Gå til innhold

Partner sjalu og aggressiv


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Igjen mange takk for veldig nyttige tilbakemeldinger, det hjelper meg veldig å få litt perspektiv på ting.

En her spurte om hun har skadet noe annet enn inventar og eiendeler, og det har hun vel ikke. Ut over litt kuttskader på armen min, når jeg har forsvart meg mens hun har fektet med en kjøkkenkniv rundt meg. Hun har tidligere fortalt noen venner av henne at jeg har banket henne opp og truet meg med at de skulle komme på døren dagen etter for "å ta meg" og hun har truet meg med at hun skal stikke meg med kniv når jeg sover. Jeg tror vel egentlig ikke at det er noe mer enn et fortvilt råb for oppmerksomhet og jeg har ingen tro på at hun noen gang vil gjøre alvor av alle truslene, men det gjør meg selvsagt utrygg og urolig. 

Jeg føler meg egentlig ganske alene med hele problemet. Jeg har gode venner, men jeg har ikke lyst til å dele dette med noen. Jeg er flau på mine egne vegne fordi jeg ikke klarer å håndtere dette. Jeg vet at hvis jeg hadde hatt en veninde som hadde vært i et voldelig forhold, så hadde jeg fått hende bort fra det med en gang, men i mitt eget forhold skal jeg liksom være den sterke parten og allikevel lar jeg meg selv bli fysisk og psykisk torturert. Jeg er selvsagt fysisk sterkest og jeg kunne jo enkelt ha gitt hende en seriøs omgang juling når hun truer meg, men det er selvsagt noe jeg aldri noen gang ville gjort. 

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var akkurat som hun, kanskje verre. Hun MÅ begynne å gå i terapi om hun ikke allerede gjør det. Jeg går til DPS og det har jeg gjort i 5 år, det er en lang prosess, men jeg har kommet veldig langt og man lærer mye. Til høsten utdanner jeg meg til psykolog selv, så alt er mulig! Jeg vil også anbefale deg å gå til psykolog selv da dette er et svært skadelig miljø og det er ikke bra for deg. Ikke bli sint tilbake når hun har disse utbruddene, det gjør det verre..

Anonymkode: 65457...11a

Efter hvert udbrud, når hun gråter og er lei seg, lover hun at hun skal ta opp igjen behandlingen, men jeg vet at det sitter langt inne hos henne, og hun gir lett opp, så med en gang behandlingen blir litt ukomfortabel, slutter hun. Selvom jeg er veldig glad i henne, så kan jeg vel med sikkerhet si at jeg ikke greier å leve som dette fem år til, da hadde jeg blitt helt gal.

Jeg skjønner veldig godt at jeg ikke skal bli sint tilbake, og jeg gjør virkelig mitt beste for å unngå det, men når hun er på sitt værste er hun helt umulig å kommunisere med, og hun driver en stærk psykisk tortur med eneste formål å fremprovosere en reaksjon fra meg, og da skjer det av og til at jeg ikke klarer å holde det tilbake og da blir jeg sint. Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å holde mitt raseri tilbake og jeg misliker sterk meg selv når hun klarer å nå inn til meg med den psykiske torturen hennes. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke bare en gal psykopat, hadde hun vært det hadde beslutningen vært enkel og jeg hadde gått fra henne for lenge siden. Jeg skjønner at hun har hatt en vanskelig oppvekst og noen havarerte forhold bak seg, som har satt dype spor i henne. Jeg tror hun reagerer som hun gjør fordi hun rett og slett er veldig usikker på seg selv og veldig redd for å bli forlatt igjen. Jeg har prøvd så mange ganger å forklare henne at hun må turde å bli elsket og at hennes handlinger når hun blir sint, i første omgang ødelegger for henne selv. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

