Hva synes dere om at barn blir brukt som "støttekontakter" for andre?

[Gjest CårderBålli]

4 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Jeg har møtt mange barn jeg ville karakterisere som ufyselig, jeg er usikker på om jeg ville kalt dem personer da de ikke ennå er autonome vesen.

Tror hen skulle sitere meg, og så trykket feil.

Men TS: Kan du ikke bare få barnet ditt til å oppføre seg dårlig mot det barnet hen ikke liker? Spesielt foran lærere/ansvarspersoner. Hun vil få litt kjeft, men da vil hun fort slippe maset. Du kan forklare barnet ditt at det er sånn i livet, noen ganger må man velge mellom to onder (holde ut med en ufyselig person eller få kjeft) og at man da bare må velge det som er minst ille.

Elendig forslag.  Hverken ts sin datter eller det barnet som trenger hjelp og støtte er skyld i dette. Dette er de voksnes ansvar! Hvis det ikke nytter å snakke med lærer og trener bør ts ta det lengre opp i systemet. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik har jeg hatt det, gjør meg ingenting. Lært meg mye, blitt reflektert og ydmyk.

Anonymkode: 9ba0c...963

Men gråt du pga det? Ble du lei deg og sliten?

Dersom det aldri var et problem for deg, så kan du ikke sammenligne deg selv med TS sin datter og dra frem hvor ydmyk og reflektert du har blitt. Kanskje dette innlegget egentlig bare var et skryteinnlegg. Ser ikke hvor refleksjonen og ydmykheten din er da, når du ikke skjønner at barn kan være ulike, takle hendelser ulikt og at den situasjonen TS sin datter er i kanskje er annerledes enn den du var.

Anonymkode: 51efb...396

[ajarRun]

2 minutter siden, CårderBålli skrev:

Elendig forslag.  Hverken ts sin datter eller det barnet som trenger hjelp og støtte er skyld i dette. Dette er de voksnes ansvar! Hvis det ikke nytter å snakke med lærer og trener bør ts ta det lengre opp i systemet. 

Hvis noen gir deg ansvar for noe som ikke er ditt, er den beste passiv-aggressive løsningen å gjøre jobben elendig. Det går ofte utover en tredjepart, men det er strengt talt ikke din feil.

[Gjest CårderBålli]

Et øyeblikk siden, ambivalentReaction skrev:

Hvis noen gir deg ansvar for noe som ikke er ditt, er den beste passiv-aggressive løsningen å gjøre jobben elendig. Det går ofte utover en tredjepart, men det er strengt talt ikke din feil.

Hvor ble det av ydmykheten og din evne til refleksjon som du skrøt av her?  

Jeg håper for barnas del at ts hopper over dine tips og råd

[AnonymBruker]

55 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Noen må jobbe hver dag med folk de ikke kan fordra. Heldigvis for meg er jeg sjarmerende og liker alle, så jeg har ikke det problemet.

Å jobbe med er ikke det samme som å ta ansvar for. Ettersom det å ta hensyn er så bra for å bygge karakter, bør alle elever få det ansvaret innimellom. De som allerede er empatiske og omsorgsfulle trenger i stede å lære seg å stå opp for seg selv.

Anonymkode: 9b9d4...49b

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Å jobbe med er ikke det samme som å ta ansvar for. Ettersom det å ta hensyn er så bra for å bygge karakter, bør alle elever få det ansvaret innimellom. De som allerede er empatiske og omsorgsfulle trenger i stede å lære seg å stå opp for seg selv.

Anonymkode: 9b9d4...49b

Dette er et veldig godt poeng, barnet til TS burde få lært seg å ikke være en pushover som ender med ansvar hver gang. 

[AnonymBruker]

Slik var det tidligere på skolen med vår datter. Da hun 11 år gammel kom hjem og synes livet var slitsomt gikk vi videre. De krevde mer av henne enn andre, hun skulle gå foran som et godt eksempel, hun skulle ordne opp i konflikter og hun skulle inkludere andre. En periode hadde hun en som fotfølgte henne på skolen og hun ble helt utslitt av å skulle passe på hele tiden.

Dette er en jente som er inkluderende, hyggelig og reflektert. Hun har mange venner og stort nettverk. Hun er hyggelig med alle. Hun trives best med å være med forskjellige venner og har aldri hatt en bestevenn. Derfor ble denne fotfølgingen enda verre fordi hun følte seg fanget.

Vi tok det opp med lærerens og de så hennes side av saken. Hun blir fremdeles satt krav til, hun blir satt på gruppe med de som trenger litt ekstra hjelp og hun prøvet å inkludere andre, men ikke hele tiden. Vi har også gitt henne fripass på fritiden, der kan hun selv få velge hvem hun vil være med.

