vekt, før jeg finner meg en kjæreste. For da blir jeg vel dumpa når jeg går opp i vekt. Bedre å finne en som aksepterer meg som overvektig. Og jeg bryr meg ikke om hva mannen veier, innenfor rimelighetens grenser. Jeg blir ikke sammen med en mann som er 50 kg overvektig eller mer. Men hadde mannen min blitt 50 kg overvektig, hadde jeg ikke gått av den grunn. Jeg hadde heller forsøkt å hjelpe han.

Men nå er jeg fysisk aktiv, og ønsker meg faktisk en fysisk aktiv person.

Anonymkode: 3debf...b41

[SPOCA]

5 timer siden, Inwe skrev:

Jeg har forsøkt en gang å bli i et forhold der han ble direkte feit, aldri igjen. Jeg trodde virkelig jeg hadde samme holdning som TS og holdt på den. Endte med at jeg ble i forholdet 3 år lenger enn hva jeg burde. Ja, jeg la på meg jeg også, men ikke i nærheten av like mye som han. Alt han gjorde var å sitte i sofaen, spille spill og spise. Resten gjorde jeg. Han ville sjelden bli med ut av leiligheten og hadde ikke overskudd til veldig mye. Jeg var ikke veldig aktiv selv på den tiden, men i forhold til han var jeg en toppidrettsutøver. Jeg endret kostholdet til begge, men han spiste sjokolade mellom måltidene. Jeg begynte å trene, han orket ikke. I tillegg til det faktum at jeg ikke fant han attraktiv lenger, det gjorde at mine følelser for han forsvant.

Nå er jeg sammen med en som trener mer enn gjennomsnittet. Han er finere i kroppen enn hva jeg er, men det er egentlig ikke vesentlig. Greia her er at jeg gikk etter menn som trente, da dette er en av mine største hobbyer og jeg vil dele den med en kjæreste. Jeg forventer derfor at treningen opprettholdes. samme som at han forventer at jeg opprettholder min trening. Jeg forventer ikke at han skal beholde sixpacken, men jeg forventer at han ikke blir feit. Det samme forventer han av meg, noe jeg liker at han gjør. Jeg vil nemlig ikke bli feit jeg heller. Vi har snakket om dette før vi ble sammen, så det er ikke som vi ikke visste hva vi gikk til. Avtalen er og fortelle den andre når det begynner å gå feil vei. Jeg var skadet en periode og kunne ikke trene. Det var ikke et problem, men når jeg ikke tok tak i det når skaden var over ble det et problem. Han sa fra, og nå er jeg i full gang igjen med sunnere kost og mer trening. Ikke noe problem. Og gjett hva? Vi elsker hverandre høyt begge to! 

Det er viktig for meg å tenne på en partner visuelt (i tillegg til det mentale),  det er det også for han. Og jeg er også klar over at vi kommer til å eldes, kanskje bli syke og ikke ser ut som vi gjør i dag. Men jeg vil være den fineste dama hans vet om (også visuelt), så jeg skal f*** meg være den fineste 50-60-70-80 åringen jeg kan også. Er det sykdom som gjør at man blir overvektig er ikke lenger tenninga viktig, da er det andre ting å konsentrere seg om. 

Jeg har aldri elsket en person så høyt i hele mitt liv. Er utrolig glad for at å snakke om utseende i negativ forstand ikke er et tabu oss i mellom. Selvfølgelig kan man velge selv hvordan man vil se ut, men da må man også ta høyde for at den andre ikke lenger vil være kjæresten din. Jeg ville nok fortsatt elsket han, men uten tenninga hadde det vært som en venn fremfor en kjæreste. 

Om vi er unge eller ikke siden vi er så overfladiske kan dere jo dømme selv, jeg er 29 og han er 35. 

 

Men for å svare på spørsmålet i overskriften; nei, det er ikke en selvfølge. Vi godtar og liker forskjellige ting alle sammen. Og er det ikke fint vi er ulike? Da er det jo noen for alle! 

Vil bare si det at man kan fint tenne visuelt på sin partner selv om det er store svingninger i vekt. Nå har jo jeg gått ned mye, men mannen tenner like mye på meg nå som for 70 kg siden. Og her er mannen og jeg like: tenning og fysisk tiltrekning henger sammen med en fin personlighet. Og dermed spiller det liten rolle hva vekta viser. Men at man føler fysisk tiltrekning? Så absolutt. Og jeg må innrømme at det er deilig å slippe å føle et stress for å passe inn i en bestemt vektklasse eller lignende.

Men hver sin smak, det er selvsagt bra at vi alle er forskjellige.

Endret 27. juli 2017 av SPOCA

[Trolltunge]

Etter å ha trent styrke i mange år må jeg si at vekt og noen kilo ekstra betyr mindre for meg enn om en kropp er utrent eller trent. Jeg foretrekker - på både meg selv og andre - noen kilo ekstra, men trent, foran slank og utrent. Det er svært mange slanke mennesker jeg ikke ville ha byttet kropp med, for å si det slik. At man ikke trener synes! Spesielt når man har rundet 40 år, men også når man er yngre enn dette. 

