Gå til innhold

Får barn fordi?


Atea

Anbefalte innlegg

Alle eller de fleste her ser misfornøyde ut, kg har endret seg i løpet av årene.

Den gleden man har er gjemt bort fordi ???

Shame on you.

 

Er barn bare til problemer ? Virkelig???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har aldri klaget over barnet eller tilværelsen her på KG. Jeg har vist sympati med noen damer med kolikkbarn, men de føler jo man med uansett hvor man møter de.

Anonymkode: 20e7e...d0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klopp
58 minutter siden, Atea skrev:

Alle eller de fleste her ser misfornøyde ut, kg har endret seg i løpet av årene.

Den gleden man har er gjemt bort fordi ???

Shame on you.

 

Er barn bare til problemer ? Virkelig???

Ja det er bare problemer. Ikke barna som lager problemer, men foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. De fleste får barn fordi det er forventet av familie og samfunnet. Alle/mange spør "når har du tenk på barn da?" "ja er vel noen foreldre som venter barnebarn snart ;)? "

Veldig få jeg kjenner som faktisk ønsker barn selv, men får det fordi det liksom "er forventet og hører med voksentilværelsen", selvom dette bare er bs, menmen.. Så lenge folk ofrer det de faktisk vil, fremfor noe de blir presset til så vil de selvførgelig ikke være lykkelige som de kan være (selv om man ofc elsker barna sine)

 

Hvis man får barn fordi dette er drømmen, så er jo det en annen sak, - men oppfatter at dette ikke like ofte er tilfellet. 

Anonymkode: 131bf...445

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. De fleste får barn fordi det er forventet av familie og samfunnet. Alle/mange spør "når har du tenk på barn da?" "ja er vel noen foreldre som venter barnebarn snart ;)? "

Veldig få jeg kjenner som faktisk ønsker barn selv, men får det fordi det liksom "er forventet og hører med voksentilværelsen", selvom dette bare er bs, menmen.. Så lenge folk ofrer det de faktisk vil, fremfor noe de blir presset til så vil de selvførgelig ikke være lykkelige som de kan være (selv om man ofc elsker barna sine)

 

Hvis man får barn fordi dette er drømmen, så er jo det en annen sak, - men oppfatter at dette ikke like ofte er tilfellet. 

Anonymkode: 131bf...445

Hvordan vet du det? Jeg har aldri møtt en eneste som har begrunnet barneønske med at det er forventet eller hører med voksentilværelsen. Du kjenner i såfall noen merkelige mennesker.

Anonymkode: 59cdd...4ba

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. De fleste får barn fordi det er forventet av familie og samfunnet. Alle/mange spør "når har du tenk på barn da?" "ja er vel noen foreldre som venter barnebarn snart ;)? "

Veldig få jeg kjenner som faktisk ønsker barn selv, men får det fordi det liksom "er forventet og hører med voksentilværelsen", selvom dette bare er bs, menmen.. Så lenge folk ofrer det de faktisk vil, fremfor noe de blir presset til så vil de selvførgelig ikke være lykkelige som de kan være (selv om man ofc elsker barna sine)

 

Hvis man får barn fordi dette er drømmen, så er jo det en annen sak, - men oppfatter at dette ikke like ofte er tilfellet. 

Anonymkode: 131bf...445

Nei, man angrer jo aldri, barn er en berikelse hvis man kan sette ord på det.

Jeg er bekymret for tidsklemma og negativ til bilder av barn på faceboka. Og når jeg ser alle på buss, t-bane og trikk som sitter klistret fast til smarttelefonene sine får jeg alltid et lite sjokk og lurer på hvilken tidsalder vi befinner oss i nå.

Var selv bekymret over verdensituasjonen når jeg fikk barn en gang i forrige årtusen, men der tror jeg man har en mental knapp hvor man velger å se det positive. Jeg liker heller ikke tanken på at barn må begynne i heltidsbarnehage når de er knapt året gammelt, og føler meg ikke særlig gammeldags selv om jeg er skeptisk. Hvorfor kan ikke minst en av foreldrene gå ned til midlertidig deltid, er økonomien viktigere? Synes samfunnet burde lagt mer opp til det, hvis da foreldrene selv vil ta et valg uten at kvinnen skal tape pensjonspoeng eller miste jobben sin.