Anonymkode: a4951...e3b

[AnonymBruker]

Æsj, dette burde du ta opp med skolen. Jeg ble brukt som støtte for 2 jenter i klassen min fordi jeg var så snill og inkluderende. I klasserommet ble jeg brukt som buffer mellom de to mest bråkete guttene. Dette ble fortalt til foreldrene mine, så vet at det var derfor jeg ble plassert der.

Syntes begge deler var ubehagelig, men hadde ikke samvittighet til å gjøre noe annet. Måtte henge med disse jentene i alle friminutt osv. Førte til at jeg aldri fikk noen venner på barne- og ungdomsskolen som jeg faktisk likte. Begynte etterhvert å haye skolen pga dette. Sleit også med konsentrasjonen fordi jeg ble brukt som buffer mellom de to guttene, så jeg hang langt etter i en del fag.

Anonymkode: 0a6fe...e74

[sol87]

Her er det mange ymse svar, og en del myter (etter min erfaring) blir fremmet som sannheter. Jeg er selv lærer, og jeg tenker slik når jeg deler inn grupper til gruppearbeid:

1. Elever jeg har sett at samarbeider godt tidligere (det vil si: alle på gruppa bidrar og lærer noe, problemer meldes til lærer som kan bidra som konfliktløser, elevene behandler hverandre høflig)

2. Jeg setter sjelden elever som er "kompiser" på samme gruppe. Gruppearbeid er vanligvis først og fremst ikke en sosial vennskapsarena, men en arena for læring. De som lærer best sammen bør derfor sitte sammen, ikke de som trives med å gå gjennom instagrambilder sammen.

3. Jeg setter sjelden sammen grupper hvor noen ligger på seksernivå og andre ligger på toernivå. Grunnen til dette er at det ofte er vanskelig for begge parter. De som vanligvis får toere vil føle seg utilstrekkelige og dumme, og de som er sekserkandidater vil bli stressa, frustrerte og sure. Det er en myte at faglig svake elever lærer så mye av å være på gruppe med sterkere elever. Det som vanligvis skjer, er at de "svake" elevene ikke får lov eller ikke gidder å bidra. De som lærer noe er derfor de sterke elevene, og det er jo de som alltid lærer noe...

4. Elever med liknende atferdsproblemer setter jeg gjerne på samme gruppe. De har (ofte) mer forståelse for hverandres problemer. I tillegg er det praktisk for meg å samle elever som for eksempel sliter med å holde seg i ro på ei gruppe. Da kan jeg holde styr på disse elevene og gi dem veiledning sammen, i stedet for at en elev ligger på gulvet og kiler medelever i føttene med passer, mens en annen river i stykker ukeplanen og den siste får veiledning fra meg...Noen vil kanskje si at dette er politisk ukorrekt og nesten ulovlig å differensiere grupper etter faglig nivå og atferd, men jeg opplever at alle mine elever har det bedre med en slik fordeling. Jeg gjør unntak når vi jobber med emner hvor jeg tror at elever som ellers sliter kan hevde seg. Da kan det være en selvtillitsboost at også de kan lære andre noe! I tillegg lærer høytpresterende elever at ingen er eksperte i alt.

Noen skriver her at man må lære å jobbe med folk man ikke liker. Det kan jeg være enig i, men det er ikke det jeg legger vekt på når jeg deler inn grupper heller. Elevene trenger ikke å like hverande, men jeg setter naturligvis ikke sammen grupper hvor noen elever har mobbet/vært slem mot en annen på gruppa. Dere som sier at man må tåle å jobbe med noen man ikke liker hver gang, for "sånn er det i arbeidslivet", vet nok ikke helt hva dere snakker om. Jeg har ulike kolleger med ulikt faglig nivå, og jeg liker ikke alle like mye. Likevel slipper jeg å oppleve at noen i min arbeidsgruppe plutselig ruller rundt på gulvet når vi andre skal jobbe, roper "pikk fitte pikk fitte pikk fitte" når vi egentlig er midt i en saklig diskusjon, at de plutselig forlater arbeidsplassen uten å si noe, eller at de river i stykker notatarkene våre uten foranledning....sånn kan det nemlig være å bli "støttekontaktelev" gang på gang. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Alan Smithee skrev:

Det er viktig å sørge for at alle blir inkludert, og det er like viktig å sørge for at jobben med inkludering blir fordelt på alle ressurspersonene. Ingen barn skal ha "hovedbyrden" for å inkludere et annet, det faller på oss voksne. Om man ikke fordeler det, blir ressurspersonene slitne, og lite villige til å inkludere på en oppriktig måte. Alle taper på at ressurspersonene blir utbrent!