Jo det er ganske så tydelig at hun er en psykopat. Dårlig oppvekst har jeg også hatt, med vold og mye greier, men løper aldri etter noen med kniv og oppfører meg aldri sånn mot mine kjære. Jeg vet at  man ikke i utgangspunkte skal bruke seg selv som eksempel, men jeg kjenner mange som også har hatt dårlig oppvekst. De oppfører seg usikre, men LANGT ifra sånn kjæresten din er. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill og kom deg vekk hvertfall.  Selv om du kanskje ikke tror det, kan den jenta drepe deg. Du burde komme deg vekk når hun ikke vet det, for om hun får vite at du forlater henne, kan det eskalere og hun kan gjøre nettopp det, drepe deg. Jeg sier bare at hun kan, ikke at hun nødvendigvis gjør det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en som ødelegger deg. At du i det hele tatt tilgir henne hver gang sier litt om hvor langt det har kommet. Du høres ut som det du er, et offer i en skadelig relasjon. Denne kvinnen må aldri få barn. Hvis du går, så tar hun kanskje terapibehovet sitt på alvor. Men du må redde deg selv. Dette er ikke normalt. 

Anonymkode: cdf00...046

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint! Utfra det kan jo jeg anmelde folk her med litt fantasi da: Da kan jeg si at sol87 ryker for:

Psykisk vold:
(bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker etc.)

og du for tja?

Sosial vold
(sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet)

Jeg endrer ikke mening. Jeg syns det er absurd å foreslå krisesenter og politi uten at man vet mer detaljer en at to personer gjensidig! krangler med høyt affektnivå. Hvis han skal anmelde henne må han ha noe å vise til. Følger han deres råd kan det jo til og med virke tilbake på han. Hva om hun anmelder han tilbake? Det er hun som kan vise til en fysisk skade og har vitner, om man skal tenke på den måten. Og det hjelper ingen av dem. Hvis han hadde følt seg truet på livet av henne, hadde han nok gjemt andre ting en passet sitt, tror nå jeg.

 

Anonymkode: c99cd...f2f

 Du forstår dessverre ikke hva dette handler om, og hvis det hos deg er en naturlig del av en "gjensidig" krangel å ødelegge den andres mobil/true med kniv, så bør du faktisk søke hjelp for det. Jeg håper virkelig ikke det er tilfelle. Slike holdninger som du viser, er livsfarlige og kan bidra til at voldsutsatte kvinner og menn blir i forholdet. En dag blir det kanskje ikke bare med truslene lenger og ts kan risikere at han blir knivstukket. Kanskje er det vanskelig for deg å innse at damer også kan gjøre fæle ting, men det kan de. At du ikke endrer mening når du blir presentert fornuftige sier mest om deg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen mange takk for veldig nyttige tilbakemeldinger, det hjelper meg veldig å få litt perspektiv på ting.

En her spurte om hun har skadet noe annet enn inventar og eiendeler, og det har hun vel ikke. Ut over litt kuttskader på armen min, når jeg har forsvart meg mens hun har fektet med en kjøkkenkniv rundt meg. Hun har tidligere fortalt noen venner av henne at jeg har banket henne opp og truet meg med at de skulle komme på døren dagen etter for "å ta meg" og hun har truet meg med at hun skal stikke meg med kniv når jeg sover. Jeg tror vel egentlig ikke at det er noe mer enn et fortvilt råb for oppmerksomhet og jeg har ingen tro på at hun noen gang vil gjøre alvor av alle truslene, men det gjør meg selvsagt utrygg og urolig. 

Jeg føler meg egentlig ganske alene med hele problemet. Jeg har gode venner, men jeg har ikke lyst til å dele dette med noen. Jeg er flau på mine egne vegne fordi jeg ikke klarer å håndtere dette. Jeg vet at hvis jeg hadde hatt en veninde som hadde vært i et voldelig forhold, så hadde jeg fått hende bort fra det med en gang, men i mitt eget forhold skal jeg liksom være den sterke parten og allikevel lar jeg meg selv bli fysisk og psykisk torturert. Jeg er selvsagt fysisk sterkest og jeg kunne jo enkelt ha gitt hende en seriøs omgang juling når hun truer meg, men det er selvsagt noe jeg aldri noen gang ville gjort. 

