Er det vanlig å ha barnevakt hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg synes barnet til min søster virker å aldri være hjemme. Jeg synes det var mye når barnet var hos våre foreldre to-tre ganger i uken, inkludert en overnatting i helgene rundt hver eller annenhver helg, men så har jeg nå fått med meg at ikke bare er barnet deres hos mine foreldre ofte, men det er også på overnatting hos hans foreldre to-tre ganger i måneden, og de får andre slektninger av han til å passe barnet.

Barnet er helt normalt så det er ikke noen spesielle behov og foreldrene har ikke noe jobb eller annet som tar opp tiden deres noe mer enn normalt, og jeg som tante synes hun bare er sjarmerende. Jeg blir også spurt om å være barnevakt, men da de først spurte så jeg hvor mye barnet var hos mine foreldre (fra barnet var 3-4 måneder startet de med overnattinger to-tre ganger i måneden!) og jeg sier kun ja en sjelden gang fordi min søster og hennes mann er veldig pågående når det kommer til å få pass og de syter og klager veldig over et barn jeg, og andre, opplever som bare hyggelig og enkel å ha med å gjøre.

Nå som barnet går i barnehage, og min mor henter flere ganger i uken, og jeg oppdaget at hans foreldre og slektninger også gjør det og stiller opp som barnevakter må jeg si at jeg begynner å lure på om ikke dette er litt vel mye?

I praksis er jo barnet på overnatting så å si hver helgedag, og plassert bort etter barnehagen og frem til leggetid flere ganger i uken. Er dette normalt? Jeg har ikke barn selv, men har venner som har barn og jeg opplever ikke at de har i nærheten av så mye pass.

Er dette normalt, eller er det for mye?

Anonymkode: 3b1e1...404

[Gjest Mythic]

Når situasjonen er sånn du beskriver, så tenker jeg at det kanskje er bra at barnet er mye hos gode omsorgspersoner. Hvis barnevaktene ikke har noe i mot å passe barnet så mye, så er det vel greit.

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som også har barnevakt veldig mye. Hun sender bort datteren sin til besteforeldre minst 1-2 ganger i uken. Jeg har reagert på det og reager også på det du skriver. For min egen del er det uaktuelt med barnevakt så ofte. Jeg har kun barnevakt om det er spesielle anledninger. Jeg tror ikke det er normalt.

Anonymkode: d7438...fe5

[AnonymBruker]

Nå har vi barnepike, så vi er kanskje litt i samme situasjon som søsteren din. For min del handler det om å ha overskudd til å være en god forelder når vi først er sammen. Jeg trenger søvn og egentid for å kunne tilby det veste jeg har til mine barn. Derfor ser jeg ingenting galt med å få litt avlastning...

Anonymkode: 7e9d6...2e3

[BlendaSensitive]

Høres jo mye ut, men så lenge du ikke har pratet med foreldrene om dette så blir det jo bare spekulasjoner. Kan jo være årsaker du ikke kjenner til som gjør at de har mye barnevakt. 

Og angående henting i barnehage: de fleste bhg stenger jo temmelig tidlig, og mange jobber er jo til både fem og seks på ettermiddagen. Og så personalmøte en gang i måneden og så videre.

 

ergo: så lenge du ikke vet eller har spurt (om du får svar er en annen sak), så får det jo være, så lenge ungen er glad og fornøyd.

Enda godt det er tilsynelatende trygge omsorgspersoner. Visse lemper jo ungene til folk som knappt kjenner barna.

[Sharon90]

Tror heller ikke det er normalt nei ...

Jeg er alene med begge og forutenom at far har de annenhver helg og en dag i uka trenger jeg såå godt som aldri barnepass. 

Da jeg var sammen med bf trengte vi enda mindre barnevakt. 

En sjelden gang når de har lagt seg spør jeg min søster om hun vil sitte her mens jeg jogger, fikser bilen eller akutt må handle noe.