Sant det. Men ofte er det kun en ressursperson på et lag i den alderen jeg antar at TS' barn er i.

Alternativet er at laget bor i klasserom eller liknende, slik at alle sover på samme rom. Eller flermannsrom.

Jeg skjønner at det ikke er morsomt for TS' datter, men jeg ser helt ærlig ikke alternativet. Og jeg tenker at TS må ta en alvorsprat med datteren sin om hvor heldig hun er, så er så respektert og blir sett på som så ansvarsfull at hun får litt ekstra ansvar enn de andre "fnisehønene" (annet ordvalg på det siste der, helst). Og at uansett hvor kjipt datteren synes dette er, så har den personen hun blir plassert sammen med det mange ganger verre, siden denne personen hele tiden faller utenfor det sosiale, og antageligvis er svært ensom.

Anonymkode: adcc3...032

[AnonymBruker]

 Hvorfor dumper lærerne slike "problem-barn" utelukkende over på EN annen elev?

Slike "problem-barn" burde i alle fall gått littegrann "på omgang" mellom fleire elever - slik at man ikke ender opp som fleire andre allerede har beskrevet over.

Anonymkode: 9d39e...bd2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter som tydeligvis oppfattes som sterk og grei å ha med å gjøre, for hun ender alltid opp i en "støttekontaktrolle" for medelever som av en eller annen grunn sliter, ikke har venner eller ikke mestrer like godt som gjennomsnittet. Dette skjer i alt fra gruppearbeider til rominndelinger på leirskole. Til sommeren skal laget hennes på en fem netters tur og igjen får hun tildelt den personen hun selv liker aller minst til å dele rom med, fordi vedkommende hadde valgt henne. I går kveld gråt hun til meg og har nå ikke lyst til å dra på tur, selv om hun denne gangen også får ei hun likergodt  på rommet. Hun er rett og slett drittlei av å være den det tas minst hensyn til og hun spurte meg om treneren misliker henne.   Jeg kjenner at jeg begynner å få nok av at hennes ønsker alltid skal komme sist.

 

Hva tenker andre om dette?

Anonymkode: c951d...b91

Jeg synes dere skal ta opp dette med lærer og trener med en eneste gang. Det er ikke rett at hun skal få et slikt ansvar. Har selv ei datter som blir brukt på denne måten, men da gjerne faglig sett, ikke sosialt siden hun er litt sjenert. Hun blir alltid plassert på grupper med de som sliter faglig, hun blir alltid satt sammen med de som er urolige og bråkete i klassen (fordi hun er jo så rolig, og dermed mener lærer at hun påvirker godt). 

En gang i ny og ne er helt i orden, men barn skal ikke brukes for å dra andre opp og frem. De skal få være barn, med samme type ansvar som de andre på samme alder. Og de skal få velge venner selv, ikke tvinges til noen de ikke har kjemi med, selv om man skal inkludere innimellom (ja, kun innimellom, for i den alderen nå vil de få mer og mer behov for faste bestevenner, og de forholdene skal ikke ødelegges av ansvar for andre hele tiden). 

Anonymkode: bab89...f84

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hvorfor dumper lærerne slike "problem-barn" utelukkende over på EN annen elev?

Slike "problem-barn" burde i alle fall gått littegrann "på omgang" mellom fleire elever - slik at man ikke ender opp som fleire andre allerede har beskrevet over.

Anonymkode: 9d39e...bd2

Det er sjelden fler å ta av. De fleste som fremstår som ressurspersoner har en stygg tendens til å være mobbere.

Anonymkode: adcc3...032

[Stjerneku]

Jeg opplevde tilsvarende på ungdomsskolen særlig. Det er greit å kunne være litt "støttekontakt" faglig og sosialt nå og da, men ikke fast. Det er faktisk ikke flinke elevers ansvar at de svakere skal lære mer, likeså er det ikke de som er sosialt oppegående og snille og hyggelige sin oppgave å få alle andre til å gli inn i et miljø. De sterke må få lov å bare være seg selv de også uten forventninger om dette ekstra. 

Jeg var skoleflink og ble på ungdomsskolen plassert på gruppe som vi skulle sitte i hele skoleåret uten at jeg fikk noen av mine ønsker oppfylt. Da jeg spurte på hvorfor så var svaret at jeg var så skoleflink så jeg kunne hjelpe de andre på gruppa (to var faglig svake og to var helt midt på treet). Jeg var ikke særlig fornøyd, men selv om det ikke var folk jeg var omgangsvenn med, så var de greie så slik sett gikk det fint. 