 

Efter hvert udbrud, når hun gråter og er lei seg, lover hun at hun skal ta opp igjen behandlingen, men jeg vet at det sitter langt inne hos henne, og hun gir lett opp, så med en gang behandlingen blir litt ukomfortabel, slutter hun. Selvom jeg er veldig glad i henne, så kan jeg vel med sikkerhet si at jeg ikke greier å leve som dette fem år til, da hadde jeg blitt helt gal.

Jeg skjønner veldig godt at jeg ikke skal bli sint tilbake, og jeg gjør virkelig mitt beste for å unngå det, men når hun er på sitt værste er hun helt umulig å kommunisere med, og hun driver en stærk psykisk tortur med eneste formål å fremprovosere en reaksjon fra meg, og da skjer det av og til at jeg ikke klarer å holde det tilbake og da blir jeg sint. Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å holde mitt raseri tilbake og jeg misliker sterk meg selv når hun klarer å nå inn til meg med den psykiske torturen hennes. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

Kjære deg...ring ett krisesenter. Snakk med de i det minste. De er kjent med sånne situasjoner og kan gi deg mye bedre råd enn noen her på kg kan. Du bagatelliserer veldig her. Hun har rispet deg med kniv! Og jeg tror ikke du helt skjønner hvor galemattias dette er. Du har ingen forutsetning for å "redde" henne fordi du mangler utdanning og profesjonell kompetanse. Det gjør ikke deg til noe mindre menneske eller noe mindre mann. Hun trenger hjelp og det kan ikke du gi henne. Hun vil rævkjøre deg. Når hun ikke bare er voldelig, men lyver om vold begått av deg så kan ho ødelegge hele livet og ryktet ditt.

Kontakt ett krisesenter for en prat. Vær så snill.

Anonymkode: 929de...e15

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er i akkurat samme situasjon som mange kvinner bosatt på krisesenter er.

Du må snakke med noen om dette, og komme deg bort idag. Flytt umiddelbart, og innse at situasjonen er skadelig og farlig. 

Hun utøver vold, og du blir manipulert. 

Dra hjem til foreldre, annen familie eller venner- få venner til å hjelpe deg bort fra dette. 

Du skal, og kan ikke leve sånn. 

Anonymkode: 05525...3ac

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 4.5.2016 at 5.37, AnonymBruker skrev:

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte, men jeg har i ca. 2 år vært sammen med en (størstedelen av tiden) fantastisk jente, som jeg elsker. Størsteparten av tiden er vårt forhold veldig godt, med mye nærhet og kjærlighet, men desverre er ikke alt rosenrødt. Hun er svært sjalu av natur, og har bl.a. store problemer med at min eks og jeg jobber for samme firma og hun beskylder meg ofte for at være utro, noe som selvsagt ikke har noe rot i virkeligheten. Jeg vet hun har hatt en vanskelig oppvekst og hatt tidligere partnere som har vært utro mot hende, så jeg kan til en viss grad forstå hendes væremåte, og hadde det bare vært sjalusien, tror jeg fint jeg kunne ha levd med det.

Det største problemet er at hun av og til mister besinnelsen fullstendig, som regel fordi hun får en eller annen ide om at jeg er utro. F.eks. her om dagen da jeg hadde vært hos min pensjonsforvalter og kom hjem med en nøkkelsnor fra dette firmaet. Jeg har en eks (som jeg ikke har kontakt med) som jobber i samme firma, men i en helt annen avdeling, et helt annet sted i byen, men ikke desto mindre var det bensin nok på bålet og i hendes hode hadde jeg selvsagt møtt min eks og vært utro. Disse anfallene hun får varer som regel ca. 2 dager, der hun er helt umulig å kommunisere med. Hun kan finne på alt fra å knuse min laptop eller telefon, til å true meg med kniv eller drive psykisk tortur ved å holde meg våken hele natta. Etter et par dager roer hun seg ned, gråter masse og er (oppriktig tror jeg) lei seg for hendes oppførsel. Problemet er at jeg er redd for hva hun kan finne på når hun får disse anfallene, og det har nå gått så langt at jeg gjemmer bort ting som pass, kjørekort, telefon og andre verdisaker fordi jeg er redd hun skal ødelegge det. 

