Kastrere hund?

[AnonymBruker]

Vi har en flott blandingshund (50% lapphund) på 1,5 år som vi nå vurderer å kastrere. 1 uke hver/annnenhver mnd er han helt grusom å ha i hus, og han plages tydelig selv også. Spiser ikke, sover lite, piper inne og ute, leter til en hver tid etter en mulighet til å stikke av, ligger å peser uten at vi at vi finner noe god grunn til det. Vi er kommet frem til at dette må være pga løpetid i området. Har noe erfaring med hund fra tidligere å har aldri opplevd en hund som er så var på løpetid, etter å ha forhørt meg litt rundt kjenner jeg til en annen hund som er like ille. Han håper de å få brukt i avl, så foreløpig er det uaktuelt å vurderer kastrering for dem.

Er det noen som har erfaring med kastrering og ønsker å dele dette?

Anonymkode: 956cb...bb8

[Gjest ISeeYouCreep]

w

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Tekopper]

Generelt sett positiv erfaring med kastrering, med noen ganske kjipe unntak hvor hannhunden har blitt sterkt plaget av angst/redsler. I utgangspunktet var det ikke de stødigste hundene, gjerne av typen "wannabe-alfa" hvis liv falt i grus uten testosteron.

Test først med chip, det er litt mer midlertidig. Bare vær obs på at hunden kan bli verre i hormonrelatert adferd noen uker, før det blir bedre. Og at noe adferd rundt tisper kan sitte så godt at det ikke trenger hormon-backup, feks er det noen jukkemonstre som fortsetter med jukkingen sin selv etter å ha blitt kastrert. 

Mange hannhunder "lander" litt mer i forhold til hormonene sine når de fyller 2 år, forøvrig, men det hadde ikke skadet å chippe han nå.

[Tabris]

Jeg har veldig positiv erfaring med kastrering, både kjemisk (som jeg prøvde først) og kirurgisk. Forskjellen er som natt og dag, og jeg gikk fra en hund som ikke hadde det bra, med skyhøyt stress ute uansett om det var hunder i nærheten eller ikke, til en hund som jeg nå kan jobbe med, få kontakt med og som er mye mer avslappet.

Kastrering i seg selv er ingen mirakelkur, men for mange hunder så er det forskjellen på en hund man kan nå inn til og jobbe med og en hund som har "gardinene nede" pga hormoner og skyhøyt stress. Èn ting er at det er slitsomt for eier, men det er ikke noe bra for hunden å gå slik. 

Jeg vil sterkt anbefale kjemisk/chip-kastrering. Da får du en chip satt inn under huden i seks måneder (finnes ulike chiper med ulik varighet, tror 6 mnd er det vanligste). Den vil i praksis fungere som en kirurgisk kastrering, og vil gi deg et pekepinn på om kastrering er en løsning for dere. (Som Tekopper nevner, så kan hunden bli verre ca tre uker etter chip før den begynner å virke for fullt etter ca seks uker).

Bakdelen med å vente er at atferd kan sette seg som (u)vaner, selv om hunden kastreres. 

Det er mange som nevner at hunder som kastreres kan bli reddere, men såvidt jeg vet finnes det ikke forskning som støtter at en effekt av testosteron (evt effekt av fravær av testosteron) er redsel. Men tar gjerne i mot dokumentasjon på dette hvis det finnes. 

[ArtyFarty]

Men hunden er midt i puberteten, da reagerer de gjerne mer enn når de har blitt voksne i hodet  Hunden er helt normal, han trenger bare å bli voksen. Vent til han er det, og prøv med chip da, om det ikke endrer seg.

[AnonymBruker]

11 timer siden, NasseNøff skrev:

Min erfaring er negativ. 
Vi kastrerte han fordi vi hadde ei tispe fra før. En nesten ulykke og da måtte vi kastrere. Han var en villmann, stakk av ukentlig. Hørte ikke etter, hyper x 100. 
Vi kunne ikke ha valper på henne, på grunn av sykdom i familien, hun var omplasseringshund så vi hadde skrevet under kontrakt ang avl, og alder. 

