Ikke tenne på partner pga vekt, selvfølge eller...?

[AnonymBruker]

Jeg mister lysten/tenningen når vi ikke har det bra i forholdet, når vi krangler eller når han ikke ser meg og prioterer oss. Jeg tenner ellers på hele han uansett vekten. Han er litt yoyo, men jeg synst han er både fin og deilig uansett. Jeg har lagt på meg snart 20 kg siden vi møttes (høygravid) og heldigvis tenner han fortsatt på meg😜☺ Det er ikke så mangen som tror meg når jeg sier at jeg har gått opp så mye. Uansett jeg har 3 barn fra før og var slank da jeg møtte min samboer og er flink til å pynte meg og t vare på meg slev, men jeg er ikke hysterisk... planen er å bli slank igjen når tiden er inne for det + jeg lever noe lunde sunt og liker å trene + gå på tur/fjellturer... Livet går opp og ned og kroppen forandrer seg hele veien alt etter som hva som skjer ellers i livet😀

Anonymkode: f9cd8...c07

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en som ble overvektig. Jeg sluttet å tenne på ham, og det var pga kroppen, latskapen, men mest pga personligheten. Jeg tror jeg hadde holdt ut enda lengre i forholdet om jeg fant han attraktiv. Men jeg orket ikke ha sex lengre, og da gikk forholdet i vasken.

Min nåværende er veldig kjekk, men vi har aldri hatt mye til felles. Det var sterk fysisk tiltrekning som førte oss sammen. Nå, etter ti år, kjenner jeg at fysisk tiltrekning ikke er nok. Vi har "ingenting"til felles, har veldig ulik personlighet og lite å snakke om. Synes fortsatt han er svært fysisk attraktiv, men det hjelper liksom ikke... Har mistet lysten på ham alikevel.

Min konklusjon er at personlighetsmatch er det viktigste i et forhold. Utseendet betyr selvsagt noe, man må føle en viss tiltrekning, men persolighet betyr mye mer. 

Anonymkode: e9444...a10

[AnonymBruker]

Det avhenger litt hvor mye vekt det er snakk om. 

Sex er noe av det viktigste i forhold. Har partneren gått såpass opp i vekt at man ikke tenner på den personen lengre og dermed ikke har sex i det hele tatt over lengre tid på 1 år f.eks så er det naturlig at følelsene forsvinner. Ingen som har lyst å leve i et sexløst forhold heller.

Blir også litt dunt å være super bra trent i starten så ese opp i vekt når man går inn i forhold. Det sier litt om en persons holdninger. 

Så neitakk. Vil ikke ha en dame som blir tjukk noen mnd etter vi blir sammen

Anonymkode: bad17...5aa

[Vilali]

Enig i at det til syvende og sist er den mentale tiltrekningen som er avgjørende, men det er da forskjell på 10 og 40 kg ekstra som HI skriver om. For meg ville det ha blitt en turnoff, den visuelle tiltrekningen er faktisk også veldig viktig...

[AnonymBruker]

For et halvt år siden ville jeg også ha sagt at jeg aldri kunne tenne på en overvektig person, men jeg må virkelig ete ordene mine nå, i såfall. Min nåværende partner er ganske overvektig, og har vært det så lenge jeg har kjent ham, etter en ryggskade han fikk i tenårene. Men vi har den beste sexen jeg noensinne har hatt, han er en utrolig omtenksom, kreativ og oppfinnsom elsker, og han trenger bare kysse meg for at jeg skal bli tent  Han har et bra utseende ellers da, og er fin på håret, velstelt, lukter godt og kler seg bra i forhold til kroppen sin - og så har han en utrolig fin personlighet, ikke minst. Så man kan faktisk aldri vite helt sikkert.

