Er det vanlig å ha barnevakt hele tiden?

[Gjest Mythic]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke noe bekymret for barnets ve og vel. H*n er som sagt hyggelig å ha med å gjøre, ren og pen, skulle det være noe måtte det være at h*n er ekstremt "klengete" på voksne, og virker å henge på nesten alle mulig voksne som gir det litt oppmerksomhet, også fremmede. Men det er ikke noe skummelt eller unormalt såvidt jeg ser.

Det jeg derimot merker en del er at mine foreldre knapt nok kan ha en fridag uten å bli barnevakt, og det er jo ikke ungdommer lenger...

Anonymkode: 3b1e1...404

Det uthevede ville jeg reagert på, det er ikke bra, og kan tyde på tilknytningsvansker, noe som er en naturlig konsekvens av å bli satt bort til andre mye. Barnet har ikke utviklet en god tilknytning til foreldrene, og er ukritisk til hvem det tyr til. Det er ikke bra.

Når det gjelder foreldrene dine, tipper jeg at de stiller opp nettopp med tanke på barnets beste, selv om de skulle bli slitne av det. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Carrot skrev:

Familie er alltid de verste hvis man skal ta opp vanskelige ting og jeg er enig i at det virker mye om barnet er hos andre enn sine foreldre mer enn det er hjemme og slik TS beskriver det kan det virke som om foreldrene har barnet mindre enn alle andre og det er ikke greit i mine øyne, men så er jeg kanskje en del eldre enn de andre som har svart her inne. Mitt inntrykk er generasjonen før min som får barn (20-30) syns det er mer greit? Men personlig har jeg litt problemer med å skjønne hvorfor man vil bli foreldre om man ikke har tid, energi osv til barnet - og det argumentet over her om at det er bedre med kvalitetstid når man først har ungene syns jeg bare er fryktelig trist.

Det er dette jeg også har tenkt litt på, at når det ikke gjelder tiden min søster og hennes mann er med tanteungen min så er det jo nesten bare natten, når h*n sover.

Forøvrig er de i 20-årene, men jeg kjenner flere med barn som er litt eldre og de har ikke så mye barnepass og sier at de synes det er litt rart.

Anonymkode: 3b1e1...404

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Mythic skrev:

Det uthevede ville jeg reagert på, det er ikke bra, og kan tyde på tilknytningsvansker, noe som er en naturlig konsekvens av å bli satt bort til andre mye. Barnet har ikke utviklet en god tilknytning til foreldrene, og er ukritisk til hvem det tyr til. Det er ikke bra.

Når det gjelder foreldrene dine, tipper jeg at de stiller opp nettopp med tanke på barnets beste, selv om de skulle bli slitne av det. 

Tilknytningsvansker? Er dette farlig, det knytter jo seg greit til folk?

Anonymkode: 3b1e1...404

[Gjest Mythic]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilknytningsvansker? Er dette farlig, det knytter jo seg greit til folk?

Anonymkode: 3b1e1...404

Tilknytningsvansker kan gi alvorlige sosiale vansker gjennom livet, og kan i ytterste konsekvens gi store psykiske vansker. Det er jo ikke sånn at man skal knytte seg ukritisk til alle mennesker man møter. God tilknytning til nære omsorgspersoner er kjempeviktig, og da spesielt foreldre.

http://www.hjelptilhjelp.no/Psykiske-problemer-generelt/tilknytning-og-tilknytningsvansker-rad-for-foreldre-laerere-og-barnehageansatte

[AnonymBruker]

Ser det ofte hos "tivoliforeldre" som heller drar på byen i helgene enn å være med egne barn.Når besteforeldre må sitte barnevakt veldig ofte,så dreier det seg ofte om foreldre som ikke gidder eller klarer å ta vare på barna sine. Mange av disse barna ville nok blitt tatt av barnevernet dersom besteforeldrene ikke hadde steppet inn.Selv om disse barna kan ha det fint hos bestemor og bestefar,så tror jeg de vil vokse opp og lure på hvorfor foreldrene ikke tok seg av dem.

Anonymkode: 9b0f9...f16

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det ofte hos "tivoliforeldre" som heller drar på byen i helgene enn å være med egne barn.Når besteforeldre må sitte barnevakt veldig ofte,så dreier det seg ofte om foreldre som ikke gidder eller klarer å ta vare på barna sine. Mange av disse barna ville nok blitt tatt av barnevernet dersom besteforeldrene ikke hadde steppet inn.Selv om disse barna kan ha det fint hos bestemor og bestefar,så tror jeg de vil vokse opp og lure på hvorfor foreldrene ikke tok seg av dem.