Etter at han ble kastrert så mistet han livsgnisten. 
Han lekte ikke mer, løp ikke rundt i stua. Han la på seg en god del, god og rund men ikke overvektig. Trenger ikke å gjøre noe med det for å han får riktig fôr. 
Han er kos, men sturer mye. Har rett og slett ingen livsgnist igjen. Nå har vi kun hannhunder i familien. For ingen ønsker å kastrere hundene våre. 

Anbefaler deg å snakk med veterinær. Kirurgisk kastrering bør være siste utvei. 
Noen hunder blir "normale", noen har ingen virkning.. noen er et vandrende lik som vår hund. En hund uten livsgnist og glede.

Husk at hunden din fortsatt er ung. De fleste roer seg ned etter 2 års alderen, noen bruker flere år. 
Vent til hunden din er ihvertfall 2 år, helst 3, før du vurderer kirurgisk kastrering. Du har kjemisk kastrering som du kan prøve ut. Få en time hos veterinær, prøv ut alt annet før du potensielt ødelegger livet til hunden din. 

En hund uten livsglede er trist å se på. Vi har vurdert avliving så mange ganger, for han er rett og slett deprimert. Null glede, får anfall nå og da hvor han blir glad og kosete, men ikke på samme måte som før. Han var 6 år da han ble kastrert. 11 år nå.
Det å kastrere en frisk hannhund er strengt, eller i følge lovverket skal det være det. Du har så klart uærlige veterinærer som kastrerer en frisk hannhund med glede, uten å stille spørsmål. Vi fikk innvilget kastrering på grunn av vår andre hund. 
Han bor hos mine foreldre, de har nå 2 små unggutter i hus, tispen døde for noen år siden, og det har gitt gamlefar mye glede. Selv om at han ikke løper rundt og leker med dem, så er han en annen hund nå enn før de kom i hus. Det er trist å se på at han ligger å ser på at de leker, når vi vet at han vil så gjerne være med. For han var "barnslig" da han ble kastrert. 
Hadde det ikke vært for de to så hadde vi avlivet gamlefar. Nå skal han få leve så lenge helsen holder. 

Så mitt råd er; vent til hunden er voksen. Prøv alt annet før du tyr til kirurgisk kastrering. Kjemisk kastrering kan funke hos de som sliter som din hund. Snakk med en veterinær så får du hjelp videre. En hund som sliter er ikke bra, men konsekvensene av kastrering kan være store. 
Jeg har nå en gutt selv, han skal aldri kastreres. Kun hvis det er snakk om helse som testikkelkreft eller noe i den duren. 

 

Dette er TULL! Våg ikke og skyld på det når åpenbart annet som er feil i husholdningen. 

 En hund blir IKKE deprimert av å bli kastrert.  Tvert imot. I  utlandet er det mye mer vanlig å kastrere og de er absolutt ikke triste! 

Omvendt nærmest- mye mer lekne, mindre aggressive, sosiale osv! Anbefaler sterkt å kastrere. Ps blandingshunder er FANTASTISKE!-:)

Anonymkode: b563d...db1

[Gjest ISeeYouCreep]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2016 den 0.21):

Dette er TULL! Våg ikke og skyld på det når åpenbart annet som er feil i husholdningen. 

 En hund blir IKKE deprimert av å bli kastrert.  Tvert imot. I  utlandet er det mye mer vanlig å kastrere og de er absolutt ikke triste! 

Omvendt nærmest- mye mer lekne, mindre aggressive, sosiale osv! Anbefaler sterkt å kastrere. Ps blandingshunder er FANTASTISKE!-:)

Anonymkode: b563d...db1

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

6 minutter siden, NasseNøff skrev:

8 minutter siden, NasseNøff skrev:

Det er individuelt. Nå har jeg hatt én kastrert hund, og vi fikk beskjed fra veterinær at det kom fra kastrering. Han ble en helt annen hund. Du finner sider opp og ned om hunder som har forandret seg til det negative av kastrering. 