Hun er neppe ferdig med ennå et slikt anfall. I går tilnærmet angrep hun meg med en kjøkkenkniv. Jeg ble redd og sint og overreagerte nok litt, men jeg tok tak i armen hennes som hold kniven og jeg kastet hende ut og låste døren. På veien vred hun ankelen sin, slik at den nå er hoven. Hun laget et helvete utenfor, og fortalte vaktmesteren at jeg hadde mishandlet henne og fikk ham til at låse hende inn i leiligheten igjen. Nå sitter jeg her og tør ikke å gå ut, fordi jeg føler at naboene tror jeg banker opp min kjæreste, noe jeg selvsagt ikke gjør.

Jeg er veldig glad i kjæresten min, men jeg kjenner at det går på helsa løs. Jeg klarer ikke å fokusere på jobben og jeg klarer ikke å slappe 100% av hjemme fordi jeg føler jeg hele tiden må være på vakt. Jeg ønsker inderlig å hjelpe hende, men jeg er helt tom og vet overhodet ikke hva jeg skal gjøre.

OK, dette ble ganske langt, men alle tanker og innspill, uansett hvor brutale de måtte være, er velkomne. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke bare en gal psykopat, hadde hun vært det hadde beslutningen vært enkel og jeg hadde gått fra henne for lenge siden. Jeg skjønner at hun har hatt en vanskelig oppvekst og noen havarerte forhold bak seg, som har satt dype spor i henne. Jeg tror hun reagerer som hun gjør fordi hun rett og slett er veldig usikker på seg selv og veldig redd for å bli forlatt igjen. Jeg har prøvd så mange ganger å forklare henne at hun må turde å bli elsket og at hennes handlinger når hun blir sint, i første omgang ødelegger for henne selv. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen mange takk for veldig nyttige tilbakemeldinger, det hjelper meg veldig å få litt perspektiv på ting.

En her spurte om hun har skadet noe annet enn inventar og eiendeler, og det har hun vel ikke. Ut over litt kuttskader på armen min, når jeg har forsvart meg mens hun har fektet med en kjøkkenkniv rundt meg. Hun har tidligere fortalt noen venner av henne at jeg har banket henne opp og truet meg med at de skulle komme på døren dagen etter for "å ta meg" og hun har truet meg med at hun skal stikke meg med kniv når jeg sover. Jeg tror vel egentlig ikke at det er noe mer enn et fortvilt råb for oppmerksomhet og jeg har ingen tro på at hun noen gang vil gjøre alvor av alle truslene, men det gjør meg selvsagt utrygg og urolig. 

Jeg føler meg egentlig ganske alene med hele problemet. Jeg har gode venner, men jeg har ikke lyst til å dele dette med noen. Jeg er flau på mine egne vegne fordi jeg ikke klarer å håndtere dette. Jeg vet at hvis jeg hadde hatt en veninde som hadde vært i et voldelig forhold, så hadde jeg fått hende bort fra det med en gang, men i mitt eget forhold skal jeg liksom være den sterke parten og allikevel lar jeg meg selv bli fysisk og psykisk torturert. Jeg er selvsagt fysisk sterkest og jeg kunne jo enkelt ha gitt hende en seriøs omgang juling når hun truer meg, men det er selvsagt noe jeg aldri noen gang ville gjort. 

 

Efter hvert udbrud, når hun gråter og er lei seg, lover hun at hun skal ta opp igjen behandlingen, men jeg vet at det sitter langt inne hos henne, og hun gir lett opp, så med en gang behandlingen blir litt ukomfortabel, slutter hun. Selvom jeg er veldig glad i henne, så kan jeg vel med sikkerhet si at jeg ikke greier å leve som dette fem år til, da hadde jeg blitt helt gal.