Maks to ganger i mnd, som regel ingen

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har vi barnepike, så vi er kanskje litt i samme situasjon som søsteren din. For min del handler det om å ha overskudd til å være en god forelder når vi først er sammen. Jeg trenger søvn og egentid for å kunne tilby det veste jeg har til mine barn. Derfor ser jeg ingenting galt med å få litt avlastning...

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Burde kanskje ikke fått barn i det hele tatt når du ikke klarer deg uten barnepike, høres ut som du har en sykdom av noe slag.

Anonymkode: cf723...80a

[AnonymBruker]

Det er mye, ja, men i og med at barnet knytter seg nært til andre omsorgspersoner i familien er det vel ikke så ille. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å ha barnevakt så ofte. Jeg har fått barn for å være sammen med de, og barneårene går så raskt. 

Anonymkode: 63bae...3d7

[Gjest Magnifiq]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som også har barnevakt veldig mye. Hun sender bort datteren sin til besteforeldre minst 1-2 ganger i uken. Jeg har reagert på det og reager også på det du skriver. For min egen del er det uaktuelt med barnevakt så ofte. Jeg har kun barnevakt om det er spesielle anledninger. Jeg tror ikke det er normalt.

Anonymkode: d7438...fe5

Her er også barna hos besteforeldrene et par dager i uken.

Vi sender de ikke bort. Enten er det besteforeldrene som spør om de kan hente i Bhg/skole, eller om vi vil komme bort med de etter middag, ellers så spør ungene om å få komme dit.

Veldig spesielt om ikke barna skal kunne få være hos besteforeldre uten oss om det ikke er en spesiell anledning.

Vi har alikevel masse tid sammen med barna, og slipper å ha de i Bhg/SFO fra 7-16:30.

Endret 5. mai 2016 av Magnifiq

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde kanskje ikke fått barn i det hele tatt når du ikke klarer deg uten barnepike, høres ut som du har en sykdom av noe slag.

Anonymkode: cf723...80a

Nei jeg er helt frisk, og det er da ikke noe falt i å ha barnepike. Mange har dey og det betyr ikke at du er en dårlig forelder. Det gjør at vi kan sove gjennom hele natten og at vi er opplagte til å være gode foreldre på dagtid. Win win!

Anonymkode: 7e9d6...2e3

[MapleSirup]

Mange barn vokser delvis opp hos besteforeldre, eller andre nære omsorgspersoner.

Jeg ser ingen vanskeligheter med det.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg er helt frisk, og det er da ikke noe falt i å ha barnepike. Mange har dey og det betyr ikke at du er en dårlig forelder. Det gjør at vi kan sove gjennom hele natten og at vi er opplagte til å være gode foreldre på dagtid. Win win!

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Av ren nysgjerrighet, men hvis barnet passes av andre (barnehage, skole og barnevakter) mesteparten av tiden, når er det egentlig du har mulighet til å være en god forelder? 

Anonymkode: 92188...323

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Mythic skrev:

Når situasjonen er sånn du beskriver, så tenker jeg at det kanskje er bra at barnet er mye hos gode omsorgspersoner. Hvis barnevaktene ikke har noe i mot å passe barnet så mye, så er det vel greit.

Jeg tror rett og slett ikke mine foreldre tør å si nei.

Jeg sier gjerne nei, men jeg får også en del pes når jeg sier nei og jeg vet at min søster kan være regelrett stygg mot mine foreldre om hun ikke får viljen sin.

Anonymkode: 3b1e1...404

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes barnet til min søster virker å aldri være hjemme. Jeg synes det var mye når barnet var hos våre foreldre to-tre ganger i uken, inkludert en overnatting i helgene rundt hver eller annenhver helg, men så har jeg nå fått med meg at ikke bare er barnet deres hos mine foreldre ofte, men det er også på overnatting hos hans foreldre to-tre ganger i måneden, og de får andre slektninger av han til å passe barnet.

