Gå til innhold

En del av å være mamma/pappa, det er å late som..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er å late som man er glad, engasjert og lykkelig for å se og være med babyen eller barnet når:

- Man ikke har sovet om natta

- Man ikke har spist frokost

- Man ikke har dusjet

- Man ikke orker å høre på hylingen

Noen som sier seg enig? 

 

Jeg føler det går mye i det. "Heii", sier jeg med snill og myk stemme når jeg henter babyen som har slitt meg ut og bare er sur og grinete. For jeg har ikke samvittighet til annet. Egentlig har jeg lyst til å være sur og si "din dumme unge", men jeg bare later som. "Så glad jeg er for å se deg", sier jeg, når jeg skjelver i bena og holder på å kollapse på grunn av søvnunderskudd. 

Jeg leser bøker og sovner 2 sekunder innimellom, og later som at Baby Gogo er det mest spennende jeg noensinne har vært borti. 

Noen ganger klarer jeg ikke å late som :( Men stort sett gjør jeg det. Flere som må det? 

Anonymkode: 7495a...171

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja det hender det. Men som regel later jeg som i 10 sek så blir jeg i godt humør. 

Anonymkode: b167f...23a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg later ikke som. Hvis jeg egentlig er sur så er jeg sur bittelitt så jeg "blir ferdig med det". Har jeg ikke lyst å lese babybøker så gjør vi noe annet, osv. Baby er stort sett så fornøyd så lenge jeg er det, men hun plukker det fort opp om jeg egentlig ikke er så blid. 

Søvnmangel er hardt, men heldigvis takler jeg det ganske bra så tror ikke jeg skal uttale meg så mye akkurat der. 

Det funker kanskje ikke for alle, men jeg kan f.eks både lage mat og spise stående med baby i bæretøy. Hun kan bli med i dusjen eller ligge på gulvet på badet med noen leker i noen minutter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det gjør jeg i mange andre sammenhenger også. På jobben, sosialt, osv. Man må "fake litt" av og til, hvis alle skulle være dønn ærlige hele tiden ville det blitt slitsomt. Og for små barn er det viktig å bli møtt med positivitet, så selv om det har vært en elendig natt og jeg skulle gitt hva som helst for å få sove mer, er det opp og smile og si Heiii lillegull! :ler:

Og så er jeg enig i at man blir i godt humør etter hvert, i alle fall som oftest. 

 

Anonymkode: 08f48...2c5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hører baby våkne altfor tidlig etter en natt med mye oppvåkning blir jeg først irritert, men så ser jeg det smørblide ansiktet hans, og da klarer jeg ikke å være sur lenger - uansett! :D jeg trenger ikke å fake! Hvis det er noe annet som gjør meg lei eller sint, så blir jeg glad av babyen :hjerter:

Anonymkode: 65458...72e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg faker støtt og stadig. Får dårlig samvittighet, men er jeg ikke i humør, så er det det beste jeg kan gjøre. Jeg har hatt et fryktelig tungt år... Det er ikke til å stikke under en stol. Så noen ganger hender det at jeg sier til ungene er nå skal de "det og det" (male, tegne, spise, perle, hva enn) så skal jeg sitte i sofaen/gå på do/vaske klær etc., alene i fem minutter. De fleste gangene så går de med på det, så lenge jeg har gitt dem noe å gjøre. Så får jeg henta meg litt inn igjen. Blir babyen misfornøyd da, så engasjerer jeg søsken til å underholde, og lar dem styre på, om det virker eller ikke for babyen, mens jeg får noen minutter til å ta meg sammen. Ofte er det bare de minuttene i fred jeg trenger for å holde ut en stund til.

Anonymkode: b6984...254

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes ikke dette handler så mye om å late som som å gjøre det beste ut av en situasjon man ellers ikke får gjort så mye med. Man kan ikke tvinge babyen til å sove mer eller til å slutte å hyle og det gjør ikke situasjonen bedre av å få babyen i dårlig humør ved å være sint. Men ja, vi har alle vært der.