Anonymkode: 9b0f9...f16

Ser dette ofte hos bitre slitne foreldre. De skulle ønske at det var noe galt med de uthvilte foreldrene med overskudd, som Gud forby får avlastning. De 'koser' seg med tanken om at de som har avlastning er dårligere foreldre enn dem,og koser seg på sin høye hest i 'visshet' om at andres barn får tilknytningsvansker. 

Anonymkode: 7e9d6...2e3

[Carrot]

Fosterhjemkampanjen til bufdir handler jo nettopp om det å la andre i barnas nærhet ha omsorgen når foreldrene ikke klarer så det at barna tilbringer mye til hos besteforeldre osv er ikke nødvendigvis negativt for barnet - men det er jo litt spesielt at foreldrene velger få barn når de ikke orker omsorgen for barnet. 

Personlig vil jeg ikke si foreldre som kun ser barna sine når de sover egentlig er foreldre - det å være forelder er å være tilstede, bruke tid og energi, leke, synge, lese, spille, lære barnet verden. Ikke bare når den voksne har overskudd men hele tiden.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har yngste barnet ( 7 mnd) hele dagen. De to andre er i barnehagen fra ca. 9 til 3. Jeg er sammen med dem til de sovner om kvelden. Om natten har vi avlastning, og får sovet ut. Trenger vi at noen henter i barnehagen en dag får vi avlastning. Jeg og mannen får kveldene sammen, kan dra på dater om kveldene i helgene etc. Ideell situasjon for oss og det får hverdagen til å gå rundt  for alle...

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Hvordan i alle dager får du avlastning om natten? Når redde barn våkner opp og trenger mamma og pappa? 

Anonymkode: 32acc...ebc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i alle dager får du avlastning om natten? Når redde barn våkner opp og trenger mamma og pappa? 

Anonymkode: 32acc...ebc

De er ikke redde, de bare våkner hele tiden. De har det fint med en person de har kjent hele livet, som de er trygge på. Heldige er de som har flere trygge voksne som de stoler på  

Anonymkode: 7e9d6...2e3

[AnonymBruker]

Det må være veldig stressende for barna å hele tiden lure på hvem som skal passe dem den dagen - neste dag, osv. Hvis de ikke har faste dager. Håper ikke for barnas skyld at det er så voldsomt som du TS har fått inntrykk av.

Anonymkode: 05306...3f4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser dette ofte hos bitre slitne foreldre. De skulle ønske at det var noe galt med de uthvilte foreldrene med overskudd, som Gud forby får avlastning. De 'koser' seg med tanken om at de som har avlastning er dårligere foreldre enn dem,og koser seg på sin høye hest i 'visshet' om at andres barn får tilknytningsvansker. 

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Gud forby hva da? Legger du godviljen til skjønner du nok hva jeg mener: 

Det er forskjell på avlastning en gang i blant og foreldre som lar egne foreldre ta ansvar for barna hver eneste uke eller flere ganger per uke.Dette er som regel foreldre som ikke takler foreldrerollen og ikke hadde klart den uten hjelp fra egne foreldre.

Anonymkode: 9b0f9...f16

[AnonymBruker]

9 timer siden, Magnifiq skrev:

Her er også barna hos besteforeldrene et par dager i uken.

Vi sender de ikke bort. Enten er det besteforeldrene som spør om de kan hente i Bhg/skole, eller om vi vil komme bort med de etter middag, ellers så spør ungene om å få komme dit.

Veldig spesielt om ikke barna skal kunne få være hos besteforeldre uten oss om det ikke er en spesiell anledning.

Vi har alikevel masse tid sammen med barna, og slipper å ha de i Bhg/SFO fra 7-16:30.

Det du beskriver er noe annet enn det som er årsaken hos min kollega. Jeg burde nok presisert at hun spør om datteren kan være der fordi hun skal ut på fest, ut med gutter og slike ting. Jeg mener det er dårlig prioritering. En gang i ny og ne er selvsagt ikke noe å lure på. Selvfølgelig skal barn få lov til å bli godt kjent med besteforeldre. Og som flere skriver så er det jo en fordel at barna er hos besteforeldre enn noen de knapt kjenner.

Anonymkode: d7438...fe5

[Grønt blad]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har vi barnepike, så vi er kanskje litt i samme situasjon som søsteren din. For min del handler det om å ha overskudd til å være en god forelder når vi først er sammen. Jeg trenger søvn og egentid for å kunne tilby det veste jeg har til mine barn. Derfor ser jeg ingenting galt med å få litt avlastning...

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Hvorfor er det viktig å være en god (perfekt?) forelder hver gang man er sammen med barnet? Virkeligheten og livet er jo ikke slik, og en del av det å være forelder er vel å delvis vise og lære barnet å takle virkeligheten og livet.