Jeg lot ingen av barna begynne i barnehage før de kunne prate og utrykke seg. Også da var det første jeg gjorde å hente dem, og hadde jeg en fridag hadde de også det. Hadde jeg en kort dag var de selvsagt første prioritet. En venninne var helt motsatt, hun sa rett ut at hun trengte egentid, men så hadde hun ikke familie i nærheten som kunne stille opp. Jeg hadde det, både foreldre og en tante og søsken. Det i seg selv inkluderte ferier der de tok med seg ungene, dagmamma (betalt) i krisesituasjoner og en trygghet.

Jeg stilte kanskje et dumt spørsmål siden jeg elsker barn, men så aldri for meg at jeg skulle bli mor selv. Jeg var en som aldri skulle få barn, og i så fall adoptere. Men jeg lurer på hvorfor barn må begynne i barnehage før de kan si flere ord enn mamma liksom... Det gjør meg trist, men mulig jeg tar feil?

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Klopp skrev:

Ja det er bare problemer. Ikke barna som lager problemer, men foreldrene.

Foreldrene kanskje, men jeg lurer på hvilket samfunn vi lever i som leverer barna i barnehage før de er knapt ett år...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Atea skrev:

Nei, man angrer jo aldri, barn er en berikelse hvis man kan sette ord på det.

Jeg er bekymret for tidsklemma og negativ til bilder av barn på faceboka. Og når jeg ser alle på buss, t-bane og trikk som sitter klistret fast til smarttelefonene sine får jeg alltid et lite sjokk og lurer på hvilken tidsalder vi befinner oss i nå.

Var selv bekymret over verdensituasjonen når jeg fikk barn en gang i forrige årtusen, men der tror jeg man har en mental knapp hvor man velger å se det positive. Jeg liker heller ikke tanken på at barn må begynne i heltidsbarnehage når de er knapt året gammelt, og føler meg ikke særlig gammeldags selv om jeg er skeptisk. Hvorfor kan ikke minst en av foreldrene gå ned til midlertidig deltid, er økonomien viktigere? Synes samfunnet burde lagt mer opp til det, hvis da foreldrene selv vil ta et valg uten at kvinnen skal tape pensjonspoeng eller miste jobben sin.

Jeg lot ingen av barna begynne i barnehage før de kunne prate og utrykke seg. Også da var det første jeg gjorde å hente dem, og hadde jeg en fridag hadde de også det. Hadde jeg en kort dag var de selvsagt første prioritet. En venninne var helt motsatt, hun sa rett ut at hun trengte egentid, men så hadde hun ikke familie i nærheten som kunne stille opp. Jeg hadde det, både foreldre og en tante og søsken. Det i seg selv inkluderte ferier der de tok med seg ungene, dagmamma (betalt) i krisesituasjoner og en trygghet.

Jeg stilte kanskje et dumt spørsmål siden jeg elsker barn, men så aldri for meg at jeg skulle bli mor selv. Jeg var en som aldri skulle få barn, og i så fall adoptere. Men jeg lurer på hvorfor barn må begynne i barnehage før de kan si flere ord enn mamma liksom... Det gjør meg trist, men mulig jeg tar feil?

 

Jeg synes foreldre burde kunne fordele pensjonspoengene mellom seg. Min mor jobbet deltid en periode, for å være hjemme med oss barna. Hun sier at hun ikke angrer, og ikke skjønner at en annen løsning skulle vært mulig (pappa har alltid tjent mest). Pappa har en latterlig god pensjon, mens min mor ikke kommer på langt nær like godt ut. De har felles økonomi, men gitt at de hadde flyttet fra hverandre på et tidspunkt... da er det urettferdig i mine øyne at den som var hjemme med barna skal komme dårligere ut.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ferny skrev:

Jeg synes foreldre burde kunne fordele pensjonspoengene mellom seg. Min mor jobbet deltid en periode, for å være hjemme med oss barna. Hun sier at hun ikke angrer, og ikke skjønner at en annen løsning skulle vært mulig (pappa har alltid tjent mest). Pappa har en latterlig god pensjon, mens min mor ikke kommer på langt nær like godt ut. De har felles økonomi, men gitt at de hadde flyttet fra hverandre på et tidspunkt... da er det urettferdig i mine øyne at den som var hjemme med barna skal komme dårligere ut.

