Motivasjon?

[AnonymBruker]

I de seinere åra- spesielt det siste, har jeg merka at jeg sliter veldig med å formulere meg, stammer(stamma da jeg var liten,men aldri gjort det i voksen alder) og det er også ord jeg ikke klarer å uttale ordentlig/riktig. Er lærer så merker det også sammen med elevene i klasserommet. Sier ofte feil, glemmer hva jeg skal si osv osv. Har korttidshukommelse de luxe, og den har blitt verre i det siste.

Konsentrasjonen min er også ganske laber. Har ingen glede av å være med barna lenger og har konstant dårlig samvittighet for at jeg er en dårlig lærer pga dette. Svært lite motivasjon for å jobbe og gjøre en innsats.

Jobber på en skole hvor jeg ikke trives og første året jeg jobba der var helt forferdelig. Ledelsen gikk mot meg, slemme kolleger på teamet osv osv.

 

Lurer på hva som skjer med meg da jeg merker spesielt på hukommelse og formulering at jeg rett og slett ikke henger med i samtaler og generelt i hverdagen. Handler det om motivasjonen min eller andre ting? 

 

Dette ble kanskje skrevet i en litt forhasta situasjon(og på mobilen, så beklager eventuelle skrivefeil), men håper noen har noen tanker å dele eller kjenner seg igjen.

Anonymkode: 63529...d81

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gå til legen med dette. Kanskje du har fått en skade på språksenter i hjernen? 

Anonymkode: c18ff...05e

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar  Kanskje jeg burde gå til legen, ja - har faktisk ikke tenkt over at dette er noe legen kan gjøre noe med. Har på en måte funnet meg i at dette er noe jeg må leve med. Helt til jeg leste en artikkel angående kognitiv svikt i Aftenposten, og tok motet til meg for å spørre her på KG. 

Må forresten presisere at jeg ikke stammer hele tiden, men kun noen ganger ved enkelte ord(det var muligens opplagt;)). 

Anonymkode: 63529...d81

[AnonymBruker]

Det høres ikke godt ut å ha det sånn. Støtter å gå til legen og fortelle hvordan du har det. Jeg lurer også på: Er du helt tilstede mentalt de gangene dette skjer, eller er egentlig tankene dine et annet sted? Det høres ut for meg som at du ikke trives i jobben din, så kanskje tankene dine på en måte flykter bort fordi du kanskje egentlig ønsker å være et annet sted?  Aner ikke om dette er til hjelp,men det var i hvert fall de tankene som dukket opp hos meg da jeg leste innlegget ditt. Håper det bedrer seg for deg

Anonymkode: d68ff...48b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke godt ut å ha det sånn. Støtter å gå til legen og fortelle hvordan du har det. Jeg lurer også på: Er du helt tilstede mentalt de gangene dette skjer, eller er egentlig tankene dine et annet sted? Det høres ut for meg som at du ikke trives i jobben din, så kanskje tankene dine på en måte flykter bort fordi du kanskje egentlig ønsker å være et annet sted?  Aner ikke om dette er til hjelp,men det var i hvert fall de tankene som dukket opp hos meg da jeg leste innlegget ditt. Håper det bedrer seg for deg

Anonymkode: d68ff...48b

Tusen takk for gode ord, ble jo rent rørt av innlegget ditt  Du er nok inne på noe her, i aller høyeste grad. Føler vel innimellom/ganske ofte at jeg ikke er til stede overhodet - spesielt på jobb, men også i andre situasjoner. Er umulig for meg å lese en bok eller lengre artikler, det blir for slitsomt og jeg glemmer hva jeg har lest etter noen sider. Det gjelder også samtaler hvor personer snakker over en liten stund - mister fokuset relativt lett og detter ut av samtalen (men klarer som regel å hente meg inn igjen på en eller annen måte  ). 

Hadde også medarbeidersamtale her om dagen, rektor ga meg skryt på flere områder, men det ga meg rett og slett ingenting. Synes også det er litt merkelig, og føler at det tyder på at jeg ikke er motivert til å jobbe der eller at jobben ikke gir meg noe. Jeg vet ikke.

 

Anonymkode: 63529...d81

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode ord, ble jo rent rørt av innlegget ditt  Du er nok inne på noe her, i aller høyeste grad. Føler vel innimellom/ganske ofte at jeg ikke er til stede overhodet - spesielt på jobb, men også i andre situasjoner. Er umulig for meg å lese en bok eller lengre artikler, det blir for slitsomt og jeg glemmer hva jeg har lest etter noen sider. Det gjelder også samtaler hvor personer snakker over en liten stund - mister fokuset relativt lett og detter ut av samtalen (men klarer som regel å hente meg inn igjen på en eller annen måte  ). 

Hadde også medarbeidersamtale her om dagen, rektor ga meg skryt på flere områder, men det ga meg rett og slett ingenting. Synes også det er litt merkelig, og føler at det tyder på at jeg ikke er motivert til å jobbe der eller at jobben ikke gir meg noe. Jeg vet ikke.

 

Anonymkode: 63529...d81

Åh, det var nå kjekt å høre Har du anledning/lyst til å starte på nytt i en annen jobb?Eller jobbe med å trives bedre der du er nå? Det virker som du kanskje takler jobben bedre enn du kanskje tror selv når du fikk skryt av rektor,så kanskje du kan legge fra deg den dårlige samvittigheten for at du skulle være en dårlig lærer for at du glemmer ord/sliter med å formulere deg. Dårlig samvittighet fører sjelden til noe godt. Det med at du detter ut av samtaler og slikt kan være et tegn på (begynnende) depresjon, så ville ha tatt en prat med fastlegen om det. Kanskje du kan tenke høyt sammen med fastlegen eller en annen du stoler på/ har en god tone med om hvilke muligheter og ønsker du har?

Anonymkode: d68ff...48b