Barnet er helt normalt så det er ikke noen spesielle behov og foreldrene har ikke noe jobb eller annet som tar opp tiden deres noe mer enn normalt, og jeg som tante synes hun bare er sjarmerende. Jeg blir også spurt om å være barnevakt, men da de først spurte så jeg hvor mye barnet var hos mine foreldre (fra barnet var 3-4 måneder startet de med overnattinger to-tre ganger i måneden!) og jeg sier kun ja en sjelden gang fordi min søster og hennes mann er veldig pågående når det kommer til å få pass og de syter og klager veldig over et barn jeg, og andre, opplever som bare hyggelig og enkel å ha med å gjøre.

Nå som barnet går i barnehage, og min mor henter flere ganger i uken, og jeg oppdaget at hans foreldre og slektninger også gjør det og stiller opp som barnevakter må jeg si at jeg begynner å lure på om ikke dette er litt vel mye?

I praksis er jo barnet på overnatting så å si hver helgedag, og plassert bort etter barnehagen og frem til leggetid flere ganger i uken. Er dette normalt? Jeg har ikke barn selv, men har venner som har barn og jeg opplever ikke at de har i nærheten av så mye pass.

Er dette normalt, eller er det for mye?

Anonymkode: 3b1e1...404

Jeg kjenner også noen som har mye barnevakt inkludert overnatting allerede fra barnet er 6 uker gammelt. Folk har helt forskjellige behov rett og slett. Noen trenger mye egentid, mens andre har ikke samme behov. Barnet vårt er 2 år. Vi har kun hatt barnevakt en gang, og det var fordi jeg måtte på jobb da det var planleggingsdag. Ellers har barnet vært alene med farmor en time ca tre ganger totalt. Aldri overnatting. Jeg kjenner ikke behovet og har ikke lyst til å være borte fra h*n utover tiden barnet er i barnehagen. Vi har egentid og koser oss om kveldene etter at h*n lar lagt seg :-)

Anonymkode: 10084...c36

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har vi barnepike, så vi er kanskje litt i samme situasjon som søsteren din. For min del handler det om å ha overskudd til å være en god forelder når vi først er sammen. Jeg trenger søvn og egentid for å kunne tilby det veste jeg har til mine barn. Derfor ser jeg ingenting galt med å få litt avlastning...

Anonymkode: 7e9d6...2e3

Nå fikk jeg litt mer oversikt over situasjonen da jeg fikk vite at det var ikke bare mine foreldre som var barnevakter ofte, så det kan godt være min søster er en kjempeforelder sammen med tanteungen min, men de må jo ha utrolig mye overskudd så får håpe det er bra tid de har sammen, når de er sammen.

Anonymkode: 3b1e1...404

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Av ren nysgjerrighet, men hvis barnet passes av andre (barnehage, skole og barnevakter) mesteparten av tiden, når er det egentlig du har mulighet til å være en god forelder? 

Anonymkode: 92188...323

Jeg har yngste barnet ( 7 mnd) hele dagen. De to andre er i barnehagen fra ca. 9 til 3. Jeg er sammen med dem til de sovner om kvelden. Om natten har vi avlastning, og får sovet ut. Trenger vi at noen henter i barnehagen en dag får vi avlastning. Jeg og mannen får kveldene sammen, kan dra på dater om kveldene i helgene etc. Ideell situasjon for oss og det får hverdagen til å gå rundt  for alle...

Anonymkode: 7e9d6...2e3

[Gjest Mythic]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror rett og slett ikke mine foreldre tør å si nei.

Jeg sier gjerne nei, men jeg får også en del pes når jeg sier nei og jeg vet at min søster kan være regelrett stygg mot mine foreldre om hun ikke får viljen sin.