Jeg skjønner veldig godt at jeg ikke skal bli sint tilbake, og jeg gjør virkelig mitt beste for å unngå det, men når hun er på sitt værste er hun helt umulig å kommunisere med, og hun driver en stærk psykisk tortur med eneste formål å fremprovosere en reaksjon fra meg, og da skjer det av og til at jeg ikke klarer å holde det tilbake og da blir jeg sint. Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å holde mitt raseri tilbake og jeg misliker sterk meg selv når hun klarer å nå inn til meg med den psykiske torturen hennes. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

Det første jeg tenker her er at denne damen selv er skyld i samlivsbruddene ved sin oppførsel, men bruker det at hun er "tidligere mishandlet" for å få sympati. Hvis hun hadde sagt sannheten ville neppe noen hatt henne. Hvis du dumper henne så vil du også få samme stempel, og det bør du gjøre noe aktivt for å unngå. Anmeld henne. Vis til kuttskader, ta kontakt med vaktmester som kan dokumentere at han låste henne inn igjen. ( En som nettopp var blitt mishandler ville neppe bli låst ute av mishandleren, og ville iallefall ikke ønsket å komme inn igjen umiddelbart! ) 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var trist å lese.  Jeg anbefaler deg å dumpe henne. Men i mellomtiden burde du planlegge alt på forhånd, før du faktisk forteller henne at det er over.

Jeg ville anbefale deg å ha mobilen tilgjengelig og ta opp lydopptak. Dette er dødsviktig for du vet aldri hva hun kan finne på å gjøre. Hva gjør du om hun skader seg selv, drar til politiet, og så ender du opp i varetekt for mishandling? Det blir hennes ord mot dine ord, og med krokodilletårer kommer hun lenger. Hun er tydeligvis helt psycho og sliter, og derfor er det viktig at du har bevis.

Du må beskytte deg selv på alle mulige måter, så vær så snill. Ta opp når hun blir splitter pine gal. Bruk ord som "legg ned kniven, kan du slutte å slå, stopp!". Dette vil være gull verdt. 

Anonymkode: 1cb47...aeb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen mange takk for veldig nyttige tilbakemeldinger, det hjelper meg veldig å få litt perspektiv på ting.

En her spurte om hun har skadet noe annet enn inventar og eiendeler, og det har hun vel ikke. Ut over litt kuttskader på armen min, når jeg har forsvart meg mens hun har fektet med en kjøkkenkniv rundt meg. Hun har tidligere fortalt noen venner av henne at jeg har banket henne opp og truet meg med at de skulle komme på døren dagen etter for "å ta meg" og hun har truet meg med at hun skal stikke meg med kniv når jeg sover. Jeg tror vel egentlig ikke at det er noe mer enn et fortvilt råb for oppmerksomhet og jeg har ingen tro på at hun noen gang vil gjøre alvor av alle truslene, men det gjør meg selvsagt utrygg og urolig. 

Jeg føler meg egentlig ganske alene med hele problemet. Jeg har gode venner, men jeg har ikke lyst til å dele dette med noen. Jeg er flau på mine egne vegne fordi jeg ikke klarer å håndtere dette. Jeg vet at hvis jeg hadde hatt en veninde som hadde vært i et voldelig forhold, så hadde jeg fått hende bort fra det med en gang, men i mitt eget forhold skal jeg liksom være den sterke parten og allikevel lar jeg meg selv bli fysisk og psykisk torturert. Jeg er selvsagt fysisk sterkest og jeg kunne jo enkelt ha gitt hende en seriøs omgang juling når hun truer meg, men det er selvsagt noe jeg aldri noen gang ville gjort. 

 

Efter hvert udbrud, når hun gråter og er lei seg, lover hun at hun skal ta opp igjen behandlingen, men jeg vet at det sitter langt inne hos henne, og hun gir lett opp, så med en gang behandlingen blir litt ukomfortabel, slutter hun. Selvom jeg er veldig glad i henne, så kan jeg vel med sikkerhet si at jeg ikke greier å leve som dette fem år til, da hadde jeg blitt helt gal.