En 25 år gammel kollega av meg begynte å trene mye for vel et år siden. I utgangspunktet fordi hun var litt overvektig. Hun har etter ett år ikke mistet et kilo, men du verden for en forskjell på kroppen! 

Etter mitt syn kan man ikke se vekten alene. Etter bmi er jeg 10 kg overvektig. Når det gjelder muskelmasse er jeg derimot innenfor. Personlig kunne jeg godt tenke meg å gå ned de 10 kiloene, men jeg vet og ser selv at mine 81kg ikke kan sammenlignes med 81 kg på tilsvarende høy kvinne som ikke trener. Bortsett fra litt ekstra på magen er jeg fast og muskuløs. Det utgjør en stor forskjell! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Jolene skrev:

Fin hersketeknikk Vi er forøvrig i slutten av 20-årene/begynnelsen av 30-årene. Godt at vi betegnes som unge!

Jeg er glad jeg er gift med en mann som ikke ønsker at jeg skal skade helsen min.

Ikke noen hersketeknikk. Bare skjønte at dere var unge 😊 

Er snart 50 selv, og har jo ikke fin kropp lenger. Er slank og er aktiv. Men livet setter sine spor. Graviditeter osv. Da er det godt å vite at min livspartner elsker meg for den jeg er, uansett. 

Anonymkode: 597bc...e05

[Jolene]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke noen hersketeknikk. Bare skjønte at dere var unge 😊 

Er snart 50 selv, og har jo ikke fin kropp lenger. Er slank og er aktiv. Men livet setter sine spor. Graviditeter osv. Da er det godt å vite at min livspartner elsker meg for den jeg er, uansett. 

Anonymkode: 597bc...e05

Flott for dere Selv ønsker jeg å ha en livspartner jeg faktisk tenner på, kjedelig å ikke finne hverandre attraktive uavhengig alder. Mine foreldre er eldre enn deg, og holder seg fortsatt flotte, også for hverandre. Hvorfor? Fordi man ønsker jo å ha en partner man liker utseendet til. Attraktivitet er en viktig forutsetning for tenning, det inkluderer det visuelle. Trist du ikke liker kroppen din lengre, håper jeg aldri kommer dit igjen, for jeg vet hvor vondt det er.

Dessuten, hva har egentlig alder med saken å gjøre? Hvorfor skal ikke argumentet mitt være validert uavhengig alder?

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er litt interessant med alle de som setter likhetstegn mellom lat og feit.

Selv er jeg feitere enn jeg noen gang har vært- 10-15 kilo over trivselsvekta mi- og mindre lat enn jeg noen gang har vært. Jeg løper mellom full jobb, barnehagebarn, skolebarn, treninger og øvelser og dugnader. I tillegg er moren min syk, bestemoren min er gammel, og jeg sitter i styret i velforeningen. Kort sagt er jeg ekstremt lite lat, men jeg trøstespiser mye og tar kjappe løsninger, fordi jeg ærlig talt driter i å lage lunsjbokser med quinoaspirer klokka halv seks om morgenen. Å ta var på meg selv er det siste jeg har tid til, de yngste tvillingene våkner mye på natta ennå, og jeg takker Gud for at mannen min ikke kommer sutrende med en halvslapp pikk i tillegg og sutrer om at jeg er tjukk. Virkelig. Hvis han hadde våget å snakke om at jeg var lite attraktiv var det HAN som hadde blitt sparket ut av MEG, for jeg forventer at en partner ser helheten og ikke bare buksestørrelsen. Jeg jobber faktisk ræva av meg for familien A/S og synes jeg bør ha litt kred for det, og når alle har fått sitt er det ikke noe igjen til egenpleie og trening, gitt.

Kudos til TS, jeg er så enig.

Anonymkode: 52de9...fbd

For å kunne ta vare på de rundt deg, må du jo ta vare på deg selv. 

Hvis ikke du fungerer, så fungerer hellerikke barna dine. 

Nå vet jeg ikke hvor mye du veier, og det er ikke nødvendigvis retta mot deg. Men jeg blir oppgitt når jeg ser mødre på 120 kg klage over at de ikke får sparket forball med barna, blir andpustne og må sette seg ned etter litt lek osv. 

Anonymkode: c6366...bb3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jolene skrev:

Flott for dere Selv ønsker jeg å ha en livspartner jeg faktisk tenner på, kjedelig å ikke finne hverandre attraktive uavhengig alder. Mine foreldre er eldre enn deg, og holder seg fortsatt flotte, også for hverandre. Hvorfor? Fordi man ønsker jo å ha en partner man liker utseendet til. Attraktivitet er en viktig forutsetning for tenning, det inkluderer det visuelle. Trist du ikke liker kroppen din lengre, håper jeg aldri kommer dit igjen, for jeg vet hvor vondt det er.