Anonymkode: 3b1e1...404

Du kan vel ta en prat med søsteren din om saken, hvis du tror det kan hjelpe. Om det er slik at du er bekymret for barnas ve og vel, bør du gjøre noe med saken.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes barnet til min søster virker å aldri være hjemme. Jeg synes det var mye når barnet var hos våre foreldre to-tre ganger i uken, inkludert en overnatting i helgene rundt hver eller annenhver helg, men så har jeg nå fått med meg at ikke bare er barnet deres hos mine foreldre ofte, men det er også på overnatting hos hans foreldre to-tre ganger i måneden, og de får andre slektninger av han til å passe barnet.

Barnet er helt normalt så det er ikke noen spesielle behov og foreldrene har ikke noe jobb eller annet som tar opp tiden deres noe mer enn normalt, og jeg som tante synes hun bare er sjarmerende. Jeg blir også spurt om å være barnevakt, men da de først spurte så jeg hvor mye barnet var hos mine foreldre (fra barnet var 3-4 måneder startet de med overnattinger to-tre ganger i måneden!) og jeg sier kun ja en sjelden gang fordi min søster og hennes mann er veldig pågående når det kommer til å få pass og de syter og klager veldig over et barn jeg, og andre, opplever som bare hyggelig og enkel å ha med å gjøre.

Nå som barnet går i barnehage, og min mor henter flere ganger i uken, og jeg oppdaget at hans foreldre og slektninger også gjør det og stiller opp som barnevakter må jeg si at jeg begynner å lure på om ikke dette er litt vel mye?

I praksis er jo barnet på overnatting så å si hver helgedag, og plassert bort etter barnehagen og frem til leggetid flere ganger i uken. Er dette normalt? Jeg har ikke barn selv, men har venner som har barn og jeg opplever ikke at de har i nærheten av så mye pass.

Er dette normalt, eller er det for mye?

Anonymkode: 3b1e1...404

Spørsmålet her er jo ikke hva du som ts mener, vurderer eller tror, men hvordan foreldre, besteforeldre og andre ønsker å ha barnet på besøk og foreldrene vurderer situasjonen rundt dette. 

Noen slipper ikke barnet på egenhånd med fremmed før de begynner i barnehagen andre tidligere og atter andre utsetter barnehagestart for å dele all sin tid med barnet. Dette er noe hver og en må få finne ut av selv. 

Og hvorfor skal man ikke kunne ha barnepike når man har barn? Noen barn er mer krevende enn andre barn. Hver og en må få vurdere sitt behov og gjøre som de selv ønsker. Barn som blir godt kjent med sine besteforeldre og slektninger fra de er små av, får og noe verdifullt med seg i livet. 

Anonymkode: fe7b9...9c0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Mythic skrev:

Du kan vel ta en prat med søsteren din om saken, hvis du tror det kan hjelpe. Om det er slik at du er bekymret for barnas ve og vel, bør du gjøre noe med saken.

Er ikke noe bekymret for barnets ve og vel. H*n er som sagt hyggelig å ha med å gjøre, ren og pen, skulle det være noe måtte det være at h*n er ekstremt "klengete" på voksne, og virker å henge på nesten alle mulig voksne som gir det litt oppmerksomhet, også fremmede. Men det er ikke noe skummelt eller unormalt såvidt jeg ser.

Det jeg derimot merker en del er at mine foreldre knapt nok kan ha en fridag uten å bli barnevakt, og det er jo ikke ungdommer lenger...

Anonymkode: 3b1e1...404

[Carrot]

Familie er alltid de verste hvis man skal ta opp vanskelige ting og jeg er enig i at det virker mye om barnet er hos andre enn sine foreldre mer enn det er hjemme og slik TS beskriver det kan det virke som om foreldrene har barnet mindre enn alle andre og det er ikke greit i mine øyne, men så er jeg kanskje en del eldre enn de andre som har svart her inne. Mitt inntrykk er generasjonen før min som får barn (20-30) syns det er mer greit? Men personlig har jeg litt problemer med å skjønne hvorfor man vil bli foreldre om man ikke har tid, energi osv til barnet - og det argumentet over her om at det er bedre med kvalitetstid når man først har ungene syns jeg bare er fryktelig trist.