Resultatet for min del var at jeg hadde lite faglig utbytte av det hele. Jeg tok ofte lederrolle i gruppearbeidet og fordelte oppgaver etter evne og ferdigheter, jeg tok alltid det vanskeligste selv fordi jeg var ærekjær og ville ha gode resultater. Vi fikk jo karakter på gruppearbeidene. De som var mer svake fikk oppgaver som de løste fint. De to guttene på gruppa var urolige og det virka forstyrrende på meg. Jeg endte opp med å hate gruppearbeid etter dette. 

[Adara]

Vanskelig situasjon dette. Tydelig at det barnet ønsker seg din datter for en grunn, kanskje hun tenker at de er venner? Må da være tøft og plutselig ikke få være sammen lengre. Ser mange her sier at ansvaret bør fordeles på flere ressurspersoner, og jeg skjønner godt tankegangen. Men det er vel snakk om at jenta føler at datteren din er venninnen hennes? Ikke støttekontakten. 

Det er ikke bare datteren din som skal vokse opp til det virkelige liv, men også den andre jenta. Det blir ikke riktig om hun alltid får det som hun vil hun heller. Treneren burde sette opp forskjellige grupper hver gang, på denne måten får datteren din pauser fra 'venninnen/støttekontakttrengene' og det vil ikke virke som om datteren din unngår henne. 
Uansett, her er det de voksne som må komme inn og ha denne rollen, hva er det som er feil med jenta siden hun trenger 'støttekontakt' ?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter som tydeligvis oppfattes som sterk og grei å ha med å gjøre, for hun ender alltid opp i en "støttekontaktrolle" for medelever som av en eller annen grunn sliter, ikke har venner eller ikke mestrer like godt som gjennomsnittet. Dette skjer i alt fra gruppearbeider til rominndelinger på leirskole. Til sommeren skal laget hennes på en fem netters tur og igjen får hun tildelt den personen hun selv liker aller minst til å dele rom med, fordi vedkommende hadde valgt henne. I går kveld gråt hun til meg og har nå ikke lyst til å dra på tur, selv om hun denne gangen også får ei hun likergodt  på rommet. Hun er rett og slett drittlei av å være den det tas minst hensyn til og hun spurte meg om treneren misliker henne.   Jeg kjenner at jeg begynner å få nok av at hennes ønsker alltid skal komme sist.

 

Hva tenker andre om dette?

Anonymkode: c951d...b91

jeg syns det er jævli irriterende og veldig slitsomt for min sønn å ha det sånn for han har behov for å være seg selv og være med barn som er sterkere og like sterke og sunne som han selv.. Har akkurat det samme. På skolen blir han alltid satt ved siden av den som er svakest og når foreldre skal "innføre" nye elever så er han den heldige vinner hver gang. Også med barn med psykiske vansker. 

Anonymkode: 331c6...8ed

[AnonymBruker]

Det kommer frem mange ulike svar her, noen reflekterte og andre fra noen jeg vil tro ikke har vært i den situasjonen... 

Jeg har svart tidlig i tråden om å bli plassert med disse gang på gang og hvordan det påvirket min skolehverdag. På VGS begynte vedkommende som jeg var "støttekontakt" for (autistiske trekk eller bare veldig annerledes) å henge etter meg i friminuttene og ønsket å bli en del av min vennegjeng. Jeg ble dyttet ut, fremfor at han kom inn, fordi de ikke ønsket å ha han der. Mine venner viste sterk avsky til at han hang med oss, og de forstår jeg. 

Hadde han (eller de andre jeg har vært på gruppe med) bare hatt samme eller liknende faglige nivå hadde det vært en ting, men jeg ble trukket ned og gjorde svært mye ekstra arbeid hele veien, fordi de andre ikke fikk det til eller ikke gadd. 

Snakk med lærer og trener, for barnet ditt fortjener å ha en god barndom og ungdomstid. Ikke la meninger om at "det er viktig å lære å jobbe med alle" påvirke. For det var slik jeg endte opp med å mislike skolen. Selv på universitetsnivå ble jeg satt med en jeg ikke kunne jobbe med. Før eksamen måtte jeg begynte på mine knær for ikke å komme opp i muntlig med vedkommende. Hun hadde skrevet meg opp på lapp, og jeg visste at det ville bety stryk for meg. Heldigvis hadde læreren fanget opp at jeg var A og B student, mens hun var E og F student. 

 

Ta tak i det tidlig og la barnet ditt få slippe!

Anonymkode: 8c57c...98b

[Avalon]

Ryddet for avsporing og brukerdebatt, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Denne støttekontaktordningen er tydeligvis veldig utbredt. Det sjokkerer meg egentlig at lærere, som jo er pedagoger, synes dette er så greit å drive med!

Anonymkode: c951d...b91

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du lese?

Anonymkode: e213d...a5b

Ikke svar så FREKT

Anonymkode: 9ba0c...963