Anonymkode: 32d09...81f

[AnonymBruker]

Jeg er overrasket over at så mange tenner mest pga utseendet. Man ser ikke lik ut hele livet så det er naivt å tro at når man blir sammen med en slank og veltrent 20-åring så vil han eller hun se like bra ut hele livet. For meg handler tenning om så veldig mye mer. Det er personligheten, historien vår sammen, det jeg føler for personen, det han eller hun får meg til å føle og ikke minst lysten på selve sexen. Om man mister lysten fordi personen har gått opp i vekt hadde man nok ikke et særlig godt forhold i utgangspunktet. Synd at så mange er så overfladiske.

Anonymkode: 46ab9...d74

[AnonymBruker]

Jeg vil ha begge deler..Eksen min gikk opp tilsvarende og drakk 2 store flasker brus på natta mens han gamet. I tillegg var det 100 andre problemer. Han var tjukk, fæl og usmakelig. Det verste var jo klart personligheten hans.  

Har datet en kar som ser bra ut, men vi gikk ikke overens personlig så da ble det ingenting såklart. Så viktig er ikke utseende. 

Selv veier jeg 14 kilo mindre nå enn når jeg traff han og er passelig fornøyd med kroppen min. Har født to barn, men er begrenset hvor lenge man kan skylde på det. 

Anonymkode: 61772...3ee

[AnonymBruker]

Største feilen folk gjør er å bli kjæreste med noen hovedsakelig fordi de syntes vedkommende er attraktiv. Man har vært kjærester toppen 1 år før man skal bli samboere, gifte seg og få barn. Man finner aldri hent ut om dette er en man trives med på godt og vondt. Når alt dette skjer når forholdet er relativt ferskt og man er blind av forelskelse, så sier det seg selv at når partneren som en gang hadde ett utseendet man ble tiltrukket av, over årenes løp legger på seg 15 kg og man finner ut at man ikke takler uvanene til vedkommende og finner ut at det egentlig er lite man har tilfelles, så forstår jeg at man velger å bryte. Derfor anbefaler jeg alle å komme inn i hverdagen av forholdet, når forelskelsen ikke er så intens å man har sett de fleste sider av partneren på godt å vondt, kam du da fortsatt se for deg resten av livet sammen? Hvis ja, kjør på med giftemål og unger.

Anonymkode: af7e7...b26

[AnonymBruker]

Min mann gikk opp fra 86 til 170 kg og han er like høy som din, Ts. Etter en slankeoperasjon er han nede i 130. 

Jeg blir egentlig litt forbanna av å lese innlegget ditt. 

Jeg synes ikke det er sexy å være feit, og jeg synes det tyder på psykiske problemer og ansvarsløshet. Jeg tenner ikke på det. Ifølge deg er jeg da overfladisk og burde heller droppe ham.  Jeg synes derimot han burde slanke seg. Han burde oppsøke psykolog og ta grep for ungenes skyld, i det minste. 

Det er frustrerende å se noen du er glad i spise seg i hjel foran øynene dine. 

Anonymkode: b8cef...01b

[kubrak]

På 5/6/2016 den 19.52, AnonymBruker skrev:

Menn visuelle? Hva med kvinner, er ikke vi visuelle også? Er så lei av å høre på dette visuelle pisspreiket uten at noen henviser til mer enn 1 sikker kilde. Alle er jo visuelle av seg, er ikke slik at menn er visuelle mens kvinner ikke er det. Jeg som kvinne kan tenne på å se et bilde av pikken til mannen jeg elsker for eksempel, mens andre kvinner får avsmak. Rart, for jeg er jo ikke en mann, men kvinne og tenner på det visuelle hos en partner....? 

At det er en "kvinnedrøm" har jeg skjønt. Er derfor jeg er singel og innstilt på å være det resten av livet også. Jeg har skjønt at jeg finner ikke noen som har samme verdier som meg.  

de fleste er visuelle til en viss grad men noen er mer avhengig av det visuelle enn andre. For det er vel gjerne kjipt for begge i forholdet hvis mannen ikke får den opp pga at han ikke tenner på dama si visuelt?

For min del tar jeg gjerne ei med litt ekstra, men skjønner godt at ikke alle har de samme preferansene som meg.

[AnonymBruker]

På 6.5.2016 den 21.59, Jolene skrev:

Overvekt er aldri ok for meg i et forhold, men forskjellen for om jeg blir eller går er grunnen til overvekten.