Anonymkode: 6315a...68c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ei på bare 3 mnd...men hittil trenger jeg ikke late som. jeg er genuint opptatt av at hun skal ha en god mamma. Og når hun ikke sover synes jeg mest synd på henne, for det er alltid en grunn til det. Luft, bæsj, utviklingstrinn, overtrøtt (min feil i såfall) eller noe annet. De blir ganske gamle før de utvikler seg til å være vanskelige med vilje. Så jeg blir ikke irritert om hun er "vanskelig", for det har alltid en årsak, og da har ikke hun det lett heller. Men hun er bitteliten i en ny verden og aner ikke hvordan å takle det annet enn å skrike og klamre seg til mamman sin. Så selv om jeg ikke får spist når jeg vil så e rjeg egentlig bare glad for å være voksen og forstå verdenen jeg lever i, og at jeg kan kommunisere hva som er galt på andre måter. 

Tror man kommer langt med litt empati for babyens situasjon.Blir iaf ikke irritert selv om mine behov er satt til side. Var dessuten fullt klar over det da vi valgte å bli gravide.

Anonymkode: f21be...f1e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg later som noen ganger. Men vanligvis går det over av seg selv etter en veldig kort stund. Jeg har også lagt fra meg en sutrete baby og gått ut av rommet for å puste et par ganger når jeg er dritt lei. Så går det over og jeg kan gå inn og trøste/kose/tulle. Sikkert noe mammapoliti her inne som syns det er omsorgssvikt, men I don't care. Babyen min har det bra og det funker for meg :)

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg later som hver gang et av barna viser meg en tegning de har laget "åååå så utrolig fin." Eller når du åpner en gave på julaften med et stygt sjevt lys de har laget på juleverksted....

Anonymkode: dbc2e...821

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Netttroll
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg later som hver gang et av barna viser meg en tegning de har laget "åååå så utrolig fin." Eller når du åpner en gave på julaften med et stygt sjevt lys de har laget på juleverksted....

Anonymkode: dbc2e...821

Wow. Synes du virkelig at det barna dine lager er stygt? Tenk så mye kjærlighet de har lagt i det for å glede mamma/pappa. Det trenger ikke å være visuelt nydelig, men jeg synes at ting barn har laget selv er de nydeligste gavene jeg får. 

Til deg TS, nei hverken jeg eller kona later som om vi er glade, vi har valgt å være 100% ærlige mot hverandre, så om en av oss er sliten og irritert tar den andre av seg barna. Dette fordi barn kjapt føler at mamma/pappa egentlig er irritert og lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Netttroll skrev:

Wow. Synes du virkelig at det barna dine lager er stygt? Tenk så mye kjærlighet de har lagt i det for å glede mamma/pappa. Det trenger ikke å være visuelt nydelig, men jeg synes at ting barn har laget selv er de nydeligste gavene jeg får. 

Til deg TS, nei hverken jeg eller kona later som om vi er glade, vi har valgt å være 100% ærlige mot hverandre, så om en av oss er sliten og irritert tar den andre av seg barna. Dette fordi barn kjapt føler at mamma/pappa egentlig er irritert og lei.

Ja alt de lager er estetisk stygt. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på den kjærligheten de har lagt ned i arbeidet.

Anonymkode: dbc2e...821

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Vanillalilla skrev:

Jeg later som noen ganger. Men vanligvis går det over av seg selv etter en veldig kort stund. Jeg har også lagt fra meg en sutrete baby og gått ut av rommet for å puste et par ganger når jeg er dritt lei. Så går det over og jeg kan gå inn og trøste/kose/tulle. Sikkert noe mammapoliti her inne som syns det er omsorgssvikt, men I don't care. Babyen min har det bra og det funker for meg :)

 

Hvis du føler seg trygg på at det er rett for dere så er det kjempefint,  men ingen grunn til å komme med slike spydige kommentarer? Jeg synes det er en uting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jon Are

Og likevel får noen barn nr 2 og 3? Jeg fatter det ikke. Har du en unge, så får det jammen holde:-) Kanskje noen kan forklare meghvorfor? Jeg har aldri likt barn. Har aldri orket såmye som besøkt kammerater med barn før jeger sikker på at ungene er lagt.