Jeg skjønner veldig godt at jeg ikke skal bli sint tilbake, og jeg gjør virkelig mitt beste for å unngå det, men når hun er på sitt værste er hun helt umulig å kommunisere med, og hun driver en stærk psykisk tortur med eneste formål å fremprovosere en reaksjon fra meg, og da skjer det av og til at jeg ikke klarer å holde det tilbake og da blir jeg sint. Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å holde mitt raseri tilbake og jeg misliker sterk meg selv når hun klarer å nå inn til meg med den psykiske torturen hennes. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

Beklager, jeg ble så innmari irritert over de som hylte politi og krisesenter, på grunnlag av de første innleggene dine, der jeg ikke så at det var grunnlag for det, siden du ikke hadde spesifisert hva hun egentlig gjorde. At noen "tilnærmet" angriper noen med kjøkkenkniv kan være alt fra ingenting til mye. Men etter å ha lest det siste innlegget ditt, endrer jeg mening. Hun går altfor langt og åpenbart lengre enn inventar. Når hun riper deg opp og truer med å drepe deg når du sover? 

Er det ingenting du skal takle på egenhånd. Men hvis du anmelder henne må du være smart i forhold til det. Fordi hun kan bruke ting tilbake mot deg. Som episoden der du føysa henne ut døra der naboene er vitner. Det kan brukes til hennes fordel. Så jeg ville tenkt meg om hvordan du sikrer deg selv om du gjør det. 

Jeg ville og tenkt meg godt om hvordan du eventuelt gjør det slutt med henne. For du har ingen garantier for hvordan hun vil reagere da. 

Ellers har du et alternativ i å prøve å få henne tvansginnlagt, hvis du mener det bunner i psyke: det kan og ordnes via politi/legevakt. Tvangsinnleggelse (§ 3.2 og § 3.3):  "pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse".

 

Anonymkode: c99cd...f2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pakk sammen sakene og stikk. Hvis hun truer deg slår du hun bare ned og blir ferdig med det.

Er ikke værdt og satse noe på det forholdet der.

Anonymkode: 50c5c...ba6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, jeg ble så innmari irritert over de som hylte politi og krisesenter, på grunnlag av de første innleggene dine, der jeg ikke så at det var grunnlag for det, siden du ikke hadde spesifisert hva hun egentlig gjorde. At noen "tilnærmet" angriper noen med kjøkkenkniv kan være alt fra ingenting til mye. Men etter å ha lest det siste innlegget ditt, endrer jeg mening. Hun går altfor langt og åpenbart lengre enn inventar. Når hun riper deg opp og truer med å drepe deg når du sover? 

Er det ingenting du skal takle på egenhånd. Men hvis du anmelder henne må du være smart i forhold til det. Fordi hun kan bruke ting tilbake mot deg. Som episoden der du føysa henne ut døra der naboene er vitner. Det kan brukes til hennes fordel. Så jeg ville tenkt meg om hvordan du sikrer deg selv om du gjør det. 

Jeg ville og tenkt meg godt om hvordan du eventuelt gjør det slutt med henne. For du har ingen garantier for hvordan hun vil reagere da. 

Ellers har du et alternativ i å prøve å få henne tvansginnlagt, hvis du mener det bunner i psyke: det kan og ordnes via politi/legevakt. Tvangsinnleggelse (§ 3.2 og § 3.3):  "pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse".

 

Anonymkode: c99cd...f2f

Velkommen! :blomst:

Anonymkode: 40f35...d1a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, jeg ble så innmari irritert over de som hylte politi og krisesenter, på grunnlag av de første innleggene dine, der jeg ikke så at det var grunnlag for det, siden du ikke hadde spesifisert hva hun egentlig gjorde. At noen "tilnærmet" angriper noen med kjøkkenkniv kan være alt fra ingenting til mye. Men etter å ha lest det siste innlegget ditt, endrer jeg mening. Hun går altfor langt og åpenbart lengre enn inventar. Når hun riper deg opp og truer med å drepe deg når du sover? 

 

Anonymkode: c99cd...f2f

Du virker som en skikkelig kjip person.