Dessuten, hva har egentlig alder med saken å gjøre? Hvorfor skal ikke argumentet mitt være validert uavhengig alder?

Fordi hun driver med noen fryktelige hersketeknikker. Er flaut å se på. Det handler i alle fall ikke om alder! Så du kan slappe av, man blir ikke nødvendigvis sånn av å bli eldre!  

Anonymkode: dd847...cc7

[Jolene]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hun driver med noen fryktelige hersketeknikker. Er flaut å se på. Det handler i alle fall ikke om alder! Så du kan slappe av, man blir ikke nødvendigvis sånn av å bli eldre!  

Anonymkode: dd847...cc7

[AnonymBruker]

1 time siden, Jolene skrev:

Flott for dere Selv ønsker jeg å ha en livspartner jeg faktisk tenner på, kjedelig å ikke finne hverandre attraktive uavhengig alder. Mine foreldre er eldre enn deg, og holder seg fortsatt flotte, også for hverandre. Hvorfor? Fordi man ønsker jo å ha en partner man liker utseendet til. Attraktivitet er en viktig forutsetning for tenning, det inkluderer det visuelle. Trist du ikke liker kroppen din lengre, håper jeg aldri kommer dit igjen, for jeg vet hvor vondt det er.

Dessuten, hva har egentlig alder med saken å gjøre? Hvorfor skal ikke argumentet mitt være validert uavhengig alder?

Vi tenner vanvittig på hverandre, og begge syns den andre er attraktiv. Selv med små skavanker som kommer med alderen. 

Tror du misforstår meg her. 😊

Anonymkode: 597bc...e05

[Jolene]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi tenner vanvittig på hverandre, og begge syns den andre er attraktiv. Selv med små skavanker som kommer med alderen. 

Tror du misforstår meg her. 😊

Anonymkode: 597bc...e05

Som sagt, jeg vil ikke ha en overvektig partner. Hva har små skavanker med overvekt å gjøre?

[AnonymBruker]

4 timer siden, Jolene skrev:

Flott for dere Selv ønsker jeg å ha en livspartner jeg faktisk tenner på, kjedelig å ikke finne hverandre attraktive uavhengig alder. Mine foreldre er eldre enn deg, og holder seg fortsatt flotte, også for hverandre. Hvorfor? Fordi man ønsker jo å ha en partner man liker utseendet til. Attraktivitet er en viktig forutsetning for tenning, det inkluderer det visuelle. Trist du ikke liker kroppen din lengre, håper jeg aldri kommer dit igjen, for jeg vet hvor vondt det er.

Dessuten, hva har egentlig alder med saken å gjøre? Hvorfor skal ikke argumentet mitt være validert uavhengig alder?

Men hun er slank. Tror ikke du skjønner hva hun mener. Man føder barn, og man blir eldre, kroppen endrer seg. Selv om man spiser sunt og trener. Så har man ikke samme fine kropp som da man var i 20 årene. I 20 årene, er det lett, og ha en fin kropp.

Så hvis du og din partner får barn, og kroppen din endrer seg, så er det greit at han går. Da jeg fikk første barnet var jeg slank, trente mye. 14 dager etter fødselen passet jeg i mine trange jeans igjen. Men jeg fikk en enorm mage, og satt igjen med heng på magen, og delte magemuskler. Trente som bare det i noen år, i håp om at det skulle bli bedre. Men det ble det ikke. Og puppene og, beveger seg jo nedover med alderen. Man får ikke gjort noe med det. Med mindre du skal operer deg hele tiden.

Anonymkode: 3debf...b41

[Jolene]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hun er slank. Tror ikke du skjønner hva hun mener. Man føder barn, og man blir eldre, kroppen endrer seg. Selv om man spiser sunt og trener. Så har man ikke samme fine kropp som da man var i 20 årene. I 20 årene, er det lett, og ha en fin kropp.

Så hvis du og din partner får barn, og kroppen din endrer seg, så er det greit at han går. Da jeg fikk første barnet var jeg slank, trente mye. 14 dager etter fødselen passet jeg i mine trange jeans igjen. Men jeg fikk en enorm mage, og satt igjen med heng på magen, og delte magemuskler. Trente som bare det i noen år, i håp om at det skulle bli bedre. Men det ble det ikke. Og puppene og, beveger seg jo nedover med alderen. Man får ikke gjort noe med det. Med mindre du skal operer deg hele tiden.

Anonymkode: 3debf...b41

Endringer som en følge av aldring eller fødsel blir noe annet. Såfremt man ikke blir overvektig etter fødsel og skylder på det. Sånn som du beskriver magen din, hadde nok jeg tatt en vurdering på. Ikke på grunn av mannen, men for egen del.