[AnonymBruker]

Den 5.5.2016 at 19.51, AnonymBruker skrev:

Jeg synes barnet til min søster virker å aldri være hjemme. Jeg synes det var mye når barnet var hos våre foreldre to-tre ganger i uken, inkludert en overnatting i helgene rundt hver eller annenhver helg, men så har jeg nå fått med meg at ikke bare er barnet deres hos mine foreldre ofte, men det er også på overnatting hos hans foreldre to-tre ganger i måneden, og de får andre slektninger av han til å passe barnet.

Barnet er helt normalt så det er ikke noen spesielle behov og foreldrene har ikke noe jobb eller annet som tar opp tiden deres noe mer enn normalt, og jeg som tante synes hun bare er sjarmerende. Jeg blir også spurt om å være barnevakt, men da de først spurte så jeg hvor mye barnet var hos mine foreldre (fra barnet var 3-4 måneder startet de med overnattinger to-tre ganger i måneden!) og jeg sier kun ja en sjelden gang fordi min søster og hennes mann er veldig pågående når det kommer til å få pass og de syter og klager veldig over et barn jeg, og andre, opplever som bare hyggelig og enkel å ha med å gjøre.

Nå som barnet går i barnehage, og min mor henter flere ganger i uken, og jeg oppdaget at hans foreldre og slektninger også gjør det og stiller opp som barnevakter må jeg si at jeg begynner å lure på om ikke dette er litt vel mye?

I praksis er jo barnet på overnatting så å si hver helgedag, og plassert bort etter barnehagen og frem til leggetid flere ganger i uken. Er dette normalt? Jeg har ikke barn selv, men har venner som har barn og jeg opplever ikke at de har i nærheten av så mye pass.

Er dette normalt, eller er det for mye?

Anonymkode: 3b1e1...404

Jeg syns det er naturlig at en familie lærer å klare seg selv. Vi har alltid klart oss selv og hatt minimalt med barnevakt.Vi har to barn.

Min bror og hans kone har adoptert et barn, barnet er nå i siste år i barnehagen. I tillegg har de en hund (labrador) og de har to vanlige 100% stillinger. 

Likevel er min mor fast en gang i uken og går på tur med hunden. Hennes foreldre stiller også opp med hundepass på fast basis.  I tillegg blir barnet hentet i barnehage  osv, de lever som om de er voksne uten barn. I tillegg er de hjemme hos hennes foreldre og spiser middag, De bor i et rekkehus hvor de får familie til å fikse ting og pusse opp, hjelpe til når det det er bursdagsselskap osv.. makan til hjelpesløshet.

Det virker rett og slett ikke som om de klarer å ta vare på et barn og en hund selv.... 

Forstår godt hva du mener ts.

Anonymkode: 883c2...661

[Gjest Magnifiq]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er naturlig at en familie lærer å klare seg selv. Vi har alltid klart oss selv og hatt minimalt med barnevakt.Vi har to barn.

Min bror og hans kone har adoptert et barn, barnet er nå i siste år i barnehagen. I tillegg har de en hund (labrador) og de har to vanlige 100% stillinger. 

Likevel er min mor fast en gang i uken og går på tur med hunden. Hennes foreldre stiller også opp med hundepass på fast basis.  I tillegg blir barnet hentet i barnehage  osv, de lever som om de er voksne uten barn. I tillegg er de hjemme hos hennes foreldre og spiser middag, De bor i et rekkehus hvor de får familie til å fikse ting og pusse opp, hjelpe til når det det er bursdagsselskap osv.. makan til hjelpesløshet.

Det virker rett og slett ikke som om de klarer å ta vare på et barn og en hund selv.... 

Forstår godt hva du mener ts.

Anonymkode: 883c2...661

Jeg syns i motsetning til deg at dette hørtes ut som en  super familie. 

Jeg er vokst opp med at man hjelper til i selskap, hjelper om noen trenger det til oppussing, middager etc.. Uten at man er hjelpesløs av den grunn.

Hvorfor skal man på død og liv sitte på hver sin egen tue? 

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er naturlig at en familie lærer å klare seg selv. Vi har alltid klart oss selv og hatt minimalt med barnevakt.Vi har to barn.

Min bror og hans kone har adoptert et barn, barnet er nå i siste år i barnehagen. I tillegg har de en hund (labrador) og de har to vanlige 100% stillinger. 

Likevel er min mor fast en gang i uken og går på tur med hunden. Hennes foreldre stiller også opp med hundepass på fast basis.  I tillegg blir barnet hentet i barnehage  osv, de lever som om de er voksne uten barn. I tillegg er de hjemme hos hennes foreldre og spiser middag, De bor i et rekkehus hvor de får familie til å fikse ting og pusse opp, hjelpe til når det det er bursdagsselskap osv.. makan til hjelpesløshet.