Sykdom er det ikke alltid man kan gjøre noe med. At medisiner kan påvirke kroppen er slettes ikke noe nytt. Jeg hadde hatt forståelse dersom det var grunnen, men jeg hadde ikke hatt seksuell tenning til han. Jeg hadde regnet med at han tok grep når han hadde fått sykdommen i sjakk, men selvsagt hadde saken stilt seg annerledes dersom det var snakk om alvorlig sykdom. Da hadde helsen stått i fokus, ikke tenning eller overvekt.

Generelt sett vil jeg si at overvekt for meg er en deal breaker. Blir man overvektig underveis i forholdet, hadde jeg regnet med at han tok grep når jeg hadde minnet han på dette. Dersom ikke, hadde jeg heller hatt sex med noen andre, og dermed gått videre med livet mitt.

Jeg håper du slipper å måtte revurdere påstandene dine i fremtiden. 

Ingen kan si hva som skjer i fremtiden. Mannen dun våkner ikke opp feit en dag, det tar tid. I mellomtiden har du vendt deg til den økende vekten. Når dagen kommer og du krysser bena og ber han slanke seg, så får du kanskje en mann sim gjør ALT for å gå ned, men uten å klare det. 

Eller motsatt. Du legger på deg og sliter med å gå ned igjen. Det kan skje. Det kan også skje at BEGGE legger på seg, fordi dere har samme kosthold.

hopp av den høye hesten og gi deg selv litt bakkekontakt  

Anonymkode: 79dfe...645

[Spaden i jorda]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er mest menn som er sånn, ikke damer. Noen menn er jo type nærmest hjerneskadet av sin egen overfladiskhet og ligger ikke med damene sine når de er gravide engang fordi kroppen endrer seg (dårlig stil). Damer er nå stort sett svært fleksible. Aldri dumpet noen for hverken bilringer eller manboobs selv om jeg aldri har vært tjukk selv, men har konstantert at mange menn blir feit og lat av å få seg kjæreste. 

Anonymkode: e91d4...060

Sånn er det bare. Du kan ikke forhandle deg frem til hva menn skal tenne på. For min del er det null tenning når valkene når et punkt. Det er ikke noe jeg velger.

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres ut som at mannen din hadde det spesielt godt psykisk. Blir for lettvint å bortforklare det med hobby dignostisering som narsissisme, som er en ganske sjelden diagnose. Mental helse, livsstil og å ta vare på seg selv henger sammen. Men ellers fikk du jo satt deg selv i et godt lys i innlegget ditt. I alle fall for de uten et kritisk blikk. 

Anonymkode: 99a4b...1c4

[AnonymBruker]

Hadde aldri falt meg inn å gå fra mannen min fordi han blir feit. Livet er i stadig endring, det samme er kroppen. Så lenge han ikke setter seg på sofaen og spiser ostepop og kebab hele dagen, men beholder personligheten sin så gir jeg beng i om han blir stor. Jeg elsker han jo. 

Anonymkode: 36e4b...f86

[Ulla Ullsokk]

På 6.5.2016 den 20.57, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det et unntak at det kan forandre seg grunnet sykdom? La oss si at en sykdom gjør at mannen din går opp 30-40 kg, det er utelukkende sykdommen sin feil... Da er det plutselig ok?  At han er kraftig overvektig pga latskap og dårlig kosthold eller at han er det pga sykdom kan man jo ikke se, og det gjør jo ingen forskjell når det visuelle utgangspunktet er det samme, nemlig overvekt?  

Syns det er helt merkelig når noen mener at det ikke er ok med mindre det er pga sykdom. Er partneren plutselig turn-on selv om han/hun er overvektig om det er pga sykdom, når du i utgangspunktet ikke finner overvekt attraktivt i det hele tatt? 

Anonymkode: ec016...1fa

Fordi tenning går mer på det mentale og ikke kun fysisk. Det er rett og slett usexy om han bllir lat og feit, fordi livsstilen bare er turn off! Er han syk, er det KUN kroppslig! 