Med hilsen fra

Jon Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Jon Are skrev:

Og likevel får noen barn nr 2 og 3? Jeg fatter det ikke. Har du en unge, så får det jammen holde:-) Kanskje noen kan forklare meghvorfor? Jeg har aldri likt barn. Har aldri orket såmye som besøkt kammerater med barn før jeger sikker på at ungene er lagt.

Med hilsen fra

Jon Are

Fordi det er en kjærlighet som ikke kan sammenlignes med noenting (syns jeg iallefall).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, FantasDick skrev:

Hvis du føler seg trygg på at det er rett for dere så er det kjempefint,  men ingen grunn til å komme med slike spydige kommentarer? Jeg synes det er en uting. 

Synes ikke det var utpreget spydig. Er du en representant for mammapolitiet? 

Anonymkode: 8ebe7...317

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den 3.5.2016 at 12.31, FantasDick skrev:

Jeg later ikke som. Hvis jeg egentlig er sur så er jeg sur bittelitt så jeg "blir ferdig med det". Har jeg ikke lyst å lese babybøker så gjør vi noe annet, osv. Baby er stort sett så fornøyd så lenge jeg er det, men hun plukker det fort opp om jeg egentlig ikke er så blid. 

Søvnmangel er hardt, men heldigvis takler jeg det ganske bra så tror ikke jeg skal uttale meg så mye akkurat der. 

Det funker kanskje ikke for alle, men jeg kan f.eks både lage mat og spise stående med baby i bæretøy. Hun kan bli med i dusjen eller ligge på gulvet på badet med noen leker i noen minutter. 

Nå er absolutt ikke dette er surt ment innlegg eller kritikk; men jeg bare husket igjen noen innlegg om beskrivelser av hva man gjør i permisjon med baby. 

Du svarte der, og da tenkte jeg "oj, hun er heldig som har en så" enkel" baby!" 

Så er det sikkert masse man ikke forteller om på forumer- og poenget var ikke deg personlig.

Men generelt vil jeg si at dersom man sover samlet sett mer enn 4-5 timer, babyen sover OK på dagtid og det ikke er en konstant kamp med sovingen, ungen faktisk liker bæretøy(som jo gir avlastning og er koselig), ikke er misfornøyd i vippestol/babygym etc og i tillegg en får gitt barnet mat uten særlige problemer(og en ikke engang har ammeproblemer og styr)- ja da skjønner jo jeg og at folk med sånne babyer ikke føler særlig på akkurat det der. 

Da har man på mange måter "drømmepermisjonen". Kan man i tillegg sove en 6-7 timer stort sett etter jobbstart så er en jo superheldig.

Eller, om de vanskelige periodene bare varte noen få uker eller kanskje et par måneder. 

Da handler det ikke så mye om hvordan en takler det, men mest at en rett og slett har et ganske enkelt utgangspunkt.(relativt sett, baby er jo aldri enkelt sånn sett).

Anonymkode: f6720...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Jon Are skrev:

Og likevel får noen barn nr 2 og 3? Jeg fatter det ikke. Har du en unge, så får det jammen holde:-) Kanskje noen kan forklare meghvorfor? Jeg har aldri likt barn. Har aldri orket såmye som besøkt kammerater med barn før jeger sikker på at ungene er lagt.

Med hilsen fra

Jon Are

Jeg fatter ikke at noen velger å gå gjennom livet uten barn. Kanskje noen kan forklare meg hvorfor? Tenk på alt man går glipp av og hvor ensomt det er/blir når alle venner er opptatt med egne familier eller blir gamle og dør og man sitter der mutters alene. Jeg har aldri orket å ha kamerater uten barn, de er for egoistiske og oppslukte i ting som egentlig er helt ubetydelig og skjønner ikke hva som er viktig i livet.

Skjønner du selv hvor teit det er det du skriver?

Anonymkode: 6315a...68c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...