Ja, det er urettferdig, men det hadde jo vært mulig for faren din å spare i din mors navn. Hos oss ga pappa halve huset til mamma(de er ikke gift og mamma betalte aldri på huslånet).

Endret av Summers
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Summers skrev:

Ja, det er urettferdig, men det hadde jo vært mulig for faren din å spare i din mors navn. Hos oss ga pappa halve huset til mamma(de er ikke gift).

Ja, det er sant. Men synes likevel en del av pensjonspoengene skulle gått over på hjemmeværende partner - sånn at utbetalingene ble jevnere. Han fikk mindre, hun fikk mer. Ikke at det har praktisk betydning her, men for noen vil det kunne bety noe. Er ikke alle som skilles som venner, og klarer å gi den andre det den fortjener (med tanke på fremtiden, og ikke bare "her og nå"). Mine foreldre har mer enn nok penger, det er ikke det. Men det har slått meg at systemet kan slå ut uheldig for noen. Alt man eier deles likt (med unntak av særeie), samtidig som fremtidige innbetalinger i form av pensjon kan være to veldig ulike beløp når den tid kommer.

Og prinsippet om sameie på grunn av arbeid i hjemmet gjelder også for samboere forresten, så ved samlivsbrudd kan det godt hende din mor uansett hadde hatt rett på halve huset. Men fint når man faktisk formaliserer sånt underveis også, og virkelig annerkjenner partneren sin og den jobben den andre gjør i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klopp
4 timer siden, Atea skrev:

Foreldrene kanskje, men jeg lurer på hvilket samfunn vi lever i som leverer barna i barnehage før de er knapt ett år...

Lurer jeg også på! Orker ikke moren som er den som ammer å ha barnet sitter hjemme? Eller er jobben viktigere enn eget barn? Kvalmt når så små barn/babyer blir sendt i barnehagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

30 minutter siden, Klopp skrev:

Lurer jeg også på! Orker ikke moren som er den som ammer å ha barnet sitter hjemme? Eller er jobben viktigere enn eget barn? Kvalmt når så små barn/babyer blir sendt i barnehagen!

De aller fleste babyer spiser fast føde fra de er mellom fire og seks måneder. Når de er rundt året, så er morsmelk eventuelt bare et tillegg til kosten ellers. Morsmelk kan barnet få morgen/ettermiddag/kveld hvis det er i barnehagen på dagen eller hjemme med faren. Sånn sett kan like gjerne faren være hjemme med barnet som alternativ til barnehage, for amming er ikke et argument for det motsatte i hvert fall.

Og det er utelukkende økonomi som gjør at foreldre går rett ut i jobb etter permisjon. Mange er avhengig av to inntekter, samtidig som man jobber for sin fremtidige pensjon. Så ja - sånn er det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klopp
50 minutter siden, Ferny skrev:

De aller fleste babyer spiser fast føde fra de er mellom fire og seks måneder. Når de er rundt året, så er morsmelk eventuelt bare et tillegg til kosten ellers. Morsmelk kan barnet få morgen/ettermiddag/kveld hvis det er i barnehagen på dagen eller hjemme med faren. Sånn sett kan like gjerne faren være hjemme med barnet som alternativ til barnehage, for amming er ikke et argument for det motsatte i hvert fall.

Og det er utelukkende økonomi som gjør at foreldre går rett ut i jobb etter permisjon. Mange er avhengig av to inntekter, samtidig som man jobber for sin fremtidige pensjon. Så ja - sånn er det.