Det er STOR forskjell!!!

[AnonymBruker]

På 6.5.2016 den 21.59, Jolene skrev:

Overvekt er aldri ok for meg i et forhold, men forskjellen for om jeg blir eller går er grunnen til overvekten.

Sykdom er det ikke alltid man kan gjøre noe med. At medisiner kan påvirke kroppen er slettes ikke noe nytt. Jeg hadde hatt forståelse dersom det var grunnen, men jeg hadde ikke hatt seksuell tenning til han. Jeg hadde regnet med at han tok grep når han hadde fått sykdommen i sjakk, men selvsagt hadde saken stilt seg annerledes dersom det var snakk om alvorlig sykdom. Da hadde helsen stått i fokus, ikke tenning eller overvekt.

Generelt sett vil jeg si at overvekt for meg er en deal breaker. Blir man overvektig underveis i forholdet, hadde jeg regnet med at han tok grep når jeg hadde minnet han på dette. Dersom ikke, hadde jeg heller hatt sex med noen andre, og dermed gått videre med livet mitt.

Når du kan skrive og mene noe sånt så elsker du ikke kjæresten din høyt nok. Alle forandrer seg ettersom man blir eldre f eks. Jeg kommer til å elske min partner høyt og inderlig uansett hvor gammel og grå og dvask han blir. 

Anonymkode: 597bc...e05

[AnonymBruker]

Jeg har bare vært i et forhold der kjæresten min la på seg mye, og det ble slutt. Når det er sagt var det ikke hans utseende som ødela forholdet, men hva overvekten gjorde med ham. Han gikk fra å være en kjærlig, morsom og spontan kjæreste, til det motsatte. Vi hadde null fysisk kontakt, rett og slett fordi han ikke ville. 

Hvis han snakket til meg, så var det for å klage på noe jeg gjorde, eller for å be meg komme hjem og lage mat til ham. Han ville ikke bidra med noe, han ville ikke være med på noe, han ville bare sitte der og synes synd på seg selv. Ikke var han fysisk syk (bortsett fra plager som kom etter at han ble såpass overvektig), og ikke var han psykisk syk. Det var som å være sammen med en furten tenåring. Alt var min skyld, uansett. Laget jeg sunnere mat, så mente han at jeg syntes han var stygg og ble sint. Laget jeg mindre sunn mat, så mente han at jeg prøvde å ødelegge for ham og ble sint for det. Før det ble slutt, så hjalp jeg ham med å gå ned i vekt, og han gikk ned 30 kilo i løpet av noen måneder. Dessverre hjalp det ingenting for hvordan forholdet vårt var, og han behandlet meg ikke bedre da heller. 

Jeg ville nok kunne tent på en fremtidig kjæreste om han la på seg, så lenge det bare var fysiske forandringer, men jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Det fysiske utseendet kommer nok ikke til å plage meg mer enn før, men jeg har nok lavere terskel for alt det andre enn jeg hadde før.  

Anonymkode: 966e5...fc8

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker en spinkel mann uten muskler, heller enn en overvektig mann med litt muskler. Overvekt og overflødig fett er ike min greie. Det verste er som regel at mannen selvskader seg selv gjennom et bedrittent kosthold

Anonymkode: 740fd...0b6

[Gjest supernova_87]

Dette med at man ikke er den samme personen etter vektøkning er ikke nødvendigvis sant. For noen par som uansett lever en inaktiv livsstil vil ikke vekten være det som gjør en forskjell gjerne. Hvis det man gjør sammen allerede er nokså stillesittende og friluftsliv og trening er fremmedord, vil ikke nødvendigvis vektoppgang bety en endring i personen. Det betyr bare at matvanene har "caught up to you", og "endelig" legger seg på kroppen. Og videre tror jeg at noen har en litt naiv forestilling om hva det å være overvektig betyr. Det er nok noe i at de fleste overvektige ikke er friluftsmennesker (uten at jeg har tall på det), men det betyr ikke at man ikke kan. Det skal svært mye ekstra vekt til før du blir hemmet fra å leve det aktive livet du ønsker, hvis du er aktiv hele veien i vektoppgangen. 20 kg overvekt gjør noe med utseende men i alle fall for meg gjør det ingenting (nevneverdig) med funksjonen. 