Det er så klart individuelt og det er en grunn til at det er strengt å kastrere hannhunder idag. 
De fleste går for kjemisk kastrering først, en helt annen type enn kirurgisk. Folk prøver det først for å se hvordan hunden blir som kastrert. Det er ikke bare å gå inn å si "hei jeg vil kastrere hunden min". Det er umoralske veterinærer over alt, men det skal være med god grunn og alt annet skal ha vært prøvd først. Kjemisk kastrering er en fin måte å se om hunden får den effekten som ønsket. 

Økt apetitt og kroppsvekt og redusert aktivitet er normale bivirkninger. En hund som ikke orker noe, kan bli deprimert og få mindre livsgnist. Noen hunder blir roligere og kosete, noen blir for passive til å leve livet. 

I USA kastrerer de ikke hunder på grunn av adferd. De er pålagt å kastrere på grunn av løshunder og fordi de har flere hunder enn eiere. Dette er ikke et reelt problem i Norge, da vi har blant annet båndtvang. Så klart har du idioter som slipper hunder løs i hytt og gevær. Kastrerte eller ei. 

Blanding eller ei, det har ingenting med saken å gjøre. Faktisk så bør renraset, ihjel avlet hunder burde bli forbudt å avle videre på. Sier seg selv, når to hunder med dårlige gener så får de valper med enda dårligere gener. En blandingshund ER friskere enn renraset, fordi du har to individer uten tilknytting, hvor naturen da velger det sterkeste genet fra dem begge og blir til en. Det blir som å A og B blir C, mens to renraset er A og A blir en A+, og ikke på en positivmåte. 
Så blanding eller ei har ingenting med diskusjonen ang kastrering. sånn at det er sagt. 

Mitt råd er å dra til veterinær og få profesjonell vurdering, prøv ut kjemisk kastrering eventuelt hopp rett til kirurgisk og håp på det beste. Selv om at sjansen er liten for å ende opp med en hund som er passiv livet ut. 
En hund som ikke spiser på grunn av tispene er grunn nok til å bli kastrert. 

Beklager tull med sitering her.  Jeg er fullstendig enig I at blandingshunder generelt er sunnere. Og selvfølgelig er det riktig at I USA kastreres hunder pga overflod / etc. Men temmelig sikker på at det også har medisinske gode effekter.

Har aldri selv sett noe negativt rundt kastrerte hunder men det skjer nok.     Syns det et skremmende mange småaggressive ,litt dårlig sosialiserte hunder I Norge og jeg har koblet noe av dette til innalv og at ofte ukastrerte.

Jeg har falt av stolen mang en gang I glede av hvor milde og lette å forholde seg til feks tidligere ( kastrerte)kamphunder etc blir ved hjelp av varme mennesker.    På kanten av temaet her  ,sorry 

 

Anonymkode: b563d...db1

[Gjest ISeeYouCreep]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2016 den 1.37):

Anonymkode: b563d...db1

 

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[EventyrFredrik]

Kort fortalt; kastrering av hannhund kan få utslag begge veier - enten positivt eller negativt. HØYST individuelt som du sikkert har forstått.

Her ville jeg kanskje vurdert å sett på nåværende adferd sammen med en kyndig og vurdert om det er småting allerede. Er hunden på grensa til problembikkje nå så klart - den KAN bli roligere men den kan bli mer stressa og slikt også. Men ikke ta det som en garanti at den blir roligere av den grunn.

[Tabris]

Jeg tenker at en del av det som vi kaller for "normal oppførsel" er ting som likevel kan være ganske slitsomt og stressende for hunden. Selvsagt, hvis hunden bare blir urolig og piper litt en uke eller så de to gangene i året nabotispa har løpetid, og ellers fungerer helt fint uten stress, så er det jo ingen grunn til å kastrere.

Men jeg mistenker at det er flere hannhunder der ute som hadde hatt godt av å slippe det stresset og den uroligheten som hormonene fører med seg, men som eier bare anser som "normal oppførsel". For sånn sett er det jo helt riktig - det er normalt for hannhunder å reagere på tisper. Men tisper finnes jo overalt - de treffer dem på tur, de har tisset på bakken. Også kan andre hannhunder skape stress.