Anonymkode: 6bfa6...40a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Slutt å bagatelliser det hun gjør. Hun mishandler deg og alle, menn som kvinner, kan bli offer for det. Det er IKKE noe galt med deg! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du virker som en skikkelig kjip person.

Anonymkode: 6bfa6...40a

Åja? Jeg er kjip, fordi jeg ikke krisemaximerer før jeg ser grunn for det? Mens du er ikke kjip, som kaller andre kjip? Jaja..lykke til med videre personangrep.

Anonymkode: c99cd...f2f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, jeg ble så innmari irritert over de som hylte politi og krisesenter, på grunnlag av de første innleggene dine, der jeg ikke så at det var grunnlag for det, siden du ikke hadde spesifisert hva hun egentlig gjorde. At noen "tilnærmet" angriper noen med kjøkkenkniv kan være alt fra ingenting til mye. Men etter å ha lest det siste innlegget ditt, endrer jeg mening. Hun går altfor langt og åpenbart lengre enn inventar. Når hun riper deg opp og truer med å drepe deg når du sover? 

Er det ingenting du skal takle på egenhånd. Men hvis du anmelder henne må du være smart i forhold til det. Fordi hun kan bruke ting tilbake mot deg. Som episoden der du føysa henne ut døra der naboene er vitner. Det kan brukes til hennes fordel. Så jeg ville tenkt meg om hvordan du sikrer deg selv om du gjør det. 

Jeg ville og tenkt meg godt om hvordan du eventuelt gjør det slutt med henne. For du har ingen garantier for hvordan hun vil reagere da. 

Ellers har du et alternativ i å prøve å få henne tvansginnlagt, hvis du mener det bunner i psyke: det kan og ordnes via politi/legevakt. Tvangsinnleggelse (§ 3.2 og § 3.3):  "pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse".

 

Anonymkode: c99cd...f2f

Du tar fortsatt feil, mener jeg. Man har allerede gått for langt når man har ødelagt inventar i raseri og truet noen med kniv. Det er helt latterlig at du ber ham om å tenke seg godt om før han gjør det slutt med henne, skal han liksom bli i forholdet av frykt? Jeg er redd for at du gir farlige råd her. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 minutter siden, sol87 skrev:

Du tar fortsatt feil, mener jeg. Man har allerede gått for langt når man har ødelagt inventar i raseri og truet noen med kniv. Det er helt latterlig at du ber ham om å tenke seg godt om før han gjør det slutt med henne, skal han liksom bli i forholdet av frykt? Jeg er redd for at du gir farlige råd her. 

Det tar tid å snu en skute. Ikke vær så opphengt i detaljer, dette mennesket er påvei i rett retning.

Fokus på TS, som før ;) TS må ut, det er ingen tvil om det, selv om mange ting forstyrrer.

Anonymkode: 40f35...d1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tar tid å snu en skute. Ikke vær så opphengt i detaljer, dette mennesket er påvei i rett retning.

Fokus på TS, som før ;) TS må ut, det er ingen tvil om det, selv om mange ting forstyrrer.

Anonymkode: 40f35...d1a

Hva prater du om? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, sol87 skrev:

Hva prater du om? 

At du henger deg opp i detaljer og forstyrrelser og lett mister fokus. Det kan også være farlig.

Anonymkode: 40f35...d1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du henger deg opp i detaljer og forstyrrelser og lett mister fokus. Det kan også være farlig.

Anonymkode: 40f35...d1a

Spar meg. Jeg tror ikke du har grunnlag for å uttale deg om hvorvidt jeg "lett" mister fokus. Jeg har skrevet et langt og utfyllende innlegg tidligere i tråden. Du kan lese det. At jeg diskuterer på et diskusjonsforum må anses som normalt, spesielt når holdninger som er direkte usunne for samfunnet spres. Du kan overlate modereringen til moderatorer, de vil nok ta tak i det om de mener at diskusjonen er off topic, og hvis du er så opptatt av å holde deg til saken, så bør du jo gå foran som et godt eksempel og gjøre dette selv. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...