Jeg lurer på en ting til dere som sier at tenning er både visuell og mental, og at overvekt dermed ville ødelegge. Jeg tenker at hva man finner tiltalende visuelt kan man gjerne ikke styre, men mentalt sier dere noe om at det mentalt ville være turn off pga endringen i personen? Gjelder det samme undervekt? En undervektig person vil ikke akkurat ha hatt fokus på sunt kosthold og god helse, på lik linje en overvektig ikke har det. Det er ikke bra for helsa verken det ene eller det andre. Men jeg lurer på da, sier dere det samme hvis dere hadde hatt en partner som gikk ned 20 kg? 

Og når noen sier at de hadde krevd at det ble tatt tak i dersom sykdom førte til vektoppgang så håper jeg dere mener sykdommen og ikke vekten. Dersom partner sliter med sykdom ville jeg vært den første til å oppmuntre til å ta vare på seg selv, jobbe med problemene, men jeg tror ikke det ville vært vekten jeg satt krav til, den ville nok kommet i andre rekke, siden den gjerne kun var et symptom. 

Jeg tenker at for meg handler det om livsstil. Dersom han fremdeles ble med på det samme som før og vi kunne dele det livet vi begge ønsket sammen, med de aktivitetene vi ønsket, så ville ikke kiloene ha noe å si. Jeg hadde forventet at han tok vare på helsa si, men det gjelder andre ting enn mat også. Tenker at hvis han hadde en interesse selv av å gjøre noe med det så hadde det vært viktig i forhold til en likegyldighet til om han lot helsa og kroppen forfalle,  men da hadde det vært holdningene som var problemet ikke vekten. Dette sier også noe om relatert til sykdom. Ved sykdom ville gjerne holdningen "jeg driter i at alt går til helvete" komme fra depresjon noe som er noe annet enn om man er sånn. 

Edit: blæ,  gammel tråd. 

Endret 26. juli 2017 av Rainstorm

[Jolene]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du slipper å måtte revurdere påstandene dine i fremtiden. 

Ingen kan si hva som skjer i fremtiden. Mannen dun våkner ikke opp feit en dag, det tar tid. I mellomtiden har du vendt deg til den økende vekten. Når dagen kommer og du krysser bena og ber han slanke seg, så får du kanskje en mann sim gjør ALT for å gå ned, men uten å klare det. 

Eller motsatt. Du legger på deg og sliter med å gå ned igjen. Det kan skje. Det kan også skje at BEGGE legger på seg, fordi dere har samme kosthold.

hopp av den høye hesten og gi deg selv litt bakkekontakt  

Anonymkode: 79dfe...645

Nei, ingen kan forutsi fremtiden. Samtidig undrer jeg meg over at du sier at man må vende seg til en økende vekt? Jeg klarer utmerket å se om mannen min ikke lengre har muskler enn fett. Derimot hadde jeg aldri latt det gå så langt. Vi er begge opptatt av trening og sunt kosthold, jeg hadde merket det om han ikke var det Sitter ikke på en høy hest, men verdesetter en aktiv livsstil over fedme.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du kan skrive og mene noe sånt så elsker du ikke kjæresten din høyt nok. Alle forandrer seg ettersom man blir eldre f eks. Jeg kommer til å elske min partner høyt og inderlig uansett hvor gammel og grå og dvask han blir. 

Anonymkode: 597bc...e05

Hvordan kan du vite om jeg elsker mannen min? Jeg elsker han så høyt at jeg ikke vil at han skal sørge for en dårligere helse ved å spise usunn mat i så store mengder at man blir overvektig.Heldigvis er mannen og jeg like der For meg går tenning også på det visuelle. Hadde mannen min blitt overvektig, hadde jeg ikke tent på han lengre.