Alle hannhunder er selvsagt ikke sånn som dette. Men jeg for min del tenker ikke at "hvis man har skaffet seg hannhund, så må man tåle slik oppførsel". Jeg vil heller spørre - hva skal hunden måtte tåle? Vi har jo satt den til å bo under temmelig unaturlige forhold hvor den ofte må forholde seg til mange flere hunder på en langt mer unaturlig måte enn den ville gjort som villhund. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Tabris skrev:

Jeg tenker at en del av det som vi kaller for "normal oppførsel" er ting som likevel kan være ganske slitsomt og stressende for hunden. Selvsagt, hvis hunden bare blir urolig og piper litt en uke eller så de to gangene i året nabotispa har løpetid, og ellers fungerer helt fint uten stress, så er det jo ingen grunn til å kastrere.

Men jeg mistenker at det er flere hannhunder der ute som hadde hatt godt av å slippe det stresset og den uroligheten som hormonene fører med seg, men som eier bare anser som "normal oppførsel". For sånn sett er det jo helt riktig - det er normalt for hannhunder å reagere på tisper. Men tisper finnes jo overalt - de treffer dem på tur, de har tisset på bakken. Også kan andre hannhunder skape stress.

Alle hannhunder er selvsagt ikke sånn som dette. Men jeg for min del tenker ikke at "hvis man har skaffet seg hannhund, så må man tåle slik oppførsel". Jeg vil heller spørre - hva skal hunden måtte tåle? Vi har jo satt den til å bo under temmelig unaturlige forhold hvor den ofte må forholde seg til mange flere hunder på en langt mer unaturlig måte enn den ville gjort som villhund. 

Nettopp. Har aldri sett eller hørt om noe negativt mht kastrering. Kan umulig være at norske hunder er svakere/takler kastrering dårligere enn hunder i utlandet. Tvert imot burde flere hunder i Norge kastreres.   Samtidig burde det bygges  mange flere hundeparker. Hunder  må sosialiserer ,også uten bånd! 

Anonymkode: b563d...db1

[xinnia]

Men altså det finnes måter å lære hunden til at slik oppførsel ikke er ønskelig. Og når hunden er i puberteten som TS er så er han som en hvilken som helst annen ungdom. Da trenger han råd og veiledningen til hvordan tingene skal være- ikke fjerning av friske kroppsdeler. 

En hannhund er ikke voksen før han er nærmere 3 år.  Blir hunden stresset av å lese avisen- så kutt det ut! ikke la han markere - ikke la han gjøre de tingene som stresser han.

Det er mulig- gidder man å jobbe seg gjennom denne perioden uten quick fix som å dope de ned eller kutte ballene så får man en gjerne en flott hanne når han blir voksen.

Gi han masse mosjon- jogg- sykleturer -svømmeturer etc. 

[Tabris]

Utfordringen er jo at hvis hunden sliter med hormonelt stress, så vil det være vanskelig å nå inn og trene hunden nettopp pga det høye stresset. Og, ja, man kan kanskje klare å rykke i båndet og kjefte såpass at hunden slutter å vise atferden utad, men det vil ikke gjøre noe for å redusere stresset hunden sitter med innvendig, det er bare symptombehandling.

For en del så er ikke kastrering quick fix. Kastrering er det som gjør trening mulig.

[xinnia]

2 timer siden, Tabris skrev:

Utfordringen er jo at hvis hunden sliter med hormonelt stress, så vil det være vanskelig å nå inn og trene hunden nettopp pga det høye stresset. Og, ja, man kan kanskje klare å rykke i båndet og kjefte såpass at hunden slutter å vise atferden utad, men det vil ikke gjøre noe for å redusere stresset hunden sitter med innvendig, det er bare symptombehandling.

For en del så er ikke kastrering quick fix. Kastrering er det som gjør trening mulig.

Har hatt hannhunder i over 25 år. .også sammen med tisper, aldri hatt problem med stress og hormonflyt- annet enn når tispene har vært høyløpske- selv da har jeg kunnet snakket til de, men de dagene som tispene står så er de like ille som gutta....

Ikke snakk om rykk og napp i båndet, det finnes mange andre måter. Men ja noen ganger må man faktisk inn å si at nok er nok! Men  om du mener at det er bedre å fjerne friske kroppsdeler enn å si NEI- skjerp deg til hunden- så deg om det.