Problemet er at mange damer i dag trives ikke hjemme. De klarer ikke å ha permisjon. Så må de ha mye penger! Være rikest mulig! Problemet er ikke at de ikke klarer seg for det tror jeg ingenting på! Hva er det de kaster bort pengene på da? Uføre som har barn har klarer seg. Eller må klare seg. Alenemødre uten jobb må klare seg. Flere familier som bare ene personen jobber. Helst mannen. De klarer seg. Kjenner tross alt alenemødre som ikke har jobb og kjenner mange der ene personen jobber og den andre er hjemme med barnet. Kjenner også ufør personer med barn. Ingen av de har sultet ihjel. Ingen av de har mangel på klær. Så hva i pokker er det folk kaster bort pengene på? Siden NOEN ikke klarer seg og begge MÅ være i jobb? Er det om å gjøre å være mange millionær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Klopp skrev:

Lurer jeg også på! Orker ikke moren som er den som ammer å ha barnet sitter hjemme? Eller er jobben viktigere enn eget barn? Kvalmt når så små barn/babyer blir sendt i barnehagen!

Nei, vet du hva! Det er da et fåtall som ammer når barnet er ett år? Vi fikk dessverre ikke barnehageplass før barnet var halvannet, men jeg hadde med glede sendt barnet i barnehage tidligere. Barnet trives helt topp i barnehagen, og kjedet seg forferdelig hjemme uten andre barn. 

Jeg hadde blitt en dårligere mamma dersom jeg var nødt til å være hjemme fra jobben min for å passe barn. Jeg har derimot gått ned til en normal 100 % stilling uten mye overtid etter at barnet kom. Vokste selv opp med to utearbeidende foreldre, og mener det har vært et supert forbilde! 

Anonymkode: 5ceaa...348

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den ‎04‎.‎05‎.‎2016 at 16.09, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri klaget over barnet eller tilværelsen her på KG. Jeg har vist sympati med noen damer med kolikkbarn, men de føler jo man med uansett hvor man møter de.

Anonymkode: 20e7e...d0e

Jeg har også hatt kolikkebarn. Men min mamma hjalp meg mye. Jeg taklet ikke for mye kontakt mer etter at babyen ble fire mnd, da valgte jeg å bo med min far som ikke var like masete som mødre kan være. Jeg ble ung mor ja, bare 22 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ferny skrev:

Jeg synes foreldre burde kunne fordele pensjonspoengene mellom seg. Min mor jobbet deltid en periode, for å være hjemme med oss barna. Hun sier at hun ikke angrer, og ikke skjønner at en annen løsning skulle vært mulig (pappa har alltid tjent mest). Pappa har en latterlig god pensjon, mens min mor ikke kommer på langt nær like godt ut. De har felles økonomi, men gitt at de hadde flyttet fra hverandre på et tidspunkt... da er det urettferdig i mine øyne at den som var hjemme med barna skal komme dårligere ut.

Jeg gikk på en skole en gang, og hadde samfunnsfag. Et spørsmål dukket opp som vi måtte svare på: velg a  b eller c.

Ikke ett av alternativene var at begge foreldende kunne jobbet deltid. Vi er ikke kommet langt mener jeg, i stedet kreves det to inntekter for å ha råd til å bo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Atea skrev:

Jeg gikk på en skole en gang, og hadde samfunnsfag. Et spørsmål dukket opp som vi måtte svare på: velg a  b eller c.

Ikke ett av alternativene var at begge foreldende kunne jobbet deltid. Vi er ikke kommet langt mener jeg, i stedet kreves det to inntekter for å ha råd til å bo.

Ja, det blir jo sånn når man har lagt seg på en viss levestandard. Man vil ikke endre på det fordi man får barn. Har man kjøpt *det* huset (gjerne med tanke på å stifte familie), med et gitt lån basert på begges inntekt... vel, da kan man gjerne ikke ta seg råd til å jobbe deltid.

Men ellers enig... om man tenker på deltid... begge kunne jo jobbet bare litt mindre. Men så tenker de - best at den som tjener mest ikke trapper ned. Og det er jo ofte mannen... sånn var det i hvert fall før.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble lurt av damer to ganger 

Anonymkode: 68e74...7d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...