Det virker rett og slett ikke som om de klarer å ta vare på et barn og en hund selv.... 

Forstår godt hva du mener ts.

Anonymkode: 883c2...661

Akkurat det tilfellet der synes jeg høres fint ut! Barna får god relasjon til sine besteforeldre - det er jo strengt tatt positivt. Foreldrene er jo med og spiser middag, så da kan ikke det regnes som barnevakt. Det blir en familiesammenkomst. At hunden får mye pass, ser jeg heller ikke problemet med. Det er jo mye bedre at hunden får gå tur istedenfor å sitte i et bur helt til familien kommer hjem kl 16.. 

Anonymkode: 10084...c36

[BlendaSensitive]

58 minutter siden, Magnifiq skrev:

Jeg syns i motsetning til deg at dette hørtes ut som en  super familie. 

Jeg er vokst opp med at man hjelper til i selskap, hjelper om noen trenger det til oppussing, middager etc.. Uten at man er hjelpesløs av den grunn.

Hvorfor skal man på død og liv sitte på hver sin egen tue? 

 

 

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det tilfellet der synes jeg høres fint ut! Barna får god relasjon til sine besteforeldre - det er jo strengt tatt positivt. Foreldrene er jo med og spiser middag, så da kan ikke det regnes som barnevakt. Det blir en familiesammenkomst. At hunden får mye pass, ser jeg heller ikke problemet med. Det er jo mye bedre at hunden får gå tur istedenfor å sitte i et bur helt til familien kommer hjem kl 16.. 

Anonymkode: 10084...c36

 

Enig. Det sies: It takes a village to raise a child.

 

Det er bare de siste ti-årene at alle sitter på sin egen (martyr?) tue. Barnehage ble ikke vanlig før på 80-tallet, før dette var det naboer, besteforeldre, venner, som passet barna.

Og innen dette, grøss og gru: barna passet hverandre ute! 

 

Det er bare vi som lever i en forestilling om at foreldre før i tiden tilbrakte så mye tid med sine barn. Men nei. Pappan deltok veldig sjeldent i barnepass/lek eller husstellet. Ofte jobbet kvinnen deltid med noe inntektsdrivende og resten av tiden gikk til stell av hjemmet, dette tok tross alt mye lengere tid før. 

Ikke var det uvanlig man hadde en liten åkerlapp, noen husdyr, fiske, som også skulle stelles tas hand om. Og de som var rike nok til å ikke jobbe, der hadde man nanny som hadde barna natt og dag. IKKE mamman da heller. For da var visen "barn skal ses, ikke høres".  

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er naturlig at en familie lærer å klare seg selv. Vi har alltid klart oss selv og hatt minimalt med barnevakt.Vi har to barn.

Min bror og hans kone har adoptert et barn, barnet er nå i siste år i barnehagen. I tillegg har de en hund (labrador) og de har to vanlige 100% stillinger. 

Likevel er min mor fast en gang i uken og går på tur med hunden. Hennes foreldre stiller også opp med hundepass på fast basis.  I tillegg blir barnet hentet i barnehage  osv, de lever som om de er voksne uten barn. I tillegg er de hjemme hos hennes foreldre og spiser middag, De bor i et rekkehus hvor de får familie til å fikse ting og pusse opp, hjelpe til når det det er bursdagsselskap osv.. makan til hjelpesløshet.

Det virker rett og slett ikke som om de klarer å ta vare på et barn og en hund selv.... 

Forstår godt hva du mener ts.

Anonymkode: 883c2...661

Du skriver at de lever som om de ikke har barn. Vil det si at hennes foreldre lager middag til de HVER dag? Og at besteforeldre henter barnet i barnehagen HVER dag? Og at de får alt gjort av andre i huset sitt, uten at de hjelper tilsvarende tilbake når hjelperne trenger hjelp i SINE hus (oppussing, etc)?

Anonymkode: 05306...3f4

[Honey Dew]

Den 5.5.2016 at 20.11, AnonymBruker skrev:

Nei jeg er helt frisk, og det er da ikke noe falt i å ha barnepike. Mange har dey og det betyr ikke at du er en dårlig forelder. Det gjør at vi kan sove gjennom hele natten og at vi er opplagte til å være gode foreldre på dagtid. Win win!

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Synes det er flott med barnepike jeg. Ser ingen problem med det

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Honey Dew skrev:

Synes det er flott med barnepike jeg. Ser ingen problem med det

Høres ut som latskap i mine øre.

Anonymkode: cf723...80a