Jeg vet av erfaring at hannhundene blir lykkeligere med kroppen inntakt!

[AnonymBruker]

45 minutter siden, xinnia skrev:

Har hatt hannhunder i over 25 år. .også sammen med tisper, aldri hatt problem med stress og hormonflyt- annet enn når tispene har vært høyløpske- selv da har jeg kunnet snakket til de, men de dagene som tispene står så er de like ille som gutta....

Ikke snakk om rykk og napp i båndet, det finnes mange andre måter. Men ja noen ganger må man faktisk inn å si at nok er nok! Men  om du mener at det er bedre å fjerne friske kroppsdeler enn å si NEI- skjerp deg til hunden- så deg om det.

Jeg vet av erfaring at hannhundene blir lykkeligere med kroppen inntakt!

Tull. Ikke bare lever hunder (og katter )lengre som kastrerte, også redusert fare for kreft osv.

Pluss at det er en stor fordel mht stress hos hunden!  Er da også en stor fordel at hunder kan omgåes I parker  UTEN at de blir gravide..    En stor grunn til at hunder feks  I USA et ekstremt mye mildere, mindre aggressive,  sosiale enn et utvalg av norske må være at de som oftest er kastrerte.   Pluss mye enklere å trene.

 Har personlig kommet frem til denne observasjonen.  Det er ikke et fryktelig stort inngrep heller. 

Anonymkode: b563d...db1

[ArtyFarty]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tull. Ikke bare lever hunder (og katter )lengre som kastrerte, også redusert fare for kreft osv.

Pluss at det er en stor fordel mht stress hos hunden!  Er da også en stor fordel at hunder kan omgåes I parker  UTEN at de blir gravide..    En stor grunn til at hunder feks  I USA et ekstremt mye mildere, mindre aggressive,  sosiale enn et utvalg av norske må være at de som oftest er kastrerte.   Pluss mye enklere å trene.

 Har personlig kommet frem til denne observasjonen.  Det er ikke et fryktelig stort inngrep heller. 

Anonymkode: b563d...db1

Det er absolutt null stress å unngå at intakte tisper ikke blir drektige altså. Det er bare å holde dem i bånd under løpetiden det  

[Tabris]

6 timer siden, xinnia skrev:

Har hatt hannhunder i over 25 år. .også sammen med tisper, aldri hatt problem med stress og hormonflyt- annet enn når tispene har vært høyløpske- selv da har jeg kunnet snakket til de, men de dagene som tispene står så er de like ille som gutta....

Ikke snakk om rykk og napp i båndet, det finnes mange andre måter. Men ja noen ganger må man faktisk inn å si at nok er nok! Men  om du mener at det er bedre å fjerne friske kroppsdeler enn å si NEI- skjerp deg til hunden- så deg om det.

Jeg vet av erfaring at hannhundene blir lykkeligere med kroppen inntakt!

Det er jo kjempeflott at du ikke har hatt problemer med stress og hormoner. Men det er dessverre enn del andre som har hatt det. Og, som sagt, jeg er lite tilhenger av symptombehandling.

Så jeg vil heller kastrere en hund enn at den skal slite med stress i hverdagen. Det har ikke hunden godt av, verken fysisk eller mentalt. For min del handler det om hundens velferd.

[ArtyFarty]

10 minutter siden, Tabris skrev:

Det er jo kjempeflott at du ikke har hatt problemer med stress og hormoner. Men det er dessverre enn del andre som har hatt det. Og, som sagt, jeg er lite tilhenger av symptombehandling.

Så jeg vil heller kastrere en hund enn at den skal slite med stress i hverdagen. Det har ikke hunden godt av, verken fysisk eller mentalt. For min del handler det om hundens velferd.

Hunden er fjortis, pubertetslus - det bruker å gå over. Da kastrerer man ikke, men lar hunden bli voksen. Det er hverken medisinsk eller særlig årsak, og dermed ikke et tilfelle hvor loven tillater kastrering.

Om problemet vedvarer etter kjønnsmodningen så kan man si det er en særlig årsak, og prøve chip da, for å se om det har noen effekt.